Om bursdagsfeiring

Gro Røsth

Om bursdagsfeiring

Hva serverer man i bursdag når barnet har fått diabetes? Hvordan tar man vare på det helsemessige uten å stigmatisere?

Jeg har holdt på med dette i mange år, (Men nå er det slutt. Poden blir 17, og går heller på Pizzarestaurant med venner) og har etterhvert fått en del erfaringer, både på godt og vondt. Spesielt var det vanskelig i starten. Derfor henvender jeg meg nå først og fremst til "nye" diabetesforeldre.

Første gang

Jeg husker spesielt godt den første bursdagen etter diagnosen. Fem-års bursdagen. På sykehuset hadde vi lært å avpasse maten etter insulinmengden. Stikk motsatt av det som praktiseres i dag. Nils Thore hadde bare vært hjemme fra sykehuset i to uker da vi skulle feire. Vi leste kakeoppskrifter og løp rundt i butkker på jakt etter sukkerfritt. Gelé, sjokoladepudding og vaniljesaus med kunstig søtstoff ble funnet. Sukkerfrie dropsesker ble skaffet til veie. Popcorn ble kjøpt inn i store mengder. Og pølser måtte vel gå greit, tenkte vi. Men hva med pølsebrødet? Hvor mye sukker inneholdt egentlig det. Var det kanskje bedre med lomper? Det gikk jo an å ha begge deler. Sånn holdt vi på. Og da vi syntes at ting begynte å ordne seg, oppsto et stort problem. Nils Thore ville ha rødbrus på bursdagen sin. Såkalt festbrus. Ingen andre alternativer ble godtatt. Så var det å ringe rundt til brusfabrikanter for å sjekke om det fantes rødbrus med kunstig søtstoff. Det gjorde det ikke. Nå var gode råd dyre. Og det ble de også etterhvert. Bokstavelig talt. Pappaen fikk nemlig en idé. Hvis vi kjøpte en brusmaskin til å ha hjemme, så kunne vi lage rød, sukkerfri saft og deretter tilsette kullsyre. Nå var alle våre problemer løst, trodde vi. Men da Nils Thore fikk smake det røde, sprudlende produktet, så grein han så ettertrykkelig på nesa at det ikke var noe annet å gjøre enn å gi opp. Det endte med at han fikk smake et bitte, lite glass med vanlig rødbrus. Men storebroren syntes brusmaskinen var fortreffelig. Så vi fikk jo glede av den.

Mislykket bakst

Kakebaksten var jo også et kapittel for seg. Bengt skulle ordne den saken. Han er meget dyktig på kjøkkenet. Men denne gangen gikk det fullstendig galt. Etter tre forsøk, med pannekakeflatt resultat. Ble det boller isteden. De ble flotte. Vi improviserte boller med lys og pynt. Og det gikk jo utmerket. Etterhvert lærte vi også at vi måtte bruke litt sukker i kakedeigen dersom den skulle heve seg. Det er ganske vanskelig å få vellykket bakst med bare søtstoff. Men vafler med kunstig søtstoff blir gode. Jeg byttet også ut litt av melet med sammalt hvete, og det fungerte utmerket. Så vaflene på fem-års dagen ble meget sunne.

Stor aktivitet

Men så lærte vi ganske raskt at i bursdager er det så stor aktivitet, at sjokoladekake med sukker i og en pølse eller et par biter vanlig pizza, ikke gir så store utslag på blodsukkeret. Dette oppdaget vi etter at Nils Thore hadde vært i bursdag og kom hjem med lavt blodsukker. Etterhvert ga vi beskjed til foreldre som spurte, at Nils Thore kan spise det samme som de andre, bare ikke brus med sukker i. Og istedenfor å sette sprøyte før bursdagen, gjorde vi det etterpå. En liten "opprettingsdose". Mange andre diabetesforeldre som vi var i kontakt med på den tiden, hadde gjort samme erfaringer. Så slapp man å tenke på at det kunne bli føling i bursdagen. Her spiller det selvfølgelig inn hvor stor matlyst barnet har. Nils Thore er ingen storspiser. En pizzabit og en halv kake gikk gjerne greit ned, før han for avgårde for å leke. Selv innebursdager midt på vinteren, gikk helt greit uten spesielle hensyn. Barn sitter ikke stille, selv om de er inne. Det har nok helt sikkert de fleste foreldre erfart. I bursdager skjer det ofte så mye spennende, at maten kommer i annen rekke.

Noe godteri gir mindre energi

Vi oppdaget også en annen ting, etter å ha vært på kurs. Gelégodter, (kanskje ikke seigmenn, for her ligger det vanligvis et lag med sukker utenpå) sånne som man kan plukke i egen disk hos kjøpmannen, ga ikke så stort utslag på blodsukkeret som f.eks. sjokolade. En blanding av forskjellige typer var populært å ha i godteposen. Et alternativ til sukkerfrie dropsesker. Saftis eller Pin-Up er også flott å servere i barneselskap. Her er det mengden som avgjør. Selv om begge typene innholder sukker, så blir allikevel ikke utslaget så stort fordi begge istypene er forholdsvis små. Man må prøve seg frem. Det var slik vi lærte. Og bursdagene ble flotte.