| Emne |
Kategori |
Dato |
| Spørsmål fra Anonym:
Kan jeg drikke vin når jeg bruker glycophage 3x500 mg pr dag ? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, du kan drikke vin selv om du bruker Glucophage.
I Felleskatalogen står det at Glucophage ikke skal benyttes ved alkoholmisbruk, men med et normalt alkoholinntak går det bra.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Har spørsmål om fruktose øker blodsukkeret? Jeg fikk diabetes 2 for 6 uker siden og har lest en del i Fedon Lindbergs bok om mente at fruktose ikke var så skadelig for blodsukkert? Men i julen laget jeg en del desserter og hadde vel noe høyere blodsukker enn før jul. Legen min sa idag at det økte blodsukkeret mer enn vanlig sukker. Er dette riktig? Er det ikke bra å bruke det i f.eks. lit syltetøy?
På forhånd takk for svar. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Interesset for fruktose fortsetter fordi teststudier har vist at fruktose har et lavere glykemisk indeks enn vanlig sukker, farin, og dermed gir langsommere stigning i blodsukkeret sammenlignet med farin. Fruktose smaker også litt søtere enn vanlig farin, og markedsføringen håper at det blir brukt i mindre mengder enn vanlig farin i oppskrifter for kaker, syltetøy og dessert.
Men igjen, en må se på helheten. Fruktose er en type ren tilsatt sukker som vanlig farin, brunt sukker, honning, sirup og "high-fructose corn syrup" (kan finnes i noen importerte ferdige matvarer). Alle disse vil inneholde energi 4 kcal pr. gram fra karbohydrat som øker blodsukkeret. Disse inneholder ikke noen fiber som kunne dempe blodsukkerstigning og inneholder heller ikke noen vitaminer, mineraler eller sporstoff. Problemet med all slags kaker og dessert med ren sukker er at kalorimengden fort blir veldig høy. 1 ss sukker veier i gj. snitt ca. 12- 15 g (litt beroende av type sukker) og vil dermed inneholde ca. 50- 60 kcal. Det kan sammenlignes med en middelsstor frukt som inneholder omtrent like mye kalorier. I tillegg kommer kaloriene fra hvetemel og fett som ofte brukes ganske liberalt i oppskrifter for kaker og dessert. Så at den totale karbohydratmengen og kalorimengden fra kaker og dessert fort kan bli høy, gir stigning i blodsukkeret og vektøkning.
De nyere europeiske diabetesanbefalinger fra 2004 anbefaler at hvis ønskelig kan moderate mengder sukker brukes i diabeteskosten hvis blodsukkerreguleringen er bra og hvis vekten ikke skal reduseres. Med andre ord, hvis blodsukkeret er høyt, er det lurt å redusere inntaket av all ren tilsatt sukker. Hvis en likevel ønsker å spise noe kake eller dessert? Ja, kanskje høyst to ganger i uka i små porsjoner, eller enda sjeldnere? Det er viktig også å ellers spise fiberrik og hjertevennlig diabeteskost i mengder som passer den enkelte. Man skal følge blodsukkeret hjemme og langtidsblodsukkeret hos legen samt vekten for å se at dette er nok begrensninger. Kanskje prøve samtidig også å øke sine fysiske aktiviteter?
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en utrolig "søttann" som elsker kaker og boller og smågodt, men prøver å holde dette i sjakk så godt som det går, men det er ikke alltid like lett. Jeg er ikke overvektig, og det virker som om om kroppen min "tåler"sukkeret jeg spiser godt, samt finnes der ingen i familien min med diabetes. Likevell er jeg litt bekymret for om kostholdet mitt begynner å bli litt vel drøyt med rett og slett for mye sukker i hverdagen. Hva bør jeg sørge for at jeg får i meg for å holde systemet i likevekt, og hvor mye er det skadelig å spise med tanke på at man kan utvikle diabetes? hvilke næringsstoffer er det viktig å få i seg/hvilken mat med tanke på å kanskje "bøte" litt på sukkerinntaket. Håper på svar. Mvh Victoria |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg forstår din situasjon som sånn at du er en frisk, normalvektig, ung?, fysisk aktiv? kvinne som ikke har diabetes i familien. Likevel er du bekymret for å utvikle diabetes senere i livet hvis du fortsetter å spise for mye sukkerholdige matvarer som kaker, boller og godteri.
Det kan være lurt å se på den helheten igjen. Det kan være nyttig for deg hvis jeg prøver å litt oppsummere hva som er vist i kliniske studier å være en effektiv måte å redusere risikoen for å utvikle diabetes. Det er godt vist i både finske og amerikanske kliniske studier hvordan risikoen for å utvikle diabetes effektivt kan reduseres hvis en er overvektig og insulinresistent i middelalderen, men dette er kanskje litt mindre interessant og aktuelt for deg hvis du er en ung og normalvektig kvinne. Den amerikanske så kalt "Nurses`Health Study", en undersøkelse som følger en stor gruppe amerikanske sykepleiere over en lang tid og undersøker hvilke tiltak reduserer risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som f eks diabetes i denne gruppen, er kanskje mer interesssant for deg. Men, jeg ser at tiltakene ikke er så veldig annerledes.
Først og fremst så er energibalanse kanskje det viktigste, med andre ord tilpass mengde energi fra maten til dine fysiske aktiviteter. Hvis du nå er normalvektig så prøv å unngå vektøkning senere i livet. Den amerikanske sykepleierundersøkelsen har vist at risikoen for å utvikle diabetes er dobbelt så høy hvis en går opp i vekt kun 5-6 kg i voksen alder sammenlignet med kvinner som klarer å beholde stabil vekt. Her har vi kvinner mer utfordringer sammanlignet med menn, svangerskapet. Under svangerskapet må vi våge å jevnt gå opp i vekt de anbefalte ca. 10- 12 kiloene og stole på at de som ved start av svangerskapet har vært normalvektige blir igjen normalvektige etter svangerskapet. Men, vi må bruke litt tid, ca. et år etter svangerskapet, for å komme i form og tilbake til den gamle vekten igjen. En annen utfordring for å beholde stabil vekt senere i livet er overgangsalderen.
Fysiske aktiviteter har en enorm betydning for at vi skal lykkes å passe på vekten. Det er fint vist i forskning at fysiske aktiviteter en times tid daglig er en effektiv måte for å beholde stabil vekt. I tillegg har fysisk aktivitet i seg selv diabetesforebyggende effekt fordi den vil øke muskelmassens evne til å ta opp glukose fra blodet. Fysiske aktiviteter er også den eneste måten å opprettholde muskelmasse og redusere fettmasse i kroppen når vi kommer opp i alderen, med andre ord forebygge uheldige endringer i kroppssammensetning som er knyttet til aldring og sedat livsstil. Denne sykepleistudien har vist at det å gå raskt er en effektiv måte for kvinner å redusere sin risiko for diabetes. Kvinner som raskt gikk minst 3 timer i uka hadde allerede en moderat lavere risiko for diabetes sammenlignet med de som var helt stillesittende.
Med kosten så har denne sykepleiestudien vist at viktigst er det å spise rett mengde mat, kalorier, for å beholde stabil vekt innenfor et normalt område, men at også type av kost har en betydning.
Gunstig kost er en fiberrik sunn kost med lavere glykemisk indeks. Dette betyr i praksis sunn hjertevennlig kost som er mest mulig basert på frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter samt moderate mengder magre melkeprodukter, magert kjøtt, kylling uten skinn, alle slags fisk og sjømat og noe hjertevennlig fett fra olivenolje eller rapsolje. Hvis denne basisen er OK, så kan litt sukkerholdige matvarer inkluderes i kosten. De fleste ernæringsmyndigheter tillater opptil 10 energiprosent fra sukker. Det kan være lurt å være litt forsiktigere med ferdige kaker, boller og godteri, fordi disse ikke er laget med fiberrik fullkorn, ofte har høy glykemisk indeks og kun gir tomme kalorier.
Det kunne være nyttig for deg hvis en ernæringsfysiolog eller en erfaren kostveileder på treningssenteret tar en total vurdering av kosten din.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
jeg ville gerne vide hvorfor man måler blodsukkeret efter givning af sondeernæring.
på forhånd tak for hjælpen.
Birgitte |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Dersom du mener sondeernæring som gis til de med diabetes, så skyldes nok blodsukkermålingen om vurdering av hvor mye insulin vedkommende trenger til den mengde sondeernæring som gis.
Sondematen inneholder en god del karbohydrater, så derfor er det viktig at en ikke får for høyt blodsukker i forbindelse med et måltid. Blodsukkeret er høyest 11/2 -2 timer etter et måltid og bør ikke overstige 9 mmol/l.
Til intensivpasienter som får insulin og som ikke har diabetes er det viktig at de har et så normalt blodsukker som mulig. Dersom de stiger mye i blodsukker i forbindelse med sondeernæring så gjelder blodsukkermålingen også her vurdering av riktig mengde insulin. Det vil nok også gjelde andre som er alvorlig syk og som må ha sondeernæring.
Håper det ga svar på spørsmålet ditt.
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg hadde hjerneslag for tre år siden, og går på marevan. Jeg er interessert i hvordan jeg skal regulere kosten etter som verdiene på blodprøven synker under 2 eller stiger over 3. vi er godt innarbeidet i et kosthold som går på mye grønsaker, fisk og hvitt kjøtt. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Hvis en har mye svingende INR- verdier ved Marevan- behandling, må man huske at det er mange ting som kan påvirke på verdier. Flere medikamenter (også noen reseptfrie), naturlegemidler (f eks ginseng, Q 10, Johannesurt), kosttilskudd (tilskudd som inneholder K- vitamin, omega-3 tilskudd, E-vitamin), alkohol, infeksjonssykdommer, diare, oppkast og K- vitamin fra maten kan påvirke INR- verdier.
Målet med kostholdet ved Marevanbehandlig er å prøve å ha et stabilt inntak av grønnsaker som inneholder mye K- vitamin og prøve å unndgå plutselige endringer med kosten. Spesielt mye K- vitamin finnes i mørkegrønne grønnsaker: spinat, grønnkål, brokkoli, rosenkål, kål og alle bladsalater. En må prøve å passe på at inntaket av disse er omtrent jevnt og en må passe på porsjonsstørrelser på disse grønnsaker.
Her er porsjoner som inneholder en stor mengde K- vitamin (omtrent en mengde som er tilsatt til noen multivitamin -mineraltabletter):
ca. 1,5 dl kokt brokkoli
ca. 5- 8 stykke kokte rosenkål (fersk eller frossen),
ca. 2- 3 dl kokt kål
ca. 1 dl kokt spinat (fersk eller frossen)
ca. 1- 1,5 dl kokt grønnkål
ca. 4- 5 dl (=en tallerken eller stor bolle) bladsalater
Disse porsjoner inneholder en omtrent tilsvarende stor mengde K- vitamin. En må la merke til at porsjon spinat og grønnkål er mye mindre enn f eks porsjon kål eller salat.
Generelt er disse porsjoner noe større enn folk vanligvis spiser i Norge. Det kan tenkes at en ønsker å spise ca. 2 dl salat daglig til middag og i tillegg noe kokte eller dampete grønnsaker som anbefales til diabetikere i den tallerkenmodellen. Da kunne en f eks spise litt kokt/dampet kål eller brokkoli eller rosenkål eller veldig lite spinat/grønnkål og heller spise mer andre grønnsaker som inneholder lite K- vitamin (agurk, gulrøtter, kålrot, tomat, paprika osv.).
Det finnes også noe, men mye mindre, K- vitamin i erter, bønner, linser, kikerter, avokado og asparges. Det er anbefalt at en prøver å ha et jevnt inntak av disse også. Det er så lite K- vitamin i andre grønnsaker, rotfrukter, frukt, bær, kornvarer, melk, ost, fisk, kjøtt og drikke (også grønn te) at disse kan spises helt fritt.
Hvis en ikke tidligere har spist disse mørkegrønne K- vitaminrike grønnsaker eller har spist veldig lite, men ønsker nå å begynne eller øke inntaket, så er det lurt å nevne det til legen. Da kan INR måles litt oftere og Marevan dosen kan justeres etter inntaket av K- vitamin. Viktigst er det å unngå plutselige forandringer i kostholdet og å unngå sesongvariasjoner. Her kan nevnes plutselige store porsjoner grønnkål eller surkål ved julebordet, store sushi-retter (det er mye K- vitamin japanske alger som brukes til sushi) eller uvanlige og store persilllesalater (tabbouleh) på sydentur.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |