Nettopp fått diagnosen type 1
av diabetessykepleier Elsa Orvik
Gode råd
Det er viktig å få kunnskap om din diabetes, så du i størst mulig grad kan ta medansvar for både kontroll og behandling:
- God kontakt med helsetjenesten er viktig.
- Forbered deg til konsultasjonen.
- Er det noe du må huske å spørre om, har problemer med?
- Eller er det noen i familien som bør være med?
Diabetessykepleieren er ofte den som er mest tilgjengelig for deg i diabetesteamet.
Arbeidet som diabetessykepleier er meget selvstendig og krever gode kunnskaper innen diabetes.
Ved behov kan diabetessykepleieren i samråd med behandlende lege gi råd om endring av tbl./ insulin dose, antall insulininjeksjoner, endring av type insulin, og evt. omlegging til et annet behandlingsopplegg.
Et godt samarbeid mellom diabetesteamet og din primærlege er viktig.
En del konsultasjoner kan skje gjennom telefon. Det vil kanskje passe for deg som har det travelt, eller har problemer med å komme deg til sykehuset.
For diabetessykepleieren er det viktig å trekke inn pårørende, skole barnehage, hjemmesykepleien og arbeidsplass i opplæringen.
Det kan være undervisning om diabetes på arbeidsplassen etc.
Som nyoppdaget med diabetes er det nyttig å lære seg egenmåling av blodsukker. På den måten kan du få god innsikt i din diabetes, og det blir lettere og leve med den.
Hos diabetessykepleieren kan du få opplæring i måling av blodsukker, og hjelp til å velge det blodsukkerapparatet som passer best for deg og ditt behov.
Blodsukkerapparat må du selv kjøpe, men teststrimler til det får du på blå resept.
Skal du starte med insulin får du også hjelp til utvelgelse og bruk av insulinpenn.
Diabetessykepleieren er alltid oppdatert på det siste nye innen hjelpemidler for deg med diabetes.
Injeksjonsteknikk
Varier på injeksjonstedene
Det er svært viktig for deg som bruker insulin, at du varierer på injeksjonsstedene for å unngå utvikling av fettputer (insulin-infiltrater/lipohypertrofier) . Det viser nye studier som er utført både i Norge (Trondheim), og i 7 europeiske land.
I Trondheim svarte 58% av de spurte at hadde hatt fettputer det siste året.
Fettputer er et vanlig problem, og kan oppstå når det blir injisert insulin på samme sted, over et lengre tidsrom, slik at underhudsfettet blir endret. Grunnen er at insulinet stimulerer til vekst av fettvev.
Fig.1. Lipohypertrofier er skjemmende og kan føre til mindre selvtillit.
Konsekvens
Det kan medføre at insulinet blir sugd opp med varierende hastighet, og dermed blir virkningen av insulinet mer uforutsigbar.
Konsekvensen av dette blir ofte et svingende blodsukker, og dårligere langtidsblodsukker (diabeteskontroll / metabolsk kontroll).
Du kan selv føle en fettpute som en kul i underhuden, og det gjør mindre vondt å sette insulinet der.
Et område med fettputer bør få være i fred et par uker, eller til kulen er borte.
For å unngå utvikling av nye fettputer kan du i starten bruke et rotasjonsskjema til hjelp.
Husk at insulin vil ha en raskere innsettende effekt dersom du injiserer i et område uten fettputer.
Også hvor ofte du skifter nål kan påvirke utviklingen av fettputer.
Når du bruker nålene om igjen, blir de dårligere etter hvert, og dette fører til at skaden i huden ved injeksjonsstedet blir større. Det kan medvirke til økt dannelse av fettputer.
Så derfor anbefales det å skifte spiss ofte, gjerne for hver gang.
Det som i størst grad disponerer for utvikling av fettputer er :
- mangel på rotasjon av injeksjonssteder
- lang varighet av diabetes
- mangel på inspeksjon av injeksjonsstedet.
Dersom du ikke har fått undervisning i injeksjonsteknikk, eller du har spørsmål angående dette, kan du spørre din lege eller diabetessykepleier om råd.
Insulinlekkasje
Det er ikke uvanlig at en dråpe insulin kommer ut på huden etter at nålen trekkes ut, og det kan være vanskelig å unngå dette.
To til tre dråper fra en pennenål inneholder omtrent en enhet insulin.
Insulinlekkasjen kan bli mindre dersom du løfter opp en hudfold og injiserer i en 45* vinkel (også hvis du bruker 8mm nål).
Forsøk å injisere langsommere. Du kan også prøve å trekke nålen halvveis ut og vente 20 sekunder før du trekker den helt ut.
I den europeiske undersøkelsen viste det seg at å la nålen sitte i lengre enn 10 sekunder ga bedre HBA1c verdi.
Tett nål
Noen ganger vil du oppleve at nålen vil bli tett når du skal injisere insulin. Dette kan skyldes at insulinet krystalliserer.
For å undersøke om nålen er tett, er det viktig å følge anvisningene som ligger vedlagt alle penner om å gjøre luftskudd. Etter skifte av ampulle, nål og før hver injeksjon skal du stille inn på 1 evt 2 enheter og se at det kommer en dråpe insulin på spissen. Så stiller du inn dosen!
Bruker du makt for å få ut insulinet, kan du også ødelegge pennen.
Blåmerker etter injeksjoner
Hvis du stikker hull på en overfladisk blodåre i underhudsfettet kan du få en liten blødning. Det kan føles som en liten kul under huden, og er som oftest blå i fargen.
En slik blødning er fullstendig harmløs, og det er ingen fare for at insulinet går rett inn i blodåren da disse blodkarene er så små.
Rødhet etter injeksjoner
Rødhet, noen ganger med kløe, som kommer umiddelbart etter eller i løpet av noen timer etter en insulininjeksjon, kan skyldes allergi mot insulinet eller et tilsetningsstoff.
Ta problemet opp med legen din.
Det finnes en hudtest som kan brukes til å finne ut om du er allergisk mot insulin eller et tilsetningsstoff.
Allergi mot nikkel i penne og sprøytenåler kan føre til rødhet etter injeksjon.
Nålene er dekket med et lag av silikonsmøring. Hvis du er allergisk mot nikkel bør du ikke bruke nålene mer enn en gang, siden silikonlaget slites av og nikkelet i nålen kommer nærmere kontakt med huden.
Injeksjonssted
Da insulin absorberes med ulik hastighet fra fettvev på lår, sete,buk og overarm kan man utnytte dette forhold.
Er det hurtigvirkende insulin, som settes, bør magen benyttes.
Middels langsomtvirkende insulin settes tilsvarende i låret eller setet.
Fig.2. Varier stikkested innen de skraverte områdene. Unngå ca 3 cm rundt navlen og event. arrvev