Tablettbehandling

Dag Bjørnefjell

Diabetespreparater

   Det er mange forskjellige preparater som kan være aktuelle for å behandle type 2-diabetes. Det brukes forkjellige navn og uttrykk på disse preparatene. Blodsukkersenkende tabletter, peroral (gjennom munnen) behandling, antidiabetika. Disse begrepene betyr det samme, så ikke la deg forvirre. Vi vil bruke uttrykket blodsukkersenkende tabletter.

Hva er blodsukkersenkende tabletter?

Det er mange forskjellige grupper av blodsukkersende tabletter, og navnene på noen av dem kan virke vanskelige. De forskjellige gruppene av preparater virker blodsukkersenkende på en måte som er spesifikk for den gruppen. Hovedgruppene er sulfonylurea (SU), måltidsregulatorer (glinider eller PGR), biguanider, insulin sensitizere (eller thiazoilindioner) og alfa-glucosidasehemmere.

Hvordan virker blodsukkersenkende tabletter?

De forskjellige gruppene av blodsukkersenkende tabletter virker litt forskjellig i forhold til hverandre. Det de alle har felles, er at de på en eller annen måte kompenserer for kroppens manglende evne til å lage eller nyttiggjøre seg av insulin. Noen stimulerer bukspyttkjertelen til å lage mer insulin, noen reduserer glukosemengden som produseres i leveren, noen øker kroppsvevets følsomhet for insulin, og noen forsinker absorpsjonen av glukose fra tarmen. Ved overdosering kan mange av dem senke blodsukkeret for mye slik at man får føling (hypoglykemi).

Sulfonylurea - hvordan virker de?

Sulfonylurea (SU) omfatter preparater som glibenklamid, glipizid, og glimepirid. De markedsføres under forskjellige navn fra land til land, men en lege eller farmasøyt kan fortelle deg om behandlingen din innebærer bruk av sulfonylurea. Alle SU stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut mer insulin enn normalt. Dette kan de gjøre hos type 2-diabetikere fordi selv om bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin uten behandling, virker den fremdeles, og kan bli stimulert til å øke insulinutskillelsen.

Sulfonylurea - bivirkninger

Fordi SU øker (stimulerer) insulinutskillelsen, er det en mulighet for hypoglykemi (lavt blodsukker) hvis du ikke spiser nok til rett tid. Å spise regelmessig og ofte vil hjelpe til å unngå dette. Start med å spise 3 hovedmåltider og 3 mellommåltider daglig. Å bruke preparater som øker insulinnivået kan gjøre det lettere å øke i vekt. Vektøkningen kan i seg selv gjøre blodsukkerreguleringen vanskeligere, så hold godt øye med vekten din. Andre bivirkninger med SU er sjeldne, og pleier å være milde om de opptrer. Noen kan oppleve litt magebesvær eller hodepine.

Sulfonylurea - hvem skal være forsiktig med bruk av dem?

Som med mange andre preparater, skal SU unngås av gravide eller ammende. Alle som av en eller annen grunn har nedsatt nyrefunksjon skal unngå SU. Kroppen kvitter seg med preparatet gjennom nyrene, så hvis de virker dårlig kan preparatet hope seg opp i blodet. Alle som opplever diabetisk ketoacidose (ketoner i urin) skal også unngå SU. Diabetisk ketoacidose er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig medisinsk hjelp. Det er lite trolig at du har diabetisk ketoacidose uten å føle deg dårlig! Før du behandles med SU vil helsepersonell avgjøre om det er egnet preparat for deg.

Biguanider - hvordan virker de?

Det eneste biguanid i vanlig bruk er metformin. Handelsnavnet variere fra land til land. Det har en annen virkemåte enn SU. Metformin reduserer glukosemengden som produseres av leveren, og hjelper glukose til å komme inn i musklene hvor det trengs. Det hjelper deg ikke til å produsere mer insulin, og derfor er det effektivt kun hos pasienter som har gjenværende insulinproduksjon.

Biguanider - bivirkninger

Den vanligste bivirkningen av biguanider er magebesvær. Mageknip, kvalme og oppkast, og endret avføring kan oppstå, spesielt ved høye doser. Fordi metformin ikke øker kroppens produksjon av insulin, er hypoglykemi (lavt blodsukker) ikke vanlig om metformin brukes alene. Metformin øker ikke insulinproduksjonen, og derfor er vektøkning ikke så vanlig. Dette gjør metformin til et godt valg for pasienter som er overvektige.

Biguanider - hvem skal være forsiktig med bruk av dem?

Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan metformin øke surhetsgraden i blodet på en farlig måte. Denne spesielle formen for surhetsgrad kalles melkesyreacidose. Metformin skal unngås i andre situasjoner hvor det er risiko for melkesyreacidose, som infeksjoner, alvorlig uttørring, hjertesvikt, alkoholisme, graviditet og amming. Før du behandles med metformin vil helsepersonell avgjøre om det er egnet preparat for deg.

Insulin sensitizere - hvordan virker de?

En gruppe preparater som nylig ble introdusert er thiazolidindioner, eller insulin senitizere. Eksmepler på dette er troglitazon, pioglitazon og rosiglitazon. Handelsnavnet vil kunne variere fra land til land, men din lege eller farmasøyt vil kunne fortelle deg om du behandles med thiazolidindion. Disse preparatene virker ved å øke kroppscellenes følsomhet for insulinets virkning. De kan også redusere leverens produksjon av glukose. Inntil videre kan thiazolidindioner bare brukes sammen med visse andre preparater som SU eller metformin. I motsetning til SU, stimulerer ikke thiazolidindioner insulinproduksjonen.

Insulin sensitizere - bivirkninger

Klinisk erfaring så langt tyder på at insulin sensitizere tolereres godt, og hvis de ble brukt alene er det liten risiko for at de skulle forårsake hypoglykemi. Brukt sammen med for eksempel SU, eventuelt med insulin, kan risikoen for lavt blodsukker være til stede. En ulempe er at forbedringen i blodsukkerkontroll får følge av vektøkning. Det har forekommet mild anemi eller økning i nivået av spesielle leverenzymer i blodet, som kan tyde på leverforandringer. Av denne grunn brukes ikke preparatene i noen land, mens man har grundig kontroll av leverfunksjon før og under bruk i andre land.

Insulin sensitizers - hvem skal være forsiktig med bruk av dem?

Siden de thiazolidinene som er på markedet skilles ut av kroppen hovedsaklig via leveren, kan nedsatt leverfunksjon føre til opphoping av preparatene i kroppen. Det har også kommet inn noen sjeldne rapporter på leverskader. Derfor kan det være nødvendig å ta blodprøver for å sjekke leverfunksjonen før man starter behandling. Spesielle forsiktighetsregler kan være aktuelle hos kvinner som bruker p-piller, og hos de som lider av polycystisk ovariesyndrom. Hos disse kvinnene, som ikke har eggløsning, kan eggløsning forekomme og forårsake graviditet. Prevensjonsmidler må derfor tas i betraktning.

Alfa-glukosidasehemmere - hvordan virker de?

Alfa-glukosidasehemmere, som acarbose, senker blodsukkeret ved å hemme eller blokkere enzymet alfa-glukosidase i tarmen. Dette forsinker opptaket av sukker. Alfa-glukosidasehemmere kan hemme den store økningen i blodsukker som følger etter et måltid, som regnes som skadelig på lang sikt. De kan brukes alene eller sammen med SU eller metformin om behandling med ett preparat er utilstrekkelig for å oppnå blodsukkerkontroll.

Alfa-glukosidasehemmere - bivirkninger

Tarmgass kan være et plagsomt problem for pasienter som bruker alfa-glucosidasehemmere. Sukkeret som ikke suges opp av tarmen begynner å gjære, noe som fører til gassdannelse, og som kan være ubehagelig. Heldigvis ser det ut til å avta etter en tid for de fleste. En annen mulig bivirkning er diaré. Alfa-glukosidasehemmere vil neppe forårsake hypoglykemi brukt alene, men dette kan være aktuelt om preparatet kombineres for eksempel med SU. Hvis hypoglykemi oppstår ved bruk av alfa-glukosidasehemmere, er det viktig å bruke glukose (druesukker) som behandling for hypoglykemien, da sucrose (strøsukker) ikke vil bli absorbert skikkelig. Vektøkning er vanligvis ikke noe problem med disse preparatene.

Alfa-glukosidasehemmere - hvem skal være forsiktig med bruk av dem?

Som ellers bør pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon, samt gravide eller ammende, søke råd hos lege før de bruker alfa-glucosidaehemmere. En spesielt utsatt gruppe som ikke skal bruke disse preparatene er de med mage/tarm-sykdommer. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom er alvorlige tilstander som skal behandles av spesialist. Siden forstyrret magefunksjon er kjennemerket på disse lidelsene, skal slike pasienter ikke bruke alfa-glukosidasehemmere.

Måltidstabletter (Prandial Glukose Regulatorer), glinider

En annen klasse av preparater som nylig er introdusert spesielt for type 2-diabetes, er måltidsregulatorene, den første som kom var repaglinid. Preparater som repaglinid virker på samme måte som SU ved å stimulere bukspyttkjertelen til å skille ut mer insulin. Repaglinid har imidlertid raskere effekt og kortere virkning enn SU. Dette medfører at preparatet kan og skal tas bare i forbindelse med måltidet, noe som øker muligheten for mer fleksibel livsstil og spisemønster. Det vil øke insulinutskillelsen bare når det trengs, for å hjelpe kroppen å fordele glukose som er suget opp fra tarmen etter dette ene måltidet. Sammenliknet med SU har repaglinid lavere risiko for alvorlige hypoglykemier. Forskning tyder på at det er en fordel å forhindre blodsukkerøkningen etter måltidet (postprandial blodsukkerstigning).
Måltidstabletter - bivirkninger

Glinider blir generelt godt tolerert. En måltidstablett blir tatt til måltidet og har kortere virketid enn SU, det er mindre sannsynlig å få ekstra insulinutskillelse når blodsukkeret er lavt (mellom måltidene). Derfor er risikoen for alvorlige hypoglykemier mindre. Fordi man ikke behøver å spise mellommåltider, og har mulighet for å hoppe over hovedmåltider uten å risikere hypoglykemi, kan det være enklere å unngå vektøkning.

Måltidstabletter - hvem skal være forsiktig med bruk av dem?

Som ellers skal måltidstabletter (glinider) unngås av gravide eller ammende kvinner. Pasienter med kraftig nedsatt leverfunksjon skal ikke bruke glinider, da kroppen skiller ut preparatet hovedsaklig gjennom leveren. Alle som opplever diabetisk ketoacidose skal unngå glinider. Diabetisk ketoacidose er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig medisinsk hjelp. Det er lite trolig at du har diabetisk ketoacidose uten å føle deg dårlig! Før du behandles med måltidstabletter vil helsepersonell avgjøre om det er egnet preparat for deg.