Legene - Spør ekspertene - Diabetesinfo.no

Siste spørsmål

Tidligere1Neste

Emne	Kategori	Dato
Spørsmål fra Anonym: Jeg er en kvinne på 45 år som lurer på om jeg har fått diabetes, type 2. Jeg er nesten bestandig tørst etter måltidene og trøtt nesten hele tiden. Jeg spiser sunt(lavglykemisk) og jeg trener. I høst har jeg målt blodsukker, fastende om morgen, på 15 og 24(digital måler kjøpt på apoteket). Var overvektig inntil i sommer, da raste jeg ned 10 kilo p.g.a. infeksjoner. Tok en sukkerbelastning for 2 år siden (pga tørsten), men da lå blodsukkeret mitt rundt 6,5 og jeg hadde ikke sukker i urinen. Jeg er redd for synet mitt hvis jeg går rundt med ubehandlet diabetes. Takker for svar.	Legene	2007-01-29
svar : Hei. Jeg tror nok sjansen for at du nå har diabetes er ganske høy iom dine symptomer i relasjon til måltidene og dine 2 målinger med fastende blodsukker på 15 og 24. Jeg forstår det slik at du er i aktivitet og spiser sunt, og i tillegg har du gått ned i vekt. Det synes derfor rimelig at du får sjekket dette på legekontoret med fastende blodsukker. Dersom det viser seg at du har det vil jeg ikke ha nølt med å starte behandling med tabletter da du er så vidt plaget. Skulle ting bedre seg i fremtiden er det heller bedre å redusere på medisinene senere. Nå er det viktig med symptomfrihet i hverdagen og forebygging av langtidskomplikasjoner. Lykke til!! mvh Odd Erik Johansen
Spørsmål fra Anonym: Hei!venninnen min har diabetes. Relativt ofte får hun følinger på natta. Hun må ha hjelp for å få i seg sukker. Er dette et tegn på hennes uregelmessige kosthold?Til tider kan det virke som om at hun tar insulin istedet for å spise. Spiser lite og uregelmessig. Er ikke dette farlig?Det virker som hun får personlighetsforandringer, sett i lys av dette. Hun lyver, har skiftende humør, ustabil vekt og nekter å gå til lege. Jeg har hørt at feil bruk av insulin kan føre til personlighetsforandringer pga hormon innholdet. Er dette riktig?I så tilfelle, hva kan gjøres?Det virker på meg som om hun ikke vil innse, eller er veldig lei av at hun har en sykdom som gjevnlig må følges opp.Jeg er bekymret for hvilke alvorlige konsekvenser dette kan få. Hilsen anonym	Legene	2007-01-29
svar : Hei. Du skriver om bekymring for din venninne som har type 1 diabetes som du synes for tiden hun ikke tar alvorlig eller viser resignasjon over. Du er bekymret for alvorlige konsekvenser dette kan få. Det er fint du engasjerer deg i hennes situasjon som utfra din beskrivelse ikke virker så god. Hvorfor denne ikke er så god kan man lure på; og her det jo mange ting som spiller en rolle. Det kan jo være at det ligger en forstyrrelse av psykisk karakter i bunn som kompliserer å få til ordentlig regulering og skikk på diabetesen eller så kan det jo være at diabetesen direkte eller indirekte har bevirket at hun har utviklet visse problemer av psykisk art. Det er flere som får problemer av psykisk karakter i visse perioder som følge av diabetes. Det å ha diabetes er en utfordring og målet er jo å alliere diabetesen og vedkommende som har det for å oppnå 1) en så bra hverdag som mulig og 2) å unngå komplikasjoner på lang sikt. Når det gjelder de daglige utfordringer så er det å ha en stabil blodsukkerkontroll uten hyppige eller uforklarlige følinger eller høye verdier som påvirker en på ulike vis målet. Dette kan oppnås nettopp ved en tilpasset insulindose til et tilpasset kostmønster. Det er lettest å få dette til ved hyppige og mindre måltider, men uregelmessige kosthold går det også an å leve med ved å tilpasse insulindosene selv om dette setter litt ekstra krav til innsats (hvertfall i starten). Ellers er det jo viktig at insulin settes selv om man ikke spiser; men ikke i stedet for å spise i det kroppen har behov for insulin som ikke er måltidsrelatert. Feil bruk av insulin kan føre til at en endrer personlighet i svingningøyeblikkene; men ikke på lang sikt. Særlig dersom man ligger lavt i blodsukker og har følinger. Det som er viktig da er å forsøke å få til en så god blodsukkerregulering som mulig. Når det gjelder de langsiktige konsekvensene diabetes kan føre til så er jo dette forandringer på øyebunn, nyre, nerver og hjerte-kar sykdommer som kan ramme. Alt i alt så er det altså ikke en lett sykdom å hanskes med. Hun møter den daglig i de aller fleste situasjoner. Derfor er det nyttig å holde den under regelmessig oppsyn. Og ulike behandlere som fastlege, diabeteslege, diabetessykepleiere og kanskje psykolog eller psykiater virker alle som relevante fagpersoner for din venninne. Det å motivere henne til å forsøke å finne hjelp fra disse instansene tror jeg vil være første skritt, men langt fra noen garanti for suksess. Ikke minst er det viktig å ha støttespillere i hverdagen (det som diabetesforbundet kaller type-3 diabetikere) som deg. mvh Odd Erik Johansen

Møt ekspertene

Vis per ekspert

Elsa Orvik

Elsa Orvik har arbeidet som diabetessykepleier ved Regionssykehuset i Trondheim og arbeider nå på Bærum sykehus.

Still et spørsmål

Anne Haugstvedt

Anne Haugstvedt er utdannet sykepleier og sosiolog. Hun har lang erfaring som sykepleier og har spesielt jobbet mye med barn og ungdom. Anne jobber for tiden som høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen hvor hun er medansvarlig for Klinisk viderutdanning i diabetessykepleie.

Still et spørsmål

Terje Møinichen

Terje Møinichen er e-communicator hos Novo Nordisk Scandinavia AS.
Han er redaktør av www.diabetesinfo.no med ansvaret for å koordinere alle bidragene.

Still et spørsmål

Pål Johan Vanberg

Pål Johan Vanberg arbeider som spesialist i indremedisin og endokrinologi ved Sandvika Spesialistsenter. Han arbeider også en dag i uken ved Diabetespoliklinikken, Sykehuset Asker og Bærum.

Still et spørsmål

Tittel*

Kategori

Ditt spørsmål*

Navn*

Vær anonym

Email*

Email varsel

Mobile telefon

Sms varsel

Søk

Hjelp

Innhold

Spør ekspertene - Diabetesinfo.no

Spør ekspertene

Siste spørsmål

Kategori

Spørsmål per side

Møt ekspertene

Elsa Orvik

Anne Haugstvedt

Terje Møinichen

Pål Johan Vanberg

Still et spørsmål

Søk

Hjelp

Hjelp