Noen sannhetsord om fett

Ernæringsfysiolog Tehri Kahra

Du tenker sikkert på fettinnholdet i maten du spiser, men ikke alle typer fett er skadelig. Her kan du lese om de forskjellige typer.

   Fett øker risikoen for hjertesykdommer og kan medvirke til fedme, forhøyet blodtrykk og visse former for kreft. Der er mye dårlig å si om fet mat, især hvis du har diabetes. Men det er ikke bare dårlig...

Visste du for eksempel, at fett er uunnværlig til å transportere fettoppløselige vitaminer (A, D, E og K)
Eller at det virker som isolering, som holder på kroppsvarmen og at det ligger som et beskyttende lag omkring mange av våre organer? Fett spiller også en rolle i kroppens lagring av energi.


Hvorfor har vi brukt for fett?

Fett er med til å gi maten smak og gjør den mer tiltrekkende å spise.
Det hele avhenger av hva slags fett vi spiser - og hvor mye. Vår fettguide forteller deg alt hva du har brukt for å vite om fett.

Mettede fettsyrer, kolesterolforhøyende fett

  • Animalske matvarer f.eks: kjøtt, pålegg
  • Meieriprodukter
  • Margarin / smør
  • Palme- og kokosnøttoljer

    Enumettede fettsyrer
  • Oliven og olivenolje
  • Rapsolje
  • Nøtter f.eks mandler, hassel, valnøtt, cashew- og pekannøtter

    Flerumettede fettsyrer
  • Omega-3 fettsyrer: især de fete fisk som f.eks: sild, makrell, laks, ørret og sardiner
  • Omega-6 fettsyrer: solsikke/ mais/ jordnøttoljer, valnøtter, solsikkekjerner og gresskarkjerner

    Transfettsyrer
    Inntil nylig har vi trodd at transfettsyrene var forholdsvis "ufarlige". Men nå viser det seg at de kan være like helseskadelig for hjertet som de metted. Ved herding og høye temperaturer av oljer vil det dannes såkalte transfettsyrer.

    Finnes i margarin og margarinprodukter med enten vegetabilsk olje eller fiskeolje som
  • Råvare
  • Gatekjøkkenmat

    Hydrogeniserte fettstoffer
  • Stekt mat

    Kolesterol
  • Fete kjøtt-, pålegg-, melke-, og osteprodukter med et høyt innhold av mettet fett
  • Lever, skalldyr og egg.

Hva slags fett spiser du?

Din såkalte 'blodlipidprofil' er balansen mellom de gode og de dårlige fettsyrer i blodet. Den påvirkes av hvilken type fett du spiser og mengden. Mennesker med
type-2 diabetes skal følge med på sin lipidprofil for å unngå hjerte/karsykdommer.

Hvor mye bør du så spise?
Man anbefaler normalt at ca. 30 % av vår energi skal komme fra fett. Men det er viktig at mettede fettsyrer kun utgjør omkring 10 % av det. Mesteparten av fettet vi spiser skal bestå av enkelt- eller flerumettede fettsyrer.

Mettede fettsyrer er hovedårsaken til et dårlig kolesterolnivå. Motsatt senker de umettede fettsyrer LDL-kolesterolet( det dårlige kolesterolet).


Der er forskjell på fett
Man skal spise mest av de umettede fettsyrer, fordi de har ikke så ugunstig effekt. Hvis du prøver på å slanke deg, skal du huske på at alt fett inneholder mange kalorier (9 kcal. / 1g. fett). Det vil si at 1 g. fett gir mer enn dobbelt så mye energi som
1 g.karbohydrater eller protein.

D2's guide til et sundt fettinntak
Velg matvarer med et lavt fettinnhold (magre kjøtt-produkter, pålegg, ost og melk )
Begrens mengden smør/fett på brøde og ved tilberedningen av maten
Velg tilberedningsmetoder som ikke krever ekstra fett: grilling, bakning og damp
og bruk teflonpanne.
Begrens inntaket av matvarer med høyt fettinnhold som: kjeks, kaker, is, sjokolade og chips.
Spis fet fisk minst en gang i uken til middag og bruk grovbrød med fiskepålegg
Spis mye grønsaker, grovt brød, rugbrød, gryn, havregryn, poteter, ris, pasta og frukt (2-3 stk. daglig).

Du kan stille spørsmål om fett, kost og mat til Terhi Kahra