| Emne |
Kategori |
Dato |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er ei jente på 24 år og er ofte trøtt,sliten,sugen på søtt,tisser hyppig og litt stram lukt,ikke overvekt,svimmel,har fibromyalgi m leddplager,skjelven før måltid (må ha mat eller noe søtt),plutselig svært tørst og munntørr..kan jeg ha diabetes og om tillfelle 1 eller 2? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Selv om noen av de symptomer du beskriver at du har også kan være symptomer på diabetes, så kan jeg ikke si om du har diabetes eller ikke.
Jeg anbefaler deg å bestille deg en time hos legen for en undersøkelse.
En vanlig undersøkelse for å diagnostisere diabetes er urinprøve og blodprøve. Eventuelt en glucosebelastningstest.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Kan jeg drikke vin når jeg bruker glycophage 3x500 mg pr dag ? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, du kan drikke vin selv om du bruker Glucophage.
I Felleskatalogen står det at Glucophage ikke skal benyttes ved alkoholmisbruk, men med et normalt alkoholinntak går det bra.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Har spørsmål om fruktose øker blodsukkeret? Jeg fikk diabetes 2 for 6 uker siden og har lest en del i Fedon Lindbergs bok om mente at fruktose ikke var så skadelig for blodsukkert? Men i julen laget jeg en del desserter og hadde vel noe høyere blodsukker enn før jul. Legen min sa idag at det økte blodsukkeret mer enn vanlig sukker. Er dette riktig? Er det ikke bra å bruke det i f.eks. lit syltetøy?
På forhånd takk for svar. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Interesset for fruktose fortsetter fordi teststudier har vist at fruktose har et lavere glykemisk indeks enn vanlig sukker, farin, og dermed gir langsommere stigning i blodsukkeret sammenlignet med farin. Fruktose smaker også litt søtere enn vanlig farin, og markedsføringen håper at det blir brukt i mindre mengder enn vanlig farin i oppskrifter for kaker, syltetøy og dessert.
Men igjen, en må se på helheten. Fruktose er en type ren tilsatt sukker som vanlig farin, brunt sukker, honning, sirup og "high-fructose corn syrup" (kan finnes i noen importerte ferdige matvarer). Alle disse vil inneholde energi 4 kcal pr. gram fra karbohydrat som øker blodsukkeret. Disse inneholder ikke noen fiber som kunne dempe blodsukkerstigning og inneholder heller ikke noen vitaminer, mineraler eller sporstoff. Problemet med all slags kaker og dessert med ren sukker er at kalorimengden fort blir veldig høy. 1 ss sukker veier i gj. snitt ca. 12- 15 g (litt beroende av type sukker) og vil dermed inneholde ca. 50- 60 kcal. Det kan sammenlignes med en middelsstor frukt som inneholder omtrent like mye kalorier. I tillegg kommer kaloriene fra hvetemel og fett som ofte brukes ganske liberalt i oppskrifter for kaker og dessert. Så at den totale karbohydratmengen og kalorimengden fra kaker og dessert fort kan bli høy, gir stigning i blodsukkeret og vektøkning.
De nyere europeiske diabetesanbefalinger fra 2004 anbefaler at hvis ønskelig kan moderate mengder sukker brukes i diabeteskosten hvis blodsukkerreguleringen er bra og hvis vekten ikke skal reduseres. Med andre ord, hvis blodsukkeret er høyt, er det lurt å redusere inntaket av all ren tilsatt sukker. Hvis en likevel ønsker å spise noe kake eller dessert? Ja, kanskje høyst to ganger i uka i små porsjoner, eller enda sjeldnere? Det er viktig også å ellers spise fiberrik og hjertevennlig diabeteskost i mengder som passer den enkelte. Man skal følge blodsukkeret hjemme og langtidsblodsukkeret hos legen samt vekten for å se at dette er nok begrensninger. Kanskje prøve samtidig også å øke sine fysiske aktiviteter?
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en utrolig "søttann" som elsker kaker og boller og smågodt, men prøver å holde dette i sjakk så godt som det går, men det er ikke alltid like lett. Jeg er ikke overvektig, og det virker som om om kroppen min "tåler"sukkeret jeg spiser godt, samt finnes der ingen i familien min med diabetes. Likevell er jeg litt bekymret for om kostholdet mitt begynner å bli litt vel drøyt med rett og slett for mye sukker i hverdagen. Hva bør jeg sørge for at jeg får i meg for å holde systemet i likevekt, og hvor mye er det skadelig å spise med tanke på at man kan utvikle diabetes? hvilke næringsstoffer er det viktig å få i seg/hvilken mat med tanke på å kanskje "bøte" litt på sukkerinntaket. Håper på svar. Mvh Victoria |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg forstår din situasjon som sånn at du er en frisk, normalvektig, ung?, fysisk aktiv? kvinne som ikke har diabetes i familien. Likevel er du bekymret for å utvikle diabetes senere i livet hvis du fortsetter å spise for mye sukkerholdige matvarer som kaker, boller og godteri.
Det kan være lurt å se på den helheten igjen. Det kan være nyttig for deg hvis jeg prøver å litt oppsummere hva som er vist i kliniske studier å være en effektiv måte å redusere risikoen for å utvikle diabetes. Det er godt vist i både finske og amerikanske kliniske studier hvordan risikoen for å utvikle diabetes effektivt kan reduseres hvis en er overvektig og insulinresistent i middelalderen, men dette er kanskje litt mindre interessant og aktuelt for deg hvis du er en ung og normalvektig kvinne. Den amerikanske så kalt "Nurses`Health Study", en undersøkelse som følger en stor gruppe amerikanske sykepleiere over en lang tid og undersøker hvilke tiltak reduserer risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som f eks diabetes i denne gruppen, er kanskje mer interesssant for deg. Men, jeg ser at tiltakene ikke er så veldig annerledes.
Først og fremst så er energibalanse kanskje det viktigste, med andre ord tilpass mengde energi fra maten til dine fysiske aktiviteter. Hvis du nå er normalvektig så prøv å unngå vektøkning senere i livet. Den amerikanske sykepleierundersøkelsen har vist at risikoen for å utvikle diabetes er dobbelt så høy hvis en går opp i vekt kun 5-6 kg i voksen alder sammenlignet med kvinner som klarer å beholde stabil vekt. Her har vi kvinner mer utfordringer sammanlignet med menn, svangerskapet. Under svangerskapet må vi våge å jevnt gå opp i vekt de anbefalte ca. 10- 12 kiloene og stole på at de som ved start av svangerskapet har vært normalvektige blir igjen normalvektige etter svangerskapet. Men, vi må bruke litt tid, ca. et år etter svangerskapet, for å komme i form og tilbake til den gamle vekten igjen. En annen utfordring for å beholde stabil vekt senere i livet er overgangsalderen.
Fysiske aktiviteter har en enorm betydning for at vi skal lykkes å passe på vekten. Det er fint vist i forskning at fysiske aktiviteter en times tid daglig er en effektiv måte for å beholde stabil vekt. I tillegg har fysisk aktivitet i seg selv diabetesforebyggende effekt fordi den vil øke muskelmassens evne til å ta opp glukose fra blodet. Fysiske aktiviteter er også den eneste måten å opprettholde muskelmasse og redusere fettmasse i kroppen når vi kommer opp i alderen, med andre ord forebygge uheldige endringer i kroppssammensetning som er knyttet til aldring og sedat livsstil. Denne sykepleistudien har vist at det å gå raskt er en effektiv måte for kvinner å redusere sin risiko for diabetes. Kvinner som raskt gikk minst 3 timer i uka hadde allerede en moderat lavere risiko for diabetes sammenlignet med de som var helt stillesittende.
Med kosten så har denne sykepleiestudien vist at viktigst er det å spise rett mengde mat, kalorier, for å beholde stabil vekt innenfor et normalt område, men at også type av kost har en betydning.
Gunstig kost er en fiberrik sunn kost med lavere glykemisk indeks. Dette betyr i praksis sunn hjertevennlig kost som er mest mulig basert på frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter samt moderate mengder magre melkeprodukter, magert kjøtt, kylling uten skinn, alle slags fisk og sjømat og noe hjertevennlig fett fra olivenolje eller rapsolje. Hvis denne basisen er OK, så kan litt sukkerholdige matvarer inkluderes i kosten. De fleste ernæringsmyndigheter tillater opptil 10 energiprosent fra sukker. Det kan være lurt å være litt forsiktigere med ferdige kaker, boller og godteri, fordi disse ikke er laget med fiberrik fullkorn, ofte har høy glykemisk indeks og kun gir tomme kalorier.
Det kunne være nyttig for deg hvis en ernæringsfysiolog eller en erfaren kostveileder på treningssenteret tar en total vurdering av kosten din.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Jeg lurer veldig på hvor lang behandlingstid det kan påregnes ved søknad om hjelpestønad,vi har sendt søknad i juli og da fikk vi beskjed om en saksbehandlingstid på intill fem måneder.nå har vi fått beskjed om at det grunnet stor saksmengde vil ta ytterligere fire måneder å behandle søknaden.så da lurer jeg på om det ikke er satt noe tak på hvor lang tid det kan ta å behandle en søknad. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Jeg synes det er urimelig at det skal ta så lang tid som du beskriver å få behandlet en søknad om hjelpestønad. Vanligvis tar ikke dette mer en et par måneder, men jeg vet at behandlingstiden varierer fra trygdekontor til trygdekontor. Har ikke hørt om at det finnes noe tak på hvor lang tid en slik saksbehandling kan ta, slik du etterspør. Jeg ville tatt kontakt med trygdekontoret igjen og bedt om en nærmere klargjøring for den lange behandlingstiden. Dersom dere får innvilget søknaden kan jeg trøste dere med at dere vil ha krav på å få etterbetalt stønad for de månedene siden dere søkte.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |