Leve med type 2 diabetes

Terje Møinichen

Diabetes mellitus, sukkersyke, er en tilstand og ikke en sykdom. Tilstanden varer livet ut og er karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker. Gjennom riktig behandling kan man leve godt med tilstanden og forhindre at den utvikler seg til å bli en sykdom. Motsatt vil dårlig behandling kunne gi alvorlige og dødelige komplikasjoner.

Insulin er et hormon som har hovedansvaret for å regulere sukkeromsetningen i kroppen. Ved type 2-diabetes,  er det mangel på hormonet insulin samtidig som det eksisterende insulinet virker dårlig. Insulinmangelen er dog ikke så omfattende som ved type 1, ungdomsdiabetes, som gjerne debuterer før 20 års alderen..

Type 2-diabetes debuterer gjerne etter 40 års alderen, men kan også opptre tidligere. Ca 2-2,5% av befolkningen har diabetes mellitus. 80-90% har type 2 og halvparten av disse er over 65 år. De siste 30 årene har det vært en tredobling i antall pasienter med diabetes mellitus. Sykdomsforekomsten øker med økende alder, og blant dem over 70 år har ca 10% diabetes.
Asiatiske innvandrere har en høy forekomst av type 2-diabetes i ung alder.

Hvordan er langtidsutsiktene

Kostbehandling og vektreduksjon kan hos mange lenge være tilstrekkelig behandling. Tilstanden skrider gjerne frem over tid slik at mange må bruke antidiabetiske medikamenter og etter hvert også insulin. God behandling minsker risikoen både for akutte komplikasjoner, senkomplikasjoner og utvikling av sykdom. Risikoen for hjertekarsykdom er økt 2-4 ganger i forhold til normalbefolkningen. Diabetes som oppstår etter 70 års alderen påvirker i liten grad livslengden..

 

Hva forårsaker diabetes mellitus type 2?

Type 2 diabetes er som sagt kjennetegnet ved både mangel på og dårlig virkning av insulin. Det er mange årsaker til type 2 diabetes, men de viktigste har med livsstil og arv å gjøre. Overvekt på grunn av høyt inntak av kaloririk og fet mat kombinert med lav fysisk aktivitet, er en viktig årsak til type 2-diabetes. 60-70% av pasientene er overvektige. Trolig spiller arv inn på den måten at man arver et anlegg for å få diabetes, mens livsstilsforhold vil være avgjørende for om man utvikler sykdommen. Hvis en av foreldrene har type 2 diabetes, er livstidsrisikoen for å få sykdommen ca 40%.

Diabetes mellitus opptrer ofte sammen med andre livsstilssykdommer som forhøyet blodtrykk, fedme (særlig rundt magen) og forstyrrelser i sammensetningen av fettstoffer i blodet. Noen medikamenter som kortisonpreparater, visse vanndrivende medikamenter og betablokkere (hjertemedisin) kan forverre sykdomsbildet. Tidligere diabetes under svangerskap kan disponere.

Hvordan diagnostiseres diabetes mellitus type 2?

I tidlig sykdomsfase er det få eller ingen typiske symptomer, men noen kan føle seg trette, uopplagte, initiativløse og deprimerte. Etter hvert medfører et høyt blodsukker at det oppstår typiske symptomer som tørste, vekttap, kløe i underlivet eller irritasjon på penishodet (under forhuden). Unntaksvis kan blodsukkeret bli så høyt at pasienten blir omtåket eller utvikler koma.

I tidlig fase er det få funn ved undersøkelse. Ofte er pasienten overvektig. Det er viktig for legen å undersøke hjerte, lunger, blodtrykk, føtter og nervene i føttene. Over tid er det risiko for utvikling av skader i disse organene og mange vil ha forhøyet blodtrykk.

Måling av blodsukker er avgjørende både når diagnosen skal stilles og i oppfølgingen av tilstanden. Blodsukkeret må senkes for å unngå plagsomme symptomer og for å hindre utvikling av senkomplikasjoner. Derfor er det viktig at pasienten også kan måle blodsukkeret selv. En annen blodprøve som ofte kontrolleres, er såkalt glykosylert hemoglobin A1 (HbA1c). Denne prøven gir informasjon om hvor høyt eller lavt blodsukkeret i gjennomsnitt har lagt de siste ukene. Andre undersøkelser som kontrolleres med mellomrom, er fettstoffer i blodet, nyrefunksjonsprøve og strimmelundersøkelser av urin for å se etter tegn til infeksjon eller nyreskade. C-peptidtest er en prøve som måler kroppens produksjon av insulin og som tas ved årskontrollene. Lave C-peptid-verdier betyr at insulinbehandling bør overveies.

Hvor bra bør blodsukkeret være?

Pasienten skal måle blodsukkeret jevnlig for å sikre at følgende behandlingsmål nås:

Under 75 år

  • Fastende blodsukker bør vanligvis ligge mellom 4,5 - 8 mmol/L
  • Blodsukker ellers i døgnet bør være mellom 4,5 - 10 mmol/L
  • Dette tilsvarer glykosylert hemoglobin A1 (HbA1c) lavere enn 7,5%

Over 75 år

  • Fastende blodsukker bør være mellom 6-9 mmol/L
  • Blodsukker ellers i døgnet bør være mellom 6 - 12 mmol/L
  • Dette tilsvarer glykosylert hemoglobin A1 (HbA1c) lavere enn 9

Hvordan behandles diabetes mellitus type 2?

Målet med behandlingen er å gjøre pasienten symptomfri, høyne livskvaliteten og sikre en normal livslengde. Dessuten er det viktig å forhindre akutte komplikasjoner som alvorlig lavt eller høyt blodsukker. På lengre sikt vil en unngå utvikling av diabetiske senkomplikasjoner. Særlig gjelder det sykdom i hjerte og blodårer.

 

Generelt om behandling
God kontroll av blodsukkeret reduserer forekomsten av nerveskade, nyreskade og skade på netthinnen i øyet. Trolig medfører god blodsukkerkontroll også redusert risiko for hjertekarsykdommer. Dersom du i tillegg har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, er det meget viktig at disse tilstandene også behandles.

Totalrisiko
Det er totalrisikoen for å utvikle hjertekar-komplikasjoner som betyr mest når du og legen skal bestemme hvor iherdig din diabetes skal behandles. Totalrisiko er summen av risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt, inaktivitet og arvelig belastning med hjertekarsykdom i familien. Jo flere av disse faktorene du har, jo større vil gevinsten være av en god og nøye behandling.

Behandlingen består i et sunt kosthold, vektreduksjon hvis du er overvektig, regelmessig mosjon, slutte å røyke, medikamenter.

Kosthold og vektreduksjon

Det er ikke snakk om å sette deg på noen form for diett eller diabeteskost. Målet er at du skal ha et sunt kosthold. Det betyr flere ting:

  • Reduser inntak av melk, fine bakevarer, poteter, ris, pasta og sukker  og erstatt  med grovere kornprodukter
  • Matvarer der sukker inngår som en vesentlig del av innholdet, bør unngås i den daglige kosten
  • Inntaket av umettet fett som vi finner bl.a. i fisk og planter, bør økes på bekostning av mettet fett som vi bl.a. finner i kjøtt
  • Grønnsaker og salater kan spises fritt
  • Ved overvekt må det totale energiinntaket reduseres
  • Kunstige søtningsmidler kan brukes fritt
  • Forsiktig søtning med sukker går også greit

 

Mosjon
  • Fysisk aktivitet reduserer blodsukkeret. Mosjon er dessuten nødvendig for å klare å gå ned i vekt.
  • Finn en form for fysisk aktivitet som du trives med
Røyking

Sigarettrøyking synes å gjøre insulinet mindre effektivt. Røyking er dessuten en betydelig risikofaktor for å få hjertekarsykdom.

Medikamentell behandling

Såfremt blodsukkeret ikke er forhøyt, bør man ha forsøkt i 2-4 måneder med andre tiltak (kost, vekt, mosjon) før behandling med medikamenter startes opp. Alle medikamenter virker med en gang man starter med dem, men man må prøve seg litt frem før man finner den riktige dosen. Virkningen av medikamentene kan bli dårligere med tiden, og for en del pasienter vil sprøytebehandling med insulin gi bedre kontroll over tilstanden.

Komplikasjoner

En akutt komplikasjon er for lavt blodsukker eller hypoglykemi. Den oppstår bare hos pasienter som bruker antidiabetika og forekommer hyppigst ved insulinbehandling. Men også bruk av sulfonylurea (Apamid, Mindiab, Amaryl, Daonil, Euglucon) kan noen ganger utløse en slik situasjon.

En annen akutt komplikasjon er for høyt blodsukker med utvikling av koma. Det er en sjelden tilstand som opptrer helst hos type 2 diabetikere over 70 år. Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt med tiltakende slapphet, redusert bevissthet og tegn på uttørring. Utløsende årsak er gjerne infeksjon, hjerteinfarkt eller hjerneslag, ev. inntak av vanndrivende, kortisonpreparater eller store mengder sukkerholdige leskedrikker

Senkomplikasjoner skyldes avleiringer på innsiden av små blodkar. Dette gir nedsatt blodtilførsel og medfører skade på større blodårer, hjerte, nyrer, øyne, nerver. Diabetikere er dessuten utsatt for å utvikle kroniske sår og infeksjoner i føttene.

Oppfølging

En systematisk oppfølging er viktig og bør bestå av egenkontroll og regelmessige kontroller på legekontoret. Egenkontrollen innebærer at du bør lære deg å måle blodsukkeret selv. Det kan være fornuftig å føre måleresultatene i en dagbok. Minst en gang i uken bør du måle blodsukkeret - fastende og to timer etter måltid.

Kontroller på legekontoret foregår vanligvis hver 3.-4. måned, men det er ikke nødvendig med legekontroll hver gang.

 

Kilde: Diabeteshåndboken