Intervalltrening

Terje Møinichen

Intervalltrening best mot livstidssykdommer
Intervalltrening og høy puls to-tre ganger i uken er mer effektivt sammenliknet med vektreduksjon og moderat trening hver dag, mener forskere.

Pulsen skal for alvor høyt opp, men i kortere intervaller, hvis man skal gjøre en innsats for å bekjempe vår tids folkesykdom, metabolsk syndrom. Det mener forskere som har undersøkt hvordan man best unngår syndromet, som skyldes en forstyrrelse av fett- og sukkerforbrenningen, og som kan føre til blant annet hjerte- og karsykdommer, forhøyet blodtrykk, fedme, høyt kolesterol og diabetes.

Hittil har legene anbefalt moderat daglig trening, for de mange mennesker som er i risiko for livstidssykdommen. Nå viser en ny studie ved det medisinske fakultet ved NTNU i Trondheim, at kort og hard trening gir bedre sunnhetsgevinst for den slags pasienter. Faktisk kan intervalltrening være mer effektivt enn å gå ned i vekt.

Nesten halvparten (47 %) av pasientene i forskningsprosjektet som gjennomførte intervalltrening i fire måneder ble kvitt syndromet, sammenliknet med 36 % av de pasientene som trente med moderat intensitet. Dette viser studien som er publisert i tidsskriftet Cirkulation.

Begge treningsgruppene forbrente samme antall kalorier per trening. Dette betyr at gruppen med moderat trening måtte trene mer, sammenliknet med gruppen med høy treningsintensitet. Det var med andre ord treningsintensiteten som utgjorde forskjellen mellom gruppene.

Lovende behandling
En erfaring er at folk kommer raskere i form gjennom intervalltrening to-tre ganger i uken. Den eneste bivirkningen er at noen pasienter kanskje har overskudd til å trene oftere og gjenopptar gamle rutiner med en daglig tur i skogen i tillegg, og dermed trener mer. Dette i motsetning til personer som ikke har mosjonert i årevis, som får beskjed om å trene hver dag, og ikke makter å gjennomføre det over lengre tid,.

Forskerne mener at alle mennesker, uansett i hvilken form de er, kan gjennomføre intervalltreningen to-tre ganger i uken med høy intensitet.  Det er ikke snakk om utmattende trening, men en trening med intensitet som er ca 20 pulsslag under maksimal yteevne.
Det svarer til, at man arbeider med store muskelgrupper – for eksempel å sykle, svømme, stå på ski eller å løpe i fire perioder på hver fire minutter, hvor man skal være ganske tungpustet, (så tung at det er vanskelig å prate). Man skal ikke bli veldig stiv i bena, og man skal kunne klare fire minutter om gangen, hvis ikke er det for hardt.

Kondisjon viktigere enn vekttap
Det er gjennomført tilsvarende intervalltrening med eldre hjertepasienter, og når selv de kan klare det, så er det en rimelig stor sjanse for at de fleste mennesker kan klare intervalltreningen,” sier forskerne.

I løpet av studien økte kondisjonsnivået med 35 % sammenliknet med 16 % ved annen trening. Samtidig medvirker intervalltreningen til at pasientene fikk et sterkere hjerte, bedre blodårefunksjon og bedre regulering av blodsukker i blodet, muskler og fett.

Videre konkluderer forskerne med at begge treningsformer fører til like stort vekttap hos pasientene. Da intervalltrenerne reduserte flere av risikofaktorene ved metabolsk sykdom, tyder det på at det kan være viktigere å komme i form enn å gå ned i vekt.
Kilde:Det medisinske fakultet ved NTNU i Trondheim

Metabolsk syndrom er karakterisert ved nedsatt virkning av insulin (insulinresistens), som medfører ubalanse i kroppens forbrenning av fett og sukker.
Metabolsk syndrom kan føre til mer alvorlige og ofte livsvarige sykdommer som hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Disse sykdommene kan man forhindre ved å endre livsstil. Risikoen for metabolsk sykdom er stor for personer som er overvektige, er for lite i bevegelse, samt røyker og drikker for mye alkohol.