| svar :
Hei!
Hvis en har mye svingende INR- verdier ved Marevan- behandling, må man huske at det er mange ting som kan påvirke på verdier. Flere medikamenter (også noen reseptfrie), naturlegemidler (f eks ginseng, Q 10, Johannesurt), kosttilskudd (tilskudd som inneholder K- vitamin, omega-3 tilskudd, E-vitamin), alkohol, infeksjonssykdommer, diare, oppkast og K- vitamin fra maten kan påvirke INR- verdier.
Målet med kostholdet ved Marevanbehandlig er å prøve å ha et stabilt inntak av grønnsaker som inneholder mye K- vitamin og prøve å unndgå plutselige endringer med kosten. Spesielt mye K- vitamin finnes i mørkegrønne grønnsaker: spinat, grønnkål, brokkoli, rosenkål, kål og alle bladsalater. En må prøve å passe på at inntaket av disse er omtrent jevnt og en må passe på porsjonsstørrelser på disse grønnsaker.
Her er porsjoner som inneholder en stor mengde K- vitamin (omtrent en mengde som er tilsatt til noen multivitamin -mineraltabletter):
ca. 1,5 dl kokt brokkoli
ca. 5- 8 stykke kokte rosenkål (fersk eller frossen),
ca. 2- 3 dl kokt kål
ca. 1 dl kokt spinat (fersk eller frossen)
ca. 1- 1,5 dl kokt grønnkål
ca. 4- 5 dl (=en tallerken eller stor bolle) bladsalater
Disse porsjoner inneholder en omtrent tilsvarende stor mengde K- vitamin. En må la merke til at porsjon spinat og grønnkål er mye mindre enn f eks porsjon kål eller salat.
Generelt er disse porsjoner noe større enn folk vanligvis spiser i Norge. Det kan tenkes at en ønsker å spise ca. 2 dl salat daglig til middag og i tillegg noe kokte eller dampete grønnsaker som anbefales til diabetikere i den tallerkenmodellen. Da kunne en f eks spise litt kokt/dampet kål eller brokkoli eller rosenkål eller veldig lite spinat/grønnkål og heller spise mer andre grønnsaker som inneholder lite K- vitamin (agurk, gulrøtter, kålrot, tomat, paprika osv.).
Det finnes også noe, men mye mindre, K- vitamin i erter, bønner, linser, kikerter, avokado og asparges. Det er anbefalt at en prøver å ha et jevnt inntak av disse også. Det er så lite K- vitamin i andre grønnsaker, rotfrukter, frukt, bær, kornvarer, melk, ost, fisk, kjøtt og drikke (også grønn te) at disse kan spises helt fritt.
Hvis en ikke tidligere har spist disse mørkegrønne K- vitaminrike grønnsaker eller har spist veldig lite, men ønsker nå å begynne eller øke inntaket, så er det lurt å nevne det til legen. Da kan INR måles litt oftere og Marevan dosen kan justeres etter inntaket av K- vitamin. Viktigst er det å unngå plutselige forandringer i kostholdet og å unngå sesongvariasjoner. Her kan nevnes plutselige store porsjoner grønnkål eller surkål ved julebordet, store sushi-retter (det er mye K- vitamin japanske alger som brukes til sushi) eller uvanlige og store persilllesalater (tabbouleh) på sydentur.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |