Hva skolen bør vite

Anne Haugstvedt

Hva skolen bør vite om diabetes

   Mange lærere opplever på et eller annet tidspunkt å ha en elev med diabetes i klassen sin. I en slik situasjon er det nødvendig at læreren tilegner seg grunnleggende kunnskap om diabetes. Vi vil her formidle noe av det vi mener er mest nødvendig at lærere vet om diabetes når de har elever med diabetes i klassen sin.

Hva er diabetes?

Diabetes er vår vanligste stoffskiftesykdom. Mer enn 130.000 nordmenn har diabetes og dette tallet er økende.
Ved diabetes mangler kroppen helt eller delvis hormonet insulin og/eller insulinets virkning er nedsatt. Man skiller mellom flere typer diabetes hvor Type 1 diabetes og Type 2 diabetes utgjør hovedgruppene. Det er viktig å være klar over at de ulike formene for diabetes også behandles forskjellig.

Barn som rammes av diabetes rammes i all hovedsak av type 1 diabetes. Ca. 20.000 av alle med diabetes i Norge har type 1 diabetes. Hvert år får ca. 200 norske barn under 15 år diabetes. Denne formen for diabetes er utelukkende en insulinmangelsykdom. Det er en såkalt autoimmun sykdom hvor kroppens immunforsvar har ødelagt de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Man kjenner i dag ikke årsakene til at denne ødeleggelsesprosessen starter og diabetes oppstår. Diabetes er en kronisk sykdom som krever livslang behandling.

Behandling av diabetes

Behandlingen av type 1 diabetes dreier seg om å tilføre kroppen det insulinet den selv ikke lenger produserer. Dette gjøres ved hjelp av daglig insulininjeksjoner ved hjelp av en insulinpenn eller insulinsprøyte. Noen benytter et opplegg for insulinbehandling hvor de tar insulin foran hvert måltid, andre følger et opplegg med 1-3 injeksjoner daglig.

Insulinets viktigste oppgaver i kroppen er knyttet til transporten av glukose (sukker) fra blodet og inn i kroppens celler hvor forbrenningen av næringsstoffene skjer. På denne måten regulerer insulinet sukkernivået i blodet.

Noe av det som gjør insulinbehandlingen vanskelig er at kroppens behov for insulin varierer fra dag til dag avhengig av blant annet aktivitet og matinntak. Det varierende insulinbehovet medfører at insulindosen som er satt noen ganger kan være for stor og andre ganger for liten. For mye insulin fører til lavt blodsukkernivå (føling), mens for lite insulin fører til at blodsukkeret blir for høyt.

Lavt blodsukker (føling)

For lærere som har ansvar for barn med diabetes er det viktig å vite hvordan en føling (for lavt blodsukker) skal behandles.

Føling oppstår når kroppen har fått for mye insulin i forhold til sitt behov. Årsakene kan være at barnet har spist mindre enn vanlig eller at det har vært i mer fysisk aktivitet enn vanlig. Ofte er det imidlertid vanskelig å peke på noen konkret årsak til at føling oppstår. Sjansen for at føling skal oppstå vil være størst rett før matpausen eller mot slutten av skoledagen fordi det på disse tidspunktene er lenge siden forrige måltid. Også etter fysiske anstrengelser (f.eks etter gymnastikktimene) øker risikoen for at føling skal oppstå.

Føling må behandles omgående med sukkerholdig mat eller drikke. Gi for eksempel 2-3 sukkerbiter eller et glass saft, brus (ikke light), melk eller juice. Sukkerbiter eller søt drikke vil få blodsukkeret til å stige raskt men det varer ikke lenge. Det er derfor viktig at barnet etter 5-10 minutter også får i seg brødmat eller noen grove kjeks.

Dersom blodsukkeret blir svært lavt kan bevisstløshet opptre. Man bør da prøve å få noe søtt som for eksempel honning, melis og vann eller syltetøy lagt inn i gummene til den bevisstløse. I en slik situasjon bør helsepersonell kontaktes.

Det er viktig at barnet har tilsyn så lenge følingen varer. I tillegg bør kraftig fysisk aktivitet unngås den første halvtimen etter følingen har gitt seg. En føling gir seg som regel etter 5-15 minutter.

Er du lærer til et barn med diabetes er det viktig at du avklarer med foreldrene og barnet selv hvilke symptomer på føling barnet pleier å få og hva de pleier å behandle følingene med. Noen barn kjenner følingene godt selv uten at andre kan oppdage det. Andre barn kjenner følingene dårlig og følingene oppdages av andre. De mest vanlige symptomer på føling er imidlertid: 

 

  • sultfølelse 
  •  konsentrasjonsvansker 
  •  trøtthet / sløvhet 
  •  uro / irritabilitet / sinne 
  •  blekhet 
  •  svetting 
  •  skjelving

Høyt blodsukker

For høyt blodsukker som oppstår når kroppen har fått for lite insulin, krever ikke umiddelbar handling på samme måte som føling gjør. Er barnet veldig tørst, tisser mye og i tillegg kanskje føler seg kvalm, er det nødvendig med ekstra insulintilførsel. I slike situasjoner bør en konferere med foreldrene eller barnets lege/diabetessykepleier.

Høyt blodsukker og mangel på insulin over tid, kan føre til syreforgiftning som er en alvorlig tilstand. Da vil barnet føle seg dårlig og gjerne virke sløv og søvnig.

Å ha høyt blodsukker en gang iblant, er noe alle med diabetes opplever. Dersom blodsukkeret i gjennomsnitt er for høyt over mange år kan alvorlige skader i blant annet øyne, nyrer og blodkar oppstå.

Mat og aktivitet

Barn med diabetes anbefales i dag å spise samme kost som Statens Ernæringsråd anbefaler til hele befolkningen. Ved spesielle anledninger kan også godteri og kaker spises, men da kreves oftest ekstra insulintilførsel. Det er lurt å snakke med foreldrene om hvordan slike spesielle situasjoner håndteres.

Barn med diabetes kan delta i alle typer aktiviteter. I forbindelse med ekstra fysisk aktivitet er det imidlertid viktig å ha noe sukkerholdig mat tilgjengelig i tilfelle føling.

Lytt til barnet

God kommunikasjon mellom skole og hjem er viktig for at barnets skolesituasjon skal fungere best mulig. I tillegg er det viktig at man lytter til barnet selv. Mange barn med diabetes kan svært mye om sin sykdom.

Noen lærere hevder at barn kan bruke sin diabetes på den måten at de simulerer lavt eller høyt blodsukker for å få en eller annen form for særbehandling. Dette tror jeg er hører til unntakene. De fleste barn er opptatt av ikke å skille seg ut og de vil ikke behandles annerledes enn de andre elevene. Lærere bør aldri avfeie barns ytringer om behov for mat eller behov for å måle blodsukker.

Informasjon til medelever

De fleste barn med diabetes følges opp av et diabetesteam på sykehus. Mange diabetesteam tilbyr seg å komme i klassen for å informere lærere og medelever om diabetes. Det er en stor fordel og en ekstra trygghet at nærmiljøet til barn med diabetes kjenner til sykdommen. Imidlertid er det ikke alle barn som ønsker en egen informasjonstime om diabetes. Det er viktig å ta hensyn til dette og ikke gjennomføre noe mot barnets ønske. Samtidig er det viktig å snakke med barnet om betydningen av at medelever får vite noe om sykdommen slik at de kan ta hensyn og eventuelt hjelpe til ved føling.

Spesielle rettigheter

Elever med diabetes må få fri fra skolen i forbindelse med legetimer og lignende. For elever i den videregående skole finne det en egen forskrift om dette som sier at ungdommer med kroniske sykdommer kan være borte inntil 12 dager i året uten at det regnes som fravær. Skolen har en plikt i å tilrettelegge slik at eleven kan få tatt igjen det forsømte.

Elever med diabetes kan få inntil 1 time ekstra tid i forbindelse med tentamener og eksamener. Skolen bør da i god tid få bekreftelse om sykdommen fra elevens lege. Trengs mer enn 1 time ekstra vil dette bli påført vitnemålet.

Begge de nevnte rettigheter finnes i rundskriv fra Det Kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement.