| Emne |
Kategori |
Dato |
| Spørsmål fra Øyvind A. Thorvaldsen:
Heisann!
Jeg er en gutt(?) på 33 og har diabetes 1. Jeg går på skole og jobber en del helger i tillegg. Jobber ca 3 helger i mnd og dette er om natten.
Jeg fikk diabetes 1 i 1999, 26 år gammel og klarer ikke å gå ned i vekt.
Jeg har nå begynt å trene en del mer en før, trener styrke 3 ganger i uken og jjogger, sykler eller spiller squash 2 dager i uken.
Har dere noe tips til kosthold og hva jeg bør spise? Sliter med høyt langtidsblodsukker så jeg må gjøre noe... |
Sport & mosjon |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er fint at du har bestemt å gjøre noe med overvekten din, fordi det er nå godt vist at skikkelig overvektige (adipøse) type 1 diabetikere utvikler samme symptomer som pasienter med type 2 diabetes og overvekt,med andre ord får høyere langtidsblodsukker som er vanskelig å behandle med økte insulindoser.
Det er aldrig lett å gå ned i vekt, og insulinbehandling kan gjøre det enda vanskeligere spesielt hvis man er plaget med følinger. Men det er fult mulig også til type 1 diabetikere hvis man er motivert til dette og vil bruke noe tid f eks 4- 6 måneder til aktiv vektreduksjon. Målet skal ikke være korte slankekurer og tilbake til gamle vaner, men å finne an aktiv livsstil og litt lettere kosthold som man trives med og som gir varige resultater.
Det er fint at du har økt dine fysiske aktiviteter, treningsprogrammet ditt ser helt optimalt ut. Du måler vel ofte blodsukkeret, både før og etter treningen, ved behov også under, for å bli kjent hvordan kroppen din reagerer på trening. Det kan være nødvendig å redusere noe insulin før trening eller spise ca. 20 g ekstra karbohydrater før trening hvis man starter trening med normale blodsukkerverdier. Hvis man trener mer enn en time eller trener på høyere intensitet kan det være også behov for karbohydrater under treningen. Altfor krevende trening vil igjen gjøre blodsukkerreguleringen vanskeligere og vil heller ikke hjelpe så mye å gå ned i vekt så at en viss moderasjon her er på plass. Det som generelt anbefales for hjertehelse og vektkontroll er bra nok.
For å gå ned i vekt er det nødvendig å litt redusere energi (=kalorier) fra maten. Men det er ikke lurt å redusere altfor mye. Generelt kan det anbefales til alle at man reduserer tomme kalorier fra sukker, hard mettet fett og alkohol. For å redusere kalorier fra mettet fet ved å bytte fete melkeprodukter og oster til magrere varianter og fete kjøttprodukter til magrere varianter kan spesielt anbefales til diabetikere som har noe høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. Fett i måltider påvirker ikke særlig til doser for hurtigvirkende insulin. Men hvis man reduserer kalorier fra sukker og andre raffinerte, fiberfattige karbohydrater som hvitt brød f eks eller generelt reduserer noe kalorier fra karbohydrater, må man også redusere tilsvarende hurtigvirkende insulin til disse måltider. Hvis man går noe ned i vekt så vil den også redusere insulinbehovet, tom 2 kilos vektreduksjon kan være nok for noen for å endre på litt insulinregime.
Jeg anbefaler at alle type 1 diabetikere som ønsker å gå ned i vekt henvises til en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring fra type 1 diabetikere for å få individuell veiledning og kostplan. Det er viktig også å måle selv blodsukkeret ofte og få tett oppfølging hos diabetessykepleier som kan hjelpe med å justere insulindoser i samråd med legen.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg har dykket i 6 år og har rundt 200 dykk. Jeg fikk diabetes1 for noen mnd siden. I norge blir man frarådet å dykke med diabetes, mens det i andre land er lov. Hvorfor skal man ikke dykke? det er da ikke så vanskelig å unngå føling for et par timer... Har dykking noen spesiell effekt på blodsukkeret? Selv har jeg kun hatt ett dykk etter at jeg fikk diagnosen. Denne dagen bare ventet jeg med morgendosen til etter dykket og passet på å ha trege karbohydrater i kroppen og blodsukker på såvidt over 10 mmol/L. Jeg var nede 45 min, og på denne tiden hadde blodsukkeret sunket mindre enn det gjorde på land på en time. Jeg har hørt av andre diabetikere at når de dykker med vanlig luft eller nitrox er det omtrent som på land, mens når de bruker trimix på dypdykk(dette uaktuelt for min del) så raser blodsukkeret ned. Hvorfor skjer dette? Går det ann å få legeattest for at man har lov til å dykke, hvis man f.eks skal på ferie til et sted der de ville kreve dette av en diabetiker? |
Sport & mosjon |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Dykking og diabetes er fullt forenlig bare man gjør som du; tar sine forhåndsregler.
Fritids-dykkingens effekter klinisk og praktisk er den anstrengelsesutløste blodsukkerpåvirkningen (reduksjon) med dertil fare for hypoglykemi. For å sikre trygghet er det vesentligste i denne settingen derfor insulin-dose modifisering (redusere dosene) og blodsukkermonitorering med tilpasset mat/drikke tilskudd.
Når det gjelder yrkesdykking og store dyp så øker jo partialtrykket av oksygen med økende dybde. I noen rapporter er det sett at økt partialtrykk av oksygen bidrar til å redusere blodsukkeret i seg selv. Dette kan være på grunn av økt insulineffekt som derved bevirker blodsukkerreduksjon og dermed potensiale for følinger – utover det som den fysiske aktivitetseffekt tilsier. Det er nok trolig dette som gjør at blodsukkeret raser på trimix, ikke trimix i seg selv.
Det går an å få en legeattest for å ta med på ferie som bekrefter at du har diabetes, at denne er velregulert og at du har god evne til å kjenne følinger. Hvorvidt dette gjør at du tillates dykking i organisert form er likevel opp til praksisen lokalt.
Lykke til med dykkingen.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei Halvor,
Jeg er en aktiv diabetiker som trener mye, for tiden mest sykling. Jeg deltar på noen sykkelritt i løpet av året og har et spørsmål i denne sammenhengen. Tidligere opplevde jeg ofte å få lavt blodsukker under lange ritt, i seg selv ikke noe stort problem annet enn at det selvfølgelig ikke er gunstig når man strever for å komme fortest mulig i mål. De siste 2-3 årene har jeg fått "bra" kontroll over blodsukkeret, bra i den forstand at jeg unngår lavt ved å redusere på insulinmengden og øke matinntaket. Jeg kjører dermed sannsynligvis med relativt høyt blodsukker underveis. Samtidig som jeg har fått kontroll over blodsukkeret har jeg begynt å få store problemet med kramper i beina, noe jeg aldri har hatt før. Er det noen sannsynlig sammenheng mellom det å ligge høyt i blodsukker, sannsynligvis med svært lite eller ingen insulin i kroppen og krampene jeg opplever. Jeg var forøvrig med på den første gruppen med diabetikere som syklet styrkeprøven sammen med deg for 10 år siden. Kanskje har du noen erfaringer fra dette prosjektet som kan hjelpe meg. Ser frem til å høre fra deg. |
Sport & mosjon |
2007-01-29 |
| svar :
Jeg vil prøve å spekulere litt rundt problemstillingen din med nytilkommet tendens med kramper i bena i forbindelse med sykling. Det er neppe noen sammenheng mellom forbigående høyt blodsukker og kramper i bena under langvarig sykkelaktivitet. Det er mange som innen forskjellige idretter plages med muskelkramper etter en viss tids aktivitet. Det gjelder syklister på alle plan, fotballspillere, langrennsløpere, løpere, svømmere. Mange har forsøkt å finne en forklaring på dette, men det er ikke noen som har funnet et klart svar så vidt jeg har kunnet lete meg fram til i forskjellige medisinske databaser.
I boken ”Road Cycling” redigert av Robert J. Gregor (USA) og Francesco Conconi (Italia)
anføres at det er mange forslag til årsak og behandling. De hevder at det er vel så mye folkemedisin som vitenskap bak både årsaker og anbefalinger for tilstanden.
De lister opp en del mulige årsaker som:
1) Væske og elektrolyttubalanse, mest sannsynlig inne i muskulaturen i stedt for utenfor. Mest sannsynlig forandringer av kalsium, magnesium og kalium
2) Temperaturforandringer. Kulde eller varme
3) Lavt blodsukker (Noe som ikke passer for deg da du anfører at det heller er høyt.)
4) Uvanlig hard belastning eller utilstrekkelig tilpassing til aktiviteten
5) Tretthet
6)Opphopning av slaggprodukter som melkesyre
7) Mangel på bevegelighet
8) Medisinske problemer eller sykdommer.
En slik liste med så mangslungne forklaringer forteller også egentlig at man ikke vet nøyaktig årsaken til slike muskelkramper som er så velkjente.
Noen legfolk tenker at det skyldes for lite salt i blodet under langvarig aktivitet. Det har til og med vært produsert ganske sterkt saltholdige sportsdrikker (”Salty”) for å bøte på dette uten å gi noe godt resultat verken i virkning eller kommersielt. Det er heller ikke noe godt vitenskapelig grunnlag for at saltmangel er årsak. Under aktivitet vil man gjennom svette tape en god del salt, men tapet av rent vann er som regel vesentlig større. Det innebærer at saltkonsentrasjonen i blodet egentlig øker. Men viktig er det da å tenke på at når man skal erstatte væsketapet etter aktiviteten blir det galt å bare etterfylle med vann. Da vil saltholdigheten i kroppen synke. Derfor er det viktig at rehydreringen skjer ved en blanding av karbohydrat, salter, proteiner og rikelig væske.
Forekommer muskelkramper under aktivitet hyppigere hos personer med diabetes enn hos andre? Det er ikke gjort undersøkelser på dette, slik at det vet vi ikke. Du spør etter erfaringer fra Trondheim – Oslo som du var med på for ca. 10 år siden. Det er hyggelig at du husker på det opplegget. Det har gitt meg mange nyttige erfaringer og vært en flott, men anstrengende opplevelse for mange av oss som var med. I forbindelse med prosjektet ”Diabetes og Den store Styrkeprøven” gjennomførte vi ikke bare Trh. – Oslo, men også mange andre lange fellesturer i tillegg til sykkelrittet ”Mjøsa Rundt” som er 235 km. Det var gjennomgående lite problemer med krampe i muskulaturen, så lite at det egentlig ikke var opp som et større tema i løpet av de 5 årene vi holdt på.
Når vi nå ikke kan knytte slike muskelkramper til diabetes og heller ikke vet nøyaktig årsak til det, hva sier erfaringene til alternative tiltak
Massasje og tøyninger synes noen å ha hjelp av. Tøyninger kan man til dels gjøre på sykkelen under fart.
Det kan være bra å ha tilstrekkelig med væske og næringsinntak under veis. Noen av de moderne sportsdrikkene inneholder elektrolyter som kalsium, magnesium og kalium i tillegg til karbohydrater. Personer med diabetes kan fin drikke sportsdrikker med sukker, bare man bruker en riktig konsentrasjon som den enkelte ut fra erfaring finner gunstig.
Andre ting som kan vurderes er å endre litt på sittestilling.
Du skriver også at du sannsynligvis kjører med litt høyt blodsukker underveis. Erfaringene fra andre utholdenhetsutøvere med diabetes er at høyt blodsukker (over 12 mmol/l) svekker prestasjonen. Jeg tror det er viktig at du i forbindelse med treninger, evt. også i forbindelse med løp kan finne ut hvilket nivå blodsukkeret ditt ligger på. Insulin vil være nødvendig for at ny energi tilføres musklene dine. Sammen med sukkeret som går inn muskelcellene vil det nok også være andre forhold som kan virke på hele balansen i muskulaturen og som kan være krampeforebyggende. At insulinmengden før aktivitet skal reduseres er riktig. I fra Trondheim – Oslo prosjektet trakk vi den erfaring at reduksjoner av insulin på mellom 30 og 60 % var det vanligste.
For å oppsummere: Skaff deg et bra blodsukker underveis: (6 – 10 mmol/l), tilfør deg tilstrekkelig karbohydrater gjennom mat og drikke med sukker og litt salter. Tøy musklene underveis, sjekk sittestilling (har du ny sykkel??) eventuelt driv med litt alternative treningsformer. Jeg hører gjerne fra deg hvordan dette går.
Beste sykkelhilsen
Halvor |
| Spørsmål fra Anonym:
1. Jeg er plaget av en slags ”sårhet/tetthet” midt i brystet. Har hatt det litt til og fra de senere år, men merket det spesielt da jeg var på ski i Val Thorens i julen, og etter det er det akkurat som det har ”satt seg fast”. Det er ikke noen stor smerte – mer ubehagelig – særlig når jeg trener. Noen ganger er det som jeg ikke klarer å trekke nok luft ned fordi det er noe som ”blokkerer”. Kan det ha noe med diabetesen å gjøre, eller er det kanskje bare er en form for krampe som ikke helt slipper tak? Jeg er ikke noe bekymret for type hjertefeil eller sånn (har blitt sjekket for det noen år tilbake), men det er mer det at jeg føler det hindrer meg litt, og dermed er irriterende ved bl.a. fysisk aktivitet.
2. Da jeg var i Val Thorens, som ligger på vel 2000 m høyde, følte jeg at jeg slet mye mer med pusten enn de andre – selv de som tydelig var i dårligere form enn meg. Kan diabetesen her ha noe si – behersker diabetikere høyde litt dårligere, ev. trenger lenger tid for tilvenning? Vi beveget oss rett opp til ca. 3000 m første dag for å stå off piste – kanskje kan det også ha hatt noe betydning i forhold til spørsmål 1 – at jeg har anstrengt pusten/lungene for mye for tidlig i oppholdet? Vi stod telemark, noe som jo også er ganske fysisk anstrengende (i hvertfall for en nybegynner).
3. Etter å ha sett årets Birkebeiner ritt (89 km. på sykkel) live, vurderer jeg å stille selv neste år. Er det noen som har erfaring med hvordan det er lurt å legge opp til et sånn ritt – i forhold til insulinmengde og matinntak - både dagen før og samme dag? Jeg synes det kan være vanskelig å finne ut hvilken mat jeg skal spise i forkant – mange sverger jo til mat rik på karbohydrater som pasta og lignende, men det fører vanligvis til at blodsukkeret stiger veldig hos meg. I tillegg sliter jeg med at fysisk aktivitet tidlig på morgenen, og/eller en ”tøff start” fører til veldig blodsukkerstigning – noe som jo også er ganske slitsomt.. Jeg forsøkte Vasaloppet på ski for 2,5 år siden – det var forferdelig de første 42 km. fordi blodsukkeret var alt for høyt, så fikk jeg det heldigvis ned, og det gikk greit videre, men jeg skulle jo gjerne hatt den ”gode følelsen” helt fra start. Jeg vet det er veldig individuelt, og at man må prøve seg frem, men hvis noen har gode råd/tips, eller vet hvor jeg kan få dette, så hører jeg gjerne om det.
For øvrig benytter jeg Insulatard om kvelden og kombinerer actrapid og novorapid om dagen/i forbindelse med måltider. |
Sport & mosjon |
2007-01-29 |
| svar :
Du stiller 3 spørsmål som alle er vanskelig å besvare. Bakgrunnen for det er med slike plager som du nevner hadde det vært av interesse å vite noe om alder og diabetesvarighet. Jeg ser at du mot slutten nevner hvilke insulintyper du bruker. Det leder hen til at du sannsynlig har type 1 diabetes, muligens type 2 diabetes som kan ha vart lenge.
De to første spørsmålene gjelder symptomer og plager som du har med sårhet/tetthet midt i brystet og tungpustethet under anstrengelse i 2000 m høyde. Du anfører at du ikke er bekymret for hjertefeil da du har sjekket dette for noen år tilbake. For meg er hjertefeil en tilstand hvor det er noe galt med hjerteklaffer, skillevegger i hjertet eller lignende forhold. Det er sannsynlig at disse forhold er normale hos deg. Men de plagene som du nevner at du har kan jeg med de opplysningene som foreligger ikke helt bagatellisere. De minner svært mye om det mange som har ”hjertekrampe” eller ”angina pectoris” opplever. For å kartlegge dette vil jeg tilrå at du tar kontakt med primærlege for å få tatt EKG eller også få utført en belastningstest på ergometersykkel hvor det også taes EKG. Det vil være avklarende i forhold til hvilke forklaringer og råd en kan gi deg for disse to spørsmålene.
Med hensyn til det siste spørsmålet så er det mulig å lage opplegg for kunne ta inn ekstra karbohydratrik mat de siste dagene før et sykkelløp som Birkebeinerrittet. Det finnes også måter å gi insulin på slik at en kan starte løpet/rennet med et bra blodsukker og at det kan være fint under mesteparten av lange løp. Før jeg går i detaljer på slike opplegg vil jeg at det gies nye opplysninger om diabetesvarighet, totaldose insulin pr. dag og alder etter at det er utført undersøkelser for å avklare tungheten og tettheten i brystet ditt.
Vi får se fram til et fint Birkebeinerritt i 2006.
Beste hilsen
Halvor Bævre |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.
Jeg er en mann på 38 år som trener mye. Løper og løfter vekter. Fikk for et års tid tilbake vite jeg hadde prediabetes og lurer nå på om det er skadelig for meg å ta kosttilskudd som" Asport protein" Det står at det er myseproteinisolat og inneholder foruten myse.. karboksymetylcellulose, aspartam + at det inneholder en fenylalaninkilde. Jeg har forøvrig et sundt og bevisst kosthold. Etter hver treniningsøkt med vekter tar jeg ca 100 ml av proteinpulveret som jeg da blander videre med vann |
Sport & mosjon |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Dersom du synes du er unormalt mye tørst og tisser unormalt mye, synes jeg du skal ta deg en tur til legen. Ekstrem tørste og tissing kan skyldes diabetes, men kan også ha andre årsaker som nødvendigvis ikke handler om sykdom.
Det du forteller om anfall med hyperventilering og at du alltid må ha noe søtt tilgjengelig har nok ikke noe med diabetes å gjøre. Du har kanskje hørt at personer med diabetes kan få en type anfall (føling/insulinsjokk) hvor de blant annet kan bli aggressive og hvor de kanskje ikke husker så mye etterpå. Disse følingsanfallene kommer imidlertid når vedkommende har tatt for mye insulin i forhold til det kroppen trenger, og er dermed en type anfall som bare oppstår hos personer som bruker insulin.
Den søthungeren du beskriver er heller ikke noe som sees spesielt ved diabetes.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |