| Emne |
Kategori |
Dato |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.. Jeg er en 20 år gammel gutt som har hatt diabetes type 1 siden jeg var 10 år. Jeg sliter med problemer da jeg føler jeg ikke har noe kontroll over diabetesen men har prøvd det meste, jeg går vk2 å føler meg overbelastet, sliten hele tiden å lettere deprimert, samtidig jobber jeg. Jeg er ofte bort fra skolen, kan sove utrolig lenge å føler meg veldig skyldig å i dårlig form når jeg våkner å ser at jeg skulle ha vært på skolen. Jobben er sent på dagen og det går greit, jeg prøver å ikke stresse men hele hverdagen ser ofte svart ut å de dårlige dagene er det mange av. Hva foreslår dere at jeg bør gjøre? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Du har utvist både klokskap og evne til selvinnsikt når du nå har kommet fram til at tiden er inne for forandringer. Det kan vel være at du kunne klare å holde det gående i samme tralten enda en tid, men som du sikkert vet er det svært viktig å få kontrollen over diabetesen både med tanke på hvordan du har det i hverdagen og med tanke på at du skal ha et godt liv i framtida. Livsløpsstudier viser at diabetesrammede som får kontrollen over diabetesen vil ha de samme livsløpsutsikter som personer uten diabetes. Du skriver at du har prøvd det meste, men ingenting bør vel få bli stående som uprøvd heller.
Det vil gjerne også være slik at det å få kontroll over diabetesen er noe en må se på som en jobb i seg selv. Livet endrer seg, kroppen din og de grunnleggende behovene dine endrer seg, aktivitetsmønster, kosthold og alle de tingene som vil kunne innvirke på hvordan diabetesen vil oppføre og uttrykke seg i det daglige gjennom ulike symptomer vil være i forandring. Det betyr at å leve med diabetes vil arte seg som en læringsprosess som utspinner seg over tid og at det dermed også nødvendigvis vil ta tid å få all den erfaringen og viten du trenger for å bli ekspert på hvordan du kan kontrollere diabetesen i ditt liv.
Når det er sagt så er det mye en i dag vet om diabetes, og diabetesinfo.no inneholder mye ekspertkunnskap fra ulike medisinske spesialområder som du antakeligvis har satt deg litt inn i allerede. Og om du ikke allerede har gjort det så bør du også snakke med en lege som har diabetes som noe av sitt spesialfelt. Da kan du få en gjennomgang av situasjonen din med diabetesen og få lagt en slagplan for hvordan den skal bringes under kontroll. Du bør undersøke om det er en diabetespoliklinikk hvor du kan få hjelp og støtte til å følge opp planen, og tiltakene dere kommer fram til, kanskje i form av ukentlig samtaler i starten. Undersøk også om det er mulighet for å kunne delta på ”lærings- og mestringskurs” i din helseregion.
Du må også innstille deg på at diabetesen krever sin plass i livet ditt. Derfor må du også gi diabetesen den plassen den skal ha (men verken mer eller mindre…). Det kan kanskje se ut til at du slik det er i dag ikke tar nok hensyn til den? At det blir for mye med skole, jobb, fritidsaktiviteter, kontak med venner og familie? Når du så ikke strekker til, går med gnagende skyldfølelser og dårlig samvittighet, vil det være grobunn for at depressive plager kan vokse fram. Ofte vil en depressiv episode gå over av seg selv i løpet av noen uker, men en skal ikke trekke det for langt før en søker hjelp. Depresjon er en tilstand som kan behandles. Det er vanskelig ut fra det du skriver å vurdere om du har en behandlingstrengende depressiv episode, så du bør snakke med primærlegen din om dette evnt. be om å bli henvist for vurdering/behandling av spesialister i psykisk helsevern. Siden du går i videregående skole kan du også vurdere å be om en samtale med helsesøster knyttet til skolen, evnt. også ta kontakt med PP-tjenesten i kommunen hvor det flere steder er ansatt psykologer og andre som vil kunne gi deg råd og veiledning eller hjelpe deg med en henvisning videre.
Lykke til
mvh Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Har et spørsmål angående min lille gutt på 1 år. Han virker å være tørst hele tiden. Går og peker på skapet med tåteflaskene i hele dagen, og 250ml vann er borte i en smell.På nettene er han våken 4-5 ganger og skal ha vann.
Kan dette være et tegn på diabetes??? er veldig bekymret |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Viktige symptomer ved diabetes hos barn er økt tørste og tissing. Barn kan imidlertid være tørst også av mange andre grunner. Dersom du er urolig for barnet ditt synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen. Ved å sjekke urinen for sukker og eventuelt måle et blodsukker ved hjelp av et lite stikk i fingeren, kan man raskt enten utelukke eller få styrket mistanken om at barnet har fått diabetes.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
har en samboer med diabets 2 og lysten på sex er der ofte,men når vi koser og etterhvert skal ha samleie så blir den så fort slapp igjen ,og da er det vanskelig å få den "tent"igjen.er det noe vi kan gjøre for at den kan stå lenger,noen stillinger som er bedre enn andre eller noen medisiner som han kan ta for at det kan gå lettere..?Vi har det veldig bra sammen,men når det skjer noen ganger at vi ikke klarer å få gjennomført samleie så er jo han redd for å prøve igjen...
Håper det er noen som kan svare meg og håper at det finnes noen tips for oss |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Som dere sikkert vet, og evnt. kan lese mer om på informasjonssidene, så vil diabetes kunne føre til endringer i seksualfunksjonen. Det kan imidlertid være sammensatte og andre årsaker til forandringene, og dere må vurdere om det kan være hensiktsmessig å drøfte dette i en samtale med primærlege eller en spesialist. Ofte vil det for menn med diabetes dreie seg om en nevrogent betinget svekkelse i evnen til ”å få den til å stå” (erektil dysfunksjon). Da vil det i mange tilfeller være aktuelt å prøve ut medikamentell behandling med potensfremmende medisiner som viagra eller Cialis, men det finnes også andre metoder. Denne medisinen vil både virke til at en lettere oppnår en tilstrekkelig ereksjon og at ereksjonen varer (lenge nok). Dette vil kunne være aktuelt i deres situasjon, men en vurdering av om det skal prøves ut og hvilket preparat en skal velge (og en gjennomgang av hvordan det skal brukes) må gjøres hos lege. Imidlertid skriver du at problemet ikke først og fremst er at ereksjonen uteblir, men heller at den avtar litt for tidlig. Det kan da være at dere kan bli hjulpet ved å anskaffe et enkelt hjelpemiddel som består av en silikonring som plasseres inne ved roten av penis. Dette vil skape et kunstig hinder i blodets tilbakeløp fra svampelegemene i penis og derigjennom til at ereksjonen varer lenger. Lykke til.
mvh Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Takk for svar ang 1800 Kalori diett. Ja, beklager, skulle vel nevnt at jeg har diabetes type 1. Legen min her i USA pastar at han kun handterer pasienter som er diabetikkere + gravid. Han pastar at jeg ikke kan drikke appelsinjuice eller noen type juice i det hele tatt fordi det har sukker i seg. Og han mener at her i usa holder alle diabetikkere seg unna drinker og mat som inneholder sukker. Det at jeg har diabetes type 1 forandrer ikke saken sier han. Her praktiserer de diabetes som vi gjorde i norge for flere ar siden. Jeg vil bare vare sikker pa at jeg ikke gjor feil ved a spise sundt og godt sa lenge blodsukkeret mitt holder seg stabilt. De la meg inn pa sykehuset for observasjon og ville skifte medisinen min, dosenene mine og kostholdet mitt, uten a engang sporre meg noen sarlige sporsmal om hva jeg har gjort for eller hvordan det har gatt. Jeg synes det er veldig uforuftig for meg a bytte medisin nar jeg har gatt pa den samme medisinen na i flere ar, er godt kjent med insulinen jeg bruker og kjenner godt til hvordan jeg skal doseres. Jeg skjonner ogsa det at ting er anderledes na som jeg er gravid. Men sa langt har det gatt utrolig bra. Om jeg skal skifte medisin, matte jeg lart helt andre verdier, og det tar litt tid for en blir kjent og komfortabel med en annen type insulin som heller ikke doseres pa samme mate som insulatard og humalog som jeg bruker na. Jeg hadde ikke hatt mye i mot det om jeg ikke var gravid. Men jeg foler ikke at det er riktig tid til a ekperimentere med nye medisiner nar jeg er mer en komfortabel med medisinen jeg allerede bruker. Og jeg har veldige gode blodsukkerverdier. Jeg innser vel at jeg kanskje er litt sta, og ikke vil la noen andre enn meg selv handtere insulindosene mine, men det har vel fra a vare fodt og oppvokst i norge hvor jeg har vart i kontroll over min egen diabetes hele veien. Jeg har jo hatt mine episoder og sykehus innleggelser som resultat av at jeg ikke har brukt sa mye tid til a passe pa helsen min, men jeg vet godt at nar jeg MA (som er min situasjon na som jeg er gravid) sa er jeg den beste til a ta vare pa kroppen min. Tusen takk for godt svar. M |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det var bra å høre at svaret mitt var nyttig til deg.
Vedr. juice (100 % juice, ikke tilsatt sukker) og andre sukkerholdige drikker som nektar, saft og brus/cola så er jeg enig med legen din. I de nye europeiske kunnskapsbaserte kostråd til diabetikere fra 2004 anbefales det kun hele frukt og ikke juice til diabetikere. Dette fordi selvom 1 dl appelsinjuice inneholder like mye C-vitamin, folat (et B-vitamin) og mineraler som 1 stk appelsin inneholder ikke juice fiber og dermed gir raskere stigning i blodsukkeret enn hele frukt. Denne anbefalingen gjelder også type 1 diabetikere. I de nyere europeiske anbefalingene fra 2004 anbefales det noe mer fiber til både diabetestyper enn til befolkningen ellers fordi fiber, og spesielt løselig fiber, vil gi jevnere blodsukkerverdier. Mye løselig fiber finnes spesielt i havre, rug, linser og bønner samt frukt, grønnsaker og bær. Men også uløselig fiber fra grove kornvarer som f eks fullkornprodukter laget med sammalt hvete er gunstig. Fiberrik kost, der ca. halvparten av fiberet er løselig, er vist å redusere hypoglykemier og gi bedre HbA1c (langtids-sukkerverdier) hos type 1 diabetikere.
Det er litt annerledes kultur i mange andre land enn i Norge og i Norden generelt. Her i Norden ønsker vi at diabetikere selv vil ta mye ansvar for behandlingen, mens jeg ofte har merket på mine innvandrerpasienter at de ønsker at vi helsepersonell skulle ta mer ansvar og gi helt bestemte regler og råd som burde følges nøyaktig. Jeg har hørt at amerikanske diabetesleger vil være mye mer involvert i å bestemme pasientens insulindoser enn hva som er praksis her. Det er selvfølgelig utfordrende å møte kulturelle forskjell i din situasjon. Det beste er å ha god dialog med den behandlende legen. Lykke til videre.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Er gravid for 3 gang. Har en datter og hatt en spontanabort i mellom. Går på Ullevål, men jeg lurer på om det er noen andre behandlingstilbud i Oslo, foruten Aker sykehus og Ullevål? Føler ikke at jeg blir tatt på allvår der jeg er. Går på insulinpumpe, veier 5-10 kilo for masse. insulinnivået er greit nå, men jeg vet at jeg kommer til å bli insulinresistens, har allerede sett tegn til det, selv om jeg bare er 4 uker på vei. Ønsker å spise mat som ikke krever så masse insulin og holde vekten nede, da jeg sist brukte vanvittige mengder med insulin og hadde masse vann i kroppen. Ønsker å ta tak/forebygge problemet allerede nå. Midt i første svangerskap brukte jeg 60 enheter hurtigvirkende til en liten brødskive. Så er det noen andre steder en kan få bra oppfølging av lege og kostholdekspert i Oslo? |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen.
Heldigvis er det blitt slik at diabetikere kan gå nesten like trygt gjennom svangerskapet sitt takket være en nitid omsorg før og under svangerskapet. De fleste steder er det slik at man i svangerskapet nå skal følges av et spesialtrenet team for dette. I Oslo følges de fleste på Ullevål Universitetssykehus - hvor spesialist i hormonsykdommer fra Aker samarbeider med diabetessykepleier på svangerskapspoliklinikken og det samarbeides tett med gynekolog og jordmor som også er vant til å følge dere gravide diabetikere. De som bor utenfor Oslos grenser blir vanligvis fulgt på AHUS (Lørenskog) eller på Rikshospitalet. Begge disse stedene er sikkert like gode alternativer. Hvis du ikke har tillit til teamet på Ullevål UUS er dette leit - men jeg er sikker på at din fastlege da kan henvise deg til et av de andre stedene - og hvis de har kapasitet er det vel mulig at du kan følges der. Så er det en ting til: en må en huske at dette også skal henge sammen med en planlagt fødeplass da. Det er lettest om journalpapirer og pasient er samme sted. Lykke til.
Hilsen Pål Johan Vanberg |