Matens plass i behandlingen av type 2-diabetes
Ernæringsfysiolog Anne Marie Aas
Kosten må ikke være en tvangstrøye; kostendringene må være realistiske og ta utgangspunkt i vaner, ønsker og hva som er praktisk mulig. Du må sette deg mål som du er sikker på at du greier å gjennomføre.
 |
Kost er en av flere midler for å nå de medisinske behandligsmålene. Det betyr at mange diabetikere har en god kontroll på sin diabetes selv om de ikke følger alle kostanbefalingene. Andre kommer ikke til målet selv om de lever "etter boka". En type 2 -diabetiker må ikke føle det som et nederlag når han ikke lenger når behandlingsmålet ved hjelp av kost og trim og må begynne med medisiner. Det er en naturlig utvikling av sykdommen. Samtidig må det sies at en sunn livsstil ikke er uforenelig med et rikt, spennende og godt liv.
|
Fordelen ved å innarbeide en sunnere livsstil og kanskje også oppnå vektreduksjon, er at "behandlingen" ikke har bivirkninger av den typen man ofte opplever ved bruk av medisiner. Derimot vil man kunne få positive ringvirkninger i forhold til de fleste medisinske problemene man ser i forbindelse med diabetes type 2. Hva den enkelte oppnår ved å endre kosten er selvfølgelig avhengig av hvordan kosten er i utgangspunktet og hva vedkommende ønsker og greier å gjennomføre av endringer. Effekten av kostomlegging er mer enn noen annen behandling avhengig av din egen motivasjon og at du ser behovet for livsstilsendringer.
Det er mest å hente hos overvektige type 2-diabetikere som reagerer dårlig på insulin (såkalt insulinresistens). Ved en vektnedgang på 5-15 kg har man i forskningsprosjekt sett bedring på HbA1c, blodtrykk og fettstoffer i blodet som ligger på nivå med det man oppnår ved behandling med medisiner.
Matglede, livsglede og livskvalitet
Kosten må ikke være en tvangstrøye; kostendringene må være realistiske og ta utgangspunkt i vaner, ønsker og hva som er praktisk mulig. Du må sette deg mål som du er sikker på at du greier å gjennomføre.
Mange mennesker med såkalte "livsstilsykdommer" som diabetes type 2 ofte kalles, strever med skyldfølelse for at de ikke greier å regulere blodsukker, blodtrykk og blodfettstoffer. Sykdommen oppleves som selvforskyldt. "Det er jo bare å gå ned i vekt, trimme litt mer og spise litt sunnere". Men så enkelt er det nok ikke. Vi vet fortsatt ikke hva som er den egentlige årsaken til at noen får diabetes og andre ikke. Arvelige faktorer har mye å si, og overvekt og inaktivitet øker risikoen for å få type 2 diabetes. Men våre forutsetninger for å holde oss slank og i god fysisk form er heller ikke de samme. Ikke alle som er overvektige får diabetes, mens mange av de som får sykdommen er både slanke og aktive. Det finnes altså ingen måte du kan gardere deg mot diabetes type 2 og sykdom rammer ikke rettferdig. En sunn livsstil senker likevel risikoen for og ved sykdom, uansett hva utgangspunktet ditt er. Hensikten med disse sidene er å inspirere deg til denne sunne livsstilen.