Spør ekspertene

Siste spørsmål

Emne	Kategori	Dato
Spørsmål fra Anonym: Hei! Jeg har nettopp fått diagnosen diabetes (bivirkning av høye kortisondoser grunnet min astma...), jeg bruker også aminophyllin selv hjemme når jeg er i dårlig form. Det jeg lurer på er dette: har jeg lettere for å få føling de dagene jeg bruker aminophyllin? På en god dag kan jeg ha et blodsukker på 4.5 fastende, mens de dagene jeg bruker aminophyllin kan kjenne tegn til føling allerede på 6-7??? Det jeg gjør da er at jeg drikker et glass appelsinjuice, så går det over etterhvert... Kan aminophyllin virke slik?	Spør ekspertene	2007-01-29
svar : Hei igjen Dette er ikke helt enkelt. Det er et par viktige faktorer i dette som jeg vil forsøke å forklare så logisk som mulig. Når blodsukkeret er i ferd med å bli for lavt setter kroppen i gang med en "redningsaksjon" hvor den frigjør 4 typer hormoner - eller "signalstoffer": nemlig glukagon, adrenalin, cortisol og veksthormon. De to førstnevnte hormoner virker nokså raskt - og det du kjenner når du har føling er adrenalin-reaksjonen. Det kjennes hos de fleste som hjertebank med indre uro eller skjelving, dessuten kjennes ofte svetting, sultfølelse mm. Dette føles forskjellig fra person til person - men hos den enkelte vil det føles nokså likt fra gang til gang - og er oftest til å kjenne igjen. Alle disse fire hormonene vil gjøre sitt for å øke blodsukkernivået – noe som ofte redder deg fra en alvorlig situasjon med alt for lavt blodsukker. Når du bruker astmamedisner av den typen du nevner vil du også ofte kjenne indre uro og hjertebank som likner veldig på den vanlige følingsreaksjonen. Det er mulig det er dette i seg selv du kjenner - og det er mulig at du blir mer "følsom" for å kjenne føling etter å ha brukt aminofyllin. Etter at du har hatt føling er virkningen av denne "redningsaksjonen" der ofte hele den neste dagen - noe som uroer hele din kontroll av blodsukkeret. Hvis en har veldig svingende blodsukkerverdier må en rett og slett tenke seg om å se om det kan skyldes gjentatte følinger. Hvis man da "legger" seg litt høyere i blodsukker en tid og unngår følinger blir det ofte litt lettere å holde god blodsukkerkontroll igjen. Håper dette var forståelig. Hilsen Pål J Vanberg
Spørsmål fra Anonym: Hei! Har nålt blodsukker to timer etter måltid til 7 (på gokjent apparat). Er dette for høyt? Det lukter ofte sukker av urinen min- er dette tegn på diabetes?	Du og kroppen din	2007-01-29
svar : Hei! Hos en frisk person svinger blodsukkeret lite. Et normalt blodsukker ligger mellom 3,3 -7,0 mmol/l. Ditt egenmålte blodsukker ligger derfor innenfor det som er normalt. Nyrene har en terskel for når den skiller ut sukker i urin. Nyrene vil forsøke å pumpe tilbake så mye sukker som mulig fra urinen. Når blodsukkeret overstiger et visst nivå vil ”sukkerpumpen” i nyrene mettes og sukker passere ut sammen med urinen. Det nivået der dette skjer kaller vi nyreterskelen, og det ligger vanligvis mellom et blodsukker på 7- 12mmol/l hos voksne. Nyreterskelen vil vanligvis stige med alderen. Noen individer har en svært lav nyreterskel, ned til 5 mmol/l, mens andre har en høy terskel på opp til 15 mmol/l. Jeg kjenner ikke til at det kan lukte sukker av urin. Dersom du tror du har sukker i urin bør du kontakte din lege for nærmere undersøkelse. Mvh Elsa Orvik
Spørsmål fra Anonym: Hvor mange kalorier bør en diabetes pasient med sondeernæring som bor på sykehjem og er i moderat aktivitet ha? Diskusjon på vaktrommet om hvor mye Diason sondeernæring vår slagpasient egentlig trenger med tanke på at vi forsiktig skal forsøke med mat per os.	Kost, diett & vekt	2007-01-29
svar : Hei! Både Diason og Diben er diabetesspesifikke sondeløsninger som gir 1 kcal/ 1 ml. Energiprosenten fra karbohydrater er redusert og energiprosenten fra enumettet fett er tilsvarende økt sammenlignet med vanlige standard sondeløsninger. Dette med tanke på bedre blodsukkerregulering ved lengre behov for sondemat som f eks til slagpasienter. Mengde energi, kalorier, som er passe for en pasient er individuelt. Vurdering av pasientens kaloribehov er basert på pasientens aktuelle vekt, høyde (ev. ungdomshøyde), BMI (kroppsmasseindeks) og vekthistorie. Ved adipositas, BMI over 30, kan også pasientens tabellvekt fra Natvigs tabeller være nyttig. Menn ser ut til å både trenge og tåle litt mer kalorier enn kvinner ved samme aktuell vekt fordi vanligvis klarer menn å bevare muskelmasse litt bedre enn kvinner når de blir eldre. Kalorimengden kan også noe økes etterhvert at pasienten er blitt skikkelig mobilisert. For en liten eldre dame som er normalvektig og veier ca. 50 kg (eller har tabellvekt ca. 50 kg), kan ca. 1500 kcal være nok ved moderat aktivitet på sykehjem Men en normalvektig mann som veier ca. 70 kg (eller har tabellvekt ca. 70 kg) og er i moderat aktivitet på sykehjem kan trenge ca. 2100- opptil 2400 kcal. Pasientens vekt må følges med ukentlig veiing for å finne ut at den mengden pasienten får er passe. Selvom den diabetiske pasienten får Diason eller Diben må også blodsukkeret følges og ev. tabletter eller insulin justeres etter blodsukkerverdier. Og selvfølgelig må toleransen for sondemat generelt følges på vanlig måte. Det er beklagelig at klinisk ernæringsfysiolog fortsatt så skjelden får være med til å vurdere pasientens behov da pasienten skal få nasogastrisk sonde eller PEG for en lengre tid. Det er min erfaring at små stillesittende damer eller høye menn ikke altid får den passe mengde energi. Det er fint at pasienten som dere har er nå rehabilitert til moderat aktivitet. Da vil også toleransen til energi og blodsukkerreguleringen være bedre. Jeg håper at pasientens svelgefunksjon og ev. behov for dysfagikost er vurdert før det prøves med vanlig mat. Det er heller ikke lurt å redusere sondemat altfor raskt. Mengde kalorier fra maten som pasienten kan spise må vurderes og sondemat reduseres gradvis tilsvarende. Og pasientens vekt må følges. MVH, Terhi Kahra Klinisk ernæringsfysiolog
Spørsmål fra Anonym: Hei Finnes det grenseverdier for enkelte ingredienser for at et produkt kan klassisfiseres som et produkt for diabetikere, isåfall hvilke ingredienser og hva er grenseverdiene?	Kost, diett & vekt	2007-01-29
svar : Hei! Til diabetikere anbefales det vanlig fiberrik og hjertevennlig kost med lite sukker og salt. Viktigst er det å finne ut den mengde mat (energi/kalorier) og måltidsrytmen som er passe for den enkelte og velge heller langsommere karbohydrater, som i praksis er fiberrikere, enn raske karbohydrater. Type fett skal være hjertevennlig. Spesialprodukter som kan brukes etter ønske er energifrie søtningsstoffer i drikke og noen desserter. Det er ikke nødvendig å bruke andre "diabetesprodukter". Her i Norge er det Mattilsynet som har det offentlige ansvaret for merking av matvarer. I Matportalen (http://matportalen.no ) kan du lese om Helsemerking av nordiske matvarer. I andre nordiske land er det nå tillatt å merke noen matvarer med helsepåstand, f eks i Finland kan noen produkter merkes for å være hjertevennlige. Du kunne sende spørsmålet ditt til Matportalen hvis det i Norge er planer til å merke noen produkter som f eks hjertevennlige. MVH, Terhi Kahra Klinisk ernæringsfysiolog
Spørsmål fra Anonym: hvordan skal man forklare barn og ungdom om føling og spesielt da om bevisstløshet og kramper uten å skremme dem	Annet	2007-01-29
svar : Hei! Når man skal informere barn og ungdom om føling og insulinsjokk bør man være ærlig og konkret. Jeg synes det er greit å begynne å fortelle om følinger som den enkelte kjenner selv. Viktig at den enkelte lærer seg å kjenne de tidlige symptomer på lavt blodsukker. Videre er det viktig å si at følingen noen ganger kan komme fort uten at man merker så mye, og at den da kan være kraftigere. Dette kan være ubehagelig og det kan kjennes som om man mister kontrollen over sin egen kropp. I en slik situasjon hender det at personer med diabetes gjør litt rare ting og at de kanskje også motsetter seg å spise. Det er derfor en fordel at familie og venner har fått god informasjon om føling slik at de kan hjelpe. Av og til kan blodsukkeret bli så lavt at man mister bevisstheten. Da kalles følingen for et insulinsjokk. I forbindelse med insulinsjokk er det noen som får rykninger (kramper) i kroppen. I tillegg til betydningen av at noen rundt har fått informasjon og vet hva de skal gjøre ved føling, har kroppen heldigvis også et eget motregulerings system som trer i kraft når blodsukkeret blir så lavt. Leveren vil skille ut sukker og blodsukkeret vil etterhvert stige. Det er ikke alle med diabetes som opplever å få et insulinsjokk. Å fortelle barn og ungdom om føling slik jeg har gjort over er en nødvendighet. Noen vil nok synes at det høres skremmende ut, men min erfaring er at barn og ungdom forholder seg til det på en naturlig måte uten å la seg skremme. Vennlig hilsen Anne Haugstvedt

Møt ekspertene

Vis per ekspert

Elsa Orvik

Elsa Orvik har arbeidet som diabetessykepleier ved Regionssykehuset i Trondheim og arbeider nå på Bærum sykehus.

Still et spørsmål

Anne Haugstvedt

Anne Haugstvedt er utdannet sykepleier og sosiolog. Hun har lang erfaring som sykepleier og har spesielt jobbet mye med barn og ungdom. Anne jobber for tiden som høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen hvor hun er medansvarlig for Klinisk viderutdanning i diabetessykepleie.

Still et spørsmål

Pål Johan Vanberg

Pål Johan Vanberg arbeider som spesialist i indremedisin og endokrinologi ved Sandvika Spesialistsenter. Han arbeider også en dag i uken ved Diabetespoliklinikken, Sykehuset Asker og Bærum.

Still et spørsmål

Terje Møinichen

Terje Møinichen er e-communicator hos Novo Nordisk Scandinavia AS.
Han er redaktør av www.diabetesinfo.no med ansvaret for å koordinere alle bidragene.

Still et spørsmål

Tittel*

Kategori

Ditt spørsmål*

Navn*

Vær anonym

Email*

Email varsel

Mobile telefon

Sms varsel

Søk

Hjelp

Innhold

Spør ekspertene - Diabetesinfo.no

Siste spørsmål

Kategori

Spørsmål per side

Møt ekspertene

Elsa Orvik

Anne Haugstvedt

Pål Johan Vanberg

Terje Møinichen

Still et spørsmål

Søk

Hjelp

Hjelp