Vanlige spørsmål
Hans Jacob Bangstad
Vanlig spørsmål fra foreldre i løpet av de første dagene etter at diagnosen er stillet
Hva skyldes diabetes, er det arvelig, er det noe galt vi som foreldre ha gjort? Har vi vært for slepphendte med godteri?
Diabetes er ikke arvelig i den forstand at den arves fra direkte fra foreldre til barna. Godt under 10% av de barna som får diabetes, har foreldre eller søsken med diabetes. Det som arves er en såkalte disposisjon for å få diabetes. Sagt enkelt så er over halvparten av befolkningen nærmest beskyttet mot å få Type 1 diabetes. Resten har større eller mindre risiko for å få diabetes. Denne risikoen er blant annet knyttet til hvilken vevstype (undersøkes bare i forbindelse med forskning eller transplantasjoner) du har. Vi vet imidlertid ikke hva det er som utløser diabetes hos disse disponerte personene. Det er ingen holdepunkter for at kostholdet (og dermed godteri, kaker og brus !) har betydning. Mange teorier (blant annet virusinfeksjoner, mengde kumelk i moren svangerskap og til barnet i spedbarnstiden) drøftes og forskes på, men som sagt vi vet svært lite om akkurat dette. Kort sagt du kunne ikke forhindret at barnet ditt fikk diabetes!
Må vi legge om kostholdet?
Sannsynligvis ikke. Vi ønsker at barna skal ha et vanlig sunt, sammensatt kosthold. Ideelt sett inneholder dette også frukt, grønnsaker og fisk. En utfordring er det selvsagt at ikke alle barn er like glad i dette. Min erfaring er at de fleste familier fortsetter med det kostholdet de hadde før barnet fikk diabetes, men er kanskje litt mer bevisst på hva et sunt (for alle) kosthold er,- mindre fett og sukker. . Barnet med diabetes skal ikke ha annen mat enn de andre i familien. Utfordringen ligger i å lære å sette riktig mengde insulin i forhold til det som spises. Dette er noe som må læres over tid.
Må barnet slutte med søtsaker?
Svaret er nei. Dels vil søtsaker som inngår i et måltid, for eksempel som dessert, ikke påvirke blodsukkeret annerledes enn samme mengde annen mat. Ved ekstrainntak av søtsaker vil det oftest være riktig med hurtigvirkende insulin av typen Novo Rapid eller Humalog. Vanlig hurtigvirkende vil også gjøre nytten. Unntaket er selvsagt når søtsaker spises fordi barnet har føling (lavt blodsukker).
Får alle med diabetes seinkomplikasjoner?
Nei, absolutt ikke. Det vi i dag ser av senkomplikasjoner er knyttet til diabetesbehandlingen for opptil 40 år siden. Gjennom de siste 20 årene har vi hatt en stor utvikling når det gjelder kunnskap om hvor viktig det er med god blodsukkeregulering (lav HbA1c) for å motvirke seinskadene. Mulighetene til å få dette til er også klart bedret med egenmåling av blodsukker (stadig mer hendige apparater), måling av HbA1c, alternative insulinbehandlingsformer (mangeinjeksjon, pumpe) og tett oppfølgning av de som har tidlige tegn til seinkomplikasjoner (lett øket utskillelse av eggehvite i urinen = mikroalbuminuri og lette øyenbunnsforandringer). Utenlandske undersøkelser (svenske og danske) tyder på at fremtidsmulighetene er klart bedret.