| Emne |
Kategori |
Dato |
| Spørsmål fra Anonym: jeg er en mann på 49 år har diabetes 2. Har problemer med potensen,har lyst men får det dårlig til. Kan man bruke viagra eller andre potensfremende midler? |
Sex & diabetes |
2009-10-08 |
| svar :
Som du kjenner til vil ereksjonssvikt i varierende grad opptre hos opptil halvparten av alle menn med diabetes. Rundt 80 % av pasientene blir hjulpet med medikamentell behandling som for eksempel med Viagra, men det finns alternativer. Du bør drøfte med legen din hvilket middel du bør forsøke først. Om behandlingen hjelper vil avhenge av både om pasient (og partner) opplever en oppnådd ereksjon som stiv nok, at varigheten oppleves god nok, at man klarer å planlegge samleier og bruken av potensfremmende midler godt nok, og at pasienten har fått grundig nok opplæring.. Medikamenter er gjerne førstevalget, deretter prøves det ut medisiner enten innført i urinrøret eller injisert i penis (intrakavernøs injeksjon). Responsen vil være noe doseavhengig, og graden av ereksjon som oppnås vil kunne variere. Lykke til!
mvh
Hans Johansen |
Hva er Diabetes Insipidus?
|
Spør ekspertene |
2007-03-14 |
Diabetes Insipidus (DI) er en sjelden tilstand hvor kroppen ikke skiller ut tilstrekkelig vasopressin=antidiuretisk hormon=ADH eller hvor nyrene ikke responderer på hormonet. Dette er altså et hormon som virker på nyrene ved å sørge for at vann tas opp igjen og beholdes i kroppen. Hormonet skilles ut fra hypofysen (hypofysens baklapp) i hjernen. Dersom man får en svikt i ADH utskillelsen eller effekten oppstår en tilstand hvor man ukontrollert mister mye væske (må ofte på do) og går med tørste. Årsakene kan være flere (mikroadenmoer i hypofysen, hypothalamus forstørrelser, hodeskader med mer) og det er derfor vanskelig å tale om en prognose. Behandlingen retter seg oftest etter årsak samt tilførsel av hormonet (nesespray).
|
Skifte nål
Hei! Hvor ofte skal jeg skifte nål på min insulin penn?
|
Spør ekspertene |
2007-03-09 |
Hei, det er anbefalt at du gjøre det hver gang.
mvh
Elsa Orvik
|
Blodsukkernivå
Hva er "normalt blodsukkernivå før du spiser og etter at du har spist?
Er det sannsynlig at blodsukkertet stiger mer etter et usunt måltid ennet sunt, og hvor stor er i såfall variasjonen. Finnes det en max. grense for hvor mye blodsukkeret skal/kan stige?
|
Behandling |
2007-03-09 |
Hei! Hos en frisk person vil insulinkonsentrasjonen i blodet øke raskt etter et måltid. Når sukkeret i maten er blitt absorbert fra tarmene og blodsukkeret har gått tilbake til normalt nivå, vil insulinnivået også synke til vanlig nivå igjen. Insulinnivået vil imidlertid aldri nærme seg null, fordi mellom måltidene og om natten trengs et lavt nivå av insulin for å håndtere den glukosen som kommer fra reservelagrene i leveren. Resultatet blir at blodsukkeret svinger lite hos en frisk person. Normalt blodsukker er mellom 3,3 og 7mmol/l.
Et normalt fastende blodsukker ligger mellom 3,3 -5.8 mmol/l. To timer etter måltid skal blodsukkeret ikke overstige 7 mmol/l.
Vi kjenner til at blodsukkeret stiger raskere ved inntak av såkalte raske karbohydrater, for eksempel sukker og søt kjeks enn ved inntak av fiberrik mat. Grunnen til at vi anbefaler raske karbohydrater ved lavt blodsukker er nettopp for å få blodsukkeret til å stige så fort som mulig.
Dersom en inntar raske karbohydrater så vil som sagt tidligere blodsukkeret stige raskt, men det vil også falle fort og dermed blir vi fort sultne igjen. Spiser en mat med grovt mel og mye fiber vil blodsukkeret stige saktere og det vil holde blodsukkeret oppe over lengre tid. Dermed vil vi ikke bli så fort sultne igjen.
Dersom blodsukkeret stiger over 11,1 mmol/l 2 timer etter inntak av 75 g glukose har en diagnosen diabetes. Og stiger det over 7,8 mmol/l målt i venøst plasma eller serum har en nedsatt glukosetoleranse. Disse testene utføres på et laboratorium eller hos en lege ved mistanke om diabetes.
Håper dette ga svar på dine spørsmål.
Mvh
Elsa Orvik
|
Hei
Er det annbefalt å tørke bort den første bloddråpen før en tar en blodsukkermåling hvis en er påpasselig med håndhygiene?
|
Behandling |
2007-03-09 |
Hei!
Nei. Det er egentlig ikke nødvendig å tørke bort den første bloddråpen når en er ren på fingrene.
Mvh
Elsa Orvik
|
Hva er "normalt blodsukkernivå før du spiser og etter at du har spist?
Er det sannsynlig at blodsukkertet stiger mer etter et usunt måltid ennet sunt, og hvor stor er i såfall variasjonen. Finnes det en max. grense for hvor mye blodsukkeret skal/kan stige?
|
Behandling |
2007-03-08 |
Hei! Hos en frisk person vil insulinkonsentrasjonen i blodet øke raskt etter et måltid. Når sukkeret i maten er blitt absorbert fra tarmene og blodsukkeret har gått tilbake til normalt nivå, vil insulinnivået også synke til vanlig nivå igjen. Insulinnivået vil imidlertid aldri nærme seg null, fordi mellom måltidene og om natten trengs et lavt nivå av insulin for å håndtere den glukosen som kommer fra reservelagrene i leveren. Resultatet blir at blodsukkeret svinger lite hos en frisk person. Normalt blodsukker er mellom 3,3 og 7mmol/l.
Et normalt fastende blodsukker ligger mellom 3,3 -5.8 mmol/l. To timer etter måltid skal blodsukkeret ikke overstige 7 mmol/l.
Vi kjenner til at blodsukkeret stiger raskere ved inntak av såkalte raske karbohydrater, for eksempel sukker og søt kjeks enn ved inntak av fiberrik mat. Grunnen til at vi anbefaler raske karbohydrater ved lavt blodsukker er nettopp for å få blodsukkeret til å stige så fort som mulig.
Dersom en inntar raske karbohydrater så vil som sagt tidligere blodsukkeret stige raskt, men det vil også falle fort og dermed blir vi fort sultne igjen. Spiser en mat med grovt mel og mye fiber vil blodsukkeret stige saktere og det vil holde blodsukkeret oppe over lengre tid. Dermed vil vi ikke bli så fort sultne igjen.
Dersom blodsukkeret stiger over 11,1 mmol/l 2 timer etter inntak av 75 g glukose har en diagnosen diabetes. Og stiger det over 7,8 mmol/l målt i venøst plasma eller serum har en nedsatt glukosetoleranse. Disse testene utføres på et laboratorium eller hos en lege ved mistanke om diabetes.
Håper dette ga svar på dine spørsmål.
Mvh
Elsa Orvik
|
| Spørsmål: Jeg er 75 år og har for 3 dager siden fått diagnostisert diabetes. Fastende blodsukkerverdi var 16.Jeg skjønner nå på symptomene,at jeg må ha hatt sykdommen i flere år.Mest bekymrer det meg at synet er blitt betydelig svekket de siste 2(?) årene. Kan du vennligst si meg om det er noen mulighet for at synet kan bedre seg ved hjelp av medisinering og gunstig omlegging av kostholdet Jeg tar nå Metformin,500mg 1x2 pr.dag. Vennlig hilsen |
Nettopp fått diagnosen |
2007-02-27 |
| svar :
Hei igjen.
Mange diabetikere har svekket syn når de får diagnosen – særlig hvis blodsukkeret har vært høyt over lengre tid. Noen får dette pga endret krumming av linsen i øyet – mens noen får det som følge av typiske diabetes-forandringer i øyenbunnen. Krummingen av linsen vil normalisere seg når blodsukkeret blir regulert – og mange med nyoppdaget diabetes normaliserer synet i en slik situasjon. De som har øyenbunnsforandringer som en senkomplikasjon til sin diabetes vil også kunne bli bedre – og det er avgjørende at de får komme til øyelege og stilt riktig diagnose. Hos noen kan det være blødninger i øyenbunnen – som ofte kan behandles, hos noen kan det være hevelse i skarpsyns-området i øyenbunnen – som også kan bli bedre ved behandling. Alle som får diagnosen type II diabetes bør henvises til øyelege for vurdering allerede ved diagnosetidspunktet. Mange av dere har ganske riktig hatt diabetes lenge før det oppdages.
Med vennlig hilsen
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
hei,
jeg har en bror som fikk diabetes i 34 års alderen, og han har nå hatt det i 7 år. han har ofte hatt lavt blodsukker. nå er det derimot noe som uroer meg og det er at han er tiltaksløs, snakker lite, og mye alene. han virker deprimert men det er veldig vanskelig å snakke om slike ting med han. hva skal vi gjøre, han er enslig og bor alene. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Å få diabetes kan sammenliknes med å få en ubuden gjest inn i livet sitt som krever oppmerksomhet hele døgnet, 365 dager i året, år ut og år inn. Alt personen foretar seg vil i prinsippet kunne påvirke blodsukkernivået og insulinbehovet. Personen må kontinuerlig foreta vurderinger av et mangfold av påvirkningsfaktorer for å kunne klare å opprettholde et passende blodsukkernivå. I tillegg til vurderingene kommer det løpende og daglige arbeidet sykdommen krever; legebesøk, målinger, sprøyter, sørge for reserver med mat etc.. Sykdommen vil også kunne påvirke fysisk funksjonsnivå og muligheter til utfoldelse og deltakelse i både fritid og arbeidsliv, ofte med betydelige tapsopplevelser og gjentatte sorgprosesser som konsekvens. Nedsatt selvfølelse, dårlig samvittighet og selvbebreidelser opptrer ofte i kjølvannet.
Å få og å leve med diabetes vil derfor for svært mange innebære et betydelig psykologisk stress. Som for andre grupper av kroniske sykdommer, er diabetes forbundet med en økt forekomst av både angst og depresjon. Det er en kjensgjerning at selv mindre psykologiske problemer kan ha betydning for evnen til å følge opp nødvendige behandlingstiltak. Personens tilgjengelige mestringsmåter, motivasjon og handlingsvalg vil i stedet kunne være mindre hensiktsmessige og noen ganger tilsynelatende uforståelige. Moraliseringer i form av ”ta deg sammen” beskjeder og ”lettvinte råd” fra helsepersonell eller andre gjør da gjerne ikke situasjonen bedre. Godt mente påminnelser og råd fra de nærmeste vil kunne bli opplevd som utidig mas og bebreidelser.
Det å skulle bistå en person til å mestre sykdommen bedre må derfor ha utgangspunkt i en mer helhetlig forståelse av hva som bidrar eller hemmer videre utviklingsprosesser hos personen. Dette krever en gjensidig dialog med tid og rom for at personen kan få komme fram med sin mestringshistorie, og en utforsking i felleskap av hva som kreves av ulike ferdigheter, kunnskaper og ressurser for å leve med sykdommen. Det tilsynelatende uforståelige kan da fortone seg som forståelig, og nye måter og tenke, føle og handle på kan bli tilgjengelige. Samtaler i form av refleksjoner omkring hvordan sykdommen påvirker og påvirkes av livet vil kunne være en innfallsvinkel for å begynne endringsarbeidet. Ved de fleste regionssykehus er det etablert såkalte ”lærings og mestringssenter” hvor det blant annet tilbys kurs i ”å leve med” ulike kroniske sykdommer. Kan hende vil din bror takke ja til en invitasjon om å delta i et diabetes kurs? Noen ganger er det påkrevd med profesjonell bistand til å ”få i gang” en dialog og et endringsarbeid. Kanskje kan din bror motiveres til å be sin primærlege om å henvise til spesialister som arbeider i psykisk helsevern? Det kan være viktig å få diagnostisert en eventuell depresjonstilstand ettersom det finnes effektive behandlingsformer for dette!
Lykke til.
Mvh Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
jeg føler meg kvalm og det sitrer i kroppen. Går på diovan comp, carvedilol + en type til. Diovan har jeg brukt i 10 år. Har allikevel fått veldig høyt blodtrykk. Våkner med trykk på ca. 185/110. Er det riktig at man blir slik av diabetes+høyt blodtrykk? Har dessuten divertikler som jeg har hatt i 25 år. Jeg er 59 år, 175 høy, veier 80kg. Har fått en liten bilring den siste tiden. Er også veldig trøtt og sliten. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen.
Jeg forstår det slik at du har høyt blodtrykk fra tidligere og bruker Diovan Comp og Carvedilol samt ett blodtrykksmiddel til. Så har det nå tilkommet for høyt blodsukker – og kanskje mest sannsynlig Diabetes type II. Sitring i kroppen og kvalme er i seg selv ikke vanlige symptomer på Diabetes – og dette pleier heller ikke å være symptomer på Divertikler. Divertikler er små utposninger - oftest på tykktarmen. De gir i seg selv oftest ingen symptomer og er nokså vanlig – jo eldre man blir. Av og til ser vi infeksjoner utgående fra Divertikler men dette pleier å gi mavesmerter og feber – og ikke så mye kvalme og sitring. Du må nok la legen din stille deg noen flere relevante spørsmål – og evt be om å bli henvist til spesialist hvis dere ikke kommer frem til hva dette dreier seg om.
Lykke til
Med vennlig hilsen
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
smykke eller armbånd som viser at en har sukkersyke. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du får kjøpt det hos Norges Diabetesforbund
Tlf.:23 05 18 00
mvh
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er ei jente på 24 år og er ofte trøtt,sliten,sugen på søtt,tisser hyppig og litt stram lukt,ikke overvekt,svimmel,har fibromyalgi m leddplager,skjelven før måltid (må ha mat eller noe søtt),plutselig svært tørst og munntørr..kan jeg ha diabetes og om tillfelle 1 eller 2? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Selv om noen av de symptomer du beskriver at du har også kan være symptomer på diabetes, så kan jeg ikke si om du har diabetes eller ikke.
Jeg anbefaler deg å bestille deg en time hos legen for en undersøkelse.
En vanlig undersøkelse for å diagnostisere diabetes er urinprøve og blodprøve. Eventuelt en glucosebelastningstest.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Kan jeg drikke vin når jeg bruker glycophage 3x500 mg pr dag ? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, du kan drikke vin selv om du bruker Glucophage.
I Felleskatalogen står det at Glucophage ikke skal benyttes ved alkoholmisbruk, men med et normalt alkoholinntak går det bra.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Har spørsmål om fruktose øker blodsukkeret? Jeg fikk diabetes 2 for 6 uker siden og har lest en del i Fedon Lindbergs bok om mente at fruktose ikke var så skadelig for blodsukkert? Men i julen laget jeg en del desserter og hadde vel noe høyere blodsukker enn før jul. Legen min sa idag at det økte blodsukkeret mer enn vanlig sukker. Er dette riktig? Er det ikke bra å bruke det i f.eks. lit syltetøy?
På forhånd takk for svar. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Interesset for fruktose fortsetter fordi teststudier har vist at fruktose har et lavere glykemisk indeks enn vanlig sukker, farin, og dermed gir langsommere stigning i blodsukkeret sammenlignet med farin. Fruktose smaker også litt søtere enn vanlig farin, og markedsføringen håper at det blir brukt i mindre mengder enn vanlig farin i oppskrifter for kaker, syltetøy og dessert.
Men igjen, en må se på helheten. Fruktose er en type ren tilsatt sukker som vanlig farin, brunt sukker, honning, sirup og "high-fructose corn syrup" (kan finnes i noen importerte ferdige matvarer). Alle disse vil inneholde energi 4 kcal pr. gram fra karbohydrat som øker blodsukkeret. Disse inneholder ikke noen fiber som kunne dempe blodsukkerstigning og inneholder heller ikke noen vitaminer, mineraler eller sporstoff. Problemet med all slags kaker og dessert med ren sukker er at kalorimengden fort blir veldig høy. 1 ss sukker veier i gj. snitt ca. 12- 15 g (litt beroende av type sukker) og vil dermed inneholde ca. 50- 60 kcal. Det kan sammenlignes med en middelsstor frukt som inneholder omtrent like mye kalorier. I tillegg kommer kaloriene fra hvetemel og fett som ofte brukes ganske liberalt i oppskrifter for kaker og dessert. Så at den totale karbohydratmengen og kalorimengden fra kaker og dessert fort kan bli høy, gir stigning i blodsukkeret og vektøkning.
De nyere europeiske diabetesanbefalinger fra 2004 anbefaler at hvis ønskelig kan moderate mengder sukker brukes i diabeteskosten hvis blodsukkerreguleringen er bra og hvis vekten ikke skal reduseres. Med andre ord, hvis blodsukkeret er høyt, er det lurt å redusere inntaket av all ren tilsatt sukker. Hvis en likevel ønsker å spise noe kake eller dessert? Ja, kanskje høyst to ganger i uka i små porsjoner, eller enda sjeldnere? Det er viktig også å ellers spise fiberrik og hjertevennlig diabeteskost i mengder som passer den enkelte. Man skal følge blodsukkeret hjemme og langtidsblodsukkeret hos legen samt vekten for å se at dette er nok begrensninger. Kanskje prøve samtidig også å øke sine fysiske aktiviteter?
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en utrolig "søttann" som elsker kaker og boller og smågodt, men prøver å holde dette i sjakk så godt som det går, men det er ikke alltid like lett. Jeg er ikke overvektig, og det virker som om om kroppen min "tåler"sukkeret jeg spiser godt, samt finnes der ingen i familien min med diabetes. Likevell er jeg litt bekymret for om kostholdet mitt begynner å bli litt vel drøyt med rett og slett for mye sukker i hverdagen. Hva bør jeg sørge for at jeg får i meg for å holde systemet i likevekt, og hvor mye er det skadelig å spise med tanke på at man kan utvikle diabetes? hvilke næringsstoffer er det viktig å få i seg/hvilken mat med tanke på å kanskje "bøte" litt på sukkerinntaket. Håper på svar. Mvh Victoria |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg forstår din situasjon som sånn at du er en frisk, normalvektig, ung?, fysisk aktiv? kvinne som ikke har diabetes i familien. Likevel er du bekymret for å utvikle diabetes senere i livet hvis du fortsetter å spise for mye sukkerholdige matvarer som kaker, boller og godteri.
Det kan være lurt å se på den helheten igjen. Det kan være nyttig for deg hvis jeg prøver å litt oppsummere hva som er vist i kliniske studier å være en effektiv måte å redusere risikoen for å utvikle diabetes. Det er godt vist i både finske og amerikanske kliniske studier hvordan risikoen for å utvikle diabetes effektivt kan reduseres hvis en er overvektig og insulinresistent i middelalderen, men dette er kanskje litt mindre interessant og aktuelt for deg hvis du er en ung og normalvektig kvinne. Den amerikanske så kalt "Nurses`Health Study", en undersøkelse som følger en stor gruppe amerikanske sykepleiere over en lang tid og undersøker hvilke tiltak reduserer risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som f eks diabetes i denne gruppen, er kanskje mer interesssant for deg. Men, jeg ser at tiltakene ikke er så veldig annerledes.
Først og fremst så er energibalanse kanskje det viktigste, med andre ord tilpass mengde energi fra maten til dine fysiske aktiviteter. Hvis du nå er normalvektig så prøv å unngå vektøkning senere i livet. Den amerikanske sykepleierundersøkelsen har vist at risikoen for å utvikle diabetes er dobbelt så høy hvis en går opp i vekt kun 5-6 kg i voksen alder sammenlignet med kvinner som klarer å beholde stabil vekt. Her har vi kvinner mer utfordringer sammanlignet med menn, svangerskapet. Under svangerskapet må vi våge å jevnt gå opp i vekt de anbefalte ca. 10- 12 kiloene og stole på at de som ved start av svangerskapet har vært normalvektige blir igjen normalvektige etter svangerskapet. Men, vi må bruke litt tid, ca. et år etter svangerskapet, for å komme i form og tilbake til den gamle vekten igjen. En annen utfordring for å beholde stabil vekt senere i livet er overgangsalderen.
Fysiske aktiviteter har en enorm betydning for at vi skal lykkes å passe på vekten. Det er fint vist i forskning at fysiske aktiviteter en times tid daglig er en effektiv måte for å beholde stabil vekt. I tillegg har fysisk aktivitet i seg selv diabetesforebyggende effekt fordi den vil øke muskelmassens evne til å ta opp glukose fra blodet. Fysiske aktiviteter er også den eneste måten å opprettholde muskelmasse og redusere fettmasse i kroppen når vi kommer opp i alderen, med andre ord forebygge uheldige endringer i kroppssammensetning som er knyttet til aldring og sedat livsstil. Denne sykepleistudien har vist at det å gå raskt er en effektiv måte for kvinner å redusere sin risiko for diabetes. Kvinner som raskt gikk minst 3 timer i uka hadde allerede en moderat lavere risiko for diabetes sammenlignet med de som var helt stillesittende.
Med kosten så har denne sykepleiestudien vist at viktigst er det å spise rett mengde mat, kalorier, for å beholde stabil vekt innenfor et normalt område, men at også type av kost har en betydning.
Gunstig kost er en fiberrik sunn kost med lavere glykemisk indeks. Dette betyr i praksis sunn hjertevennlig kost som er mest mulig basert på frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter samt moderate mengder magre melkeprodukter, magert kjøtt, kylling uten skinn, alle slags fisk og sjømat og noe hjertevennlig fett fra olivenolje eller rapsolje. Hvis denne basisen er OK, så kan litt sukkerholdige matvarer inkluderes i kosten. De fleste ernæringsmyndigheter tillater opptil 10 energiprosent fra sukker. Det kan være lurt å være litt forsiktigere med ferdige kaker, boller og godteri, fordi disse ikke er laget med fiberrik fullkorn, ofte har høy glykemisk indeks og kun gir tomme kalorier.
Det kunne være nyttig for deg hvis en ernæringsfysiolog eller en erfaren kostveileder på treningssenteret tar en total vurdering av kosten din.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Jeg lurer veldig på hvor lang behandlingstid det kan påregnes ved søknad om hjelpestønad,vi har sendt søknad i juli og da fikk vi beskjed om en saksbehandlingstid på intill fem måneder.nå har vi fått beskjed om at det grunnet stor saksmengde vil ta ytterligere fire måneder å behandle søknaden.så da lurer jeg på om det ikke er satt noe tak på hvor lang tid det kan ta å behandle en søknad. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Jeg synes det er urimelig at det skal ta så lang tid som du beskriver å få behandlet en søknad om hjelpestønad. Vanligvis tar ikke dette mer en et par måneder, men jeg vet at behandlingstiden varierer fra trygdekontor til trygdekontor. Har ikke hørt om at det finnes noe tak på hvor lang tid en slik saksbehandling kan ta, slik du etterspør. Jeg ville tatt kontakt med trygdekontoret igjen og bedt om en nærmere klargjøring for den lange behandlingstiden. Dersom dere får innvilget søknaden kan jeg trøste dere med at dere vil ha krav på å få etterbetalt stønad for de månedene siden dere søkte.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jag har i flera dager målt blodsukkret kveld og morgon. Kveld er det ca 7,8 og på morgonen ca 10,5. Jag har ikke spist något der i mellan. Hur kommer det seg att det blir høgre ner jag sover? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du skriver ikke noe om du har diabetes, men høyt fastende blodsukker hos de med type 2 diabetes er helt vanlig.
Økt glucose(sukker)produksjon fra leveren og til en viss grad nyrene er årsak til at fastende blodsukker er for høyt ved type 2 diabetes.
Det foreligger insulinresistens. Det vil si at leveren ikke skrur av sin glucoseproduksjon, som normalt, når mengden insulin i blod øker. Det er årsaken til at du kan ha et høyere fastende blodsukker enn om kvelden selv om du ikke har spist noe.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
hva er reaktiv hypoglykemi |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Det er en hypoglykemi som oppstår etter en periode med forøyet insulin-tilførsel. Vanligvis oppstår dette etter at man har spist et høy-energetisk fødemiddel som har stimulert kroppen til kraftig insulinutskillelse, men hvor fødemiddelet har så kortvarig effekt på blodsukkeret at insulinet som blir utskilt har "overskudd" til å gi opphav til en føling (kroppen skyter over målet mht insulinmengde produsert i fht behovet for blodsukkerreduksjon).
Dette fenomenet ses særlig blant personer som har en viss "hyperreaktiv" bukspyttkjertel.
mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra May Elisabet:
lurer på navnet på sprøyten som er uten sprøytespiss,en som bare med lufttrykk blir sprøytet inn i huden. Jeg begynner å få problemer med å stikke sprøytespissen inn i huden på magen.Har hatt diabetes i 22år. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Den kalles INJEX- nålfritt injeksjonssystem. Du kan lese mer på http://www.injex.de
Du får den ved at din lege på diabetespoliklinikken søker hjelpemiddelsentralen i din helseregion.
Når det gjelder riktig injeksjonsteknikk med rotasjon av injeksjonssted kan du sikkert få råd hos diabetessykepleier på din diabetespoliklinikk.
Lykke til!
Mvh. Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
jeg ville gerne vide hvorfor man måler blodsukkeret efter givning af sondeernæring.
på forhånd tak for hjælpen.
Birgitte |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Dersom du mener sondeernæring som gis til de med diabetes, så skyldes nok blodsukkermålingen om vurdering av hvor mye insulin vedkommende trenger til den mengde sondeernæring som gis.
Sondematen inneholder en god del karbohydrater, så derfor er det viktig at en ikke får for høyt blodsukker i forbindelse med et måltid. Blodsukkeret er høyest 11/2 -2 timer etter et måltid og bør ikke overstige 9 mmol/l.
Til intensivpasienter som får insulin og som ikke har diabetes er det viktig at de har et så normalt blodsukker som mulig. Dersom de stiger mye i blodsukker i forbindelse med sondeernæring så gjelder blodsukkermålingen også her vurdering av riktig mengde insulin. Det vil nok også gjelde andre som er alvorlig syk og som må ha sondeernæring.
Håper det ga svar på spørsmålet ditt.
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Annett Barowski:
hei, jeg heter Annett, jeg er sykepleier og önsker meg en viderutdanning innen ernäring og diabetessykepleie. om du har noen adresse, hvor det kan sökes |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Det finnes ingen utdanning som går spesielt på diabetes og ernæring. Ved Høgskolen i Bergen finnes en Klinisk videreutdanning i diabetessykepleie. Neste opptak der vil være til høsten og utdanningen starter i januar 2008. Nærmere informasjon kan du få ved å kontakte Høgskolen i Bergen. Når det gjelder kurs om diabetes og ernæring vil jeg anbefale deg å melde deg på Diabetesforum som går av stabelen i Oslo 9.-11. mai i år. Der vil det være flere sesjoner som tar for seg emnet diabetes og ernæring. Informasjon om Diabetesforum finner du ved å gå inn på nettsidene til Norges Diabettesforbund (www.diabetes.no)
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
jeg vet ikke om dette har no med diabetes å gjøre.
jeg føler meg ganske pigg, å plutselig så kan jeg bli så slapp at jeg har lyst til å bare sove. men bare jeg får spist no søtt, så pleier det å hjelpe litt. kan dette ha noe med diabetes å gjøre? bestefaren min hadde det. jeg er ei jente på 19. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det du beskriver har nok ikke noe med diabetes å gjøre. Det er helt vanlig å blir trøtt sånn plutselig, spesielt i din alder. Det er også helt vanlig å kvikne til ved å tilføre kroppen litt energi for eksempel i form av noe søtt. De vanligste symptomene på diabetes er økt tørste og vannlating, nedsatt allmenntilstand og vekttap.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg hadde hjerneslag for tre år siden, og går på marevan. Jeg er interessert i hvordan jeg skal regulere kosten etter som verdiene på blodprøven synker under 2 eller stiger over 3. vi er godt innarbeidet i et kosthold som går på mye grønsaker, fisk og hvitt kjøtt. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Hvis en har mye svingende INR- verdier ved Marevan- behandling, må man huske at det er mange ting som kan påvirke på verdier. Flere medikamenter (også noen reseptfrie), naturlegemidler (f eks ginseng, Q 10, Johannesurt), kosttilskudd (tilskudd som inneholder K- vitamin, omega-3 tilskudd, E-vitamin), alkohol, infeksjonssykdommer, diare, oppkast og K- vitamin fra maten kan påvirke INR- verdier.
Målet med kostholdet ved Marevanbehandlig er å prøve å ha et stabilt inntak av grønnsaker som inneholder mye K- vitamin og prøve å unndgå plutselige endringer med kosten. Spesielt mye K- vitamin finnes i mørkegrønne grønnsaker: spinat, grønnkål, brokkoli, rosenkål, kål og alle bladsalater. En må prøve å passe på at inntaket av disse er omtrent jevnt og en må passe på porsjonsstørrelser på disse grønnsaker.
Her er porsjoner som inneholder en stor mengde K- vitamin (omtrent en mengde som er tilsatt til noen multivitamin -mineraltabletter):
ca. 1,5 dl kokt brokkoli
ca. 5- 8 stykke kokte rosenkål (fersk eller frossen),
ca. 2- 3 dl kokt kål
ca. 1 dl kokt spinat (fersk eller frossen)
ca. 1- 1,5 dl kokt grønnkål
ca. 4- 5 dl (=en tallerken eller stor bolle) bladsalater
Disse porsjoner inneholder en omtrent tilsvarende stor mengde K- vitamin. En må la merke til at porsjon spinat og grønnkål er mye mindre enn f eks porsjon kål eller salat.
Generelt er disse porsjoner noe større enn folk vanligvis spiser i Norge. Det kan tenkes at en ønsker å spise ca. 2 dl salat daglig til middag og i tillegg noe kokte eller dampete grønnsaker som anbefales til diabetikere i den tallerkenmodellen. Da kunne en f eks spise litt kokt/dampet kål eller brokkoli eller rosenkål eller veldig lite spinat/grønnkål og heller spise mer andre grønnsaker som inneholder lite K- vitamin (agurk, gulrøtter, kålrot, tomat, paprika osv.).
Det finnes også noe, men mye mindre, K- vitamin i erter, bønner, linser, kikerter, avokado og asparges. Det er anbefalt at en prøver å ha et jevnt inntak av disse også. Det er så lite K- vitamin i andre grønnsaker, rotfrukter, frukt, bær, kornvarer, melk, ost, fisk, kjøtt og drikke (også grønn te) at disse kan spises helt fritt.
Hvis en ikke tidligere har spist disse mørkegrønne K- vitaminrike grønnsaker eller har spist veldig lite, men ønsker nå å begynne eller øke inntaket, så er det lurt å nevne det til legen. Da kan INR måles litt oftere og Marevan dosen kan justeres etter inntaket av K- vitamin. Viktigst er det å unngå plutselige forandringer i kostholdet og å unngå sesongvariasjoner. Her kan nevnes plutselige store porsjoner grønnkål eller surkål ved julebordet, store sushi-retter (det er mye K- vitamin japanske alger som brukes til sushi) eller uvanlige og store persilllesalater (tabbouleh) på sydentur.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Når kan et barn med diabetes lære og sette insulin selv? |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
hvilken alder barn begynner å sette insulin selv varierer veldig. Det rent tekniske rundt selve injeksjonen kan barn lære veldig tidlig. Jeg har sett barn helt ned i 3-4 års alder som har satt insulin selv. De fleste barna er imidlertid eldre før de begynner å sette insulin. Noen liker stikkingen dårlig og er ikke mentalt klare for å gjøre dette selv før de nærmer seg 10 års alder. Jeg synes det er viktig at det taes individuelle hensyn når det gjelder dette. Barn bør ikke presses til å sette insulin selv. De skal leve med diabetes resten av livet og det er viktig at de etablerer et mest mulig positivt forhold til sykdommen sin. Dersom man klarer å motivere en 7 åring til å sette insulinet selv, vil det være en god avlastning for foreldrene. Det vil lette situasjonen når barnet skal være sammen med andre enn foreldrene fordi man da slipper å tenke på at andre voksne må læres opp.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei stemmer det hvis en bruke insulin sprøyte,og større dose enn 50 IE,bør man stikke to ganger. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Ja, det anbefales, som du skriver å dele dosen når en kommer opp mot 50-60 enheter! Nye penner kan ikke gi større dose enn 60 !
mvh
Kundeservice |
| Spørsmål fra Anonym:
hei
har nettopp fått vite om æ har diabetes 2,lurer på ene ting.
Hva skjer med mæ hvis æ ikke bryr mæ om kosthold og bare spiser i vei?men æ har et mål på 18 |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er vanskelig å svare på spørsmålet ditt fordi jeg ikke kjenner deg. Jeg vet ikke hvor gammel du er og hvordan du behandler din diabetes. Jeg skjønner heller ikke helt hva du mener med å si "bare spise i vei" og hva du mener med at du har et mål på 18. Generelt kan jeg imidlertid si at ved diabetes er blodsukkeret forhøyet. Høyt blodsukker over tid kan være skadelig for kroppen. Personer som har diabetes har en økt risiko for å få blant annet sykdommer i hjerte- og blodkar. I tillegg til høyt blodsukker er høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier (blodfettstoffer), overvekt, røyking og manglende aktivitet forhold som også kan gi skader i hjerte-kar systemet. Et sundt kosthold vil bidra til å holde blodsukkeret mer stabilt samtidig som det kan bidra til å forebygge høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt. Det kosthold som anbefales personer med diabetes er det kostholdet som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler hele befolkningen.
Lykke til videre!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.. Jeg er en 20 år gammel gutt som har hatt diabetes type 1 siden jeg var 10 år. Jeg sliter med problemer da jeg føler jeg ikke har noe kontroll over diabetesen men har prøvd det meste, jeg går vk2 å føler meg overbelastet, sliten hele tiden å lettere deprimert, samtidig jobber jeg. Jeg er ofte bort fra skolen, kan sove utrolig lenge å føler meg veldig skyldig å i dårlig form når jeg våkner å ser at jeg skulle ha vært på skolen. Jobben er sent på dagen og det går greit, jeg prøver å ikke stresse men hele hverdagen ser ofte svart ut å de dårlige dagene er det mange av. Hva foreslår dere at jeg bør gjøre? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Du har utvist både klokskap og evne til selvinnsikt når du nå har kommet fram til at tiden er inne for forandringer. Det kan vel være at du kunne klare å holde det gående i samme tralten enda en tid, men som du sikkert vet er det svært viktig å få kontrollen over diabetesen både med tanke på hvordan du har det i hverdagen og med tanke på at du skal ha et godt liv i framtida. Livsløpsstudier viser at diabetesrammede som får kontrollen over diabetesen vil ha de samme livsløpsutsikter som personer uten diabetes. Du skriver at du har prøvd det meste, men ingenting bør vel få bli stående som uprøvd heller.
Det vil gjerne også være slik at det å få kontroll over diabetesen er noe en må se på som en jobb i seg selv. Livet endrer seg, kroppen din og de grunnleggende behovene dine endrer seg, aktivitetsmønster, kosthold og alle de tingene som vil kunne innvirke på hvordan diabetesen vil oppføre og uttrykke seg i det daglige gjennom ulike symptomer vil være i forandring. Det betyr at å leve med diabetes vil arte seg som en læringsprosess som utspinner seg over tid og at det dermed også nødvendigvis vil ta tid å få all den erfaringen og viten du trenger for å bli ekspert på hvordan du kan kontrollere diabetesen i ditt liv.
Når det er sagt så er det mye en i dag vet om diabetes, og diabetesinfo.no inneholder mye ekspertkunnskap fra ulike medisinske spesialområder som du antakeligvis har satt deg litt inn i allerede. Og om du ikke allerede har gjort det så bør du også snakke med en lege som har diabetes som noe av sitt spesialfelt. Da kan du få en gjennomgang av situasjonen din med diabetesen og få lagt en slagplan for hvordan den skal bringes under kontroll. Du bør undersøke om det er en diabetespoliklinikk hvor du kan få hjelp og støtte til å følge opp planen, og tiltakene dere kommer fram til, kanskje i form av ukentlig samtaler i starten. Undersøk også om det er mulighet for å kunne delta på ”lærings- og mestringskurs” i din helseregion.
Du må også innstille deg på at diabetesen krever sin plass i livet ditt. Derfor må du også gi diabetesen den plassen den skal ha (men verken mer eller mindre…). Det kan kanskje se ut til at du slik det er i dag ikke tar nok hensyn til den? At det blir for mye med skole, jobb, fritidsaktiviteter, kontak med venner og familie? Når du så ikke strekker til, går med gnagende skyldfølelser og dårlig samvittighet, vil det være grobunn for at depressive plager kan vokse fram. Ofte vil en depressiv episode gå over av seg selv i løpet av noen uker, men en skal ikke trekke det for langt før en søker hjelp. Depresjon er en tilstand som kan behandles. Det er vanskelig ut fra det du skriver å vurdere om du har en behandlingstrengende depressiv episode, så du bør snakke med primærlegen din om dette evnt. be om å bli henvist for vurdering/behandling av spesialister i psykisk helsevern. Siden du går i videregående skole kan du også vurdere å be om en samtale med helsesøster knyttet til skolen, evnt. også ta kontakt med PP-tjenesten i kommunen hvor det flere steder er ansatt psykologer og andre som vil kunne gi deg råd og veiledning eller hjelpe deg med en henvisning videre.
Lykke til
mvh Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Har et spørsmål angående min lille gutt på 1 år. Han virker å være tørst hele tiden. Går og peker på skapet med tåteflaskene i hele dagen, og 250ml vann er borte i en smell.På nettene er han våken 4-5 ganger og skal ha vann.
Kan dette være et tegn på diabetes??? er veldig bekymret |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Viktige symptomer ved diabetes hos barn er økt tørste og tissing. Barn kan imidlertid være tørst også av mange andre grunner. Dersom du er urolig for barnet ditt synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen. Ved å sjekke urinen for sukker og eventuelt måle et blodsukker ved hjelp av et lite stikk i fingeren, kan man raskt enten utelukke eller få styrket mistanken om at barnet har fått diabetes.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
har en samboer med diabets 2 og lysten på sex er der ofte,men når vi koser og etterhvert skal ha samleie så blir den så fort slapp igjen ,og da er det vanskelig å få den "tent"igjen.er det noe vi kan gjøre for at den kan stå lenger,noen stillinger som er bedre enn andre eller noen medisiner som han kan ta for at det kan gå lettere..?Vi har det veldig bra sammen,men når det skjer noen ganger at vi ikke klarer å få gjennomført samleie så er jo han redd for å prøve igjen...
Håper det er noen som kan svare meg og håper at det finnes noen tips for oss |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Som dere sikkert vet, og evnt. kan lese mer om på informasjonssidene, så vil diabetes kunne føre til endringer i seksualfunksjonen. Det kan imidlertid være sammensatte og andre årsaker til forandringene, og dere må vurdere om det kan være hensiktsmessig å drøfte dette i en samtale med primærlege eller en spesialist. Ofte vil det for menn med diabetes dreie seg om en nevrogent betinget svekkelse i evnen til ”å få den til å stå” (erektil dysfunksjon). Da vil det i mange tilfeller være aktuelt å prøve ut medikamentell behandling med potensfremmende medisiner som viagra eller Cialis, men det finnes også andre metoder. Denne medisinen vil både virke til at en lettere oppnår en tilstrekkelig ereksjon og at ereksjonen varer (lenge nok). Dette vil kunne være aktuelt i deres situasjon, men en vurdering av om det skal prøves ut og hvilket preparat en skal velge (og en gjennomgang av hvordan det skal brukes) må gjøres hos lege. Imidlertid skriver du at problemet ikke først og fremst er at ereksjonen uteblir, men heller at den avtar litt for tidlig. Det kan da være at dere kan bli hjulpet ved å anskaffe et enkelt hjelpemiddel som består av en silikonring som plasseres inne ved roten av penis. Dette vil skape et kunstig hinder i blodets tilbakeløp fra svampelegemene i penis og derigjennom til at ereksjonen varer lenger. Lykke til.
mvh Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Takk for svar ang 1800 Kalori diett. Ja, beklager, skulle vel nevnt at jeg har diabetes type 1. Legen min her i USA pastar at han kun handterer pasienter som er diabetikkere + gravid. Han pastar at jeg ikke kan drikke appelsinjuice eller noen type juice i det hele tatt fordi det har sukker i seg. Og han mener at her i usa holder alle diabetikkere seg unna drinker og mat som inneholder sukker. Det at jeg har diabetes type 1 forandrer ikke saken sier han. Her praktiserer de diabetes som vi gjorde i norge for flere ar siden. Jeg vil bare vare sikker pa at jeg ikke gjor feil ved a spise sundt og godt sa lenge blodsukkeret mitt holder seg stabilt. De la meg inn pa sykehuset for observasjon og ville skifte medisinen min, dosenene mine og kostholdet mitt, uten a engang sporre meg noen sarlige sporsmal om hva jeg har gjort for eller hvordan det har gatt. Jeg synes det er veldig uforuftig for meg a bytte medisin nar jeg har gatt pa den samme medisinen na i flere ar, er godt kjent med insulinen jeg bruker og kjenner godt til hvordan jeg skal doseres. Jeg skjonner ogsa det at ting er anderledes na som jeg er gravid. Men sa langt har det gatt utrolig bra. Om jeg skal skifte medisin, matte jeg lart helt andre verdier, og det tar litt tid for en blir kjent og komfortabel med en annen type insulin som heller ikke doseres pa samme mate som insulatard og humalog som jeg bruker na. Jeg hadde ikke hatt mye i mot det om jeg ikke var gravid. Men jeg foler ikke at det er riktig tid til a ekperimentere med nye medisiner nar jeg er mer en komfortabel med medisinen jeg allerede bruker. Og jeg har veldige gode blodsukkerverdier. Jeg innser vel at jeg kanskje er litt sta, og ikke vil la noen andre enn meg selv handtere insulindosene mine, men det har vel fra a vare fodt og oppvokst i norge hvor jeg har vart i kontroll over min egen diabetes hele veien. Jeg har jo hatt mine episoder og sykehus innleggelser som resultat av at jeg ikke har brukt sa mye tid til a passe pa helsen min, men jeg vet godt at nar jeg MA (som er min situasjon na som jeg er gravid) sa er jeg den beste til a ta vare pa kroppen min. Tusen takk for godt svar. M |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det var bra å høre at svaret mitt var nyttig til deg.
Vedr. juice (100 % juice, ikke tilsatt sukker) og andre sukkerholdige drikker som nektar, saft og brus/cola så er jeg enig med legen din. I de nye europeiske kunnskapsbaserte kostråd til diabetikere fra 2004 anbefales det kun hele frukt og ikke juice til diabetikere. Dette fordi selvom 1 dl appelsinjuice inneholder like mye C-vitamin, folat (et B-vitamin) og mineraler som 1 stk appelsin inneholder ikke juice fiber og dermed gir raskere stigning i blodsukkeret enn hele frukt. Denne anbefalingen gjelder også type 1 diabetikere. I de nyere europeiske anbefalingene fra 2004 anbefales det noe mer fiber til både diabetestyper enn til befolkningen ellers fordi fiber, og spesielt løselig fiber, vil gi jevnere blodsukkerverdier. Mye løselig fiber finnes spesielt i havre, rug, linser og bønner samt frukt, grønnsaker og bær. Men også uløselig fiber fra grove kornvarer som f eks fullkornprodukter laget med sammalt hvete er gunstig. Fiberrik kost, der ca. halvparten av fiberet er løselig, er vist å redusere hypoglykemier og gi bedre HbA1c (langtids-sukkerverdier) hos type 1 diabetikere.
Det er litt annerledes kultur i mange andre land enn i Norge og i Norden generelt. Her i Norden ønsker vi at diabetikere selv vil ta mye ansvar for behandlingen, mens jeg ofte har merket på mine innvandrerpasienter at de ønsker at vi helsepersonell skulle ta mer ansvar og gi helt bestemte regler og råd som burde følges nøyaktig. Jeg har hørt at amerikanske diabetesleger vil være mye mer involvert i å bestemme pasientens insulindoser enn hva som er praksis her. Det er selvfølgelig utfordrende å møte kulturelle forskjell i din situasjon. Det beste er å ha god dialog med den behandlende legen. Lykke til videre.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Er gravid for 3 gang. Har en datter og hatt en spontanabort i mellom. Går på Ullevål, men jeg lurer på om det er noen andre behandlingstilbud i Oslo, foruten Aker sykehus og Ullevål? Føler ikke at jeg blir tatt på allvår der jeg er. Går på insulinpumpe, veier 5-10 kilo for masse. insulinnivået er greit nå, men jeg vet at jeg kommer til å bli insulinresistens, har allerede sett tegn til det, selv om jeg bare er 4 uker på vei. Ønsker å spise mat som ikke krever så masse insulin og holde vekten nede, da jeg sist brukte vanvittige mengder med insulin og hadde masse vann i kroppen. Ønsker å ta tak/forebygge problemet allerede nå. Midt i første svangerskap brukte jeg 60 enheter hurtigvirkende til en liten brødskive. Så er det noen andre steder en kan få bra oppfølging av lege og kostholdekspert i Oslo? |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen.
Heldigvis er det blitt slik at diabetikere kan gå nesten like trygt gjennom svangerskapet sitt takket være en nitid omsorg før og under svangerskapet. De fleste steder er det slik at man i svangerskapet nå skal følges av et spesialtrenet team for dette. I Oslo følges de fleste på Ullevål Universitetssykehus - hvor spesialist i hormonsykdommer fra Aker samarbeider med diabetessykepleier på svangerskapspoliklinikken og det samarbeides tett med gynekolog og jordmor som også er vant til å følge dere gravide diabetikere. De som bor utenfor Oslos grenser blir vanligvis fulgt på AHUS (Lørenskog) eller på Rikshospitalet. Begge disse stedene er sikkert like gode alternativer. Hvis du ikke har tillit til teamet på Ullevål UUS er dette leit - men jeg er sikker på at din fastlege da kan henvise deg til et av de andre stedene - og hvis de har kapasitet er det vel mulig at du kan følges der. Så er det en ting til: en må en huske at dette også skal henge sammen med en planlagt fødeplass da. Det er lettest om journalpapirer og pasient er samme sted. Lykke til.
Hilsen Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg har nettopp fått diagnosen diabetes (bivirkning av høye kortisondoser grunnet min astma...), jeg bruker også aminophyllin selv hjemme når jeg er i dårlig form. Det jeg lurer på er dette: har jeg lettere for å få føling de dagene jeg bruker aminophyllin? På en god dag kan jeg ha et blodsukker på 4.5 fastende, mens de dagene jeg bruker aminophyllin kan kjenne tegn til føling allerede på 6-7??? Det jeg gjør da er at jeg drikker et glass appelsinjuice, så går det over etterhvert... Kan aminophyllin virke slik? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen
Dette er ikke helt enkelt. Det er et par viktige faktorer i dette som jeg vil forsøke å forklare så logisk som mulig. Når blodsukkeret er i ferd med å bli for lavt setter kroppen i gang med en "redningsaksjon" hvor den frigjør 4 typer hormoner - eller "signalstoffer": nemlig glukagon, adrenalin, cortisol og veksthormon. De to førstnevnte hormoner virker nokså raskt - og det du kjenner når du har føling er adrenalin-reaksjonen. Det kjennes hos de fleste som hjertebank med indre uro eller skjelving, dessuten kjennes ofte svetting, sultfølelse mm. Dette føles forskjellig fra person til person - men hos den enkelte vil det føles nokså likt fra gang til gang - og er oftest til å kjenne igjen. Alle disse fire hormonene vil gjøre sitt for å øke blodsukkernivået – noe som ofte redder deg fra en alvorlig situasjon med alt for lavt blodsukker.
Når du bruker astmamedisner av den typen du nevner vil du også ofte kjenne indre uro og hjertebank som likner veldig på den vanlige følingsreaksjonen. Det er mulig det er dette i seg selv du kjenner - og det er mulig at du blir mer "følsom" for å kjenne føling etter å ha brukt aminofyllin.
Etter at du har hatt føling er virkningen av denne "redningsaksjonen" der ofte hele den neste dagen - noe som uroer hele din kontroll av blodsukkeret. Hvis en har veldig svingende blodsukkerverdier må en rett og slett tenke seg om å se om det kan skyldes gjentatte følinger. Hvis man da "legger" seg litt høyere i blodsukker en tid og unngår følinger blir det ofte litt lettere å holde god blodsukkerkontroll igjen.
Håper dette var forståelig.
Hilsen Pål J Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Har nålt blodsukker to timer etter måltid til 7 (på gokjent apparat). Er dette for høyt? Det lukter ofte sukker av urinen min- er dette tegn på diabetes? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Hos en frisk person svinger blodsukkeret lite. Et normalt blodsukker ligger mellom 3,3 -7,0 mmol/l.
Ditt egenmålte blodsukker ligger derfor innenfor det som er normalt.
Nyrene har en terskel for når den skiller ut sukker i urin.
Nyrene vil forsøke å pumpe tilbake så mye sukker som mulig fra urinen. Når blodsukkeret overstiger et visst nivå vil ”sukkerpumpen” i nyrene mettes og sukker passere ut sammen med urinen. Det nivået der dette skjer kaller vi nyreterskelen, og det ligger vanligvis mellom et blodsukker på 7- 12mmol/l hos voksne.
Nyreterskelen vil vanligvis stige med alderen.
Noen individer har en svært lav nyreterskel, ned til 5 mmol/l, mens andre har en høy terskel på opp til 15 mmol/l.
Jeg kjenner ikke til at det kan lukte sukker av urin.
Dersom du tror du har sukker i urin bør du kontakte din lege for nærmere undersøkelse.
Mvh Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Hvor mange kalorier bør en diabetes pasient med sondeernæring som bor på sykehjem og er i moderat aktivitet ha? Diskusjon på vaktrommet om hvor mye Diason sondeernæring vår slagpasient egentlig trenger med tanke på at vi forsiktig skal forsøke med mat per os. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Både Diason og Diben er diabetesspesifikke sondeløsninger som gir 1 kcal/ 1 ml. Energiprosenten fra karbohydrater er redusert og energiprosenten fra enumettet fett er tilsvarende økt sammenlignet med vanlige standard sondeløsninger. Dette med tanke på bedre blodsukkerregulering ved lengre behov for sondemat som f eks til slagpasienter.
Mengde energi, kalorier, som er passe for en pasient er individuelt. Vurdering av pasientens kaloribehov er basert på pasientens aktuelle vekt, høyde (ev. ungdomshøyde), BMI (kroppsmasseindeks) og vekthistorie. Ved adipositas, BMI over 30, kan også pasientens tabellvekt fra Natvigs tabeller være nyttig. Menn ser ut til å både trenge og tåle litt mer kalorier enn kvinner ved samme aktuell vekt fordi vanligvis klarer menn å bevare muskelmasse litt bedre enn kvinner når de blir eldre. Kalorimengden kan også noe økes etterhvert at pasienten er blitt skikkelig mobilisert.
For en liten eldre dame som er normalvektig og veier ca. 50 kg (eller har tabellvekt ca. 50 kg), kan ca. 1500 kcal være nok ved moderat aktivitet på sykehjem Men en normalvektig mann som veier ca. 70 kg (eller har tabellvekt ca. 70 kg) og er i moderat aktivitet på sykehjem kan trenge ca. 2100- opptil 2400 kcal. Pasientens vekt må følges med ukentlig veiing for å finne ut at den mengden pasienten får er passe. Selvom den diabetiske pasienten får Diason eller Diben må også blodsukkeret følges og ev. tabletter eller insulin justeres etter blodsukkerverdier. Og selvfølgelig må toleransen for sondemat generelt følges på vanlig måte. Det er beklagelig at klinisk ernæringsfysiolog fortsatt så skjelden får være med til å vurdere pasientens behov da pasienten skal få nasogastrisk sonde eller PEG for en lengre tid. Det er min erfaring at små stillesittende damer eller høye menn ikke altid får den passe mengde energi.
Det er fint at pasienten som dere har er nå rehabilitert til moderat aktivitet. Da vil også toleransen til energi og blodsukkerreguleringen være bedre. Jeg håper at pasientens svelgefunksjon og ev. behov for dysfagikost er vurdert før det prøves med vanlig mat. Det er heller ikke lurt å redusere sondemat altfor raskt. Mengde kalorier fra maten som pasienten kan spise må vurderes og sondemat reduseres gradvis tilsvarende. Og pasientens vekt må følges.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Finnes det grenseverdier for enkelte ingredienser for at et produkt kan klassisfiseres som et produkt for diabetikere, isåfall hvilke ingredienser og hva er grenseverdiene? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Til diabetikere anbefales det vanlig fiberrik og hjertevennlig kost med lite sukker og salt. Viktigst er det å finne ut den mengde mat (energi/kalorier) og måltidsrytmen som er passe for den enkelte og velge heller langsommere karbohydrater, som i praksis er fiberrikere, enn raske karbohydrater. Type fett skal være hjertevennlig. Spesialprodukter som kan brukes etter ønske er energifrie søtningsstoffer i drikke og noen desserter. Det er ikke nødvendig å bruke andre "diabetesprodukter".
Her i Norge er det Mattilsynet som har det offentlige ansvaret for merking av matvarer. I Matportalen (http://matportalen.no ) kan du lese om Helsemerking av nordiske matvarer. I andre nordiske land er det nå tillatt å merke noen matvarer med helsepåstand, f eks i Finland kan noen produkter merkes for å være hjertevennlige. Du kunne sende spørsmålet ditt til Matportalen hvis det i Norge er planer til å merke noen produkter som f eks hjertevennlige.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hvordan skal man forklare barn og ungdom om føling og spesielt da om bevisstløshet og kramper uten å skremme dem |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Når man skal informere barn og ungdom om føling og insulinsjokk bør man være ærlig og konkret.
Jeg synes det er greit å begynne å fortelle om følinger som den enkelte kjenner selv. Viktig at den enkelte lærer seg å kjenne de tidlige symptomer på lavt blodsukker. Videre er det viktig å si at følingen noen ganger kan komme fort uten at man merker så mye, og at den da kan være kraftigere. Dette kan være ubehagelig og det kan kjennes som om man mister kontrollen over sin egen kropp. I en slik situasjon hender det at personer med diabetes gjør litt rare ting og at de kanskje også motsetter seg å spise. Det er derfor en fordel at familie og venner har fått god informasjon om føling slik at de kan hjelpe. Av og til kan blodsukkeret bli så lavt at man mister bevisstheten. Da kalles følingen for et insulinsjokk. I forbindelse med insulinsjokk er det noen som får rykninger (kramper) i kroppen. I tillegg til betydningen av at noen rundt har fått informasjon og vet hva de skal gjøre ved føling, har kroppen heldigvis også et eget motregulerings system som trer i kraft når blodsukkeret blir så lavt. Leveren vil skille ut sukker og blodsukkeret vil etterhvert stige. Det er ikke alle med diabetes som opplever å få et insulinsjokk.
Å fortelle barn og ungdom om føling slik jeg har gjort over er en nødvendighet. Noen vil nok synes at det høres skremmende ut, men min erfaring er at barn og ungdom forholder seg til det på en naturlig måte uten å la seg skremme.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Har fått konstantert diabetes 2
og har store smerter i begge føttene. Finnes det noe behandling/råd for hvordan jeg kan takkle dette, er redd for amputasjon |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen
Diabetes og fotproblemer er et viktig problemfelt. De fleste som har fotproblemer har hatt diabetes lenge før dette dukker opp som en senkomplikasjon. Fotplager kan være et sammensatt problem - og smertene kan skyldes nerveskade eller -betennelse eller det kan skyldes dårlig blodtilførsel. Det er i ditt tilfelle kanskje ikke så sannsynlig at det er sammenheng mellom diabetesen og smertene. De fleste leger vil undersøke nervefunksjonen med testing av følsomhet under føttene og med test av reflekser. Hvis man har nedsatt følsomhet er det viktig å forebygge skader pga trykk - f. eks fra nye sko. De som har nedsatt følelse bør også gå regelmessig til fotpleier for å forebygge at det danner seg fortykkede hudområder. Dessverre er dette noe pasientene må betale selv - men der er vanligvis verdt det. Det er til og med ofte veldig behagelig!
Hilsen Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg er nå gravid i 15 uke og har brukt glucophage lenge! Jeg brukte det frem til jeg ble gravid sist,men fikk beskjed om å slutte. Og mistet i 5 uke sist! Så lot jeg tablettene ligge og ble ikke gravid! Så i siste syklus begynte jeg med glucophage på dag 12 og ble gravid! Og har fortsatt å bruke de etter samråd med lege.
Men hun mener nå at jeg kan slutte med de fordi jeg er over faren ved abort! Og at de ikke har noen nytte for babyen lengre!
Men det blir jeg veldig engstelig av. Og nå slutte med de! Så hva gjør jeg fortsette eller slutte med de??
Eller bruke de noen uker til???
Håper på snarlig tilbakemelding. Tusen takk!
Hilsen Karianne!
P.s. Bruker glucophage 500 3 ganger daglig! |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen.
Dette er et spørsmål som diskuteres mye for tiden. Du skriver ikke om du har diabetes. Jeg regner med at du får Metformin (som virkestoffet i Glucophage heter) pga Polycystisk ovarial syndrom - som vanligvis kan gjøre det vanskeligere å bli gravid pga uregelmessig eller uteblitt eggløsning. Det pågår for tiden undersøkelser i flere land for å se på sikkerheten ved bruk av Metformin i svangerskap. I produsentenes dokumentasjon står det klart at de ikke kan anbefale Metformin brukt i svangerskapet. Det er imidlertid flere undersøkelser etter hvert hvor dette er gitt både ved PCOs for å lettere bli gravid og ved behandling av Type II diabetes i svangerskap. Flere av disse rapportene viser at det kan være trygt å bruke Metformin gjennom svangerskapet. De feste rapporter konkluderer imidlertid med at det er behov for flere riktig utførte undersøkelser før man kan konkludere. Noen er redde for høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftninger i slutten av svangerskapet. Kanskje det er fornuftig å bruke Metformin frem til f. eks 30. svangerskapsuke. Ingen vet helt sikkert....
Hilsen
Pål J Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Student.
Hvilken medikamentell behandling er aktuell hvis pasienten opplever lipidforstyrrelser med forhøyede triglyserider og redusert nivå av HDL-kolesterol?Dette er i forhold til en pasient med type 2-diabetes der preorale antidiabetika ikke er tilstrekklig. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen
Behandling av type II diabetes er blitt en kompleks sak. Ikke nok at blodsukkernivået skal behandles etter retningslinjene til Hba1c er nede på 7,0%. Mange type II diabetikere har en uheldig sammensetning av fettstoffene i blodet. Risikoen for utvikling av hjerte- kar sykdom er 3-4 ganger større enn hos de som ikke har diabetes. De skal derfor behandles omtrent som om de allerede skulle ha hatt påvist hjertesykdom - og anbefales lipidsenkende medisiner som f.eks Simvastatin. Myndighetene krever i dag at man skal bruke dette middelet først - da dette i de fleste tilfeller har tilfredsstillende effekt og er et rimelig alternativ - og det foreligger god dokumentasjon på virkningen av dette stoffet. Hvis man har bivirkninger eller ikke oppnår tilfredsstillende effekt kan men bruke andre tilsvarende medisiner - som f.eks Atorvastatin som nok kan være litt mer effektivt når det er nødvendig. Personlig liker jeg å se på sammenhengen mellom Total-kolesterolet og HDL-kolesterolet (det gode kolesterolet). Forholdstallet mellom disse bør ikke være høyere enn 3,5:1. Hvis HDL er lavt må en senke Totalkolesterolet så langt som nødvendig for å oppnå dette. Hvis man ikke kommer til mål kan men godt henvise til mer spesialisert behandling, f. eks på Lipidklinikken på Rikshospitalet.
Hilsen Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Er dette noe som kan påvirke blodsukkeret? |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei Xylitol er et søtningsmiddel som ikke er sukkerbasert men alkohol-basert (”sukkeralkohol”).
Dette gjør at det ikke umiddelbart øker blodsukkeret slik sukker gjør, men dette kan likevel gjøre dette etter en viss tid (timer) da dette inneholder energi som kan omdannes til sukker i leveren.
I det daglige påvirkes imidlertid blodsukkeret mindre av dette enn av vanlig sukker.
Mvh Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Min samboer har hatt diabestes type 1 i 20 år, stort sett har dette forløpt smertefritt. Kanskje har det skjedd 2 ganger i året at han har hatt så lavt blodsukker at han ikke har kunnet takle det selv. De siste 2 månedene har han blitt stadig dårligere. Siste ukene har i snitt vært opp 4 ganger per natt enten med svært lavt blodsukker, 3 ganger insulinsjokk en gang med tilkalling av ambulanse. Eller alt for høyt blodsukker. I løpet av en natt svinger blodukkeret fra verdier i nærheten av 1-2 til 18-20. Han har hele tiden brukt kortvirkende insulin. Legen anbefaler han kun å ta mindre insulin på kvelden. Jeg/vi begynner å bli svært desperate, stemmer det vireklig at dette er den eneste løsningen. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen:
Du skriver ikke noe i ditt spørsmål om hva slags insulin din samboer bruker. For noen med type I diabetes er det dessverre ikke helt uvanlig med følinger om natten. Legen har rett i at man da kan redusere insulindosen om kvelden. Reguleringen blir ofte bedre hvis man unngår følinger – og dermed de reaksjoner kroppen setter i gang som følge av dette.
De siste årene har det kommet to nye langtidsvirkende insuliner som kan gjøre det enklere for ham. Det viser seg at disse insulintypene (Glargine,Lantus og Detemir,Levemir) både har mer forutsigbar effekt - samt at de har en jevnere effekt ved at virkningen ikke kommer så kraftig noen timer etter at insulinen er satt. Dette gir først og fremt mindre nattlige følinger - men også et jevnere blodsukkernivå. Foreløpig er det bare spesialister i indremedisin som kan skrive ut denne insulinen på "blå resept" - dvs de kan søke om refusjon fra Trygdekontoret som om den er i "blå-reseptordningen" - etter en såkalt paragraf 10. Hvis det er fastlegen som er behandlende lege kan din samboer be om henvisning til sykehusets poliklinikk eller til en praktiserende spesialist for å få vurdert om det bør byttes til ny insulintype..
mvh
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en kvinne på 29 år som har hatt type 1 diabetes i nesten 3 år. nå har jeg i tillegg fått diagnosen forhøyet stoffskifte. Har skjønt at disse er begge autoimune sykdommer. Jeg lurer på om det er pga. min diabetes jeg har fått problemer med stoffskiftet? Eller er det noe i mitt kosthold som er veldig galt? Jeg bruker veldig lite salt på maten bare så det er sagt... Ellers har jeg normal vekt og min diabetes er under kontroll med insulin. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen:
Som du antyder er det ikke helt uvanlig at noen som har én autoimmun sykdom også kan ha en annen. Du er disponert for autoimmune sykdommer - og har du én er derfor sjansen for å få en annen større. Du har ikke fått høyt stoffskifte på grunn av din diabetes - men fordi du er disponert for denne sykdommen - og så har noe utløst at du også har fått den. Man kan sjelden si noe om den umiddelbare årsaken til dette. Vi tror ikke det har noe med kostholdet ditt å gjøre. Mange ganger ser vi at det å ha uregulert høyt eller lavt stoffskifte gjør det mye vanskeligere å få god kontroll over blodsukkerreguleringen.
mvh
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Tone-Lise Nordølum:
Hei. Lurer på en ting jeg synes er merkelig. Min mann får ofte symptomer på føling, men det er etter at han har spist middag.. Er utdanna hjelpepleier, og synes dette virker rart. Kan man få for stor mengde insulin etter et måltid? Ikke noe påvist diabetes, men bør kanskje sjekke seg litt. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen:
Det er ikke så uvanlig at noen reagerer som ved føling når blodsukkeret faller litt raskt etter et måltid - som følge av litt kraftig insulinvirkning. Jeg har imidlertid aldri opplevd at noen har fått alvorlig føling i en slik situasjon - og med alvorlig mener jeg at man må få hjelp av andre for å komme seg igjen. De som har denne type "følings"-reaksjon bør venne seg til å spise mindre og oftere - og kanskje tenke på å ta til seg mindre raskt absorberbare karbohydrater. Med andre ord bør de få i seg godt med fiberstoffer - og mindre f.eks sukker og finbakst. Jeg vet ikke om dere noen gang har hatt mulighet til å måle blodsukkernivået ved en slik "følingsreaksjon". De fleste av mine pasienter med diabetes har muligheten til å måle blodsukkernivået selv - og hvis de lurer på om de har føling ber jeg dem måle blodsukkeret for å se om det virkelig er lavt blodsukker som er årsak til reaksjonen deres.
mvh
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei..
Jer er en jente på 20år og har hatt type 1 diabetses i snart seksten år.. De siste5-6 årene har jeg slitt med høyt bls.Noe fordi jeg har kviet meg litt for å sette sprøyte,så jeg har kuttet ut å sette sprøyte.Jeg har hatt syreforgiftning 3-4 ganger også. Er ikke mer en ett år siden jneg tok diabetesen min seriøst,da en lege sa til meg at jeg var heldig som lever etter alt dette. Nå ønsker jeg og samboeren oss barn..vi har vært sammen i fem år,og føler oss klare for dette. Ci har prøvd i ett år,uten hell.. Hba1c`en min ligger på 7.2 nå..Men lurer på om alt det meg bls mitt har gjort så jeg ikke kan bli graid??? |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen:
Så fint at du har klart å ta kontroll over diabetesen din. Det blir heldigvis ofte slik når ungdomstiden er over og modningen gjør at du blir mer voksen og ansvarsfull. En kjæreste stiller ofte krav - og etter hvert gjør du vel det til deg selv også. Jeg har dessverre sett noen jenter som ikke har klart det du har gjort – og det er synd hvis dette skal gå utover synet, nyrefunksjonen eller andre viktige funksjoner. Jeg tror ikke din periode med dårlig blodsukkerkontroll er årsak til at du ikke blir gravid. Noen diabetikere har mer uregelmessige menstruasjoner, og legger da ikke egg så regelmessig som de som ikke har diabetes. Evnen til å bli gravid - dvs fertiliteten - skal være den samme som hos de som ikke har Diabetes. Lykke til.
mvh
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
hei. jeg fikk vite jeg hadde sukkersyke for tre uker siden. jeg har fått tabeletter,glucophage 500mg. blodsukkeret holder seg jevnere,men det er enda veldig høyt. ligger mellom 12-20. er redd jeg får senskader ved å gå slikt. jeg føler ikke at det blir gjort nok for å få ned blodsukkeret, fra legens side.. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Type II diabetes er en komplisert og sammensatt sykdom - hvor blodsukkerreguleringen bare er en del av problemet. De fleste med type II diabetes kan i tillegg slite med høyt blodtrykk, overvekt, ugunstig sammensetning av fettstoffene i blodet mm. Et hovedproblem ved type II diabetes er at følsomheten for insulin er redusert, noe som gjør at bruk av musklene - dvs fysisk aktivitet - er en del av hovedstrategien i behandlingen, ved siden av kostholdsendringer. Disse to faktorene gjør ofte at blodsukkeret faller - samtidig som vi ofte hos de som er overvektige starter med Glucophage eller tilsvarende medikamenter. Hos noen virker denne kombinasjonen av tiltak raskt – over dager eller uker - hos andre langsommere. Jeg skjønner din utålmodighet - men kan berolige deg med at det ikke er noen brå hast med å få sukkeret ned. Du har nok noen uker eller måneder på deg til å få dette til.
mvh
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Jeg har hatt diabetes type 1 i litt over 7 år. Jeg har alltid hatt litt for høyt blodsukker, hba1c har ligget mellom 8 og helt opp til 11-12 et par ganger. Er det da veldi stor sjanse for senskader? Mister også en del hår, kan dette ha noe med diabetes å gjøre? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen:
Det er gjort flere store undersøkelser som viser hvor viktig det er å holde god kontroll på blodsukkerreguleringen for å forebygge senkomplikasjoner. Det er mye statistikk som ligger bak slike undersøkelser - og det kan være vanskelig å bruke statistikken på en enkelt person. Det som er sikkert er at jo bedre blodsukkerreguleringen har vært - jo mindre er sjansen for å få senkomplikasjoner.
I ditt tilfelle er det internasjonalt nå enighet om at målsettingen må være å holde HbA1c under 7% . Vi vet at sjansen for senkomplikasjoner er minst da. Mange sier at helsegevinsten dog er mye større hvis en kan senke denne verdien fra 11 til 9 enn hvis en senker den fra 9 til 7%. Dessuten skal en være klar over at faren for mer akutte komplikasjoner som alvorlige følinger øker jo lavere blodsukkeret ligger. I ditt tilfelle vil jeg vel si at uansett vil jeg anbefale deg å for fremtiden å være så godt regulert som mulig - da dette vil minske din risiko for senkomplikasjoner. Det er svært lite sannsynlig at håravfall henger sammen med din Diabetes.
mvh
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Jeg har nettopp fått konstatert at jeg har diabetes, har helt ok fastende blodsukker men var oppe i noe over 14 da jeg drakk det sukkervannet de ga meg hos legen. Helt greit det, jeg kjøpte blodsukkermåler og fikk beskjed om at jeg måtte måle før og etter hvert måltid for å se hva jeg tålte dårligere enn andre ting. Jeg har passet på kostholdet etter at jeg fikk diagnosen, men er svært forvirret. Når jeg spiser et måltid bestående av kylling og ris (fikk beskjed av legen om at kylling var bra men kanskje ris er verre...), gikk blodsukkeret mitt opp med 4,7 mmol etter 2 timer. greit nok tenkte jeg, det var jo middag og et noe større måltid enn de andre. Når jeg spiser 1 knekkebrød med mager smøreost naturell, går jeg opp 1,5 etter 2 timer. Og så var det bursdagsfeiring her, spiste et stort stykke god gammeldags sjokoladekake med masse fyll og sjokoladepynt, og målte etter 2 timer. Da var blodsukkeret mitt 6,0, og før jeg spiste det hadde jeg 7,5. Hvorfor går blodsukkeret opp av sunne ting og ned av søte usunne ting, skal det ikke være motsatt...? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, det er mange som ofte er forvirret og har mange spørsmål etter diagnosen type 2 diabetes, fordi det er også andre ting som påvirker blodsukkerverdier enn maten alene. Fysiske aktiviteter har en stor effekt på blodsukkerverdier, det har også stress og andre ting som f eks infeksjoner. Og vanlig middag med ris kan faktisk gi større stigning i blodsukkeret hvis mengde karbohydrater i måltidet er mye større enn i et stykke sjokoladekake. Det kan også være at det har vært mye mer fett i sjokoladekaken enn i ris-kyllingmiddagen som har bremset blodsukkerstigningen etter måltidet.
Det er mange potensielle feilkilder til egenmålte blodsukkerverdier og bruk av disse apparater. Det er lurt å få god opplæring til bruk av disse. Det beste er hvis du kunne få opplæring hos diabetessykepleier til blodsukkermåling. Legen din har vel også målt og fortalt om langtidsblodsukkeret og om andre til diabetikere viktige målinger som blodtrykket og kolesterol?
Med kosten så er det den helheten som er viktigst. Det er mye god informasjon i disse dager om type mat som er anbefalt, nemlig sunn hjertevennlig, fiberrik diabeteskost delt til flere mindre måltider. Men det er vanskelig for mange å velge rett mengde mat. Mengde mat som er bra for en diabetiker er individuelt, og en konsultasjon hos klinisk ernæringsfysiolog kunne være nyttig.
Du kunne snakke med legen din og be om henvisning til nærmeste diabetespoliklinikk eller få henvisning til START-kurs til type 2 diabetikere.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Er sykepleier. Får mange spørsmål fra mine pasienter om frukt. De lurer på om frukt fører til stor blodsukkerstigning. Folk flest blir jo rådet til å spise mye frukt. Gjelder dette også diabetikere? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, vi anbefaler også til diabetikere å spise frukt fordi frukt inneholder så mange viktige vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber som er viktige helsemessig. Mange typer frukt er også såkalte langsommere karbohydrater som faktisk gir langsommere stigning i blodsukkeret enn kneipp eller loff. Disse frukttyper er epler, pærer, plommer, fersken, nektariner, druer, alle slags sitrusfrukt som appelsiner, klementiner, grapefrukt og alle slags bær. Tropisk frukt som banan, ananas og mango gir raskere stigning i blodsukkeret, og hermetisk frukt enda raskere. Juice (100% juice, ikke tilsatt sukker) gir raskest stigning i blodsukkeret. De nye europeiske diabetesanbefalinger 2004 anbefaler kun hele frukt, ikke juice!
Men det som er viktigst med frukt er å passe på porsjoner! På samme måte som brødet må fordeles til flere måltider så må også frukt fordeles til flere måltider eller mellommåltider: kun 1 porsjon til et måltid eller mellommåltid. Eksempler på fruktporsjoner: 1 middelsstor frukt (et eple eller en appelsin osv), 1/2 banan, 1/2 grapefrukt, 3 plommer eller svisker eller aprikoser, 2 små mandariner/klementiner, 1 skive melon (ca. 120 g), 1 dl druer, 2 dl bær (friske eller frossen uten sukker).
Hvor mange porsjoner en diabetiker kan spise daglig er litt individuelt. 2 porsjoner frukt daglig er anbefalt til alle. Store og aktive menn kan spise flere fruktporsjoner, f eks 3- 4 daglig, spesielt hvis vekten er bra og blodsukkerreguleringen er OK. Generelt er det spesielt viktig for diabetikere å spise mer grønnsaker, spesielt råe grønnsaker.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hvilke rettigheter har man som diabetiker. Får man dekket legebehandling/oppfølging?
Hva skjer hvis en diabetiker fortsetter å spise mat med høyt sukkerinnhold? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Takk for spørsmål!
For personer med diabetes gjelder de samme regler som for alle andre når det gjelder utgifter til legebehandling, oppfølging og medisiner på blå resept. Når man i et kalenderår har betalt egenandeler for mer enn kr. 1615.- (i 2006), får man frikort. Det er viktig at man tar vare på kvitteringer for betalte egenandeler eller sørger for at egenandeler føres i et egenandelskort (fåes hos lege eller på apoteket). Frikort fåes ved å henvende seg til trygdekontoret. Det er tilstrekkelig å sende trygdekontoret et brev hvor egenandelskortet eller kvitteringer vedlegges, så vil man få tilsendt frikort.
Ved alle former for diabetes er blodsukkeret forhøyet. Målet med behandlingen er å normalisere blodsukkeret best mulig. Høyt inntak av sukker kan vanskeliggjøre dette. Sukkerholdig mat får nemlig blodsukkeret til å stige raskt. Høyt blodsukker vil i det lange løp skade kroppen og blant annet gi en økt risiko for hjerte/kar sykdom. Derfor anbefales et kosthold uten for mye sukker. Noen klarer imidlertid å få til en god blodsukkerregulering selv med en god del sukker i kosten. Om en klarer det eller ikke beror litt på hvilken type diabetes man har og hvilken behandling man står på. Å begrense sukkerinnholdet i kosten er noe som anbefales hele befolkningen.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg skal reise til Tyrkia i 14 dager nå og lurer på hva cøliaki og glutenfritt heter på engelkk og tyrkisk.
også på hva dere anbefaler å spise der nede? Er det glutenfri mat der ? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
På engelsk heter cøliaki coeliac disease og glutenfree gluten free. Jeg har prøvd å finne på nettet hva glutenfree heter på tyrkisk og er ikke helt sikker på det. Kanskje olman? glüten eller siz? glüten.
Det er altid trygt å bruke glutenfrie produkter som har det internasjonale merket for glutenfrie varer. Dette merket kjenner du sikkert. Jeg har sjekket på nettet hvis f eks Schärs eller Glutanos glutenfrie produkter selges i Tyrkia fordi begge er store europeiske produsenter for glutenfrie varer. Schärs produkter synes ikke å være til salg i Tyrkia etter informasjonen på nettet. Hvis Glutano selger sine produkter i Tyrkia sier de ikke. Så at jeg kan ikke svare på ditt spørsmål hvis glutenfrie matvarer selges der. Hvis det selges glutenfrie produkter der så er det mulig at disse finnes på apoteket, og kanskje må bestilles via apoteket, noe som kan ta tid. Anbefaler at du sjekker med reisebyrået eller Cøliakiforeningen.
Matvarer som er naturlig glutenfrie brukes mye i tyrkisk kosthold: ren fisk/kjøtt/kylling, alle rene grønnsaker og frukt, nøtter, olivenolje, yoghurt, poteter og ris, linser og bønner. Så at det ikke er vanskelig å spise glutenfri lunsj eller middag der og kanskje ta noe frukt og yoghurt eller nøtter/mandler til mellommåltider. Du må unngå all slags brød, bakevarer og vanlige brune sauser (turistmat som kjøttkaker med brun saus) fordi disse vanligvis er laget av hvete. Hvis reisen ikke er altfor lang anbefaler jeg at du tar ferdig vakumpakket glutenfritt brød med deg. Schärs har flere ulike vakumpakkede glutenfrie brødtyper som er fine å ta med seg til reisen. Anbefaler også noe glutenfritt knekkebrød eller riskaker hvis du liker disse. Glutenfri musli kunne også tas i med og er helt fin frokost sammen med god tyrkisk yoghurt og friske frukter.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! er en jente på 20 år med normal kroppsvekt. Har en del spm om diabetes. Legen min trodde jeg hadde diabets men prøvene mine hos legen er alt fra 5 til litt over 11. Har fått beskjed om at jeg har svingenes blodukker. Kan du vær så snill og forklare meg hva det vil si? Er hele tiden trøtt og sliten, føler meg uopplagt er konstant tørst og må tisse hele tiden. er ofte jeg ikke orker å være sammen med kjæresten min og venner pga hvordan jeg føler meg. sliter mye med hodepine ved siden av. nå i det siste har det skjedd ofte at jeg ikke klarer å få med meg det som skjer rundt meg, føler at jeg ikke klarer å konsentrer meg nok. Spesielt etter at jeg har spist. har fått beskjed om å måle meg innimellom og da ligger blodsukkeret mitt på alt fra 6 om morgenen til over 22 ut på dagen. er dette normalt? har nesten ikke matlyst og kjæresten min begynner å bli urolig. men vil ikke dra til legen min, begynner å føle meg som en gjenganger der. når jeg har tatt langtids prøver er de normale bare litt høye. Hva er det for noe galt med kroppen min?
Begynner å bli litt nervøs selv også. det kan jo ikke være normalt å ha det sånn her? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ut fra det du beskriver kan det høres ut som om du kanskje er i ferd med å utvikle diabetes. Blodsukre opp i 22 er ikke normalt uten at man har diabetes. Selv om du føler deg som en gjenganger hos legen din, så kan ikke jeg gi deg noe annet råd enn å kontakte vedkommende igjen. Hvis det du skriver om nedsatt allmenntilstand, hodepine, tissing og tørste samt blodsukre opp i 22 er riktig, så må legen gjøre noe. Det skal ikke være slik. Hvis det viser seg at du er i ferd med å utvikle diabetes så er det et viktig poeng å starte behandling tidlig.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har mistet førerkortet for andre gang på 2 år pga hypoglucemianfall i traffikken. Har hatt diabetes type 1 i 30 år, og har helt mistet evnen til å kjenne at en føling er på gang før den plutselig er der med full effekt (<2 i blodsukker). Sånn har det vært siden jeg begynte med penn og humaninsulin (NovoRapid). Finnes ikke det gamle svineinsulinet i salg lenger? Ikke noe alternativ som gir signaler om lavt blodsukker heller?? Er jeg dømt til å måtte leve uten førerkort i an alder av vel 50? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Redusert evne til å detektere følinger er noe som flere diabetikere utvikler, spesielt etter mange års diabetes. Dette er også et problem som mer ofte rammer personer med diabetes som har hyppige blodsukkersvingninger. Dette kan f.eks utredes ved en gjennomføring av en såkalt kontinuerlig blodsukkermåling (CGSM) over 3 døgn som mange poliklinikker nå tilbyr.
De vanlige tiltak som iverksettes for å bedre dette er
1) dersom blodsukkerkontrollen er ekstremt god (HbA1c rundt 6,0-6,5%) å sørge for å legge seg litt høyere i HbA1c nivåer 2-3 mnd for å ”øve” opp kroppen på å bli vant til litt høyere blodsukkernivåer slik at bunnene kan erkjennes lettere
2) dersom det foreligger uttalte svinginger å forsøke å bedre dette ved enten 1) insulin pumpe eller 2) bruk av moderne langtidstvirkende insulinanaloger (eks detemir).
Svineinsulin er ikke lengre tilgjengelig i Norge og produksjonen er også stanset. Det ikke vist at svineinsulin er bedre enn moderne langtidsvirkende insuliner i å bidra til at følinger kjennes, men det er vist at sistnevnte kan være bedre enn de såkalte NPH-insulinene.
Når du har mistet førerkortet pga følinger er det viktig at alle tiltak settes inn mot å finne et godt insulinregime for deg. Jeg vil tro at noen av de ovennevnte kunne være aktuelle. Etter at du har fått dette tilpasset kan du kanskje også få dokumentert hvordan situasjonen er (kanskje gjenta kontinuerlig blodsukkermåling) og dersom denne bedres og din evne til følingsdeteksjon blir bedre, så kan evt førerkortet være tilgjengelig for deg igjen.
Håper dette var noen svar, men ta dette videre opp med dine behandlere.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Er 29 år og har hatt diabetes type 1 i 24 år. Ønsker å ta av ca 5 kilo men synes dette er veldig vanskelig. Det jeg lurer på er om dette har noe med insulin bruken å gjøre? Har hørt fra flere at jo mer insulin en bruker jo lettere er det å legge på seg. Jeg er 168 cm høy og 70 kg. Jeg bruker 32 ie med insulatard på kvelden og ellers humalg til måltidene. Det blir til sammen ca 40 ie med humalog daglig. Hba1c ligger på ca 7.5. Er ellers frisk |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Insulin er et anabolt hormon som for noen virker vektdrivende. Vektøkningen skyldes imidlertid ikke utelukkende fett, så bare ”fetende” er dette ikke. Vektøkningen er vanligvis relatert til graden av blodsukkerkontroll, hvor dårlig regulert man evt var på forhånd og hvor høy vekt man i utgangspunktet hadde. I snitt ligger vektøkningen på 1-3 kg pr HbA1c %-poeng reduksjon for de såkalte NPH-insuliner (Insulatard og Humulin), mens moderne langtidsvirkende insuliner (spesielt detemir) synes å ikke være assosiert med samme grad av vektøkning.
Etter at ”likevekt” er inntruffet er det som oftest ikke insulinet pr se som begrenser en evt vektreduksjon, men hvorvidt dette gjelder for deg kan jeg ikke svare eksakt på. Insulinbehandling kan imidlertid komplisere prosessen noe i det du dermed får flere faktorer å ta hensyn til enn ikke insulinbehandlede personer som skal slanke seg (insulindoseringen kan jo bli utfordrende når fødemiddelinntaket og mosjonsnivået endres).
Håper dette gav deg noen svar.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Jeg er diabetikker og gravid. Jeg bor for tiden i usa, og far rad fra leger her ute. De mener at jeg MA ga pa en 1800kalori-diett. Som ikke hores fornuftig ut for meg i det hele tatt, som alltid har fatt rad av mine norske leger som mener at som diabetikker kan jeg sa og si spise hva jeg vil sa lenge jeg setter nok insunlin, har nok med mosjon, og far nok naring. Og legene her ute mener ogsa det at 1800-kalori diett er ikke siden jeg er gravid, men siden jeg er diabetikker. Hva er ditt rad til meg? Jeg er vant til a spise masse mat, jeg er en storspiser, om jeg na legger om til en diett pa 1800 kalorier kommer jeg til a miste masse vekt. Og dette hores rett og slett ikke fornuftig ut. Haper pa et godt svar. |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du har vel type 1 diabetes og bruker insulin, enten flerdose behandling eller insulin pumpe? Ja, du har helt rett at du tviler på råd du har fått. Er legen din, gynekolog eller diabeteslege? vant til å arbeide med gravide som har type 1 diabetes? 1800 kcal diett er brukt til gravide som ved start av svangerskapet har vært overvektige, som har lagt på seg litt for mye under graviditeten og som har utviklet svangerskapsdiabetes (gestational diabetes = diabetes som oppstår under svangerskapet). Du har en annen situasjon.
Til gravide type 1 diabetikere vil god blodsukkerregulering være viktig. Det er viktig at du får god faglig hjelp til dette fordi blodsukkerregulering vil være litt knepigere under graviditeteten enn ellers fordi det er en større tendens til mer svingende blodsukker. Blodsukkeret blit lettere høyere etter måltider og mange får lettere for lavt blodsukker under natten. Også insulinbehovet vil variere under svangerskapet. Modern insulinregime og regelmessige blodsukkermålinger hjemme vil gjøre det mulig å tilpasse insulindosen og få god blodsukkerregulering. Og som du selv nevner daglig mosjon er bra for alle gravide.
Kosten skal være allsidig, sunt, fiberrikt og dekke behovene for energi, protein, vitaminer , mineraler og sporstoff som til alle andre gravide så at generelle råd til gravide gjelder også diabetikere som er gravide. Siden det er mer tendens til svingende blodsukker under graviditeten anbefales det å fordele maten til flere måltider jenvt i løpet av dagen. F eks 4 måltider (frokost, lunsj, middag og kvelds) og 2- 3 små mellommåltider. Mellommåltider burde inneholde kun ca. 10 g karbohydrater ( f eks stykke frukt eller ca. 1 dl melk, 1 skive tynt knekkebrød med myk margarin og hvit ost) så at man ikke trenger å bruke insulin til disse. Et par daglige mellommåltider kunne være nok, men hvis en er plaget med nattlig hypoglykemi så anbefales det et lite mellommåltid sent kveldsstid, på sengekanten.
Adekvat vektøkning i den 2. og 3. trimestret (etter 12 uker) betyr at mengde mat og energi er passe. I gjennomsnitt øker energibehovet ca. 200- 300 kcal daglig etter 12 uker, men her er det en stor individuell variasjon også beroende hvor fysisk aktiv en fortsetter å være. I det første trimestret trenger man ikke å øke matinntaket fra tidligere, men for mange vil det være nyttig å spise kvalitativt bedre. Det er ikke så stor plass for tomme kalorier siden behovet for flere vitaminer, mineraler og sporstoff er økt i graviditeten! Standard vektøkning for dem som har vært normalvektige (BMI eller kroppsmasseindeks 18, 5- 25) ved start av svangerskapet er ca. 10- 12 kg. Dette betyr ukentlig vektøkning ca. 400 g etter 12 uker. For dem som starter graviditeten som overvektige er ca. 7 kilos vektøkning anbefalt. Det er ikke anbefalt å gå ned i vekt under garviditeten.
Det som kunne være best for deg å gjøre nå, er å beregne din BMI ved svangerskapets start, veie deg en gang i uka og skrive ned din ukentlig vektøkning samt skrive matdagbok i noen dager der du skriver alle dine måltider og mellommåltider samt insulin dosen til måltider og dine blodsukkerverdier. Da er det lettere å snakke med legene. Det kunne være nyttig å be om henvisning til en klinisk ernæringsfysiolog (registered dietitian) som er vant til å arbeide med gravide diabetikere, også type 1 diabetikere.
MVH, terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Min mor har akkurat fått diagnosen diabetes. Legen har sagt at dersom hun går ned 5 kilo i løpet av 6 uker kan hun unngå å bruke medisiner i ett par år fremover. Det jeg lurte på hvordan vi kan unngå at hun blir avhengig av medisiner for å holde insulinet i sjakk. Er det noen spesielle matvarer hun bør unngå. I to/tre uker har fulgt fedon lindberg sine råd om å spise lite karbohydrater, altså ikke noe hvitt mel, poteter eller ris. Er dette rikitg? Hvilke matvarer burde hun unngå for å få høytblodsukker, det er dette hun sliter med, at hun har et veldig høyt blodsukker. Hun har begynt å mojsonere daglig, hun er meget overvektig og kan derfor ikke løpe etc, men vi går raske turer hver dag. |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Hvis en er meget overvektig (=adipøs) ved diagnosen type 2 diabetes så er det gunstig for blodsukkerregulering hvis en kan gå ned i vekt ca. 10% i løpet av 4- 6 måneder. Dette kan fås til ved å redusere kalorier (energi) fra maten og samtidig øke sine fysiske aktiviteter. Denne strategien fungerer kun til type 2 diabetikere hvis kroppen fortsatt kan selv produsere insulin. Type 1 diabetikere vil uansett kreve insulin fordi kroppen har sluttet å produsere insulin. Hos mange type 2 diabetikere vil kroppens egen insulinproduksjon bli mindre og mindre gjennom årene og man må senere starte med medikamenter eller insulin. Det er også flere diabetesleger i disse dager som synes at også type 2 diabetikere burde starte med insulin eller andre diabetesmedikamenter ved diagnosen hvis blodsukkeret er veldig høyt. Samtidig skal en være flink med livsstilsendringen, øke sin fysiske aktivitet og prøve å gå ned i vekt 10 %. Hvis en lykkes bra med livsstilsendringen og kroppen kan selv produsere nok insulin så kan en type 2 diabetiker slutte med medikamenter. Det viktigste er å få blodsukkeret normalisert, og legene vurderer hva som er den beste måten til denne pasienten.
Det er fint at moren din har begynt å mosjonere daglig. Det skal hun fortsette med resten av livet. Det beste er hvis hun kunne daglig samle ca. en time totalt fysisk aktivitet, f eks gå flere litt kortere turer. Må økes gradvis hvis hun har vært helt stillesittende tidligere.
Med kosten for å gå ned i vekt må man redusere noe kalorier (=mengde mat) fra det en tidligere har spist. Å gå ned i vekt ca. 5 kg i løpet av 6 uker betyr at en går ned i vekt ca. 800 g i uka. Dette er en meget bra og tøff takt, men fullt realistisk for dem som er adipøse. De som veier mest også går mest ned i vekt i de første ukene. Etterhvert vil en gå mindre ned i vekt pr. uka.
Fedon Lindbergs diett er en måte å redusere kalorier. Dietten passer til mange adipøse type 2 diabetikere som ikke tåler så mye karbohydrater. Det er også lurt å være litt forsiktig med mengde fett som anbefales i dietten selv om fettet er sunt fra olivenolje, rapsolje, fet fisk, nøtter og mandler. Hvis en spiser altfor mye fett, også sunt fett, vil en ikke gå ned i vekt. Man skal heller ikke kutte ut alle fiberrike og langsommere karbohydrater (havregryn, pumpernikkelbrød, frukt, fullkornpasta, naturris, linser og bønner) fordi disse vil gi nødvendig energi til fysiske aktiviteter. Og noe magre melkeprodukter for å få nok kalsium må man ha i kosten sin. Mer grønnsaker og spesielt råe grønnsaker til alle måltider og mellommåltider er en bra regel samt å dele maten sin jenvt i løpet av dagen til flere mindre måltider, f eks 5.
Anbefaler at moren din deltar på START-kurs til type 2 diabetikere. Lykke til videre med livsstilsendringen som altid vil være basis til god diabetesbehandling selv om en skulle starte med medikamenter!
MVh, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei skal ha klubb der jeg skal ha en gjest som har problemer med nyrene og skal ha minst mulig kalium. Lurte på om dere har råd om hvilken mat jeg bør severe. På forhånd takk :) |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg tenker at du kun serverer et måltid, buffet eller middag? Med kaliumredusert kost viktigst er det å passe på porsjoner og total mengde kaliumrike matvarer i løpet av dagen.Gjesten din har sikkert fått råd om å være forsiktig med de mest kaliumrike matvarer og kanskje råd for å unngå helt noe spesielt kaliumrike som f eks poteter, kaffe, nøtter, mandler, kakao, sjokolade og bønner/linser samt Losalt og Seltin som er basert på kaliumklorid. Vanligvis gis det lister på spesielt kaliumrike matvarer til pasienter som krever restriksjoner.
Jeg tenker at det er fint å servere f eks til buffet alternativer som inneholder mindre kalium. Da kunne gjesten din velge disse med mindre kalium selv om de andre kunne velge matvarer med mye kalium. Det er spesielt mye kalium i melk, poteter, frukt og grønnsaker.
Brødtyper som inneholder mindre kalium er kneipp og loff. Isteden for poteter anbefales det oftere vanlig pasta eller hvit ris i kaliumredusert kost.
Det er mye kalium i grønnsaker og frukt, og det er viktig å passe på porsjoner som er mindre enn vanlig og heller velge typer med mindre kalium. Ofte anbefales det kun en små porsjon kokte grønnsaker daglig. Til kokte grønnsaker passer frossen grønnsaksblandinger fint. Hvis pasienten har sluttet med poteter er det lov til å spise også daglig en liten salat (ca. 1 dl) til middag. Råe grønnsaker kan brukes i små mengder som pynt til brødmåltider. Det er mindre kalium i agurk, bladsalat eller paprika enn i tomat.
Frukt som inneholder mindre kalium er f eks eple, pære, fersken, druer, blåbær og hermetisk frukt uten lake. igjen i litt mindre porsjoner.
Det er mye kalium i brun ost og prim og disse må unngås. Mange slutter også helt med melk eller yoghurt og heller velger noe hvit ost.
Heller svak te, brus, saft, vann enn kaffe.
Det er OK å servere kaker/bakst som er uten tørket frukt, nøtter, mandler, kakao eller sjokolade. Det er ingen begrensning på sukker, fett, olje og til middag kan det brukes en porsjon kjøtt/fisk/kylling med saus.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Min venninne (ung singel kvinne) er mye plaget av sin diabetes, er redd for følinger spesielt på natten(har hatt et par fæle episoder). Hun har store søvnproblemer pga dette og vel en slags angst for å få føling. Dette ødelegger veldig mye for hennes livskvalitet! Dette er sikkert et kjent problem, spesielt for single mennesker som har diabetes og bor alene. Det er iallefall et veldig! stort problem, og det jeg lurer på er: finnes det ikke nå i 2006 noe som en kan bruke for å føle seg mer sikker ift føling. For eksempel om natten, et apparat el noe som kan alarmere før blodsukkeret blir fo lavt og at en dermed kan få orden på blodsukkeret før det blir for lavt??
ser i et av spørsmålene her at det skrives noe om glucowatch? hva er det, fungerer det og hvordan får man eventuelt tak i det? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er riktig som du skriver at frykten for føling, og spesielt for nattlig føling er stor. Og spesielt hos de som bor alene.
Jeg vet ikke hvilken type insulin din venninne bruker. Men det finnes en langsomtvirkende insulinanalog med flatere virkningsprofil (Levemir og Lantus) enn NPH insulin (Insulatard og Humulin) og som gir færre følinger.
Det har nå kommet en kontinuerlig blodsukkermåler Mini Med Real Time /Guardian RT med alarm for høyt og lavt blodsukker. Alarmgrensene innstiller du selv sammen med de på diabetespoliklinikken som kobler på deg sensoren. Det er en sensor som ligger i underhuden som oftest i magen og som skiftes hver 3.dag.
Guardian RT har en størrelse som en personsøker og kan registrere signal på to meters avstand fra sensoren. En kan hele tiden lese av i displayet blodsukkeret.
Det er et hjelpemiddel som ikke kan kjøpes privat, men du får låne en på diabetespoliklinikken og der får du også sensorene til bruk for Guardian RT. Sensorene er kostbar i innkjøp ca 500 kr pr stk. Det er et dyrt hjelpemiddel, men svært nyttig for enkelte.
Det som er anbefalt er å f.eks bruke den i to uker. På den tiden skaffer en seg oversikt over blodsukkerkontrollen og har mulighet til å justere insulindosene. Deretter kan en ha mulighet til å låne den igjen ved behov.
Resultatene overføres til en PC og skrives ut. Resultatene kan en få ut i forskjellige kurver, for eksempel en 24 timers oversikt, blodsukker mellom to gitte tidspunkt på døgnet etc.
En får da også en konsultasjon med en lege eller sykepleier for gjennomgang av resultatene og råd om evt endring av behandling.
Glucowatch er en kontinuerlig blodsukkermåler med alarm. Den får du ikke kjøpt i Norge, men søk på www.glucowatch.com for nærmere informasjon.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Spørsmål angående HONNING? Den inne holder naturlig sukker, så spørsmålet er om dette skal beregnes som vanlig rafinert sukker? Finner ikke dette omtalt. Med vennlig hilsen ERIK |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Dette var et bra spørsmål, fordi mange tror at honning er noe "super mat" og beskytter helsen på samme måte som frukt. Jeg er enig med deg at dette ikke er omtalt i den nye brosjyren Mat og type 2 -diabetes (Diabetesforbundet). I kapittelen sukker sies det riktig nok at både frukt og honning naturlig inneholder fruktose og glukose (= sukker), men det sies ikke at det er forskjell på honning og frukt. Nemlig at frukt er en naturlig kilde til fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter men disse ikke finnes i honning. Derfor må vi beregne honning som vanlig sukker = farin, brunt sukker eller fruktose. Alle disse gir kun tomme kalorier, men vi ønsker ju å litt bruke disse for den søte smaken.
Kalorimessig tilsvarer 2 ts honning omtrent 2 ts raffinert sukker (farin) eller 2 ts brunt sukker, alle gir omtrent 40- 45 kcal og ca. 10 gram karbohydrater. Alle vil gi stigning i blodsukkeret og klassifiseres som raske karbohydrater som gir raskere stigning i blodsukkeret enn fiberrike og langsommere karbohydrater. Det kan være interessant å tenke at f eks 2 små klementiner inneholder like mye energi og karbohydrater som 2 ts honning men klementiner er et eksempel på langsommere karbohydrater og i tillegg inneholder de mange beskyttende vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter. Derfor har vi den anbefalingen at diabetikere må kun bruke sukker i små mengder i måltidet, f eks til dessert, hvis blodsukkerreguleringen er OK og vekten ikke skal reduseres.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei...eg går på yrke skulen...eg reiser opp o5:15 og slutter13:30...eg har det heilt jæævli rett o slett...dårligt humør sint o lei meg....tenker på alt slags rart...har aldri hatt det sånn før fekk det i sommer...hatt dia1 i 3år..har hatt litt høgt blodsukker...har du nåke ider om ka ditte er!!! er 16år |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ut fra det du skriver forstår jeg at du ikke har det bra for tiden. Det er fint at du henvender deg til noen og forteller at du har det vanskelig. En god del ungdom både med og uten diabetes sliter med depresjoner på samme måten som du. Det er viktig at man får hjelp for denne typen problemer. Jeg vet ikke om det at du er lei deg har noe med diabetesen å gjøre, men uansett høres det ut som om du trenger hjelp. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med legen din så raskt som mulig å fortelle det du forteller her. Det er også mulig å ta kontakt med helsesøster på skolen eller i kommunen der du bor. Uansett er det viktig at du tar kontakt med en voksen som kan hjelpe deg videre slik at du får hjelp.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg har hørt om at det er oppfunnet ny behandligsmetode for diabetikere type 2, hvor tabletter erstater insulinsprøyte.
Hvis det stemmer hva heter medisinen, kan brukes på alle diabetikere, hvor og hvordan kan skafes (få mer informasjon)???
På forhånd hjertelig takk.
Med vennlig hilsen,
Ahmet Gutosic |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Type 2 diabetes er en tilstand som utløses av en kombinasjon av redusert insulinproduksjon og nedsatt effekt av det insulinet kroppen selv produserer. Dette betyr at mange faktorer spiller inn på sykdommen.
Det er dokumentert at type 2 diabetes er en tilstand som gradvis forverres med årene i betydning av at egenproduksjonen av insulin svekkes. Dette medfører at svært mange før eller siden utvikler et absolutt insulinbehov, og det er ingen tabletter som kan erstatte dette. Det finnes imidlertid mange tabletter for behandling av type 2 diabetes på markedet, men ingen som kan erstatte insulinet.
Noen medisiner kan likevel utsette perioden til insulinoppstart, og det er kanskje i den settingen du har hørt om tabletter som erstatter insulinsprøyten (og dette gjelder egentlig for alle tabletter),
Hør med legen din om dette videre.
Lykke til!
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hvor lang tid vil det ta før vaksinen som er testet i Sverige kommer til Norge. Den må gjennom to prosesser til før den evt frigis. Er det mulig for norske barn å delta i prosjektet i Sverige? Dersom vaksinen har en god effekt, vil den mest sannsynlig komme for sent til Norge for at mitt barn skal kunne benytte seg av den, i og med at barnet må ha noe egenproduksjon av insulin. Mitt barn fikk diagnosen for 4 uker siden. |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Vaksinen som testes i Sverige er interessant innen diabetesbehandlingen (se for øvrig: http://www.easd.org/UpApplications/UpFileWalker/FWdownload2client.asp?SID=33631143), men det er på nåværende stadium ikke mulig å si om dette har noe for seg da det må testes ut i større skala og på lengre sikt. Tid til denne evt når markedet blir nok således flere år. Jeg kjenner ikke til om det kommer til å bli med norske sentre ved større utprøvinger, men det kan du jo evt gjøre en henvendelse om til firmaet (Diamyd Medical AB (publ), Linngatan 89 B, plan 5, SE-115 23 Stockholm, SWEDEN, Tel: +46(0)8-661 00 26, Fax: +46(0)8-661 63 68).
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hi, All! Please give me addresses of shops with diabetic products locates in Stavanger region. Thanks a lot! Bob. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
You will find all the availiable products in the Pharmacies in Stavanger!
For most of the products, you will need a prescriptin from a doctor!
BR
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Emil Fillingsnes:
Hei jeg skal reise til Australia, jeg har Diabetes type1, har veldig god kontroll på min diabetes. Men jeg lurte på om det var noen papirer som jeg skal ha med for å dokumenter hva som er i mine penner. Jeg tenker mest på all sikkerhets kontroll, om jeg får lov til å ta med min Insulin ombord i flyet. Jeg kan ikke legge Inslulin i baggasjen p.g.a tempratur svinginingene i laste rommet.. Er det noen som har arfaring med det og reise med Insulin og sikkerhets kontroller og lign???? |
Reis med diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du finner informasjon om dette her:
http://www.diabetesinfo.no/view.asp?ID=124
mvh
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei =)
Jeg er en jente på 15 år som nå har hatt diabetes 1 i litt over fem år. Jeg har veldig problemer med foreldrene mine når det gjelder diabetesen. Mest pga blodsukkeret og det at jeg glemmer utstyr og insulin når jeg drar hjemmefra. Når det gjelder blodsukkeret har jeg veldig lett for å lyve hvis det er høyt. Jeg er redd for at de skal bli sinte på meg, det blir de ofte nemlig. :( Er dette normalt? er det vanlig blant diabetikerer å lyve angående blodsukkeret? Også et annet spørsmål jeg har er om det er farlig å ha mye føling om nettene? jeg får ofte vondt i hodet dagen etter og da varer hodepinen leeeenge! Er det skadelig? Takk på forhånd! =) |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
De konfliktene som du beskriver at du har med dine foreldre er vanlig ikke bare blant ungdom med diabetes, men blant ungdom generelt. De vanlige konfliktene ungdom har med sine foreldre blir gjerne forsterket når man har en sykdom som diabetes, fordi det da er en del ekstra ting du som ungdom må passe på og som foreldre engster seg for. Prøv å forstå at dette ikke er så lett for foreldrene dine heller. At ungdommer oppgir feile verdier når foreldre spør om blodsukkeret er nok ikke helt uvanlig. Det er imidlertid bare deg selv du til syvende og sist lurer ved å gjøre dette. Det er du som skal leve med diabetesen resten av livet. For din egen del er det viktig at du finner ut av hvordan du best kan leve med diabetesen din i hverdagen uten å glemme insulinet osv. Kanskje du bør ta en prat med legen eller diabetessykepleieren din om disse tingene. Når det gjelder følinger om natten så bør du også drøfte dette med legen din. Følinger om natten er plagsomt og bør unngås. Det er oftest ikke farlig, men det kan være farlig i enkelte situasjoner. For eksempel kan situasjoner hvor en har drukket alkohol og får føling på natten være farlig. Kroppen har i alkoholpåvirket tilstand ikke sammen evnen til å produsere sukker selv slik at blodsukkeret stiger.
Lykke til videre!
Vennnlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Når årets birkebeinerritt går av stabelen er jeg 8 uker gravid. Kan jeg delta mtp graviditeten? Jeg er en aktiv syklist og er i god fysisk form, men er reddd for spontanabort mv.. |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Ikke for at jeg tror man aborterer av fysisk trening og aktivitet, men jeg tror allikevel at jeg vil råde deg fra en såpass intens og belastende sak som nettopp Birkerbeiner-rittet. Skulle det skje noe med deg ville du for evig være lei deg -
Men regelmessig fysisk aktivitet er jo bestemt et gode og av det gode !
Lykke til !
Hilsen Tom Seeberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Jeg har en sønn på 11 år som i sommer har tisset veldig hyppig og spist atskillig mer enn han pleier. Han har ikke gått ned i vekt, og har heller ikke virket slapp. Om han har drukket spesielt mye vet jeg ikke, det har jo vært varmt. Han har en besteforelder med diabetes 2 og et søskenbarn med diabetes 1 som fikk diagnosen i tenårene. På hyttetur målte bestemoren hans blodsukker samtidig som sitt eget to kvelden. Det var litt over 8 en kveld og over 11 en annen kveld. Jeg vet ikke hvor mye godteri han hadde spist på forhånd, men regner med at det var noe. Jeg er bekymret, og kommer til å ta ham med til legen, men lurer på om helt friske personer kan ha såpass høyt blodsukker. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Blodsukker opp i 11 mmol/l er ikke vanlig hos personer uten diabetes. Når det er sagt så må jeg også si at der kan være en del feilkilder knyttet til de målingene som blir gjort hjemme. Du skal ikke uten videre stole på at de målingene som ble gjort viste de korekte verdiene. At din sønn har hatt god appetitt og ikke gått ned i vekt er bra. Jeg synes imidlertid likevel at du bør få sjekket dette nærmere. Ta gutten din med til fastlegen slik du selv sier du har planer om å gjøre.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.Håper du kan hjelpe meg.Jeg har en sønn på 3 år som drikker spesielt mye før han skal legge seg,og han kan gjerne våkne om natten fordi han er tørst.Han drikker generelt mye på dagtid også. Min mann tror det kan være sukkersyke men jeg er i tvil.Håper du kan hjelpe |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Det er ikke unormalt at små barn er tørst og spør hyppig om drikke. Noen kan også være tørst når de våkner om natten. Er det imidlertid slik at sønnen deres sin tørste har tiltatt og at dere opplever den som urovekkende, synes jeg dere skal ta en tur til legen med ham. Ved å sjekke urinen og ta en enkel blodprøve kan man finne ut om han har diabetes.
Viktige symptomer ved diabetes er ikke bare økt tørste men også store mengder urin. Små barn som kanskje har vært tørre om natten begynner ofte å tisse på seg igjen. Det som gir den ekstreme tørsten og tissingen er det høye blodsukkeret som insulinmangel gir. Høyt blodsukker fører til at sukker skilles ut gjennom urinen. Sukkeret er store molekyler som drar med seg vann ut av kroppen. Det gir store mengder urin. Når kroppen tappes for væske medfører det tørste.
Håper dette ga dere noen svar!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg merker veldig økt vannlating en time etter et stort måltid med dessert. eller etter å ha spist mye godteri. Tyder dette på diabetes?? Jeg har ikke økt vannlating dersom jeg ikke spiser mye søtt og ellers i døgnet ved bare å spise normalt kosthold. Hilsen gutt på 22år |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Når blodsukkeret er høyt slik det er ved nyoppdaget diabetes, produserer kroppen mer urin. Kort forklart er det slik at når blodsukkeret blir høyt (over ca 10 mmol/l) begynner nyrene å skille sukker ut gjennom urinen. Sukker er store molekyler som drar med seg vann ut. Derfor øker urinmengden. Økt tissing er imidlertid ikke det eneste symptomet på diabetes. Økt tissing etterfølges av en ekstrem tørste. Vanligvis vil man også merke andre symptomer som nedsatt allmenntilstand, dårlig appetitt, uvelhet mm.
Å spise godteri medfører vanligvis ikke høyt blodsukker hos personer som ikke har diabetes. Godterispising kan imidlertid bidra til at en føler seg tørst og tar seg noe å drikke slev om ikke blodsukkeret er høyt. Mye drikke vil stort sett alltid gi økt urinmengde. Dette kan være forklaringen på din tissing etter godterispising.
Dersom du er bekymret for om du kan ha fått diabetes vil jeg anbefale deg å ta en tur til fastlegen din. Ta med en urinprøve.
Lykke til!
Vennlig hilsen Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
hei
har diabetes type 2 har hatt dette siden 2003 behandles med metformin fungerer veldig brahar også fått diovan og pravachol alle prøver er bra og jeg får skryt, idag hadde legen litt dårlig tid satte meg på albyl-e
lurer på hvorfor det?? jeg er 40 år |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Så flott at det går bra med deg!
Albyl-E er et medikament som virker svakt blodfortynnende ved å hemme blodplatenes klebrighetsevne. For de fleste med type 2 diabetes så er blodplatenes klebrighetsevne forhøyet hvilket kan bidra til den økte risiko for blant annet hjerteinfarkt og slag som personer med type 2 diabetes har sammenholdt med ikke-diabetikere.
Det er derfor å anbefale at alle med type 2 diabetes og en tilleggsrisikofaktor for hjerte- og karsykdom får dette. Du behandles både for blodtrykk og lipidforstyrrelser og har således flere tillegs risikofaktorer, så det er bra at du får dette! Albyl-E kan således bidra til å forebygge hjerte- og karkomplikasjoner.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra ingrid m. rio:
hei jeg har fått beskjed om at
jeg skal gå på diet på grunn
av diabet 2,men det jeg lurer på er om jeg kan spise speilegg og bacon av og til.hvordan er det med blodmat. takk for svar |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager et sent svar, men jeg har vært bortreist på ferie i flere uker.
Ja, av og til kan du spise speilegg og bacon og også blodmat hvis den inneholder lite fett. Type 2 diabetikere har generelt en høyere risiko for hjerte- og karsykdommer samt høyt blodtrykk enn personer uten diabetes og derfor anbefales det til type 2 diabetikere kost med mindre mettet fett, kolesterol og salt (natriumklorid). Type 2 diabetikere virker også å være mer sensitive til kolesterol fra maten enn folk uten diabetes. Mye mettet fett i kosten kan også gi dårligere blodsukkerregulering.
Det er mye kolesterol i eggeplommer og derfor anbefales det ofte at diabetikere prøver å begrense eggeplommer til et par stykke i uka. Det er ingen kolesterol i eggehviter og man kan godt erstatte hele egg i matlaging med to eggehviter og på den måten redusere kolesterol fra matvarer. Viktig er det også å prøve å velge de magreste melkeprodukter, oster og kjøttvarer for å redusere mettet fett. Denne måten er også effektiv for å redusere kolesterol fra maten fordi generelt matvarer som inneholder mye mettet fett også inneholder mye kolesterol.
Bacon inneholder vanligvis ganske mye mettet fett og salt. Det var tidligere i butikker filetbacon som var nesten fettfri, men denne bacon har jeg ikke mer sett i butikker. Men det finnes fortsatt bacontyper som ser ut å være litt magrere. Alternativet er selvfølgelig skjære bort noe av fettet. Hvis du ellers er forsiktig med salt og spiser en hjertevennlig og fiberrik diabeteskost med mye grønnsaker så kan du av og til nyte av speilegg og bacon med god samvittighet.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Har jeg diabetes type III. For ikke så lenge siden fikk jeg diagnosen diabetes type II. Før og etter har jeg hatt slitsomme mageproblemer. Disse har vært diare, luft, verk i øvre venstre side av magen. Jeg føler meg etter hvert maktesløs ovenfor dette og lurer på om jeg har den diabes formen som de kaller for type III. Hvordan kan jeg få stilt en slik diagnose? og hvordan må jeg eventuelt leve med en type III diabetes, det må vel være andre hensyn og ta?. Har tatt dette opp med min fastlege, men han kan lite om denne typen, hvor kan jeg eventuelt gå for å få hjelp?
Med vennlig hilsen Sølvi |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei Sølvi.
Type III diabetes er ingen diagnose i dag. Diabetesformene vi taler om er type 1, type 2 og andre diabetesformer. Populært ble samboere og familiemedlemmer av personer med diabetes tidligere kalt type 3 diabetikere mens helsearbeidere innen diabetes type 4 diabetikere.
I det senere er det også kommet slike betegnelser brukt i populærvitenskaplig sammenheng for skille mellom type 1, type 2 og andre former; eks assosiert med alzheimer (= type 3 diabetes), svangerskapsdiabetes (= type 3 diabetes), MODY type III (en genetisk form).
Jeg er litt usikker på hvilken type du referer til som diabetes type III.
Når det gjelder dine plager med plager fra mage og tarm er det imidlertid muligheter for at dette kan være som ledd i en nevropathi betinget i diabetesen (en senkomplikasjon), det kan være relatert til cøliaki (forekommer hyppigere ved diabetes) eller også relatert til bivirkninger fra visse diabetestabletter (eks metformin = Glucophage).
Du er sikkert utredet for dette, men dersom dere ikke kommer noen vei videre kan du jo sikkert bli henvist til en diabetespoliklinikk ved et spesialistsenter.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
har fått diagnosen for fire år siden. nå vil legen at jeg skal begynne med sprøyter. jeg ønsker noen konkrete lister hva jeg kan eller ikke kan spise. sjokolade nei, men om om grønnsaker og vanlig mat |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager, men jeg har ikke noe matlister som passer til alle diabetikere. Det som anbefales til diabetikere er vanlig fiberrik og hjertevennlig mat i mengder som passer til pasienten for å dekke alle behovene. Mengde mat som er rett til en varierer fra en person til person. Eventuell insulinbehandling bør tilpasses til pasientens vanlige kostvaner. Jeg anbefaler at du ber legen din å henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog for individuell konsultasjon.
Det er mulig at du finner et og annet interessant fra svaret til førrige spørsmålet Kostråd.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en gutt på 22år som merker at jeg må tisse mer hyppig/større mengder etter å ha spist godteri/noe søtt. Er dette et typisk tegn på diabetes?? Eller er det vanlig at også friske mennesker tisser mer etter å ha hatt i seg mye sukker?? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Når blodsukkeret er høyt produserer kroppen mer urin. Kort forklart er det slik at når blodsukkeret blir høyt (over ca 10 mmol/l) begynner nyrene å skille sukker ut gjennom urinen. Sukker er store molekyler som drar med seg vann ut. Derfor øker urinmengden. Økt urinmengde er et vanlig symptom når personer med diabetes har høyt blodsukker. Det er også et klassisk symptom når diabetes oppdages. Det er imidlertid ikke det eneste symptomet ved diabetes. Økt tissing etterfølges av en ekstrem tørste. Dersom en rammes av type 1 diabetes vil en ganske raskt bli dårlig og skjønne at det er noe galt.
Å spise godteri medfører vanligvis ikke høyt blodsukker hos personer som ikke har diabetes. Godterispising kan imidlertid bidra til at en føler seg tørst og tar seg noe å drikke. Mye drikke vil gi økt urinmengde. Dette kan være en forklarting på økt tissing etter godterispising.
Dersom du er bekymret for om du kan ha fått diabetes vil jeg anbefale deg å ta en tur til legen din. Ta med en urinprøve.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei, er det farlig for blodsukkeret å spise mye fruktose? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
De nyere europeiske kunnskapsbaserte kostanbefalinger til diabetikere i 2004 sier helt tydelig at et moderat inntak av fruktose, høyst 30 gram per dag, ikke synes å ha ugunstig virkning på blodsukkerregulering eller plasma lipider (=fettstoffer i blodet som ikke er bra for hjertet hvis det blir for mye av disse i blodet). La merke til at den mengde fruktose skal spises i forbindelse med maten og måltider. Fortsatt anbefales det ikke noen sukker i drikke til diabetikere. Det kan også være bra å vite at en gjennomsnittlig spiseskje sukker (farin, brunt sukker, fruktose) veier ca. 15- 20 gram.
Det anbefales også at man er forsiktigere med mengde sukker i kosten hvis man skal prøve å gå ned i vekt og hvis blodsukkeret er høyere enn ønskelig. Dette betyr i praksis at for mange type 2 diabetikere kan det være gunstig å spise noe mindre fruktose enn 30 gram daglig. Kanskje ca. 1 ss daglig brukt i dessert eller baks er allerede nok for å få litt søtere smak?
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei. oppsøkte lege fordi jeg har gått med hodepine og svimmelhet i lang tid. Den siste uken har jeg også hatt feber. ikke så mye på dagtid, em over 39 på kvelden. Legen tok en del prøver. Dette viste at jeg hadde et blodsukker på 19. Fastende prøver de to påfølgende dagene viste blodsukker verdier på 18 og 19 igjen.
Jeg fikk resept på blodsukker-reduserende tabletter og beskjed om å komme igjen om 10 dager. Er ikke dette litt uforsvarlig, og er det ikke slik at feber øker blodsukkerverdiene. Kanskje jeg ikke har diabetes i det hele tatt. Føler meg ganske slapp og dårlig p.ga feber . Og svimelheten oghodepinen er der fortsatt etter at jeg nå har brukt tabletter i 3 dager. |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Jeg håper du siden du skrev dette har fått en avklaring på hva som feilte deg og om du har diabetes.
Du har helt rett i at feber øker blodsukkeret, men svært sjelden til det nivået som du angir dersom det ikke samtidig foreligger diabetes.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Min datter var gjennom en glucosebelastning hvor verdien var 6,7 før testen, etter at hun hadde fått "sukkervann" var verdien oppe i 13 etter en 1/2 time men sank så jevnt nedover og etter 2 timer var verdien 4,6. Er det normalt? eller har hun da diabetes? |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Med de verdiene har hun ikke diabetes; høye blodsukkerverdier kan ses ½ time etter et matinntak.
Verdien som ble målt fastende er imidlertid i høyeste laget, og avhengig av metoden som ble brukt for å vurdere dette, så tyder dette på at hun er i faresonen for å kunne utvikle diabetes. Verdier mellom 5,6 og 6,9 dersom målt fastende (i plasma) kalles for ikke-diabetisk forhøyet fastende blodsukker (på engelsk forkortet IFG) og er en risikofaktor for å utvikle diabetes.
Dette kan forebygges med kost, mosjon og evt vektreduksjon. Det er imidlertid flere ting som spiller inn for denne vurderingen, og denne konklusjonen må trekkes kun dersom testen ble utført korrekt.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Min mann har diabetes2, og har nå fått mye mer problemer med ustabilt blodsukker enn i begynnelsen han var syk. Jeg har nå tenkt å lage frysetøy av jordbær som jeg pleier, men selv om jeg har brukt lite sukker i tillegg til frysepulveret før, lurer jeg på om du har en oppskrift som er uten, eller med ennå mindre sukker, og hvilken sukkererstatning bør brukes? hilsen
Berit Haukvik |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager et sent svar, men jeg har vært bortreist på ferie i flere uker.
Det er mulig å fryse jordbær uten sukker. Det finnes også i butikker frossen jordbær uten sukker i disse dager. Som jeg har forstått så ble det tidligere anbefalt å bruke litt sukker til å fryse bær mest for å bevare C-vitamin. Litt sukker bevarer også bedre bærenes konsistens. Kunstige energifrie søtningsstoffer gjør ikke den jobben.
Selvom det er noe mer C- vitamin i bær som fryses med litt sukker enn i bær som fryses uten sukker så er dette ikke noe problem i disse dager da vi har så god tilbud på friske C-vitaminrike frukt som appelsiner, kiwi og grapefrukt året om. Man kan også redusere tap av C-vitamin ved å fryse og tine bærene raskt samt å fryse bærene hele. Det er funnet at frossen jordbærmos ikke inneholder særlig mer C-vitamin enn jordbærsyltetøy, så det er viktig å fryse bærene hele. Mikrobølgeovn eller en varm vannbad er gode og raske måter å tine bær. Frossen hele jordbær med eller uten sukker er selvfølgelig begge en god kilde til flere antioksidanter og fiber.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Hilde:
Hei, jeg er ei dame på 37 år som i dag har fått vite at jeg har diabetes. Men ikke hvilken type ennå. Jeg får ikke vite det før om 1 uke pga prøver. Mitt spørsmål er hva kan jeg spise når jeg også har urinsyregikt? Jeg må jo holde meg langt borte fra alle kålsorter og erter osv... Kan noen hjelpe? |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg håper at du nå har få¨tt vite hvilken type diabetes du har, og hvis den skal behandles med livsstilsendring alene eller må du også starte med medikamenter. En god diabeteskost og kost som anbefales ved urinsyregikt er ikke vanskelig å kombinere, men det er sikkert nyttig å få veiledning hos en klinisk ernæringsfysiolog.
Kostbehandling er effektiv for å redusere giktanfall, ca. halvparten av urinsyregiktpasienter kan lenge fungere fint uten medikamenter. Vedr. erter og kål... Det er lurt å være forsiktig med erter og andre matvarer som inneholder mye puriner, men om kål har jeg aldrig hørt? Det er få grønnsaker som inneholder puriner, bønner, erter, linser, sopp og asparges er disse, men alle andre grønnsaker kan spises helt fritt og er bare bra. Men det kan være andre ting med kosten din som kan være viktigere å endre på. Og igjen, det er mengde ulike matvarer i den vanlige kosten som er så enormt viktig. Enkle "Ja og Nei-lister" fungerer ikke.
Ber om at legen din henviser deg til klinisk ernæringsfysiolog for en individuell konsultasjon.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har plager med at hjertet slår hart i det andre slaget. sån: dunk DUNK. det gjør det som oftest utover ettermiddagen når jeg sitter i ro, og om natten når jeg våkner. Jeg blir litt frysen etter disse øktene med harde ekstraslagene, og så blir jeg trett. Kan dette ha noe med laft blosukker eller stoffskifte? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Uregelmessigheter i hjerterytmen kan forekomme hos de fleste og har med liten sannsynlighet relasjon til verken stoffskifte eller lavt blodsukker. Noen har imidlertid spesifikke ledningsforstyrrelser eller andre årsaker som grunn for dette. Ofte finner man ingen årsak.
En vanlig måte å evt utrede dette på er ved EKG-registreringer eller døgn-målinger av hjerte slagene (Holter monitorering).
Dette kan gjøres ved legekontoret eller evt ved en spesialist poliklinikk.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei jeg har diabetes 2 jeg prøvde først Glocophage men prompet i et sett bytta til amaryl det sammen skjedde her det er et helvete og som det lukta så bytta jeg til avandia der hovner jeg opp rundt øya blir anpusten og promper like mye!
Jeg er så fortvila jeg kan ikke gå sånn det hjelper ikke om jeg tar 1mg en gang!
Finnes det ingen piller som ikke gir meg luft i magen?
Jeg tar kanel da går blodsukkere ned litt jeg har kuttet ut pillene!
Jeg går til legen hver 14dag blodsukkert ligger på rundt 14-26 lavere enn det har jeg ikke hatt på en stund!
Jeg er overvektig går mye men går ikke ned i vekt sliter også med fibromyalgi har mye smerter derfor må jeg gå!
legen min har søkt meg på kurs på sykehuset for å begynne med sprøyter men det er 4mnd ventetid!
Har du noen gode råd om hva jeg skal ta for noe? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Luft i magen er først og fremst en bivirkning beheftet med glucophage- og acarbose-behandling, mindre for amaryl og avandia, men disse kan jo ha andre bivirkninger som du anfører.
Du har åpenbart høye blodsukkerverdier som nok bør ned og insulin-behandling vil kunne bidra til dette. Noen klarer imidlertid å tåle glucophage dersom de trapper opp glucophage langsomt (250 mg = ½ tablett i uken) samt å ta dette til måltidene. Dette kunne jo være verdt et forsøk inntil du kommer deg til vurdering for insulin-behandling. Andre medisiner som kan være verdt et forsøk er NovoNorm (som også er en måltidstablett), og ikke minst kan det være effektivt med det du ellers gjør; forsøker holde deg i fysisk aktivitet og passe på at kosten er noenlunde balansert og rik på fiber (langsomme karbohydrater).
Dersom det går enda lengre tid for deg å få vurdering for insulinoppstart kan du evt be om å bli sendt et annet sted for hjelp til oppstart.
Lykke til.
Mvh Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Vil først og fremst takke for gode svar jeg tidligere har fått av dere.
Nå har jeg fått mitt andre barn, og mitt problem iforhold til sykdommen er at jeg fremdeles har et enormt søtbehov!!!
skrev til dere angående mitt usunne kosthold i svangerskapet.
Etter inntak av søtt, spesielt sjokolade, får jeg en energi og en oppstemthet som jeg ellers ikke ville fått av vanlig sunn mat. Det er veldig vanskelig å styre unna dette, og kan godt spise en 200 grams sjokolade til dagen. Dette vil jeg nå prøve å slutte med. Har prøvd det meste, og nå virker jeg avhengig av en daglig dose søtt..
Hva gjør jeg?Jeg har trossalt type 1, og nå føler jeg at jeg må skjule min "svakhet" for andre...for vi diabetikere skal jo helst spise sunt, og være forsiktige med dette.
(holder blodsukkeret greit nede etter inntak av søtt..4-7, 5 mmol ,2 timersverdi) |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager et sent svar, men jeg har vært bortreist på ferie i flere uker.
Det var bra å høre at mine tidligere svar til deg var nyttige. Det er også veldig fint at du er opptatt av å ha gode blodsukkerverdier ved å tilpasse insulin til mengde mat og karbohydrater samt å generelt spise sunt. Type 1 diabetikere skal jo spise sunn hjertevennlig kost som oss alle andre. Til denne kosten kan også litt søtt inkluderes, til og med daglig hvis man ønsker dette og kan tilpasse insulin til maten samt beholder vekten ved å balansere energiinntaket med sine fysiske aktiviteter.
Men som alltid så er det viktig med mengder. 200 gram sjokolade daglig vil inneholde mye tomme kalorier og vil ta plass fra mere næringsrike matvarer som frukt, grove kornvarer, fet fisk, olivenolje eller rapsolje, nøtter og magre melkeprodukter. Hvis man spiser daglig 200 gram sjokolade i tillegg til et sunt kosthold som dekker behovene for energi, protein, fiber, vitaminer, mineraler, sporstoff og antioksidanter, vil det være en stor risiko for vektøkning hvis man ikke er enormt fysisk aktiv hver dag. Det er fint at du prøver å gjøre noe med saken.
Jeg får ofte spørsmål om "søtbehovet" og hva som kunne gjøres med det. Jeg har ikke noe fasit til dette spørsmålet, fordi "søtbehovet" sitter i hodet. Kroppen har ikke et"søtbehov", men kroppen har et behov for energi, protein, vitaminer, mineraler og sporstoff, væske, essensielle fettsyrer, fiber samt regelmessig mosjon. Jeg kan bare anbefale at du prøver å først og fremst spise sunt og fornuftig for å dekke kroppens behov, ha regelmessig fysiske aktiviteter, drikke nok vann, sove nok, slappe av, generelt lytte på kroppen din. Og nyt daglig med god samvittighet langsomt litt søtt. Min egen erfaring er at hvis matvaren har naturlig mye smak så vil man kreve en mindre mengde for å føle seg forsynt. F eks en liten kopp espresso med en bitteliten (ca. 10 gram) mørk sjokolade som man får servert i Sør- Frankrike etter lunsj, er mer tilfredsstillende enn en stor krus svak pulverkaffe og en plate mild melkesjokolade. Prøv hva som fungerer best for deg. Smaken er veldig individuell, men nøkkelorden er mer kvalitet og mindre kvantitet.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Jeg er en kvinne på 70 år og har nettopp fått vite at jeg har diabetes 2.
Jeg er noe overvektig, og synes det er vanskelig å forholde meg til de generelle kostrådene som jeg finner i de brosjyrene som jeg har fått.
Ved måling av blodsukkeret var mine verdier som følger:
Fastende: 7,3. To timer etter inntak av druesukker: 14,1|.
Jeg bruker Følgende medisiner daglig: Selo-Zok 100 mg, Aprovel 150 mg og Cipralex 10 mg.
Hvordan skal jeg forholde meg til: Solsikkefrø, havregryn, frisk/frossen bær, frukt (bl.a. epler, pærer, plommer og apelsiner), hermetiske oliven, skummet melk og naturell yougurt? Hvor ofte kan jeg spise fisk og fiskeprodukter? Hva med iskrem? Kan jeg fritt forsyne meg fra diabeteshyllen i matvarebutikker? |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, det er ikke lett å alene gjøre de nødvendige endringer med kosten og mosjon ut fra brosjyrer. Mange trenger personlig veiledning, og jeg synes at nydiagnostiserte diabetikere som ønsker dette bør få en konsultasjon hos en klinisk ernæringsfysiolog. Han eller hun vurderer situasjonen, alderen, vekten, behovet for ev. vektreduksjon, fysiske aktiviteter og ev. muligheter å øke med fysiske aktiviteter, andre ev. helseproblemer og medikamenter. Det tas kostanamnese som betyr at du i detaljer forteller om ditt matinntak i en vanlig dag. Etter det vurderes kosten, kanskje har du allerede gjort nok med kosten og trenger i tillegg blodsukkersenkende medikamenter for å få blodsukkeret normalisert? Kanskje kan det være lurt å endre på ytterligere noe med kosten og du er innstilt til disse endringer? Målet med kosten må ikke alene være lavere blodsukkerverdier, det er også viktig at du spiser en variert allsidig kost som dekker dine behov for å beholde god ernæringsstatus for en kvinne i din alder. Vi vet fra erfaring at noen får blodsukkeret regulert med livsstil alene, mens noen trenger også medikamenter i tillegg til god livsstil.
Du nevner en rekke matvarer fra solsikkefrø til naturell yoghurt som alle er supersunne matvarer og helt ypperlige til diabetikere, hvis mengden og porsjoner til måltider/mellommåltider er bra for deg. Det finnes mye bra kvalitativ kostinformasjon i disse dager, men det som fortsetter å være vanskelig for folk er mengde mat. Det er enkelt å si at spis gjerne minst to fiskemiddager i uka og at litt iskrem til dessert av og til sannsynligvis går bra etter at du har fått blodsukkeret under kontroll. Men du spør "Kan jeg fritt forsyne meg fra diabeteshyllen" og dette spørsmålet synes jeg er vanskelig. Nå er det sånn at det ikke finnes noen matvarer som man helt fritt kan forsyne seg untatt råe grønnsaker, men det er ingen som fritt ønsker å spise disse. Ellers er butikkhyllene proppfylle energirike matvarer. Hvis vi ønsker å kontrollere vår vekt i det vestlige stillesittende samfunnet, må vi lære også å kontrollere noe våre matporsjoner. Generelt er maten som anbefales til type 2 diabetikere vanlig fiberrik og hjertevennlig mat i rette porsjoner, det er ikke nødvendig å handle fra diabeteshyllen.
En individuell konsultasjon hos en klinisk ernæringsfysiolog kunne være nyttig for deg. Alternativt kunne du også delta på START-kurs til type 2 diabetikere.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Fredrikstad:
Heisann, jeg er en mann på 44 år som har type 1 diabetes, Jeg reiser åfte til kina,hvor jeg som regel hamstrer med meg potens piller av ulike typer, dette er fordi prisene i Norge er tåpelige, dette er noe jeg bruker 2-3 ganger i uka, kan det være skadelig å bruke regelmessig, jeg kan også nevne at dette er produkt som i tillegg er tillsatt Ginseng, jeg føler meg som en ung hingst. hehe. |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Ja, det kan være skadelig, men først og fremst er dette betinget i at du ikke vet hva du inntar. Såkalte naturlegemidler har jo vist seg gang på gang å inneholde medikamenter eller stoffer som faktisk har uheldige effekter. Det hadde nok vært lurt å finne ut av hva dette inneholdt.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
hei.
jeg jobber på storkjøkken og har fått en bruker som krever kaliumredusert kost..har Dere noen gode råd,evnt nettsteder jeg kan finne mer ut om dette? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager et sent svar, men jeg har vært bortreist på ferie i flere uker.
Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner (Universitetsforlaget 1995) er fortsatt en relevant bok til alle som lager institusjonsmat. Boken har en kapittel om kaliumredusert kost (Kost ved hyperkalemi). Kan kjøpes på bokhandelen.
Hvis pasienten har behov for mere detaljert og individuell kostplan så anbefaler jeg at pasienten henvises til en klinisk ernæringsfysiolog som kan med hjelp av kostberegningsprogrammer lage en kostplan som inneholder en bestemt mengde kalium per dag etter legens vurdering. Det er også viktig at pasientens energi- og proteinbehov blir dekket selvom kalium blir redusert. Vekt og ernæringsstatus må følges.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!Jeg har hørt om en "ny" kaldsvettealarm fra Giant Medical, som jeg lurer på om virker OK.Jeg har lett for og "sove over" nattlige følinger, da jeg har insulinpumpe, og et veldig variert fysisk og psykisk liv på dagtid.Har problemer med å "treffe" riktig mhh til innstilling av pumpen på natten pga dette.Mvh -NH- |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Dette har jeg ingen erfaring med. Jeg tror imidlertid at dette ikke er den mest optimale måten å detektere følinger på da det er mange forhold som kan påvirke svetten. Dersom du vil sikre deg bedre og overvåke dette bedre vil jeg heller vurdert en kontinuerlig blodsukkermåler, eks. Glucowatch, som du nok kan skaffe deg via kanaler i utlandet, som kan stilles inn med alarm og som har dokumentasjonen med seg.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Øyvind A. Thorvaldsen:
Heisann!
Jeg er en gutt(?) på 33 og har diabetes 1. Jeg går på skole og jobber en del helger i tillegg. Jobber ca 3 helger i mnd og dette er om natten.
Jeg fikk diabetes 1 i 1999, 26 år gammel og klarer ikke å gå ned i vekt.
Jeg har nå begynt å trene en del mer en før, trener styrke 3 ganger i uken og jjogger, sykler eller spiller squash 2 dager i uken.
Har dere noe tips til kosthold og hva jeg bør spise? Sliter med høyt langtidsblodsukker så jeg må gjøre noe... |
Sport & mosjon |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er fint at du har bestemt å gjøre noe med overvekten din, fordi det er nå godt vist at skikkelig overvektige (adipøse) type 1 diabetikere utvikler samme symptomer som pasienter med type 2 diabetes og overvekt,med andre ord får høyere langtidsblodsukker som er vanskelig å behandle med økte insulindoser.
Det er aldrig lett å gå ned i vekt, og insulinbehandling kan gjøre det enda vanskeligere spesielt hvis man er plaget med følinger. Men det er fult mulig også til type 1 diabetikere hvis man er motivert til dette og vil bruke noe tid f eks 4- 6 måneder til aktiv vektreduksjon. Målet skal ikke være korte slankekurer og tilbake til gamle vaner, men å finne an aktiv livsstil og litt lettere kosthold som man trives med og som gir varige resultater.
Det er fint at du har økt dine fysiske aktiviteter, treningsprogrammet ditt ser helt optimalt ut. Du måler vel ofte blodsukkeret, både før og etter treningen, ved behov også under, for å bli kjent hvordan kroppen din reagerer på trening. Det kan være nødvendig å redusere noe insulin før trening eller spise ca. 20 g ekstra karbohydrater før trening hvis man starter trening med normale blodsukkerverdier. Hvis man trener mer enn en time eller trener på høyere intensitet kan det være også behov for karbohydrater under treningen. Altfor krevende trening vil igjen gjøre blodsukkerreguleringen vanskeligere og vil heller ikke hjelpe så mye å gå ned i vekt så at en viss moderasjon her er på plass. Det som generelt anbefales for hjertehelse og vektkontroll er bra nok.
For å gå ned i vekt er det nødvendig å litt redusere energi (=kalorier) fra maten. Men det er ikke lurt å redusere altfor mye. Generelt kan det anbefales til alle at man reduserer tomme kalorier fra sukker, hard mettet fett og alkohol. For å redusere kalorier fra mettet fet ved å bytte fete melkeprodukter og oster til magrere varianter og fete kjøttprodukter til magrere varianter kan spesielt anbefales til diabetikere som har noe høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. Fett i måltider påvirker ikke særlig til doser for hurtigvirkende insulin. Men hvis man reduserer kalorier fra sukker og andre raffinerte, fiberfattige karbohydrater som hvitt brød f eks eller generelt reduserer noe kalorier fra karbohydrater, må man også redusere tilsvarende hurtigvirkende insulin til disse måltider. Hvis man går noe ned i vekt så vil den også redusere insulinbehovet, tom 2 kilos vektreduksjon kan være nok for noen for å endre på litt insulinregime.
Jeg anbefaler at alle type 1 diabetikere som ønsker å gå ned i vekt henvises til en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring fra type 1 diabetikere for å få individuell veiledning og kostplan. Det er viktig også å måle selv blodsukkeret ofte og få tett oppfølging hos diabetessykepleier som kan hjelpe med å justere insulindoser i samråd med legen.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Jeg er en jente på 20 år som har hatt diabetes siden jeg var 4 år gammel. For et halvt års tid siden fikk jeg diagnosen pcos, og sliter derfor veldig med ”mannlig” behåring. Jeg ønsker derfor å behandle dette med laser, men leste et sted at dette ikke kan gjøres dersom man har diabetes. Hva er grunnen til dette, og er det helt umulig for meg å fjerne disse hårene med laser? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Dette er jeg i tvil om du har rett i; i litteraturen jeg fant på dette var det ikke det (Journal of Clinical LaserMedicine & Surgery 2002;20:341-343). Hør med de som utfører slik behandling.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en jente på 33 år som fikk diagnosen PCOS i 2003. Samme år fikk jeg oså vite at jeg hadde Diabetes, type 2.
Jeg har en datter på 13 år, og vil gjerne ha flere barn, men pga sykdommen sliter jeg altså med å få flere.
Jeg leste at Metformin kan hjelpe, men jeg tåler ikke disse tablettene. Jeg får skikkelig diarrè og vondt i magen av disse.
Jeg har også hørt om noe som heter PERGA. hvordan virker dette?
Dersom en må ty til prøverør/ kunstig befruktning og man må sette i gang med hormon behandling- hvordan vil det da påvirke en som har PCOS, og har hormon forstyrrelser fra før?
Håper dere kan svare meg på dette, det ville bety veldig mye for meg.
PÅ forhånd takk!!
MVH
LINE |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei Line.
PCOS og type 2 diabetes er hyppig forekommende samtidig.
Som du anfører kan metformin ha en effekt på PCOS ved at eggløsningen kan komme i gang. Bivirkninger er imidlertid forekommende, men de fleste som benytter dette og som starter med en svært langsom opptrapping (250 mg/uke) opplever at dette går bra. Kanskje kunne dette være verdt et forsøk ? Av andre diabetesmidler som kan ha effekt på dette er glitazonene.
PERGA kjenner jeg ikke til.
Når det gjelder prøverørs behandling så er det mange før deg som har gjennomført dette med vellykket resultat, men jeg vil nok råde deg til å snakke med gynekologen din eller endokrinologen din for flere detaljer.
Lykke til.
Mvh Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
nesten alle dieter og eksperter sier at hvis du skal holde deg unna brød, poteter etc. for å komme i form og sånt, men har du noen tips om hvilkenb mat som er "rett"? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager et sent svar, men jeg har vært bortreist på en ferie i flere uker.
Det er ikke helt klart for meg, hva du mener med spørsmålet ditt, "for å komme i form og sånt". Er målet ditt å spise sunt og kontrollere vekten din for å forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 samt andre kroniske sykdommer som er assosiert med overvekt og stillesittende livsstil, eller er målet ditt bare å raskt gå ned i vekt? Det er otrolig mange "eksperter" i disse dager som bare fokuserer på rask og effektiv vektreduksjon. Vektreduksjon får man til ved å redusere energiinntaket (= redusere kalorier) og det er lettest å få til ved å kutte ut noen matvaretyper helt for en periode, f eks poteter og brød. Vi vet nå at disse raske slankekurer ikke gir varige resultater.
Mat som er "rett" er helt enkelt et variert fiberrikt og hjertevennlig kosthold. I dette kostholdet kan også grovt brød og poteter inkluderes, men det viktigste og vanskeligste er å spise en rett mengde mat for å balansere energi (kalorier) med fysiske aktiviteter. Det finnes mye god informasjon om "rett" type mat. Du kunne f eks lese noen tidligere spørsmål og svar eller se på månedens oppskrifter på denne nettsiden. Du kunne også bestille brosjyren Mat og type 2-diabetes fra Norges Diabetesforbund. Nasjonalforeningen for folkehelsen har på sin nettside, www.nasjonalforeningen.no mye god informasjon om "rett" mat som forebygger hjerte- og karsykdommer og som kan anbefales til oss alle.
Til sist, det viktigste og det vanskeligste: Hva er en rett mengde mat for deg? Til dette spørsmålet kan jeg ikke gi et svar her og nå fordi vi mennesker har ulike behov avhengig av blant annet kroppsstørrelse, kroppssammensetning, alder, kjønn, fysiske aktiviteter, vekthistorie, behov for vektreduksjon, ev. medikamenter osv. Jeg skulle anbefale en individuell konsultasjon hos en klinisk ernæringsfysiolog.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Jeg er en mann på 29år som har diabetes type1. Dette passet seg veldig dårlig i forhold til mitt yrke og livsstil og har av den grunn forårsaket endel problemer for liv og min økonomiske situasjon. Jeg vet det har blitt forsket endel i forhold til stamceller og diabetes, og i den forbindelse er jeg litt nyskjerrig på om andre land er kommet steget lenger enn Norge på dette emne. Som kjent er enkelte land litt mer liberale enn oss i Norden også. Jeg har blant annet sett på TV2 nyhetene reportasjer fra Russland hvor nordmenn med ulike lidelser blir nærmest utsatt for mirakler. Min mening er at 2-300 000,- kr. er mulig å ofre for å bli insulinfri, men vet ikke hvor jeg kan henvende meg. Legen min er av den konservative typen og unngår emnet når det bringes opp. Håper derfor dere kan belyse temaet, gjerne med henvisning til andre informasjonskilder... |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Jeg beklager å skuffe deg med dette, men det er ingen som har en kur for diabetes i dag; verken med stamceller eller øycelletransplantasjon som begge er å anse som eksperimentell medisin i dag.
Dersom noen reklamerer for dette i Russland eller andre steder vil jeg ikke råde deg til å reise dit for dette; dette er kvakksalveri.
Mer info om dette kan finne her: http://stemcells.nih.gov/info/scireport/chapter7.asp
Mvh Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. -har et spørsmål om saft .
-Har smakt en saft som inneholder 97%råsaft og er søtet med sukralose.Er denne saften et godt alternativ for en diabetiker? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager et sent svar, men jeg har vært bortreist på ferie i flere uker.
Sukralose er vurdert av FDA i USA og EUs vitenskapelige komité og er også akseptert i Norge som søtningsstoff til næringsmidler med et akseptabelt daglig inntak på 15 mg per kilo kroppsvekt. Sukralose er nesten energifri og dermed kan brukes i diabeteskosten i fornuftige mengder hvis man ønsker dette.
Men du skriver at saften inneholder 97% råsaft. Hva heter saften? Den kan vel ikke være energifri hvis den inneholder 97% råsaft? Jeg anbefaler at du ser på varedeklarasjonen for å finne ut hvor mange kalorier og gram karbohydrater 100 g (=1 dl) saft inneholder. Som du vet, anbefales det heller ikke appelsinjuice til diabetikere fordi karbohydrater i flytende form raskt gir høyere blodsukkerverdier til diabetikere. Isteden for 1 dl appelsinjuice anbefales det heller 1 stk appelsin som inneholder like mye kalorier og C vitamin som 1 dl appelsinjuice. Men hele frukt inneholder også fiber og gir mer arbeid til fordøyelsesystemet og dermed gir langsommere stigning i blodsukkeret enn juice. 1 dl appelsinjuice eller 1 stk appelsin inneholder ca. 50 kcal og ca. 10 gram karbohydrater.
Jeg anbefaler at du ser litt nærmere på energiinnholdet i saften. Hvis saften inneholder kun noen få kcal i 100 gram / 1 dl samt ubetydelig mengde karbohydrater, kan den brukes i diabeteskosten i fornuftige mengder. Vann er den beste tørstedrikken til oss alle.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en kvinne på 30 år. Sist vår begynte jeg å få mye verk i føttene, og etter en positiv glukosebelastningsprøve (12,5)jeg fikk diagnosen diabetes type 2 av fastlegen min. Har lagt om kosten min (kuttet snop/brus i ukedagene), og mosjonerer litt ukentlig. Jeg er 1,68 høy og veier 53 kg (gått ned 7-8 kg det siste året. Forøvrig er målingene bra for tiden, og langtidsblodsukkeret ca 7). Spurte fastlegen min om en henvisning til diabetespoliklinikken for litt råd og veiledning, og der fikk jeg beskjed om at jeg var et 'spesielt tilfelle'. Det stemte liksom ikke helt med type 2 mht lav alder og lav kroppsvekt i tillegg til så raskt bedring pga kosthold. De mente jeg kanskje kunne ha et tidlig stadium av type 1. Kan dere si noe om dette? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Du kan meget vel ha type 2 diabetes iom din gode respons på vekt nedgang. Dersom du ble vurdert ved en diabetespoliklinikk tok de sikkert øycelle-antistoffer. Påvises slike har du pr definisjon type 1 diabetes. Imidlertid er det en liten prosent av type 1 diabetikerne som ikke har slike øy-celle antistoffer, og i så måte kunne du falle inn under dette.
Iom at jeg ikke kjenner din bakgrunn videre blir det imidlertid vanskelig å spekulere videre; f.eks så øker sjanse for at dette er en type 2 diabetes dersom du har foreldre eller søsken med dette, har hatt tidligere svangerskapsdiabetes, har genetisk opphav fra det Indiske kontinent med mer.
Dersom du skulle ha et tidlig stadium av type 1 uten øycelle antistoffer vil du nok snart utvikle et insulin-behov (1-2 år).
Lykke til.
Mvh Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er gravid og er i uke 33 nå. De siste ukene har jeg hatt smerter helt nederst i magen. Kan være ganske intense, og er ikke slik at de "kommer og går". De varer ganske jevnt ut over hele dagen. Fortalte dette til legen min, og han sa jeg hadde hatt kynnere. Men jeg har lest litt om kynnere på internett, og slik de forklares er ikke slike smerter jeg har hatt. Disse smertene har jeg hatt 3 ganger og de har jeg hatt i ca 2 dager i strekk. Så har de vært vekke noen dager å så kommet tilbake. Lurer på om du kanskje vet hva dette kan være? Har ett barn fra før og hadde ikke slike smerter sist gang jeg var gravid. Håper på svar. |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Du forstår sikkert at jeg ikke uten videre kan gi deg noe sikkert svar uten å ha deg til undersøkelse. Kynnere blir også kalt "falske rier" og er sammentrekninger i livmoren, ikke ledsaget av smerter. Man må tenke på fordøyelsen din, tarmfunksjonen,om avføring osv. er iorden, - og man bør se på en urinprøve. Umiddelbart tror jeg ikke dette er noe farlig,men ber deg allikevel følge opp med lege/jordmorbesøk om tilstanden vedvarer.
Lykke til !
Tom Seeberg,gynekolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei hvilken jobber kan en som diabetiker ikke få. har hørt at det er non jobber vi ikke får ta. |
Arbeidsliv & økonomi |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Når det gjelder yrkesvalg og type 1 diabetes er det begrensninger mht fare som kan oppstå ved hypoglykemi.
Begrensningene gjelder ved ansettelse i politiet, arbeid i petroleumsvirksomheter, yrkesdykking (forbud), sportsdykking(begrensninger å antall meter), arbeidstakere på skip utenfor Nordsjøen, ansettelse i brannvesen/feiervesen/NSB, fallskjermhopping og hanggliding, fly/pilot og seilfly samt ved militærtjeneste.
Ref. Norsk Diabetesforbund.
Lykke til med yrkesvalg.
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei, jeg har hatt en ukomplisert diabetes i ca 25 år type 2. Jeg bruker innsulininnulatard rapid og metformin samt kolestrolsenkende. Jeg er overvektig røyker ikke . I jobben er jeg aktiv både ute og inne. Jeg har ligget på mellom 7 og14 i blodsukker ved egenmålinger. Har hele tiden følt meg ganske bra og har ikke noen problemer med å utføre jobben min.
For ca 14 dager sidebn kjente jeg min første angst og ble redd hve dette var Jeg skyldte på lavt blodsukker, men det var ikketilfelle. Jeg har senere fått noen nye småanfall som bærer preg av uro Dette har ført til at jeg har måttet forlate jobben, jeg jobber med barn, er førskolelærer med tildels mye annsvar. Jeg fikk et panikkanfall og måte forlate jobb umiddelbart. dette begynte i bilen på vei til jobb og jeg fikk store problemer med å orientere meg når jeg kom på jobb. Jeg måtte få dra hjem på vei hjem i bilen ga dette seg litt og jeg oppsøkte lege for å få hjelp. Jeg er fortsatt ikke i stand til å fungere påjobb og er i en fortvilt situasjon.jeg fikk vival av legen for å bruke akutt inntil vdere. har fått tim hos psykiater. Har angst anfallene boe med min diabetes å gjøre. må jeg øke innulindosene for å få blodsukkeret ytterliere ned. Jeg har nesten aldrig hatt føluing , men midt i dette hadde jeg en kraftignattføling med blodsukker på 2 senere ved fastende måling hos legen hadde jeg 16,4 ! Jeg blir redd noe ar alvorlig galt i kroppsbalansen min og usikkerheten rundt dette tar knejjen på meg psykisk. Jeg har akktid vært den som har stått på og ytet litt ekstra ved behov men nå er det jeg som er lammet av angst.Jeg har problemer med mage og avføring og må hele tiden vite hvor nærmeste do er dette er sikkert også noe som er med å underbygger en angst situasjon.. |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
I skrivende stund har du kanskje allerede vært til din første time hos psykiateren. De fleste av oss, med eller uten diabetes, må i perioder trekke inn årene, bruke litt tid på å samle krefter og omstille oss i møte med ulike utfordringer. Å rammes av diabetes vil kunne innebære en betydelig utfordring som stiller store omstillingskrav både følelsesmessig, tankemessig og atferdsmessig, og du må ha i bakhodet at dette for mange vil innebære en læringsprosess over tid. Det tar tid å bli kjent med sykdommen, hvordan kroppen og psyken reagerer og hvordan du kan oppnå best mulig kontroll over tilstanden. Diabetesen må få den plassen den skal ha i livet ditt -- hverken mer eller mindre!
Har du en personlighetsmessig disposisjon til "å stresse" har du kanskje heller ikke kunnet gi deg selv og kroppen din i tilstrekkelig grad den avkobling og avspenning som trengs i hverdagen for å holde batteriene ladet og gjøre deg i stand til å delta i alle aktiviteter og utføre alt det du ønsker.
Panikkanfall utløses gjerne lettere i perioder der en over tid har vært under følelsesmessig belastning og stress og er utmattet. Ofte ser en at panikkanfall knytter seg til ubehagelige og urovekkende kroppssensasjoner (som noen ganger kan være symptomer på andre sykdomstilstander). Det starter ofte med at en oppdager et urovekkende symptom, dette vekker engstelse og utløser skremmebilder og katastrofetanker og en blir kastet inn i det fagfolkene gjerne kaller "panikksirkelen", som jeg vil anta at psykiateren din vil gå nærmere inn på. For din del kan det jo være at et panikkanfall kan starte med at du blir var symptomer på endringer i blodsukkernivå. På denne måten kan en tenke seg at angstanfallene delvis kan være relatert til diabetesen.
Når du er under press av ulikt slag, eller under følelsesmessig stress, vil kroppen din kunne reagere med å frigi stress hormoner som adrenalin og kortison. Disse hormonene får leveren til å frigi sukker. Et pågående panikkanfall innebærer en betydelig økt kroppslig og mental aktivering og vil i seg selv medføre en økning i forbruket av blodsukker, på linje med for eksempel intensive fysiske sportslige aktiviteter.
Selv om ”stress” normalt får ditt blodsukker til å stige, kan du ha symptomer som om du har for lavt blodsukker. Det er fordi adrenalinet kan frembringe mange av symptomene på lavt blodsukker (som også er klassiske for panikktilstanden). Det kan dermed også være vanskelig å få regulert blodsukkeret så lenge stresshormonene også er i ubalanse.
Det kan også være vanskelig å skille mellom symptomer på et begynnende panikkanfall og endringer i blodsukkernivå knyttet til diabetesen. Dette vil jeg tro vil trenge spesiell oppmerksomhet i behandlingen din framover. Hvis du ikke er sikker på om blodsukkeret stiger eller faller, så test det med blodsukkermåling. Da vil du også få et mer objektivt grunnlag for å skille mellom diabetesrelaterte symptomer og symptomer som knytter seg til panikklidelsen.
Du nevner problemer med løs avføring, og et behov for å vite hvor nærmeste do er. Dette kan være symptomer på panikklidelsen, men bør utredes nærmere når du kommer i behandling.
Lykke til.
Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Luer på en ting. Det er oppdaget at jeg ikke produserer nok insulin, samtidig som jeg har lavt blodsukker, det liggger på mellom 3,2- 5.selv etter måltid. ved gjentatte målinger. legen mener at dette strider mot alt. Jeg kontaktet diatlf og de hadde heller ikke hørt om dette. Det er gjentatte ganger tatt prøver av meg og svarene er de samme. Og jeg lurte på om at dette også kan påvirke CK i blodet.Jeg har stadig for mye CK , og har hatt borti 7000 uten muskelarbeid. Dette har jeg vært innlagt for. jeg tenkte at dette kunne ha noe med at musklene ikke får nok sukker og dermed må arbeide mer og så det blir en betennelseprosess? Jeg fått påvist myopati. Jeg har i tilegg hyperthyrose som jeg er operert for, og går nå på levaxin. Og var før operasjonen meget syk. Hadde da tyritoxikriseannfall.
Jeg er 40 år. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Det virker jo utvilsomt som om du har insulinproduksjon, hadde du ikke hatt det ville du ikke hatt så lave blodsukker. Spørsmålet er om du kanskje har en ”ustabil” bukspyttkjertel noe som vanligvis innebærer at man blir svært følsom for ”raske” karbohydrater. Ved en slik tilstand vil du reagere med kraftig insulin-sekresjon etter måltid bestående av slikt, med påfølgende lave blodsukkerverdier. Dette blir imidlertid spekulasjoner fra min side da jeg ikke kjenner resultater av øvrige prøver som HbA1c med mer.
Når det gjelder stoffskiftet, så er det kjent at både høyt og lavt stoffskifte kan påvirke blodsukkeret (faktisk begge veier) og i tillegg er det kjent at lavt stoffskifte kan gi forhøyede CK verdier.
Dette har du sikkert blitt kontrollert for.
Jeg tror ikke problemet ligger i at du produserer for lite insulin. Kanskje vil du bli bedre ved en otpimalisering av stoffskiftemedisinen din dersom denne har vært for lav eller høy, og jeg håper du blir godt ivaretatt videre.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg har et barnebarn med en vanskelig regulert diabetes (1). Hun har bl.a antistoffer mot diabetes. Det siste året har hun vært innlagt 8 ganger med ketoacidose. Langt flere ganger har hun ketoner i urinen, men vi klarer å få det bort ved å øke insulininntaket. Barnet klager ofte på magesmerter. Ikke bare når blodsukkeret er høyt, men også ved fine målinger. Mitt spørsmål er om det er andre lidelser enn diabetes som kan gi ketoner i urinen? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Høye konsentrasjoner av ketoner oppstår når kroppen må basere sin energidannelse på hovedsakelig fett i stedet for sukker. Dette kan skje ved dårlig regulert diabetes. Men en rekke andre tilstander enn diabetes kan gi ketoner i urinen (ketonuri). Små barn kan ha en dårlig utviklet leverkapasitet for lagring av karbohydrater og vil etter en natts søvn eller lengre tid mellom måltider få større ketonkonsentrasjoner, dette gjelder også gravide (som har en høy aktivitet i sitt fett stoffskifte). Disse anbefales derfor mindre og hyppige måltider. Også faste, ulike dietter bestående av mye fett (ketogen diett) og større alkoholinntak kan gi dette.
Noen medfødte stoffskiftesykdommer (eks Føllings sykdom), hormonmangler (kortikosteroider og veksthormon) og forgiftninger med f.eks paracetamol kan også gi det.
Håper dette gav svar på ditt spørsmål.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
har en kjæreste som har diabetis 2..Vi har det flott sammen ,men når vi skal ha sex tar det veldig lang tid før han kommer...lysten er der og han har ereksjon,men må som regel he en hjelpende hånd for å komme...er det noe som finnes som vi kan bruke for å lette dette litt for han? |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Som dere kan lese om på infosidene på diabetesinfo.no så rammes rundt halvparten av menn med diabetes av ulike seksuelle problemer. Men seksuelle vansker av ulike salg er også forholdsvis vanlige i den delen av befolkningen som ikke har diabetes. Problemer med ”å komme” enten det kommer for lett – eller tidlig, eller at man bruker lang tid, er av de mer vanlige problemer. Når det tar lang tid kan dette dermed være et symptom på diabetes, for eksempel som en nevropatisk betinget nedsatt sensibilitet for stimulering av penis. Men det kan også være mer allment og betinget på psykologiske forhold. Uansett er det ikke foreløpig dokumentert noen spesifikk medisinsk behandling som vil øke sensibiliteten, som undertegnede kjenner til. Det som kan være et alternativ er det sexologene kaller ”sensibilitetstrening”. Gjennom systematisk utforskning og trening på egen hånd og sammen med partner vil man gradvis kunne oppnå økt sensibilitet og kontroll over flere av de forhold som inngår i prosessen som fører fram til utløsning. Det er utarbeidet treningsprotokoller en kan følge. Ønsker han/dere forsøke et slikt opplegg er det nyttig å konsultere en klinisk sexolog som både vil bistå i en nærmere utredning av hva problemet består i og gi dere oppfølging og veiledning videre i prosessen.
Lykke til
Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
er det noen form for engangsutbetaling eller stønad for de som har diabetes 1 og har livsforsikring. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Såvidt meg bekjent er det ikke vanlig med noen engangsutbetaling fra forsikringsselskapet når voksne får diabetes. Dersom du har livsforsikring kan du imidlertid sjekke dette med forsikringsselskapet. Når det gjelder barneforsikringer vet jeg at noen selskaper har en engangsutbetaling dersom barnet rammes av alvorlig sykdom, deriblant diabetes. Ikke alle barneforsikringer har en slik utbetaling.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Intrikat spørsmål, men hvor mange prosent av ferdigampuller m/Rapid har en produksjonsfeil fra fabr som medfører at insulinet som blir satt ikke fungerer slik det skal? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Beklager sein svartid, men spørsmålet måtte innom vår kvalitetsavdeling.
Vi har ikke hatt noen slike reklamasjoner i Norge.
Vi har fått tilsendt insulin. der brukeren/apoteket lurer på om det er noe galt med insulinet.
Det viser seg da at det er brukerfeil: Kan nevne eksempel som feil lagring (for lav/ høy temperatur, sollys). Man får ikke ut insulin (feil nål er brukt eller den er tett) . Insulinet ikke blandet godt nok før bruk (det uklare). Insulin siver ut av nålen om den ikke tas av etter bruk og luft kan komme inn i ampullen.
Vi anbefaler sterkt at man leser pakningsvedlegget, der er det tips og råd om håndtering og bruk av insulinet.
mvh
Kundeservice |
| Spørsmål fra Anonym:
hei. er en jente på 24 år. jobber full tid som restaurant kokk. liker å arbeide, men kjenner at eg er altfor ofte sliten fysisk og psykisk. får ikke til skikkelige rutiner på måltider og søvn og føler meg generelt sett stresset opp hele tiden. har ikke lyst til å bli avhengig av sovemedisiner og beroligende heller.vet at det er sånn i bransjen, men vet bare ikke hvor lenge eg klarer å henge med. er det noen muligheter for å få dekket en ev. omskolering? |
Arbeidsliv & økonomi |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg skjønner at du er i en vanskelig situasjon og at du føler at det er vanskelig å kombinere jobben du har nå med det å ha diabetes. Jeg kan imidlertid ikke gi deg noe annet råd enn at dette må du ta opp med legen din. Vurdering av omskolering gjøres alltid på individuelt grunnlag, så dette er det vanskelig for meg å si noe om. I tillegg til å snakke med legen din kan det kanskje også være lurt å snakke arbeidsgiver dersom du ikke allerede har gjort det. Kanskje det er mulig å gjøre noen grep som gjør situasjonen rundt jobben enklere for deg??
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg er en kvinne på 30 år, fikk diagnosen type 2 for et år siden, men etter en konsultasjon på sykehuset, kan det se ut som det er type 1. Jeg jobber offshore, og lurer på om jeg mister helsesertifikatet uansett ved diagnosen diabetes type 1. Og i tilfelle, har jeg krav på omskolering e.l fra arbeidsgiver? |
Arbeidsliv & økonomi |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Diagnosen type 1 diabetes gir noen begrensninger i forhold til yrkesvalg. Man kan for eksempel ikke bli flyger eller yrkessjåfør med type 1 diabetes. Om diagnosen vil få konsekvenser for deg som jobber offshore kommer vel ann på hvilken jobb du utfører. Dette må du sjekke med din arbeidsgiver. Dersom du må skifte jobb på grunn av sykdom, vil du få dekket utgifter knyttet til omskolering/attføring.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
I dag tok jeg glukosebelatningstest på Rikshospitalet. Ikke fått verdiene enda, emn lurer på opm dere ar en "oppskrift" hvor det er definert hva som er innenfor normalen, faresonen og påvist sukkersyke. Jeg hadde startverdi på 4,2 før testen.- ser på nettet at det er mange meninger om hva verdine bør være under graviditet.
Når i svangeskapet er det babyen har størst sjans for å bli for stor? Skjer dette hele tiden eller er det perioder man bør være ektra oppmerksom hvis man er i faresonen? |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Når det gjelder glukosebelastning og retningslinjer for diagnostikk av diabetes, har Norsk Selskap for Allmennmedisin (NSAM) gitt følgende retningslinjer: Fastende blodsukker under 7.0 er normalt. To timers prøven skal være under 7.8. Er den fastende prøven under 7.0 men to timers prøven mellom 7.8 og 11.1 har man nedsatt glukosetoleranse. Kriteriene for å få diabetes diagnosen er fastende blodsukker over 7.0 og to timers prøve over 11.1 (målt venøst).
Når det gjelder diabetes og svangerskap så er det viktig med god blodsukkerregulering gjennom hele svangerskapet. Det er imidlertid i siste halvdel av svangerskapet at barnet vokser mest. Det er også i denne perioden at blodsukkeret stiger hos dem som har diabetes eller er i ferd med å utvikle svangerskapsdiabetes. Kroppen trenger mer insulin i denne perioden. Dersom det ikke er nok insulin i kvinnens kropp vil blodsukkeret stige. Høyt blodsukker hos mor fører til ekstra insulinproduksjon hos barnet. Insulin er et vekstfremmende hormon og barnet vil vokse uhensiktsmessig mer enn det ville gjort med et normalt blodsukker hos mor.
Håper dette ga deg svar på dine spørsmål.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Kva skal blodsukkeret til ei jente på 8 år ligge på, etter 1,5-2t etter måltid, Kva blir regna som laft/høgt |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Blodsukkeret hos en som ikke har diabetes ligger mellom 4 og 7. Jeg tolker imidlertid det du skriver slik at denne jenten på 8 år har diabetes. For barn med diabetes vil det være et mål å holde blodsukkeret i størst mulig grad under 10-12 mmol/l. Lavest ønsker vi at blodsukkeret skal være rett før et måltid. Blodsukre under 4 bør imidlertid unngås. Hvis blodsukkeret går under 4 bør barnet spise med en gang for å unngå kraftig føling. Ca 1 1/2 til 2 timer etter et måltid er blodsukkeret på topp. Ideelt sett bør ikke dette overstige 10-12. Å unngå at blodsukkeret av og til stiger enda høyere er imidlertid en umulig oppgave for personer med diabetes. Det er også slik at noen svinger lettere enn andre og at man derfor må sette individuelle mål for blodsukkerreguleringen. Målene for behandlingen av jenten du snakker om bør diskuteres med hennes lege. Det er vanlig å anbefale at man måler blodsukre før måltider. Ønsker man imidlertid å se hvor høyt det stiger etter et måltid er 2 timer etter måltidet et vanlig anbefalt tidspunkt.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Eg lurer på kva blodsukkeret til ei jent på 8 år skal ligge på. Kva er for laft/høgt. Kor lang tid skal det gå fra ho spiser til ho skal ta nye tester. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Blodsukkeret hos en som ikke har diabetes ligger mellom 4 og 7. Jeg tolker imidlertid det du skriver slik at denne jenten på 8 år har diabetes. For barn med diabetes vil det være et mål å holde blodsukkeret i størst mulig grad under 10-12 mmol/l. Lavest ønsker vi at blodsukkeret skal være rett før et måltid. Ca 1 1/2 til 2 timer etter et måltid er blodsukkeret på topp. Ideelt sett bør ikke dette overstige 10-12. Å unngå at blodsukkeret av og til stiger enda høyere er imidlertid en umulig oppgave for personer med diabetes. Det er også slik at noen svinger lettere enn andre og at man derfor må sette individuelle mål for blodsukkerreguleringen. Målene for behandlingen av jenten du snakker om bør diskuteres med hennes lege. Det er vanlig å anbefale at man måler blodsukre før måltider. Ønsker man imidlertid å se hvor høyt det stiger etter et måltid er 2 timer etter måltidet et vanlig anbefalt tidspunkt.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Jeg har nettopp fått vite at jeg har diabetes. Jeg har begynt på Metformin. I tillegg til diabetes har jeg en nyresykdom, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Jeg fikk derfor beskjed fra legen om at jeg måtte begynne på medisiner med en gang, selv om de fleste først prøver med diett. Jeg har likevel endret kosten og prøver å få i meg lite fett og sukker, samt at jeg spiser mange små måltider. Er dette nok eller bør jeg be om hjelp fra en ernæringsfysiolog i tillegg? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er fint at du har endret på kosten din selv om du har startet med medikamenter. Kost og mosjon vil altid være viktig selv om diabetesen behandles med medikamenter og man får også blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende medikamenter. Livsstilsendringen vil ta tid for å redusere høye blodsukkerverdier, og derfor starter man ofte med medikamenter med en gang. Man kan altid redusere medikamenter senere hvis livsstilsendringen ser ut til å være vellykket.
Men reduser ikke altfor mye fett. Type fett som du bruker skal være gunstig, hjertevennlig fett, mens mengde fett som er bra for deg vurderes ut fra vekten din, vekthistorien samt dine fysiske aktiviteter. Pasienter med nyresvikt kan få problemer med underernæring og ufrivillig vekttap.
Du har nå så mange problemer og den nyresykdommen som ytterligere kompliserer situasjonen og kan gjøre det vanskelig å opprettholde god ernæringsstatus, så at en konsultasjon hos klinisk ernæringsfysiolog kunne være nyttig. Men da må den kliniske ernæringsfysiolog få detaljert informasjon om graden av nyresykdommen og det må også være en klinisk ernæringsfysiolog knyttet til diabetes teamet og en som også har erfaring om nyrepasienter.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg har hatt diabetes 2 ca 1 år nå. Er regulert godt.
Mitt spørsmål går på om det er en sammenheng mellom diabetes/fibromyalgi - diabetes/hepatitt b+C- infeksjon. Altså om disse andre sykdommene kan medføre at man utvikler diabetes? Er det forsket på disse områdene?
Da jeg fikk diagnosen fibromyalgi var dette i forbindelse med meget høye kortisol hormon tall. Dette indikerte da at hormonproduksjonen var i ulage. (stoffskiftesykdom?)
Jeg fikk diagnosen Hepatitt C i 1997 - og gikk først gjennom monoterapi - med Inteferon som ikke hjalp. I år 2000 gjennomgikk jeg ny kombinasjonskur - behandling med Inteferon Alfa 2b, samt Ribavirim (rebetol) et 1/2-år- nå ble jeg kvitt hepatitt c. Har disse medisiner medvirket til utvikling av Diabetes 2?
Håper ikke spørsmålene er helt "teite". |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Hepatitt C har vist seg å være assosiert med høyere risiko for å utvikle diabetes, men ikke fibromyalgi og hepatitt B blant diabetikere har vist seg å kunne forverre komplikasjoner (men dette er heller ikke vist å være assosiert med risiko for diabetes). Årsaken til denne økte risikoen er ikke helt kjent, men det kan se ut til at medikamenter brukt for slik behandling kan være relatert til dette. Data i dag støtter imidlertid i større grad at dette heller har med infeksjonen i seg selv å gjøre.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei Jeg har type 2. Tar insulatard og glucophag. Har en stund vært plaget med føling om natten. Har halvert dosen av insulatard om kvelden, men får likevel føling i løpet av natten og våkner med blodsukker på 11-15 mmol. Bør jeg gå over til langtidsvirkende insulin om kvelden og litt hurtigvirkende på morgenen? |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Slik du beskriver situasjonen er det teoretisk sett flere forhold som kan være forklarende:
1) Du er overdosert på insulin til kvelden hvorpå du får føling om natten som du enten a) våkner av og overkompenserer (og dermed får et så høyt blodsukker om morgenen) eller b) som du ikke våkner av men hvor kroppen gir en motreguleringsrespons hvorfor du får det høye blodsukkeret.
2) Du er dårlig regulert med høyt blodsukker til vanlig (og høy HbA1c) hvorpå insulinet som du setter og som tar ned blodsukkeret gir deg en ”falsk” føling fordi du er vant til å ligge høyt, mens blodsukkeret egentlig er ”normalt”
Ettersom jeg ikke kjenner HbA1c eller dine insulin doser blir likevel dette bare spekulasjoner. Det er imidlertid flere grep som kan tas for å forbedre situasjonen; det ene er en ytterligere reduksjon av insulindosen kombinert med repeterte målinger av blodsukkeret (før leggetid, på natten (kl 0300), til morgenen (fastende), utover dagen (gjerne før og 2 timer etter alle måltider)) for å gi deg en kartlegging av hvordan blodsukkeret ditt er gjennom dagen. Dette vil kunne gi deg en mulighet for et mer skreddersydd opplegg. Kanskje er det bedre for deg å ha mer langsomtvirkende om morgenen i stedet for natten, eller er det bedre med en mix insulin en eller 2 ganger daglig eller er det andre insuliner som vil være mer relevante for deg (langsomtvirkende insulinanaloger med flatere effektprofil) ? Eller er det kanskje tilstrekkelig med bare å redusere dosen.
Det andre som du kan gjøre er å sørge for at du tar insulinet til kvelden litt tidligere (1900-2000) og aller helst kombinerer det med et lett måltid. Dette gjør at effekttoppen som ses etter 3-5 timer ikke blir like ”effektiv” fordi du nøytraliserer litt av effekten med mat, og dersom du skulle få føling så kommer denne tidligere og som du kan styre denne i større grad.
Håper dette var til hjelp og at du finner ut av dette, hør mer om råd om dette fra din lege.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg fikk diagnosen diabetes 2 for ca 1 år siden. Siden den gang har jeg systematisk gått ned i vekt. jeg er 1.76 cm høy og veide den gang 102 kg. Nå veier jeg 80 kg. Jeg har som du skjønner lagt om kosthold som innebærer at jeg spiser 4-6 ganger om dagen. Trener på treningsstudio 2-3 ganger i uka og er stort sett veldig aktiv. Siden nyttår stoppa plutselig vektnedgangen. Hva kommer det av? Legen min sier at jeg må være tålmodig så vil nok vekta bli ytterligere redusert. (Er fortsatt overvektig). Jeg lurte derfor på om det er noen andre knep du hadde slik at jeg fortsatt kunne gå ned i vekt. For ordens skyld så er blodsukkeret mitt i pr. idag morges på 5,8. Lagtidssukkeret mitt er på 5.0. har ikke høyt blodtrykk. Går på Glykophage. 1 om morran 1 om kvelden a 500mg. Er sur for det jeg ikke går ned mere. hva skjer med kroppen min? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Vektreduksjon kan være vanskelig, men du har klart formidable 22 kg på under 1 år, og har siden nyttår stabilisert deg på rundt 80 kg (de siste måneder). Dette er bra. Det er jo ofte slik at vektreduksjonen går raskere i starten av en omlegging av sin livsstil enn senere. Dette skyldes at tilført energibehov for å opprettholde en høy vekt (over 100 for deg) er større enn energibehovet for å opprettholde en lavere vekt (for deg 80). Dette betyr at når du legger om kosten til å spise som om du har et energibehov tilsvarende 80 kg så får du en relativt rask effekt i starten. Likeledes bruker du også mer energi (ved samme ytre belastning) når du er tyngre, dermed forbrenner du mer. Totalt sett så drar du dermed av deg mye mer i starten.
Det kan være nå at din energibalanse må angripes for videre vektreduksjon. 2-3 treningsøkter i uken er sannsynligvis nå for lite til at dette skal monne stort for videre vektnedgang. Dette betyr at det er 2 muligheter; enten å intensivere treningen eller å redusere energiinntaket (mat/drikke) for at du skal oppnå videre vektnedgang (eller aller helst en kombinasjon av dette).
I sjeldne tilfeller kan det være andre årsaker til at vektnedgangen uteblir (hormonsykdommer med mer), men dette er relativt sjeldent. Farmakologisk behandling kan også bidra til ytterligere vektnedgang, men dette virker ikke å være så veldig aktuelt for deg nå.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Har hatt diabetes 1 i 3 år - strever fælt og prøver alt for å få bedre blodsukkerkontroll (svinger fra 2-16, men hba1c på 5,8!!!). Er konstant trøtt!!!! Det jeg ønsker meg mest av alt er å bli kvitt diabetesen. Skulle ønske forskningen ble satt på høygir - det ville spart samfunnet for millioner av kr!!!! Ja, men hva med Novo Nordisk da?? Vet dere hvilke kriterier som blir satt for å bli plukket ut som øycellemottaker???- og dermed bli kvitt diabetes1? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
NovoNordisk jobber med ambisiøse mål hvor en visjon faktisk er å finne en kur for diabetes. Så langt har vi ikke lykkes; og øycelle transplantasjon kan på nåværende stadium heller ikke kunne sies å være det. I dag i Norge foregår forskning på dette ved Rikshospitalet. Dette er således altså fortsatt eksperimentelt og det er ikke rutinemessig behandling. Det foreligger strenge kriterier for hvem som kan få dette og som dermed kan inkluderes i forskningen.
Hva NovoNordisk i det siste har tilført som kan være til hjelp er den langsomtvirkende insulinanalogen Levemir ®. Det finnes også på markedet en annen slik insulin (Lantus ®). Disse har for noen med svært svingende blodsukker vært til stor hjelp for å redusere antall følinger og svingninger.
For deg kan jo et annet alternativ være insulinpumpe.
Det som videre også synes aktuelt for deg er at du hever deg opp litt i HbA1c; altså at du tar mindre insulin. Du har i dag en imponerende 5,8%, som jo er normalt! Det er sterk sammenheng mellom grad av blodsukkerkontroll og antall følinger, og for pasienter som svinger så mye som det du åpenbart gjør, så vil det å heve HbA1c til kanskje 6.5 % kunne forbedre situasjonen mye.
Således høres det ut som om du har en oppgang å gjøre i fht finne ut av hvordan du best mulig kan tilpasse insulindosene dine til din døgnrytme.
Håper du finner ut av dette.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg lurer på om hvor jeg kan finne diverse "oppskrifter" på treningsprogram og diett (kombinert)? Formålet er å utnytte høy fettforbrenning og oppnå strammere former.. Noen som har noen bra tips? Ønsker å finne ett godt program som lar seg følge.. I nærmeste fremtid..
Takker på forhånd!! :) |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Målet ditt er bra. Jeg anbefaler aldrig noen diett, "slankekur", alene men altid kombinert med noen form for fysiske aktiviteter. Hvis man kun sulter kroppen sin med slankekurer, vil man tape forholdsvis mye "lean body mass" som enklere sagt er muskelmasse, benmasse og aktiv cellemasse i organer i tillegg til fettmasse. Det er kun fysiske aktiviteter som reduserer tap av "lean body mass" og hjelper til at vekt man taper mest mulig er fettmasse. Det er også bra å bruke tid til dette. Det beste målet er å finne en aktiv livsstil og sunt kosthold man trives med, kortvarige dietter eller treningsprogrammer gir ikke varige resultater.
Den beste treningen er også kombinert, dvs at man kombinerer aerobisk trening som rask gange, sykling, løpeturer, gå på ski osv med styrketrening med maskiner eller løse vekter. Det er nylig vist i en finsk studie at styrketrening hos men effektivt reduserer risikoen for metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom øker risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer. Forskere i denne studien mente at styrketrening nesten kunne være viktigere for å forebygge metabolsk syndrom enn det å løpe eller gå på ski.
Treningsprogrammet må også endres og varieres hele tiden etter noen måneder for beste resultater. Hvis man trener med høy intensitet, må man også spise nok for å orke å trene. Hvis man ikke er overvektig, men kun ønsker seg "strammere former" eller kanskje gå ned i vekt noen kilo, skulle jeg ikke anbefale noen spesiell diett. Skulle heller fokusere på å spise så sunt som mulig og kanskje litt redusere unødige og usunne kalorier fra godteri, brus osv. hvis disse finnes på kosten din. Det finnes mye informasjon om sunt kosthold i disse dager.
Jeg trener selv på Elixia i tillegg til at jeg liker å gå på tur, gå på ski, sykle osv. Jeg har sett at treningveiledere og personlige trenere på Elixia er flinke. Noen senter har også kostholdsveiledere. Har også hørt at SATS er bra til å hjelpe folk med treningsprogrammer. Lykke til!
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Kan diabetikere spise lettsyltetøy? Hvordan er det med lettbrus, lettsaft etc? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
De nye europeiske diabetesanbefalinger 2004 er strenge med drikke: til diabetikere anbefales det ikke sukkerholdig drikke. Så at hvis du vil drikke noe brus eller saft så må det være kunstig søtet energifri brus eller saft, lettbrus eller lettsaft. Til diabetikere anbefales det heller ikke appelsinjuice, kun hele frukt. Sukkerholdig drikke og juice er egnet ved føling da man ønsker en rask stigning i blodsukkeret som er blitt for lavt.
Til måltider kan også diabetikere av og til bruke små mengder sukker. Hvis man ellers bruker ytterst lite sukker i kosten, skader det ikke hvis man av og til bruker litt ekte syltetøy. Hvorfor ikke prøve litt oftere med frossen bær som ikke er tilsatt sukker? Nå under sommeren er det også lurt å nyte av alle slags friske bær og nyte av den naturlige søte smaken i gode modne bær. Hvis man ønsker å bruke litt syltetøy daglig, skulle jeg anbefale å prøve typer som er laget av 100 % bær eller frukt fordi disse ser ut til å inneholde mest bær eller frukt. Og husk å passe på mengde syltetøy.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.
Har barn 2,5 år. Har med mais i barnehagen og fikk vite at dette er diabetesfremkallende for små barn. Hun spiser ca 1 liten boks en gang i blant. Undrer om dette er riktig. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg har aldrig sett noen forskningsresultater som tyder på at mais kunne være diabetesfremkallende for små barn. Det er heller ikke vist at mye søtsaker i barnealder skulle øke risikoen for type 1 diabetes.
Det er kun type 2 diabetes som kunne provoseres frem i barne- og ungdomsalder med for mange kalorier fra godteri, brus og fastfood og for lite mosjon så at barnet blir alvorlig overvektig, adipøs. I tillegg til adipositas og for lite fysiske aktiviteter må barnet også være genetisk predisponert til å utvikle type 2 diabetes.
Det pågår mye forskning om risikofaktorer for type 1 diabetes i barnealder. I tillegg til eksogene faktorer vil en genetisk disposisjon være nødvendig for å starte sykdommen. En klinisk studie klarte å vise at det å gi småbarn den anbefalte mengde vitamin D reduserte risikoen for type 1 diabetes. Den anbefalte mengde tran til småbarn kunne altså også forebygge diabetes type 1, men ellers vet vi ikke mer per i dag for å gi noe konkrete råd. Så at du kan trygt fortsette å gi noe mais til barnet ditt. Det kan faktisk være gunstig å bruke også andre kornvarer og karbohydratkilder som havre, bygg, rug, ris og mais og ikke kun hvete alene.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Ole Petter Johannessen:
Hei.
Jeg skal til Tunisia i sommer, og lurte på om jeg må ha med en lapp der det står at jeg har diabetes, og at jeg trenger denne medisinen, og hvor kan jeg få tak i en slik lapp?
Mvh. Ole Petter |
Reis med diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det kan være lurt å ha med seg en bekreftelse/dokumentasjon på at du har diabetes og bruker insulin når du reiser utenlands. Du kan henvende deg til din lege og få ham til å skrive en bekreftelse på Engelsk. En annen mulighet er å kontakte Norges Diabetesforbund. De har laget egne kort som man kan fylle og hvor det på flere språk står at man har diabetes. Når det gjelder det å ha med seg insulin gjennom tollen pleier det stort sett ikke å bli stilt spørsmål. Hvis du derimot skulle komme ut for en ulykke eller det skulle oppstå en annen vanskelig situasjon, kan det være godt å ha med seg slik dokumentasjon.
God tur!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg vil gjerne opprettholde så gode målinger som mulig, og har blitt fortalt av min diabeteslege å måle to timer etter måltid. Jeg måler avogtil før, altså en time eller 1,5 timer etter mat og har da verdier opp mot 9 og 10 mmol. Noe jeg syntes er frustrerende fordi jeg er veldig opptatt av å ha god kontroll på sykdommen og ligger for det meste på 7,5 mmol etter to timer. Dvs at blodsukkeret mitt som oftest synker raskt etter å ha vært oppe i høye verdier.
Føler nå at jeg ikke har så god kontroll likevel. Hva er riktig? Skal jeg overse disse høye verdiene?Jeg gjør jo egentlig ikke det, for det plager meg at jeg ikke får dette til.
Men hva er riktig? En times verdi to timers verdi? eller noe imellom?
Jeg bruker insulatard om morgenen og novrapid til måltidene. Er i min 32 graviditetsuke og insulinbehovet er som kjent svingene. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
I dag er det korrekt å forholde seg til fastende verdi, 2-timers verdi og HbA1c.
Dersom disse er bra har du god kontroll!
Hvis du føler at en verdi på 7.5 er noe i overkant 2 timer etter, kan du gjerne justere på måltidsdosen for å komme noe lavere. Da vil også 1 og 11/2 times verdien også bedres, men det bør være 2-timers verdi du justerer etter og ikke de andre. Men, dersom du er symptomatisk pga det høye blodsukkeret før 2 timer er gått stiller det seg selvsagt noe annerledes; da bør du søke å korrigere verdien tidligere, men da er ofte blodsukkeret høyere enn det du rapporterer.
Lykke til.
Mvh Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra inger-johanne kristiansen:
Mitt langtidsbls har ligget på 7,0 i lang tid. Det har nå steget til 9,2. Skal da øke insulindosen med 2,0 i e. Skal ta en ny prøve om 4 uker. Skal den være fastende? Takknemlig for svar. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Langtidsprøven (HbA1c) trenger ikke å være fastende. Den kan du egentlig ta når som helst på døgnet.
Imidlertid tas ofte også en fastende verdi av blodsukkeret for å vurdere behovet for insulin over natten. Verdien av denne målingen legges gjerne til grunn for justering av det langsomtvirkende insulinet og må være fastende.
Lykke til!
Mvh Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
hva er nedsatt glukosetoleranse? hvordan kan man forebygge at en som har dette får type 2 diabetes? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Nedsatt glukosetoleranse defineres utfra verdien på blodsukkeret målt 2 timer etter en glukosebelastning. Prosedyren som gjennomføres ved dette er at man møter fastende og får målt blodsukkeret (altså får man et fastende blodsukkermål), deretter inntas drikke inneholdende 75 g karbohydrater (sukker) hvorpå man måler et nytt blodsukker etter 2 timer. Under denne perioden skal ikke noe annet inntas (annen mat eller drikke).
Verdien etter 2 timer gir opphav til 3 klassifikasjoner avhengig av størrelsen; normalt blodsukker, nedsatt glukosetoleranse eller diabetes.
Nedsatt glukosetoleranse (kalles også IGT (impaired glucose tolerance)) er således et forstadium til diabetes. IGT er midlertid også en selvstendig risikofaktor for utvikling av komplikasjoner, slik som diabetes er det.
Interessen rundt dette er derfor økende. Og kanskje det viktigste ved at man får påvist dette er at man da blir kjent med sin risikoprofil og videre til og med at man da kan forebygge utviklingen av diabetes.
Dette kan gjøres enten ved livsstilstiltak eller ved bruk av medisiner. Livsstilsgrepene er 1) vektreduksjon (5%), 2) økt fysisk aktivitet (min 30 min daglid), 3) økt inntak av fiber i kosten (15g/1000 kcal), 4) mindre inntak av mettet fett i kosten (<5%) og 5) mindre inntak av totalt fett i kosten (<30%). Bl.a. har finske studier vist at dersom 4/5 av disse kriteriene oppnås så vil ingen utvikle diabetes blant personer som tidligere hadde IGT.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Eli Irene Nedal:
Leste i en artikkel om ei jente i Diabetesbladet hvor det stod at diabetikere har krav på en time ekstra ved eksamen. Stemmer dette? Hvor finner jeg evt denne rettigheten og hvordan går man fram overfor skolen med dette?
Har datter med diabetes, og som avgangselev ved undomsskolen skal hun til med eksamener for første gang i år. Hun fikk føling under en tentamen i dag pga stress, så det hadde vært betryggende om man visste at hun kunne bruke litt ekstra tid hvis behovet melder seg. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Regner med at din datter kanskje følges opp ved en av landets barneavdelinger. Ta kontakt med legen eller diabetessykepleieren der. Det dere trenger er en attest fra legen om at hun har diabetes og at det er nødvendig med ekstra tid på tentamen/eksamen i tilfelle hun får lavt blodsukker og må bruke tid på å håndtere det i løpet av tentamens/eksamenstiden. Attesten leveres skolen som nok kjenner reglene knyttet til ekstra tid ved eksamen. Mange barneavdelinger har egne skriv som er utarbeidet nettopp for dette.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Morten Wold:
God dag. Eg lurere på om det er nokon av Dykk som kan svare meg på, korleis utviklinga av kosten til diabetikarane har vore dei siste 30 - 40 åra? Har det vore forskjellig kosthold for type1 diabetikarar og type2 diabetikarar?
Skal skrive oppgåve som omhandlar diabeteskosten opp gjennom tida. Det hadde vore hyggeleg med positiv respons frå dykk.
Vennleg helsing John S Sundgot, Kostøkonomistudent ved Høgskulen i Akershus |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Vi kjenner ikke til noen kostholdsundersøkelser om diabetikere, men du kunne stille spørsmålet ditt til Sosial- og helsedirektoratet, tidligere Statens ernæringsråd. Du finner kontaktinformasjon på nettsiden: www.sef.no.
mvh
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er 60 år og har nylig fått påvist diabetes. Om det er type 1 eller 2 er ikke avklart enda. Blodsukkeret målte fastende 12,2.
Jeg hadde en samtale med legen om behandling der bl a mer trim, endret kost, vekt - reduksjon etc ble nevnt.
Mitt spørsmål er: om en følger opp dette seriøst, hvor lang tid vil det ta før blodsukker-verdiene begynner gå nedover? |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Kost og mosjon er begge viktige midler for å nå de medisinske behandlingsmålene ved diabetes.
Men det er viktig at en er oppmerksom på at ikke alle kommer til målet selv om en lever ”etter boka”. Det er en naturlig utvikling av sykdommen, og ikke et nederlag når man ikke lenger når behandlingsmålet ved hjelp av kost og mosjonstiltak og må begynne med medisiner.
Fordelen med å innarbeide en sunnere livsstil og kanskje oppnå vekttap (5-10 % kan være nok) er at det gir bedring i blodsukker, fettstoff i blodet og blodtrykk.
Har en spist mye usunn mat med lite fiber og mye ”raske” karbohydrater kan en fort se endringer i blodsukkverdiene ved overgang til en sunnere livsstil. I løpet av noen dager/uker kan en se endring.
Fysisk aktivitet bedrer insulinfølsomheten og vil gi et lavere blodsukker. I tillegg vil det gi et bedre blodtrykk, bedring av fettinnholdet i blod og nedsatt risiko for hjerte- kar sykdom. Effekten av fysisk aktivitet kan en se dersom en måler blodsukker før og etter en treningstur.
Det anbefales at en er fysisk aktiv minst ½ time, 3 ganger pr uke. En skal da ha et tempo som gjør en svett og at en får pulsen opp (f.eks ved å gå en rask tur).
Jeg vil anbefale deg du anskaffer deg et blodsukkerapparat dersom du ikke allerede har gjort det. Ved å måle ditt eget blodsukker ved forskjellige anledninger vil du lære deg hva som får blodsukkeret til å gå opp, og hva får blodsukkeret ditt til å gå ned. På den måten kan du bli kjent med din diabetes.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
vi har skoleprosjekt om kosthold og lurer på om diabetes 1 kan komme av dårlig kosthold?
jeg har diabetes i slekten og har hørt at det er arverlig! er jeg i fare? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Nei! Mengden av søtsaker du har spist påvirker ikke risikoen for å få diabetes type 1.
Type 1 diabetes er i likhet med de fleste av våre vanlige sykdommer en såkalt genetisk kompleks sykdom.
I dette ligger det at sykdommen skyldes en kombinasjon av arvelige (genetiske)faktorer og miljøfaktorer.
Risikoen for å utvikle type 1 diabetes før fylte 15 år i den norske befolkningen er på 0,35 %, og man regner med at tilsvarende risiko for å utvikle sykdommen i løpet av livet er 1 %.
Til sammenlikning er risikoen for å utvikle sykdommen dersom man er enegget tvilling(dvs. at en er 100 % genetisk lik) til en person med type 1 diabetes på 35-70% Tilsvarende risiko for søsken er (50 % felles gener) ca 6 %. Barn av fedre med type 1 diabetes har en risiko tilsvarende søsken, mens barn av mødre med type 1 diabetes har litt lavere risiko.
Generelt kan man si at risikoen for å utvikle sykdommen er større jo flere gener (arveanlegg) man har felles med en person med type 1 diabetes.
Selv om risikoen blant slektninger er noe høyere enn i den generelle befolkningen, er risikoen beskjeden, og i alle tilfeller (med unntak av eneggede tvillinger) vil sannsynligheten for å forbli frisk være større enn for å utvikle diabetes.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg ønsker en forstålig forklaring på hvorfor de med høyt blodtrykk er en risiko faktor for diabetes. Hva er det konkret som skjer i denne sammen hengen? takker på forhånd for svar. Hilsen Christie |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei Christie.
Du spør om hvorfor høyt blodtrykk er en risikofaktor for diabetes.
Dette er ikke enkelt å gi et lett svar på. Høyt blodtrykk har mange årsaker. De fleste med høyt blodtrykk lider av det som i medisinsk terminologi kalles ”Essensiell hypertensjon” i motsetning til ”Sekundær hypertensjon” som kan skyldes forskjellige hormonsykdommer, vaskulære forandringer med mer.
Den essensielle hypertensjonen – altså ”vanlig” høyt blodtrykk - er forbundet med risiko for å utvikle diabetes gjennom de bakenforliggende årsaker for høyt blodtrykk. Det finnes således visse felles mekanismer bak høyt blodtrykk og type 2 diabetes. Dette innebærer at diabetes også er en risikofaktor for å utvikle høyt blodtrykk (kanskje opptil 80% av personer med dette type 2 diabetes utvikler dette). Jeg nevner her noen av disse – det finnes langt flere.
- En av disse er såkalt insulinresistens som innebærer at kroppens respons på eget produsert insulin ikke er like effektivt. Dette har konsekvenser for mange av kroppens systemer. I starten av en slik insulinresistens merkes ikke dette på blodsukkeret fordi kroppen kan kompensere for dette ved å produsere mer insulin, men på andre systemer slår det ut, som f.eks ved blodtrykket.
- En annen felles mekanisme er såkalt inflammasjon. Dette er en betegnelse på en tilstand hvor flere celler i kroppen (fettceller, leverceller, muskelceller med mer) produserer visse stoffer som påvirker ulike receptorer og viktige signalveier som regulerer flere ting, bla. blodtrykket og blodsukkeret. En slik inflammasjon er man sannsynligvis mer eller mindre genetisk disponert for å få, men miljø stimuli kan også påvirke dette (eks overvekt).
- Andre felles risikofaktorer er fysisk inaktivitet og overvekt samt røyk.
Jeg vet ikke om dette kan klassifiseres som et forståelig svar, men håper dette gav deg noe innsyn.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.
Jeg har de siste 4 mnd. slitt med noe høyt blodsuker.
Spesiellt om morgenen ligger det høyt, ca. 8.0 - 8,2 fastende.
Hva kan årsaken være at det er så høyt om morgenen? |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Hei. Dette kan ha flere årsaker. Du angir ingenting om behandling du bruker, endringer i livsførsel eller evt andre sykdommer du har som kan påvirke blodsukkeret, slik at det blir vanskelig å spekulere konkret her.
Generelt imidlertid kan dette være uttrykk for at du har for lite medisiner (eller noen ganger for mye dersom du får føling på natten med såkalt reflektorisk hyperglykemi), har utviklet sykdommer som påvirker blodsukkeret eller begynt med medisiner som påvirker blodsukkeret, eller på andre måter har endret livsførsel som påvirker blodsukkeret.
Dette kan du sikkert mer konkret undersøke hos din lege.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
hvorfor blir det opphoping av væske i lungene ved hjertesvikt. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Dette grunner i kroppens fysiologi. Vi har 2 kretsløp i kroppen for blod; det store og det lille, hver drevet av hjertet som pumpe. Det lille kretsløp er lungekretsløpet. Dersom hjertet svikter, vil blod stuve seg opp i lungene så å si, og dette vil føre til utsiving av væske i lungene.
Behandlingen da retter seg mot å fjerne all overvæsking i kroppen og å hjelpe hjertets pumpeevne enten ved å avlaste hjertet eller å hjelpe hjertet til å pumpe bedre.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Min kjæreste har type1. Han tar sprøyte morgen og kveld med langtidsvirkende. Han er slank og har ikke noe særlig problemer pga sykdommen. Men innimellom når han sover, skjelver og svetter han noe fryktelig. Pulsen er høy. Noen ganger våkner han noen ganger ikke. Hva er galt når dette skjer? Hva bør jeg gjøre? Vekke ham? Gi mat? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Takk for spørsmål!
Du skriver at din samboer som har type 1 diabetes noen ganger skjelver, svetter og har høy puls når han sover om natten. Det høres ut som om han i disse tilfellene har føling/lavt blodsukker. Det du beskriver er nemlig klassiske symptomer på lavt blodsukker. Ikke alle våkner av lavt blodsukker om natten. Kroppen har en motregulering som gjør at blodsukkeret kan stige uten at man tilfører mat. Dette er imidlertid en stor belastning for kroppen og mange våkner med vondt i hodet etter slike episoder.
Når samboeren din får symptomer på lavt blodsukker slik du beskriver, bør du hjelpe ham å få i seg mat. Hvis han sover bør du vekke ham slik at han kan få spist. Det beste du kan gi ham er et glass søt drikke eller 3-5 sukkerbiter. La dette få virke 5-10 minutter og gi ham deretter en brødskive og et glass melk eller lignende. Dette er hva vi anbefaler ved lavt blodsukker. Det kan imidlertid hende at din samboer har andre måter og andre matvarer han bruker for å få opp et lavt blodsukker. Prat med ham om dette og bli enig med ham hvordan du best kan hjelpe ham når han får føling (lavt blodsukker).
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Har måttet trekke fire tenner pga diabetes type1. Er dette noe man kan få hjelp til å dekke kostnader av å få fikset på igjen? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Vanligvis dekkes ikke tannbehandling av trygdesystemet her i Norge. Det finnes imidlertid noen unntak. Personer med diabetes har en økt risiko for å utvikle tannkjøttsykdommer. Peridontitt er den alvorligste formen for tannkjøttsykdom. Dersom man må behandles for peridontitt og har diabetes, får man 25 % av utgiftene dekket av trygdesystemet. Hvis det at du måtte trekke fire tenner skyldtes peridontitt, har du sannsynligvis krav på å få refundert deler av utgiftene. Jeg vil råde deg til å ta dette opp med tannlegen din.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Jeg lurer på om Lactulose eller Duphalac har innvirkning på blodsukkert?? En bekjent av meg med type 2 sier at han alltid blir så kvalm etter en stund, og får verk i leddene etter å ha tatt olje. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Det er i prinsippet slik at bruk av Laktulose eller Duphalac er forbundet med bedret blodsukkerkontroll pga økt hastighet av fødemidlene gjennom tarmen.
Likevel er det noen rapporter på at blodsukkeret ble økt betydelig ved slik bruk, særlig når såkalte ikke-originalprodukter ble benyttet.
Måten å finne ut av dette på er å måle blodsukkeret etter at dette er inntatt, kanskje etter 30 minutter, 1 time og deretter 2 timer, for å se hvordan dette går. Dersom han er lav i blodsukker kan jo dette forklare hans kvalme, likeledes dersom det er veldig høyt.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. jeg ønsker å få vite hva som er det beste når det gjelder medisin til en kvinne med spiseforstyrrelse. Hun bruker tabletter men kaster daglig opp. Blodsukker ligger på rundt 10. Er det bedre med injeksjoner? Hun spiser og drikker uten kontroll med følgende oppkast. Takk på forhånd. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Ettersom hun pr i dag er tablettbehandlet har hun sannsynligvis type 2 diabetes. Du beskriver en situasjon hvor hun ikke får i seg sine medisiner og ikke spiser regelmessig og kaster opp. Likevel har hun jevnt over et relativt høyt blodsukker.
Det er først og fremst 2 forhold som må dekkes hos henne angående diabetesen; 1) måltidskontroll på blodsukkeret og 2) basalkontroll på blodsukkeret. Ettersom hun har denne ustabiliteten og høyt blodsukker er det nok fornuftig med insulin, dette kan hvertfall ikke kastes opp. Først og fremst dosert som basalinsulin (eks Insulatard morgen og kveld avhengig av bl.a. kroppsvekt og aktivitetsnivå), og deretter evt som hurtigvirkende insulin til måltidene ved behov, men gjerne etter at hun har spist og ikke har kastet opp maten. Det er da rasjonelt med et ekstra hurtigvirkende insulin (eks Novorapid) som kan settes opptil 15-30 minutter etter at maten er tatt og hun er sikker på at hun ikke kaster opp det meste. Dette insulinet er raskt virkende og taper sin effekt raskt slik at følinger i tilslutning til dette ikke burde være noe problem så lenge dosen er tilpasset.
Håper dette gav deg noen svar.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg blir anbefalt v min endokrinolog å måle verdiene to timer etter måltider, men avogtil er verdiene høyest 1-1,5 time etter måltid.
Om morgenen tar jeg 6 enheter insulatard pluss hurtigvirkende til frokost. Da rekker ikke langsomtvirkende å virke før blodsukkeret stiger. Idag målte jeg 9,7 mmol etter 1,5 time.
Når bør jeg måle verdiene mine, og gjør det noe om det er høyt etter en time hvis det likevel kommer ned på et normalt nivå på to timers verdien? dvs et blodsukker mellom 4,0 og 7,5
Kan bli en del målinger i løpet av en dag og dette gjør meg litt engstelig |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Som du antyder er toppen av blodsukkeret etter et fødemiddelinntak å finne noe tidligere enn etter 2 timer. 2 timer er likevel de vanligste tidspunkt å bruke for å vurdere måltidsdosenes størrelse (altså mengden hurtigvirkende insulin), og dette har flere grunner.
2 timers verdien skal altså relateres til mengden hurtigvirkende insulin, og ikke langsomtvirkende. Dette betyr at når du har så høye verdier 1,5 – 2 timer etter mat så er måltidsdosene dine for lave og følgelig bør de økes.
Dersom du oppnår normale verdier etter 2 timer trenger du ikke gjøre noe med måltidsdosene.
Basaldosen skal justeres primært etter verdier målt til kvelden (før leggetid) og fastende om morgenen. Dersom det er høyt på morgenen øker du kveldsdosen med insulatard og dersom det er høyt på kvelden og du har rimelig greie måltidsdoser, så skal morgendosen med insulatard økes.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Hilde fra Åkra...:
Hei.
Jeg har i dag vært hos legen og fått vite jeg har diabetes. Men vet ikke hvilken form. Jeg har en sykdom som heter pco. Denne hart visst etter hva jeg forstår gjort at jeg hadde lettere for å få diabetes. Jeg har også urinsyregikt. Jeg vil prøve å legge om kosten, Men i og med at det er mange ting jeg ikke skal spise i henhold til urinsyregikta så er jeg litt fortvilet. Hva i verden kan jeg spise med god samvittighet? Skal ikke ha feks: Ingen sorter kål, erter, svinekjøtt osv... Kan dere hjelpe meg litt her? |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du kan spise kål, erter og magert svinekjøtt i moderate mengder med god samvittighet. Målet med kostbehandlingen ved urinsyregikt er å tilføre kroppen mindre så kalte puriner og redusere urinsyre i blodet. Puriner er spesifikke proteiner i celler og urinsyre er sluttproduktet av purinmetabolismen (purinstoffskiftet). Hvis en er overvektig så er en gradvis vektreduksjon en viktig del av kostbehandlingen fordi den vil bedre kroppens evne å bli kvitt med urinsyre. Vektreduksjon er også viktig ved nyoppdaget diabetes type 2 samt PCOS hvis en er overvektig så her er det faktisk mye felles.
Fiberrik kost med grove kornvarer, grønnsaker og frukt samt magre melkeprodukter, lettere oster og moderate mengder god hjertevennlig fett fra olivenolje, rapsolje, myk margarin og usaltede nøtter og mandler er gunstig. Det anbefales moderate porsjoner magert kjøtt og kylling eller fisk uten skinn til middag. Bruk tallerkenmodellen, som anbefales til diabetikere, til middag: halvparten av tallerken fylles med både kokte og råe grønnsaker, 1/4 med poteter eller naturris eller fullkornpasta og den siste 1/4 med magert kjøtt eller kylling/fisk uten skinn. Av og til kan du erstatte poteter/ris/pasta med en moderat porsjon kokte bønner eller linser. Kjøtt/kylling/fisk kan også erstattes med en omelett 1- 2 ganger i uka. Lag da omelett heller med 1 hel egg og 2 eggehviter i steden for hele egg alene og litt lettere ost kan gjerne brukes i omeletten. Erter, sopp, spinat, soya og asparges kan du bruke men også med moderasjon. Dette vil helt automatisk redusere inntaket av. puriner fra maten.
Spesielt mye puriner finnes i innmat (ren lever osv.), i skinnet av kylling og fisk, i små fisk som ansjos og sardiner, i blåskjell, rogn, ølgjær og gjærekstrakt og disse matvarer skal du unngå. Videre må man sterkt begrense alkohol. Alkohol inneholder puriner, gjør det vanskeligere for kroppen å bli kvitt med urinsyre samt kan lede til vektøkning. Alle typer øl inneholder spesielt mye puriner og er anbefalt å kutte ut helt. Øl, også alkoholfritt, inneholder også mye karbohydrater og ikke er anbefalt til diabetikere heller. Et glass vin til middag noen gang i uka påvirker ikke mye purinmetabolismen, men inneholder en del kalorier som man må huske hvis man prøver å redusere vekten sin. Drikker som kan anbefales er skummet melk og skummet syrnet melk i moderasjon, dvs et glass til et måltid med tanke på diabetes. Vann, mineralvann med lite salt (f eks Olden, Fyresdal, Evian), kaffe og te uten sukker samt lett brus med moderasjon kan brukes. Og heller hele frukt, 1 porsjon til et måltid eller mellommåltid, et par ganger daglig enn juice med tanke på diabetes.
Gradvis vektreduksjon, ca. 1/2 kg i uka, anbefales ved overvekt. Unngå faste, sultekurer eller karbohydratfattige type Atkins- dietter som anbefaler store porsjoner protein fra kjøtt eller fisk fordi disse kan utløse giktanfall. Balanserte måltider etter tallerkenmodellen anbefales. Regelmessig fysisk aktivitet anbefales både for å bedre purinmetabolisme og som hjelp til vektreduksjon. Men igjen husk moderasjon, kjempestore fysiske anstrengelser kan utløse anfall.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
I det siste har jeg lest flere steder på nett at det hevdes at kunstig søtningsstoff i f.eks lightbrus -som ikke inneholder karbohydrater- likevel vil gi blodsukkerstigning fordi kroppen ikke evner å forstå forskjellen på kunstig og ekte søtt og uansett vil skille ut insulin. kan ikke si jeg har merket dette direkte selv, men kjenner dere til om dette faktisk stemmer ? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg har ingen kunnskaper om dette.
I de nye europeiske diabeteskost anbefalinger 2004 forteller man om en klinisk studie der en gruppe forsøkspersoner fikk kunstig søtet drikke og den andre gruppen drikke søtet med sukker. Den gruppen som fikk sukker i drikke gikk opp i vekt, spesielt økte sin fettmasse og fikk dårligere blodlipider (=fettstoffer i blodet som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer). Det er klart at denne økning i kroppens fettmasse vil gi dårligere insulin sensitivitet og på denne måten kunne bidra til høyere blodsukkerverdier.
Vann er den beste tørstedrikken. Jeg skulle også gjerne se litt økt forbruk av "ekte mineralvann" som Olden, Fyresdal, Evian, San Pellegrino. Disse typer mineralvann brukes mye mer i Frankrike. Alle disse er helt uten kunstige søtningsstoff, og kullsyre i mineralvann kan godt bidra til litt festligere stemning.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei!!!
jeg har nyllig blitt konstatert at jeg har diabetes.
Mitt spørsmål er.Jeg er kontak linse bruker har +8 og +9 i styrke.....Har brukt linser i mange år. Må jeg gå med briller, eller er det forbudt. |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du kan godt fortsette med kontaktlinser selv om du har fått diabetes.
Du bør imidlertid unngå langtidslinser (som byttes hver annen eller tredje uke)fordi det beskyttende cellelaget på hornhinnen er noe mer ømfintlig hos en som har diabetes.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har en kjæreste som har hatt type1 i femten år,han er nå i midten av tredveårene. Har bruker spryte med langtidsvirkende. Insulatard, tror jeg det står på den. Jeg har ikke så mye kjennskap til diabetes utover det lille han forteller. Men har hørt at man bør spise ofte og lite og kanskje trene!? Min kjæreste er slank og jobber hardt,men spiser kanskje to-tre ganger om dagen bare. Ganske store måltider. Trener aldri. Han har vel alltid vært slik og sier han ikke har plager av dette. Men kan han få det seinere? Hvor viktig er det at han spiser mindre og oftere? Hvordan kan jeg hjelpe om han ikke bryr seg så veldig selv? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg syns at det skulle være fint hvis du selv kunne bli litt mer kjent med type 1 diabetes. Kanskje kjæresten din orker ikke så mye å fortelle deg om sykdommen, han har selv mer enn nok å gjøre for å behandle sin diabetes fra dag til dag med insulin og ønsker vel å bruke tiden dere har felles på en annen måte. Men det er selvfølgelig viktig at du blir kjent med hans diabetes, noe som jeg ser at du allerede har startet.
Først og fremst type 1 diabetes og type 2 diabetes er to helt forskjellige sykdommer selv om begge kalles diabetes. Type 1 diabetes er en absolutt insulinmangel sykdom og behandlingen er å gi kroppen den nødvendige mengde insulin. Type 2 diabetes er en kombinasjon av insulinresistens og utilstrekkelig produksjon av insulin i denne situasjonen. Med insulinresistens mener man at insulinvirkningen i kroppen er redusert. For mange pasienter med nydiagnostisert type 2 diabetes og insulinresistens er det ofte aktuelt å starte med kostbehandling og optimale fysiske aktiviteter. Da er det viktig å spise sunt, regelmessig og ofte, å ha god karbohydratfordeling over dagen, å velge fiberrike langsommere karbohydrater samt trene daglig. For de som er overvektige vil det også være viktig å prøve å redusere vekten sin og derfor blir de anbefalt mindre måltider. Regelmessige fysiske aktiviteter vil også redusere insulinresistens og fysiske aktiviteter i ganske store "doser" vil også hjelpe å redusere vekt.
Type 1 diabetikere bruker langtidsvirkende insulin for å dekke kroppens basale insulinbehov samt hurtigvirkende måltidsinsulin for å dekke insulinbehovet for måltider. Hvis en type 1 diabetikere kan justere mengde hurtigvirkende insulin i forhold til mengde karbohydrater i måltidet og sine fysiske aktiviteter så er det fult mulig å kun spise tre daglige måltider hvis en ønsker dette. Type mat som er gunstig for en type 1 diabetikere er hjertevennlig, fiberrik og sunn kost som er anbefalt for oss alle. Fysiske aktiviteter som er anbefalt oss alle for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt overvekt er selvfølgelig bra for type 1 diabetikere også. Det er fint at du skriver at kjæresten din er slank. Mengde daglig mat som er passende velges utfra kroppsstørrelse, fysiske aktiviter eller aktiviteter i arbeid for å beholde normal vekt.
Du kunne gjerne lese mer om type 1 diabetes på www.diabetesinfo.no og svarene til tidligere spørsmål Diabetes 1 og kosthold samt Hvordan leve med type 1 januar 06.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei, jeg har hørt at hvis du vasker hendene med sprit og måler blodsukkeret etterpå så kan alkoholen kunne hemme oksidasen og gi et alt for lavt resultat når en måler med Ascensia Elite. Vet du noe om dette, eller kan du henvise meg til noen som vet?
På forhånd takk. hilsen Jorid |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Dette har jeg desverre ikke hørt om før. Det er imidlertid ikke vanlig å anbefale at man skal vaske med sprit før man måler blodsukker. Det holder med normal håndvask slik at man er normalt ren på hendene når man skal måle. Hvis du ønsker å forhøre deg nærmere om dette vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Bayer som fører blodsukkerapparatet du nevner. Du finner dem på nettsiden www.bayer.no
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har en venn som omsider fikk diagnosen diabetes for ca 3 mnd. siden. Han har hanglet ca 1,5 år før diagnosen kom på plass ( - det er kanskje noe med menn og leger :)) og han er veldig bevist / god på matstyring, er topptrent med sine 62 år og spiser en amaryl pr dag. Vi kjenner hverandre godt, men det er først i den siste tiden vi er i et forhold(og det går fint ann å ha et godt sexliv med en "slapp en" så lenge inderligheten er der...) og jeg er klar på at jeg ikke har "reisningsforventninger ". Allikevel eller derfor lurer jeg på om vi kan forvente at han iallefall tidvis vil kunne fungere seksuelt ( dvs. med reisning) bedre når kroppen har funnet balansen igjen med medisiner/mat eller skal vi likegodt ( vi synes begge vi kan vente og la naturen ordne opp selv ,- om det er håp !)bare kaste oss på urtene/viagraen ? |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
For å kunne si noe om mulighetene for at den kan ”stå” igjen uten å ta i bruk hjelpemidler (medikamenter, urter eller andre metoder du kan lese om på diabetesinfo.no), må en ha en klar oppatning av årsaken til ereksjonssvikten. Årsakene kan være flere, og sammensatte (se omtaler av ulike årsaker i tidligere innlegg). Det kan være nyttig å få dette kartlagt hos en lege, gjerne urolog. Ereksjonssvikt i varierende grad opptrer hos opptil halvparten av alle menn med diabetes. Hos en stor andel av disse, og denne andelen øker med alderen, vil ereksjonssvikten være knyttet til diabetisk nevropati (en skade på nervene i det perifere nervesystemet). Andre symptomer på diabetisk nevropati kan være følelsestap for eksempel i tær og føtter, med fornemmelser av prikking og nummenhet, noen ganger kuldefornemmelser, men også smerter. Tilstanden vil i de fleste tilfellene være vedvarende og økende, og behandlingen vil være symptomatisk. Det viktigste for å bremse utviklingen av tilstanden er god blodsukkerkontroll. Er nevropati årsaken til din venns ereksjonssvikt vil det derfor være lite håp om at naturen ordner opp selv…
Lykke til
mvh
Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hvordan skal man forholde seg til å få særfradrag på diabetes 2 |
Arbeidsliv & økonomi |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Tidligere fikk alle med diabetes automatisk 1/2 særfradrag. Fra i år av må utgifter knyttet til diabetes dokumenteres for at man skal få særfradrag. Dette kan være vanskelig for mange. Norges Diabetesforbund har derfor laget et skjema hvor alle tenkelige merkostnader knyttet til diabetes er tatt med. Dette skjemaet er en god hjelp for den enkelte i arbeidet med å dokumentere merutgifter på grunn av sykdommen. Jeg vil råde deg til å kontakte Norges Diabetesforbund for nærmere informasjon om dette skjemaet.
Lykke til!
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Tidligere fikk vi med diabetes halvt særfradrag for diagnosen. Dette er slutt.
Vi må sannsynliggjøre merutgifter nå. Feks. egenandel, merutgifter til kost osv.
Er det mer jeg kan ta med ?
Ikke akkurat et sykdomsspørsmål, dette... |
Arbeidsliv & økonomi |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er riktig som du skriver at automatisk særfradrag for alle med diabetes har fallt bort. Man må nå dokumentere merutgifter. Diabetesforbundet har utviklet et eget skjema som er ment som en hjelp til denne dokumentasjonen. Dette skjemaet kan man få ved å henvende seg til Norges Diabetesforbund på telefon 23051800 eller ved å kontakte dem på mail. Gå da inn på deres nettsider www.diabetes.no . Merutgifter man kan føre opp og som Diabetesforbundet har med på sitt skjema er utgifter til kost, egenandeler lege/medisiner, utgifter ved reiser til og fra lege, utgifter til følingsmat, utgifter til trening som er anbefalt av lege, utgifter div. hjelpemidler, eventuelle kursutgifter, utgifter på grunn av høye forsikringssummer, utgifter til fotbehandling mm. Noen kan også ha ekstra utgifter på grunn av for eksempel tannkjøttsykdommer eller fysioterapi på grunn av eventuelle diabetesrelaterte skader.
Lykke til!
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
En dame på 77 år, høyde 1,40m, vekt 43,4 kg og har høyblodsukker.
Må jeg redusere vekt mer?
Hvor mye karbohydrat, sukker, vitamil i en grønneple, pære, pasjonsfrukt, rød grapefrukt, stjernefrukt, agurk, kålrot, gulrot, brokolli, spinat, paprika, mørkgrønn saker osv?
Går det an å spise mye grønnsaker, frukt + mye protein og 1 til 2 knekkebrød + 1/2 ekstra grov brød hver dag for å redusere blodsukkerverdi? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg forstår fra spørsmålet ditt at det er nå funnet forhøyede blodsukkerverdier og du lurer på hvis du skulle redusere vekten din eller endre på kostholdet noe for å redusere risikoen for å få type 2 diabetes. Det er riktig nok vist i kliniske studier at overvektige mennesker i middelalderen med forhøyede blodsukker verdier signifikant klarte å redusere risikoen for å utvikle type 2 diabetes hvis de kunne få til moderat vektreduksjon og starte og fortsette med regelmessige fysiske aktiviteter.
For deg er det viktig å vurdere alderen, fysiske aktiviteter og vekten før man starter med vektreduksjon. Du er allerede 77 år gammel. Hos mange eldre vil det ofte være litt annerledes problemer med vekten enn hos 40- 60 åringer. Det er nemlig sånn at vekten vår naturlig er høyest i livet som 40- 60 år gammel og etter ca. 70 år ofte gradvis minker. Det er spesielt muskel- og skjelettmasse som minker og vil da redusere vår kapasietet å opprettholde god fysisk funksjon. Så at helt naturlig vil man være mye forsiktigere med vektreduksjon hvis man er over 70 år. Det må vurderes grundig og det må være stærke årsaker for å starte med vektreduksjon fordi man ellers kan gjøre mer skade enn nytte.
Du skriver at høyden din nå er 1,40 m og vekten 43,4 kg som gir BMI (kroppsmasse indeks) 22. Grense for å være overvektig er BMI over 25 (eller 27 for eldre) så at du er slett ikke overvektig, nærmere litt på den slanke siden. Har du i hele livet vært ca. 1,4 m høy eller har kanskje ungdomshøyden din (=høyde som 20-30 åring) vært mer? Hvis høyden er blitt redusert pga osteoporose og brudd i ryggraden vil en kvinnes utseende bli forandret så at maven vil se mer markert ut. Det er den samme maven fortsatt, bare ser litt større ut hvis ryggraden er krympet. Så at du må ikke redusere vekten din, du skal prøve å ha stabil vekt, spise sunt og dekke behovene for vitaminer, mineraler og sporstoff samt fortsette å være regelmessig fysisk aktiv. Det er også vist i litteraturen at hos normalvektige vil en sunn fiberrik kost med lite mettet fett samt regelmessige fysiske aktiviteter redusere risikoen for å utvikle type 2 diabetes.
Du spør hvis det går an å spise den dietten du spiser nå. Hvis man i løpet av dagen spiser 1 skive knekkebrød, 1/2 skive grovbrød, 2 glass lettmelk (håper du drikker noe melk eller spiser lettere gulost eller tar kalsiumtabletter), 1 eple, 1 grapefrukt, 1 pære, 1 pasjonsfrukt, 1 porsjon kålrot og 1 porsjon gulrot vil man få ca. 85 gram karbohydrater. Disse er gode fiberrike karbohydrater. Det er så pass lite karbohydrater i andre grønnsaker du nevner at disse ikke har praktisk betydning i forhold til karbohydrater, men selvfølgelig er sunne og fiberrike matvarer og gir viktige vitaminer og mineraler. En karbohydratfattig vektreduserende diett er definert som en diett med mindre enn 100 gram karbohydrat daglig. Ja, det går an å leve med den her dietten hvis målet er å redusere vekt. Men det er jo ikke målet ditt. Har du fulgt med vekten din? Orker du å være regelmessig fysisk aktiv, å gå minst 1/2 time daglig, med den her dietten? For en mer balansert sunn kost for en liten eldre dame skulle jeg foreslå 4 porsjoner gode fiberrike karbohydrater daglig. Dette kan være 4 skiver ekstra grov brød daglig. 1 porsjon gode fiberrike karbohydrater (uten tilsatt sukker) kan også være f eks ca. 1 dl kokt naturris eller kokte bønner/linser eller kokt fullkornpasta. Og du kan fortsette å spise 3 stk frukt daglig samt drikke et par glass mager melk. Det er også gunstig å fordele maten til flere mindre måltider, f eks fem.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har diabetes 2 og bruker Amaryl (2 mg). Nå blir jeg advart av andre diabetikere mot ensidig bruk av Amaryl. De mener jeg bør bruke andre tabletter i tillegg til Amaryl. Finnes det noen fagmedisinske generelle råd i denne forbindelse ? |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Føstevalget for tablettbehandling av type 2 diabetes dersom hovedproblemet for sykdommen er såkalt insulinresistens er metformin (selges også som Glucophage). Disse tas vanligvis flere ganger om dagen. Grunnen til dette er at de har vist seg effektive på å kunne redusere forekomst av hjerte- og kar- komplikasjoner blant overvektige personer med type 2 diabetes – i tillegg til å redusere blodsukkeret. Dette er ikke demonstrert for Amaryl.
Imidlertid er det ikke alle som tåler Metformin og da er en Amaryl-type (såkalte SU-preparater) tablett førstevalg. Dette er også vanligvis førstevalg dersom hovedproblemet bak diabeteesen er såkalt redusert insulinsekresjon – og ikke insulinresistens – selv om metformin også kan forsøkes da.
Dersom du ikke er overvektig eller ikke har insulinresistens og blodsukkerkontrollen er god kan du bare fortsette med Amaryl i mono-dosering. Dersom blodsukkerkontrollen ikke er optimal ville jeg anbefale kombinasjon med metformin som trappes opp forsiktig (250 mg ukentlig) for å minimere bivirkninger (kvalme og løs mage).
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hva er blodtrykk? Hva forteller blodtrykk?
Finnes det en apparat man kan kjøpe og måler selv?
Min mor er 76 år og har diabet. Jeg vet ikke hun har høy blodtrykk. Hva tror du? hva bør hun gjøre?
kl 5.30 etter litt mosjon og spiser litt kanel måler blodsukker 11,7.
Kl 6.00 etter et måltid med 1 tynn grovbrød, 2 biter stekte fisk måler blodsukker 11,40. og hun fikk en tablett metformin. Hvorfor blir blodsukker lavere enn måling ved kl.5.30?
kl 7.30 etter å gå på tur 1 time, spiser 2 spiseskje villris, 1/2 bolle med kokt biter grønnsaker med 1dl reker måler blodsukker 13,7.
Øker det mye blodsukker etter måltid etter en tablett metformin? Må vi redusere eller endre maten eller hva vi bør gjøre?
Hvor mye bør blodsukker øke i gjennomsnittlig etter et måltid for diabet og friske mennesker?
Hvor mye kalori, sukker i en grønneple, en banan, en mango, en pære, en rød, grønn paprika, en biter av selleri, kinakål, agurk, gulrot osv.?
Min mor spiser mye ris hver dag (ca 500g kokt ris) før hun vet at hun har høy blodsukker (hun har vært litt tynn, trett og orket ikke å spise som før eller kastet opp en uke og besøkte lege som sa hun har høy blodsukker 27).
Nå tør hun ikke spise mye ris, kneipbrød, bare 4 spiseskje med ris, 1-2 brødskive i løpet av dagen og går på tur 2-3 ganger på dagen. Hun føler sulten men spiser bare blanding grønnsaker som argurk, kinakål, paprika, selleri, gulrot med litt reker, eller litt fisk? Jeg synes at hun blir litt rykkete i ansitt og litt tynn. Er det lurt å fortsette å redusere ris, brød mye som nå? Kan dere gi meg et godt råd hvordan, hvor mye, min mor bør spise hver måltid og hvor mye kan blodsukker øke etter et måltid for min mor i forvarlig måte?
Kokt grønnsaker blir bedre enn råd grønnskaer for diabeter?
Kan vi spise råd brokolli?
Hilsen |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Blodtrykket kontrolleres på legevisitten. Hvis moren din har høyt blodtrykk, vurderer legen hva som er den beste behandlingen til henne.
Vedr. dine andre spørsmål om moren din anbefaler jeg først en grundig vurdering hos legen. Det som er viktig er å måle og vurdere langtidsblodsukkeret, HbA1c, som viser hvor godt blodsukkeret er reguler over en lengre periode, flere uker. Legen kan da vurdere hvis hennes medikamentell behandling må økes eller endres i tillegg til at hun spiser optimal kost som anbefales til type 2 diabetikere og er flink med fysiske aktiviteter.
Det er en variasjon i blodsukkerverdier fra dag til dag, og mange har også en naturlig tendens til å ha litt høyere blodsukkerverdier tidlig på morgen. Legen kan henvise moren din til diabetessykepleier for å få hjelp til å vurdere egenmålte blodsukkerverdier. Det er lurt å måle blodsukkeret litt oftere i løpet av dagen både fastende og før og etter måltider, som dere har gjort, over flere dager. Disse målinger kan diskuteres med diabetessykepleieren.
Legen kan også henvise moren din til en klinisk ernæringsfysiolog for å ta kostanamnese (=hvordan hun vanligvis spiser) og gi henne individuelle kostforslag, også til mengde mat i hennes måltider.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hvor mange % av karbohydrater, protein, fett, vitaminer osv. bør være i et måltid for de som har diabet?
Hva mener man å justere insulinmengden i forhold til blodsukkerverdiene?
Hvilken blodsukkerverdier tilsvarer hvilke insulinmengden?
Hvordan kan man justere insulinmengden i forhold til blodsukkerverdiene?
Hvilken blodsukkerverdi og hvilke insulinmengde bør være konstant hos diabet? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
De nye europeiske diabetesanbefalinger 2004 anbefaler til diabetikere 45- 60 energi-% fra karbohydrater, 10- 20 energi-% fra protein og mindre enn 35 energi-% fra fett og spesielt mindre enn 10 energi-% fra mettet fett. Det er ikke lett for andre enn fagfolket å tenke hva slags kost, dagsmenyer og måltider disse anbefalingene mener. Derfor er det laget praktiske hjelpemidler som kostsirkelen, kostpyramiden (som finnes i den nye brosjyren Mat og type 2-diabetes 2006 fra Norges diabetesforbund), tallerkenmodellen og praktiske eksempler for brødmåltider, frokost og fruktporsjoner basert på matvarer.
Vedr. å justere insulin til blodsukkerverdier, anbefaler at du diskuterer dette med legen og diabetessykepleieren.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hvor mange gram karbohydrat bør være i et måltid, i løpet av dagen for de som har høy blodsukker, diabet?
Mat inneholder mye fiber, karbohydrat som jeg vet det er brød, ris, poteter. Disse mat virker mest inn på blodsukkeret. Hva skal man gjøre for å fa karbohydrat, fiber og samtidig å redusere blodsukker?
Hva er antioksidanter? Hvordan påvirker dette på kroppen?
Er det lurt å spise bare grønnsaker og protein hver dag for å redusere blodsukker til normal nivå?
Kan diabet spiser epler, pærer, mango, banan, appelsin og 1/2 sitron uten tilsatt sukker, melon, argurk, paprika hver dag?
Kan diabet drikke te uten tilsatt sukker, kanel? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Energi- (=kalori-) behovet er individuell og er avhengig av kroppstørrelse og aktivitetsnivået. Energi inntaket må reduseres noe fra det vanlige hvis målet er å prøve å gå ned i vekt. De nye europeiske diabetesanbefalinger 2004 anbefaler at karbohydrater i diabeteskosten kan variere fra 45 energi-% til 60 energi-%. Hvis en spiser 2000 kcal daglig betyr dette fra 225 gram til 300 gram karbohydrater daglig. Du kan lese mer om dette samt om frukt, grønnsaker, "5 om dagen" og måltidsmønsteret med flere mindre måltider i den nye brosjyren Mat og type 2-diabetes 2006 som du kan bestille fra Norges Diabetesforbund.
Antioksidanter er forbindelser som reduserer oksidativ stress og dermed beskytter kroppen for mange kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft
f eks. De viktigste antioksidantene er vitamin C, vitamin E, karoteinoider, flavonoider men også en rekke forbindelser i plantemat: i frukt, grønnsaker, fullkornprodukter og belgfrukter. Maten er den beste kilden til antioksidanter.
Vedr. spørsmålet ditt om å kun spise salat/andre karbohydratfattige grønnsaker (som f eks agurk, paprika) og protein viser til mitt tidligere svar til deg.
Te er sunt, og diabetikere kan selvfølgelig drikke te uten sukker. Kanel er fint å bruke som krydde i matlaging, og her kan man bli inspirert av mange etniske oppskrifter som bruker kanel også i middagsretter.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Jeg er mann, 41 år, psykiatrisk pasient og uføretrygdet, høyde 180 cm og vekt 132 kg.Har brukt 50 mikrogram thyroksin 1997 til 2004, så 75 mikrogram levaxin siste 15 mnd. Har i det siste fått noe forhøyet blodsukker. Brukte dessuten trilafon i perioden 1997 t.o.m. 2004. Nå seroquel, risperdal, remeron og effexor. Hva er prognosene fremover, mht. diabetes eller følgesykdommer? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Vedrørende prognoser for å utvikle diabetes så er det først og fremst din høye vekt som er den største risikofaktoren for at du kan utvikle eller har utviklet dette. Dernest følger stoffskiftesykdomen og din medikamentbruk for din psykiatriske lidelse.
Hvorvidt du har dette må bekreftes med repeterte målinger dersom du ikke har symptomer på høyt blodsukker (slapphet, tørste, vannlating).
Prognosene for evt følgesykdommer beror på flere ting; men klarer du å regulere blodsukkeret ditt (med eller uten medikamenter) vil du minimere sjansene for dette – og mange diabetikere får ingen følgesykdommer i det hele tatt.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Er ei jente på 24 år som venter 2. barnet. Er nå i uke 26. Ved kontroll i uke 18 så ble det påvist sukker i urin, og jeg ble satt opp på sukkerbelastning. Fastende var 5,8 og 2 timer etter belastningen var den på 9,5. Altså har jeg nedsatt glukosetoleranse og etter hva jeg har lest i forskjellige fagartikler kommer jeg inn under definisjonen til svangerksapsdiabetes. Måtte selv kontakte lege etterpå og han satte meg opp på time en mnd etter sukkerbelastningen. Var veldig nysgjerrig og leste mye om dette. Fant ut at man skulle henvises til spesialavd. hvis man hadde bl.s over 9.0 ved sukkerbelastningen. Møtte opp på timen, legen min var helt uforbredt, trodde at jeg skulle ha normal svangerskapskontroll, og det var jo han som satt opp timen for å snakke om glukosetesten!!! (etter at jeg hadde mast på han.) Tok langtidsbl.s og det var på 6, og noe, alstå fint. Snakket ca. i 2 minutter om kosthold osv. og så avsluttet han timen, Han sa rett ut at jeg ikke hadde noe tegn til svangerskapsdiabetes, men at jeg måtte være forsiktig likevel. Altså ingen henvisning eller noe.......Han sa heller ikke noe om at jeg måtte kjøpe meg glukosemåler, noe jeg hadde gjort på forhånd for jeg reknet med at han skulle si at jeg måtte få tak i en sånn. Fikk likvel resept på strimler når jeg nevnte at jeg hadde kjøpt en sånn..... men motiavsjonen er ikke på topp når det gjelder å måle bl.s ettersom jeg føler at legen ikke tar dette på alvor !
Er veldig redd for å få et stort barn, noe jeg også fikk sist. (over 4 kg.) Og dette ligger også i familien, har en mor som fikk svangerskapsdiabetes når hun gikk med lillesøsteren min, hun var over 5 kg når hun ble født!
Kommunikasjonen mellom meg og legen er ikke på topp og jeg har desverre ikke noen jordmor å gå til. Hun er i permisjon.
kontaktet poliklinikken i tr. heim som sa at jeg måtte henvises, og de syntes at det var rart at legen ikke hadde henvist meg tidligere.
Hvilke rettigheter har jeg, og er det andre jeg kan kontakte for å få henvisning til poliklinikken utenom legen min, heller går det ikke?
Mvh Torhild |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei Torhild.
Dersom du får påvist nedsatt glukose toleranse under svangerskapet klassifiseres dette som svangerskaps diabetes. Du har altså egentlig fått påvist dette.
Det er visse diskusjoner om hvordan dette skal håndteres – og for de som ikke er ”drillet” på dette feltet ringer nok ikke ”alarmbjellene” på dine nivåer - beklageligvis. Det drøftes for øvrig om svangerskapsomsorgen for gravide med diabetes i Norge skal standardiseres; men det er nok litt ulik praksis – og kanskje er du ”rammet” av dette.
Det er likevel enighet om at personer med svangerskapsdiabetes skal få tilbud om time til ernæringsfysiolog og få et tilbud om oppfølging ved en spesialenhet (det kan imidlertid være at praksisen lokalt er at du skal kontinuere videre hos fastlegen som skal henvise deg tilbake etter gitte kriterier). Grunnen til dette er at intensiv behandling med kostholdsråd og råd i fht egenmåling av blodsukker – og evt insulinbehandling dersom blodsukkeret blir høyt nok – er effektivt for å redusere komplikasjoner etter fødsel og ”størrelsen” på barna.
Du har allerede vært i kontakt med poliklinikken i Tr.Heim, men dersom du ikke pr nå har etablert kontakt kan du få hvilken lege som helst til å henvise deg.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Heisann, jeg er ei jente på snart 17 år som så gjerne skulle gått litt ned i vekt, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre siden jeg har diabetes. Siden jeg fikk diabetes, har jeg gått opp 20 kg. (Fikk diabetes for 3 år siden) Spiser veldig sunt og har sluttet helt med godterier. Veier nå 70 kg, og trener omtrent hver eneste dag. Hva gjør jeg galt? Har insulinet noe med vektøkningen å gjøre? Tar som regel insulin kun til morgen og kveld. Ved treninger tar jeg ikke insulin, fordi jeg da får lavt blodsukker. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du skriver at du nå er 16 år, snart 17, og fikk diagnosen type 1 diabetes som 13 åring. Du skriver at vekten din i disse årene har økt med 20 kg siden diagnosen, men du forteller ikke hvor mye du gikk ned i vekt før du fikk diagnosen. Det er ikke uvanlig å tape betydelig vekt før diagnosen type 1 diabetes og start av insulin, fordi kroppen plutselig har sluttet å produsere insulin og pasienten taper vann og sukker (=energi) i urin. Jeg har en gang møtt en ung mann som faktisk hadde tapt 20 kg i løpet av en kort tid før han fikk diagnosen. Han var normalvektig før han fikk diabetes og da var det helt naturlig at han etter start av insulinbehandling klarte å legge på seg disse 20 kiloene.
Din situasjon er litt annerledes fordi du som alle andre barn i disse årene også har hatt en intensiv vekstperiode. Du forteller at vekten din nå er 70 kg, men du sier ingenting om høyden din. BMI eller kroppsmasse indeks som nå mye fokuseres på skal bare brukes til voksne, de over 18 år. Siden du fortsatt er 16 år, antar jeg at du følges hos barnelegen som er spesialisert i diabetes. Jeg anbefaler at du ved neste kontroll tar også en prat om vekten og høyden din med barnelegen som er vant å ta disse vurderinger.
Det er fint at du spiser sunt og trener regelmessig. Ved neste kontroll kan du også be om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog som samarbeider med barnelegen for å ta litt vurdering av dine matmengder. Uten detaljert vurdering er det umulig å si hvis du gjør noe galt. Å tilpasse mengde mat til sine fysiske aktiviteter for å beholde normal vekt er i disse dager en utfordring til de fleste av oss. Vil bare påpeke at vekt, som er definert normalvekt, ikke er et eksakt antall kilo, men varierer fra den ene til den andre med ganske mange kilo.
Du forteller at du nå tar insulin som regel kun til morgen og kveld. Har du bra langtidsblodsukker, HbA1c? Siden du snart er 17 år anbefaler jeg også at du snakker med legen din hvis det er en rett tidspunkt for å starte med hurtigvirkende insulin til måltider som du kanskje allerede tar av og til?
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har fått beskjed av legen at jeg har diabetis fordi han har målt fastende verdi til 7,9.
Har lagt om matvanene mine til magert og flere måltider.
Har også tatt medisin som heter metformin i 2,5 uker.
Idag tidlig målte jeg med egen instrument 5,1. mmol
Bør jeg da fortsette med denne medisinen eller kan jeg prøve å la være å ta den for å se hvor jeg havner. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Jeg vil anbefale deg å fortsette med medisinen inntil videre. Dersom du etter hvert (3-6 måneder) etablerer gode og permanente vaner mht kosthold og fysisk aktivitet og kanskje tom går ned i vekt, ville jeg forsøkt å ta bort tabletten ettersom du synes motivert for dette.
Da kan du klare deg lenge uten å evt måtte begynne på igjen med medisinen (men dersom du må dette så må du ikke ta det som noe nederlag – diabetes er en progressiv tilstand).
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
kan man operere dette og
vil lidelsen avta etterhvert ?E |
Arbeidsliv & økonomi |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Selve diagnosen polynevropati er det besvart noe om i ”spør ekspertene” 27.01.2005
Studier har vist at det er en sammenheng mellom utvikling av nevropati og alder, varighet av diabetes og grad av blodsukkerkontroll.
Behandling av nevropati er å optimalisere blodsukkeret for å reversere og stoppe utviklingen.
Symptomatisk smertebehandling gis ved smertefull diabetesnevropati.
Enkelte av trykknevropatiene kan ha nytte av kirurgisk inngrep -carpal tunnel syndrom.
(Kanalis karpi er en tunnel som ligger på undersiden av håndleddet.
Gjennom tunnelen løper 9 bøyelige sener til fingrene samt en nerve. Det er trykk på nerven som utløser symptomene.
Symptomene er dovnende fornemmelse og nedsatt følelse i tommelfinger, pekefinger, langfinger og ringfinger. Tiltakende fomling, stivhet).
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei, jeg har fått avslag på søknad om refusjon av tannlege regning i forbindelse med Diabeters, men mener at begrunnelsen for avslaget fra trygdekontoret ikke holder i mitt tilfelle. Her følger begrunelsen for avslaget Sitat " Det er ikke fagelig dokumentert at diabetes gir apikal periodentitt/tanntap." Søknad om refusjon avslått.
Vær så snill å les min begrunnelse for at jeg bør få refusjon for mine utlegg i dette tilfelle. Min begrunnelse er støttet og bifallt av både min lege og tannlege.
Dette er min søknad, ordrett:
Søknad om refusjon av
tannlegeregninger i forbindelse med Diabetes
Jeg søker herved om refusjon av utlegg i forbindelse med rotspissamputasjon og fremtidig erstatning av tann etter mislykket behandling.
Historikk:
Medio januar 2004 fikk jeg sterke smerter i jeksel (26) på venstre side i overkjeven, og påbegynte rotfylling av denne tannen den 28/1-04. I følge min tannlege var behandlingen vellykket, og prognosene for tannen var gode. Utover høsten 2004 begynte tannen fra tid til annen å gi meg ubehag i form av ”murring” og ømhet, og det ble tatt røntgenbilde av denne
Ved kontroll den 1/11-04.
Den 2/12-04 ble jeg akutt syk og ble innlagt på sykehus hvor jeg fikk diagnosen Diabetes Mellitus (Diabetes 1). Det viste seg at ved innleggelse hadde HbA1c på 20, noe som betyr at jeg de siste ukene hadde gått med betydelig forhøyet blodsukker.
Jeg hadde fortsatt problemer med tidvis øm tann, og den 28/1-05 kuliminerte det med at jeg fikk en fistel på utsiden tannkjøttet over jekselen. Min tannlege konstaterte at jeg hadde fått betennelse i røttene og jeg ble henvist til spesialist i kjevekirurgi for opprasjon/amputering av betente røtter. Jeg fikk inngrepet utført den 24/5-05. Operasjonen var imidlertid mislykket, etter litt over to uker dukket fistelen opp igjen og jeg ble derfor operert på ny den 6/7-05.
I slutten av september dukket det opp en ny fistel i tannkjøttet over jekselen og jeg oppsøkte min tannlege som satte meg på en bredspektret penicillinkur for å se om dett kunne knekke betennelsen. Behandlingen har ikke vært vellykket og jeg må nå trekke tannen for å bli kvitt betennelsen. Jeg er avhengig av denne jekselen og vil derfor måtte lage en bro eller sette inn et implantat som erstatning for tannen på et senere tidspunkt.
Begrunnelse for krav om refusjon:
"Mine tannproblemer høsten 04 og vinteren 05 startet mens jeg gikk uvitende rundt med høyt blodsukker over flere måneder, og min kroniske tilstand fører til at jeg tidvis har høyere blodsukker enn normalt, spesiell om natten.
Jeg har hele mitt liv vært sunn og frisk og har aldri vært plaget av gjenstridige betennelser og infeksjoner. Min tannlege bekrefter at det veldig sjelden at noen har så mye problemer knyttet til en rotfylt tann som jeg har hatt: De langt fleste rotfyllinger er vellykkede, og dersom det skulle bli etterfølgende betennelse rundt røttene er det sjelden at to omganger med rotamputasjon ikke gir ønsket resultat.
På bakgrunn av min helsehistorikk mener min lege og tannlege at mine nåværende tannhelseproblemer er sterkt relatert til Diabetes. Jeg søker derfor om refusjon for utlegg jeg hatt så langt, samt fremtidige utlegg i forbindelse med erstatning av tannen. Til fratrekk kommer kr. 3000.- som jeg allerede har fått refundert."
Mitt hovedpoeng er at jeg fikk betennelsesproblemer mens jeg uvitende gikk rundt med høy HbA1c (20 i gjennosnitt!) - "Alle liker sukker, også bakterier" - og at jeg aldri før har hatt problemer med gjenstridige betennelser, og så langt har jeg heller ikke nye problemer av denne art (nå når jeg er velregulert). "
Grunnet diverse misforståelser har jeg kort tid igjen til jeg må levere klage (8/2-06), så det ville være fint om du kunne gi meg en et raskt svar på om du synes jeg har en sak.
Vennlig hilsen
Anonym |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Jeg forstår din frustrasjon med dette – og du er nok i skjebnefelleskap med flere.
Jeg tror nok at du kan ”ha en sak” fordi mer og mer data støtter nå assosiasjonen diabetes og periodontitt. Tannkjøttproblem (periodontitt og gingivitt) og hull i tennene (caries) er forbundet med diabetes på flere vis. Blant annet økt infeksjonstendens for tannbakterier (gram negative anaerober) og høyt blodsukker og dannelse av AGE-produketer (advanced glycoslyation end -products) som kan føre til en nedsatt respons fra de hvite blodcellene i kroppen (neutrofile granulocytter).
Vedlegger her noen referanser som kan støtte din sak(Taylor GW, Burt BA med flere. ”Severe periodontitis and risk for poor glycemic control in patients with non-insulin-dependent diabetes mellitus”. J Periodontol 1996;67:1085-1093 og Cerda JG med flere. ”Periodontal disease in non-insulin dependent diabetes mellitus (NIDDM). The effect of age and time since diagnosis”. J Periodontol 1994;65:991-995).
Det er viktig i slike saker med en god dialog med trygdeinstans og likeledes gode attester fra dine behandlere.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Ris, brød, grønnsaker som bønner virker mest inn på blodsukkeret. Betyr det at man må spise mindre eller ikke noe av ris, brød, grønnsaker som bønner?
Er det en riktig oppfatning at jo mindre man spiser ris, brød, grønnsaker som kinakål, argurk, paprika, selleri, osv frukt som grønnepler, jo mindre blodsukker blir?
Hvor mye blodsukker kan øke forsvarlig etter et måltid for de som er diabet?
De, som har diabet, har kalde hender. Hva er årsaken til dette?
Hvordan virker saft fra sitron, appelsin (presser og kommer direkte fra sitron, appelsin frukt) uten tilsatt sukker på blodsukker og på kroppen ellers?
Blodsukker viser 10,5 på morgen før spiser, er det for høyt?
Hva slags mat bør man spise slik at kroppen produserer insulin for å justere blodsukker? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du spør nå meg mange spørsmål som du faktisk burde snakke med legen din. Behandlingsmål, hva som er målet for fastende morgenverdier og hva som er målet for blodsukkerverdier 1,5- 2 timer etter måltider, må du definere sammen med legen din. Her må man ta hensyn til alder, hvis det er type 1 eller type 2 diabetes, har en tendens til alvorlige hypoglykemier, hvor intensivt er en innstilt til å selv behandle sin diabetes, ev. andre medisinske ting som kan påvirke blodsukkerregulering. Det finnes generelle anbefalinger til målene, men til sist settes målene individuelt for hver pasient. Jeg anbefaler at du tar en grundig samtale om dine behandlingsmål med legen din.
Vedr. spørsmålet hva slags mat bør man spise for å øke kroppens evne til å produsere mer insulin. Det er viktig å være klar over at hos type 1 diabetikere er sykdommen insulinmangel og at kroppen aldrig kan selv produsere insulin. Behandlingen er insulin. Men hvis type 1 diabetikere blir kraftig overvektige og stillesittende blir også de insulinresistente og insulin vil da ha dårligere virkning. Mange type 2 diabetikere er allerede overvektige ved diagnosen og mindre fysisk aktive enn ønskelig og insulinresistente. Insulinresistensen øker også hvis man lenge har gått rundt med altfor høye blodsukkerverdier over 15. Den beste kosten for å redusere insulinresistens er den fiberrike balanserte hjertevennlige diabeteskosten som er noe kaloriredusert for å få til vektreduksjon. Nok fysiske aktiviteter vil også være viktige.
Du har rett at det er i hovedsak karbohydratene i kosten som gir stigning i blodsukkeret, ikke protein og fett. Men man skal ikke slutte å spise karbohydrater. Ekstremt karbohydratfattig kost er farlig. Viser til aktuelle artikler i aviser hvor farlig ekstremt karbohydratfattig Atkins-diett kan være. Karbohydrater er vår viktigste kilde til energi, fiber, mange viktige vitaminer, mineraler, sporstoff og antioksidanter som beskytter for andre kroniske sykdommer som f eks hjerte- og karsykdommer samt flere typer kreft. Men vi skal velge de gode, fiberrike og minst mulig raffinerte karbohydratene som fullkornprodukter, bønner og linser, frukt og grønnsaker. Og til diabetikere anbefaler vi karbohydrater som er langsommere (lav glykemisk indeks) og minst mulig raffinerte fordi disse vil gi langsommere stigning i blodsukkeret etter måltidet. Et eksempel på dette er å heller spise hele frukt isteden for å presse frukten til juice. Men like viktig som type karbohydrat er rett mengde. Generelt kan man si at de som er normalvektige og fysisk aktive skal spise mer karbohydrater enn de som er mer stillesittende og prøver å gå ned i vekt. Høye menn har i utgangspunkt et høyere basalbehov for energi (=kalorier) og skal spise mer karbohydrater enn kortere små kvinner. Til type 2 diabetikere vil det også være gunstig å fordele disse karbohydratene til flere mindre måltider jevt i løpet av dagen. Det å velge en rett mengde karbohydrater er vanskeligere enn å velge rett type karbohydrater. Anbefaler at du snakker med en klinisk ernæringsfysiolog for å få en individuelt tilpasset energiredusert kostplan hvis målet ditt er nå å redusere vekten noe.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei,
jeg er sykepleierstudent og skriver en oppgave om kosthold til eldre. I følge litteraturen avtar leverens evne til å lagre glykogen når man blir eldre, og det fører til at leverens evne til å korrigere blodsukkeret blir mindre. Jeg lurer på hva slags følger det kan få og hva det betyr? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du har gjennomgått litteratur nøyaktig. Det er riktig at hos de eldre blir leveren etterhvert noe redusert i størrelse og dermed blir leverens cellulær funksjon også mindre effektiv enn hos de yngre. Den viktigste kliniske følgen er leverens redusert evne til å metabolisere medikamenter samt håndtere toksiner. Redusert evne til å lagre glykogen og å korrigere blodsukkeret kunne tenkes til å lede til at de eldre mindre bra tåler lange perioder uten mat. Det er allikevel flere andre argumenter som vi faktisk bruker i klinisk ernæring for å anbefale flere mindre måltider til eldre pasienter for å redusere risikoen for underernæring.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har diabetes 2 og høyt blodtrykk og trenger råd for hva slag diett jeg skal ha |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Den fiberrike hjertevennlige diabeteskosten som anbefales til type 2 diabetikere passer utmerket. Det er vist i kliniske studier at kostholdet som er fiberrik (fullkornprodukter, belgfrukter, frukt og grønnsaker), inneholder relativt mye kalium (frukt og grønnsaker, belgfrukter, magre melkeprodukter), mye magnesium (fullkornprodukter, mørkegrønne grønnsaker, belgfrukter, noe nøtter og mandler) og nok kalsium (magre melkeprodukter), men lite salt er effektiv for å redusere blodtrykket. Kosten som nå anbefales til type 2 diabetikere har alle disse elementer. Men det er optimalt å spesielt øke inntaket av grønnsaker enda mer enn generelt anbefalt og også spise daglig mørkegrønne grønnsaker som brokkoli, spinat og "mørkere" salater type romano, ruccula osv. Vi er ikke fanatiske med salt, men moderat saltreduksjon er vist å være effektiv hvis en har både diabetes og høyt blodtrykk.
Hvis en er overvektig så er moderat vektreduksjon ca. 5- 10 % i løpet av 4- 6 måneder også gunstig for å få bedre blodtrykksverdier. Det kan være nok å redusere mettet fett fra fete meieriprodukter og fete kjøttvarer, redusere kalorier fra sukker og alkohol og kanskje litt redusere matmengder generelt? samt øke sine fysiske aktiviteter i moderat tempo for å få til den vektreduksjonen.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Jeg har hatt hypoterose i mange år. De siste årene har jeg hatt diverse ulike anfall, som jeg kanskje tror kan være tilfeller av lavt blodsukker. Anfallene utarter seg som at jeg blir bråsliten/utarmet og voldsomme gråteanfall. Andre ganger blir jeg helt utslått etter måltider, Det kan variere med type mat, en gang tåler jeg en mattype godt, mens jeg senere kan "slokne" helt av samme mat. Min lege sier at jeg ikke har diabetes da blodsukker er "fint" og det ikke er sukker i urin. Kan jeg likevel ha problemer med blodsukkeret uten å ha diabetes ? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Type 2 diabetes har ofte lite symptomer. Trøtthet, vekttap, økt tørste og vannlating er typiske symptomer da blodsukkeret er allerede betydelig høyt. En kan i åresvis kun ha litt høyere fastende blodsukkerverdier, og ofte er også blodsukkeret etter måltider litt høyere enn normalt. Hvis det er lenge siden blodsukkeret ditt er sjekket, kan det være lurt å måle det på nytt.
Noen kan også ha mer svingende blodsukkerverdier og lettere få for lave blodsukkerverdier spesielt etter måltider med mye sukker eller andre raske karbohydrater og hvis det har vært flere timer etter det siste måltidet. Denne tilstanden betyr ikke økt risiko for diabetes, men kalles reaktiv hypoglykemi. Da er det lurt å spise små hyppige måltider, f eks 6 jevnt i løpet av dagen, foretrekke fiberrike og langsommere karbohydrater (lav glykemisk indeks) samt å prøve å spise balanserte måltider som også inneholder noe protein og litt hjertevennlig fett. Kosten som nå anbefales til type 2 diabetikere passer fint og er supersunt til oss alle, men prøv også å dele dagens matinntak til 6 mindre måltider. Det er ikke tenkt at du skal øke matmengder, kun fordele til 6 mindre og balanserte måltider. Et eksempel på et balansert lite mellommåltid kunne være frukt med noe nøtter eller knekkebrød med litt myk margarin og mager ost.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Skriver case om diabetes, og det jeg lurer på er hvorfor tørker vi bort den første bloddråpen før vi måler blodsukkeret?
MVH cathrine |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det spørsmålet er nok noe diskutert.
Grunnen til at det anbefales å tørke bort første dråpen er for å fjerne evt smuss.
Er en ren på fingrene er ikke det nødvendig.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra tina:
Hei, lurer kort og godt på om røyking og diabetes er en spesiellt farlig kombinasjon? |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Mange studier bekrefter at røykere er mer utsatt en ikke røykere for en rekke sykdommer. Sjansen for hjerneslag eller hjerteinfarkt fordobles, og risikoen for lungekreft og kronisk bronkitt mangedobles.
Diabetikere har overhyppighet av hjerte-kar sykdommer, samt at de er utsatt for spesifikke komplikasjoner fra øyne (retinopati), nyrer (nefropati), og nerver(nevropati).
I noen undersøkelser ser det ut til at røykere kommer noe dårligere ut når det gjelder blodsukkerkontrollen i forhold til ikke røykere.
Diabetikere er også spesielt utsatt for tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen. Dette skyldes en rekke forhold, blant annet er forsvaret mot infeksjoner svekket og dette virker negativt på munnhulens helse og rammer særlig vevene som omgir tannen, det vil si bein, bindevev og tannkjøtt.
Som du ser finns det svært mange gode grunner til ikke å røyke.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Jeg har fått stilt diagnosen diabetes, og må ta insulin.Det jeg lurte på er at før jeg ble syk kjørte jeg lastebil som yrke, etter diagnosen har jeg fått mange forskjellige tilbakemeldinger om jeg kan fortsette å kjøre eller ikke? Så jeg sender deg/dere dette spørsmålet for helt ærlig så blir jeg ikke noe spesielt klok på å høre på de legene jeg har vært i kontakt med...
Det å kjøre vogntog har igrunn bestandig vært drømmen og nå vet jeg ikke hva som skjer fremover...Har jo kun kjørt i tre år. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Dette spørsmålet er blitt besvart her på siden tidligere av meg.
Du går inn på ”spør ekspertene”, deretter arbeidsliv og økonomi. Skriv førerkort på tekst. Svaret som er datert 06.04.05 finner du reglene om førerkort og diabetes.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Er bekymret da lillesøster har fått beskjed om at insulinnivået skal være på ca 200 men hennes er på 2000. har hun sukkersyke/diabetes eller hva. ikke noen form for medisinering?? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg vil anbefale at hun kontakter legen som har undersøkt henne.
Spør legen om hva resultatet betyr og om det har noen praktisk betydning for henne.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
hvordan fungerer insulinpumpe og det å være gravid?
Hva bør man være spesielt oppmerksom på? |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Det er generelt ikke noe i veien for å bruke insulinpumpe under graviditet. Det man må være spesielt oppmerksom på er at det skjer endringer i insulinbehovet gjennom svangerskapet. I de første tre månedene må man være spesielt oppmerskom på at insulinbehovet ofte faller. I denne perioden vil risikoen for følinger være økt. I svangerskapets siste trimester øker insulinbehovet. Det er viktig med tett oppfølging av blodsukkeret gjennom hele svangerskapet og justeringer av insulindoser i forhold til det.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
spiser diabetikere sjokolade?? Hvilken sjokolade?? eller hvorfor ikke? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, diabetikere kan spise sjokolade. Men her er det noen ting å tenke på. Hvis en har høye blodsukkerverdier og prøver å gå ned i vekt så er det lurt å være spesielt forsiktig med sjokolade. Det er riktignok vist at mørk sjokolade, som er rik på antioksidanter, beskytter hjertet. Melkesjokolade har ikke disse hjertebeskyttende egenskaper. Men all sjokolade inneholder mye kalorier og er lurt å nytes kun i små mengder.
Jeg tenker ofte på en undersøkelse der forsøkspersoner var friske menn. Det ble funnet ut at de som spiste "kosemat" i små- moderate porsjoner to ganger i uka var friskere enn de som spiste hver dag eller de som aldrig spiste noen "kosemat". Så at det er viktig også å nyte av maten, men med moderasjon.
Hva kunne moderasjon mene til diabetikere? En liten bit sjokolade, ca. 20 gram, inneholder kun 100 kcal og ca. 10 gram karbohydrat. Denne liten mengde et par ganger i uka vil ikke påvirke vekten noe særlig. 20 gram sjokolade inneholder så lite karbohydrat (ca. 10 gram) at de som bruker hurtigvirkende insulin til måltider ikke trenger en ekstra insulindose selvom de spiser sjokoladen som et lite mellommåltid. Hvis man spiser 20 gram sjokolade som dessert til middag f eks, må man justere insulindosen noe høyere i forhold til total mengde karbohydrater i måltidet. Unge normalvektige og fysisk aktive type 1 diabetikere kan selvfølgelig spise en litt større porsjon sjokolade av og til hvis de ønsker, og tilpasse mengde hurtigvirkende insulin til mengde karbohydrat i sjokolade porsjonen.
Det kan være lurt å planlegge litt sin sjokoladespising hvis man ønsker å spise sånt. Jeg har møtt diabetikere som sier at de helt har kuttet ut all sjokolade etter diagnosen og ikke savner den. Da er det enkelt og greit. Men vi er litt ulike. Hvis man ønsker å spise sjokolade og prøver å kutte den helt ut, kan det etterhvert utvikles et enormt "sjokoladebehov" som kan resultere i en ukontrollert spising i store mengder og dårlig følelse etterpå. Med litt planlegging kan det være lettere å kontrollere "sjokoladebehovet" og samtidig få en velkommen livsnytelse og en god følelse av å være i kontroll av sin spising. Det er nå kommet flere typer sjokolade til butikker i små ca. 20 grams pakninger som gjør det lettere å begrense porsjoner.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Inger Marie Dåvøy:
Hei.
Jeg jobber med en pleieplan,til en pasient med diabetestype 2.
Og er på jakt etter en diettliste,siden pasienten er svært usikker på hva hun kan spise.Trenger gode tips,siden pasienten fortrenger sin sykdom og ikkje er klar over hva som er sunt/usunt for henne. Håper på hurtigt svar. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Type mat som anbefales til diabetikere er fiberrik, allsidig og balansert hjertevennlig kost med lite sukker, lite mettet fett og moderat med salt. Vi bruker ikke diettlister som absolutt sier at denne matvaren kan spises eller ikke spises untatt drikke som ikke skal inneholde tilsatt sukker. Institusjonens normalkost kan fint tilpasses hvis man erstatter sukkerholdig drikke med alternativer uten sukker og øker noe med salat og råkost. Det er også anbefalt å bruke hele frukt isteden for å drikke juice. Men det som er viktigst og vanskeligst er å bestemme rett energi (=kalori) mengde til pasienten. Type 2 diabetikere kan være innlagt med andre sykdommer som gir et høyere energi- og proteinbehov og dette behovet må dekkes på samme måte som hos pasienter som ikke har diabetes. Hvis man ikke dekker energi- og proteinbehovet vil pasienten gå ned i vekt og få redusert allmentilstand og funksjon. Regelmessig ukentlig veiing over en lengre periode vil da avklare om pasienten får nok mat.
Jeg antar at din pasient kun har nyoppdaget type 2 diabetes som nå er enten tablettbehandlet eller behandlet med insulin 1- 2 ganger daglig og at du skal lage henne kostplan som eksempel på god diabeteskost. Mange type 2 diabetikere er overvektige og da er det viktig å prøve å redusere vekten etter diagnosen. Da er det spesielt viktig å redusere sukker og fett, særlig mettet fett. Det kan også være lurt å redusere noe antall brødskiver til brødmåltider og mengde poteter/ris/pasta til middag og samtidig øke grønnsaker, særlig råe grønnsaker. Til middag anbefaler vi tallerkenmodellen. Til dessert litt frukt eller usukret bær isteden for institusjonens vanlig dessert. Til mellommåltider heller frukt eller yoghurt uten tilsatt sukker isteden for boller eller kaker. Generelt anbefales det å fordele maten til flere mindre måltider f eks 5 isteden for 2- 3 store. Regelmessige fysiske aktiviteter er viktige for type 2 diabetikere og den mer stillesittende livsstilen under innleggelsen kan øke behovet for medikamenter.
Du kan finne mye informasjon og tips i Norges Diabetesforbunds nye brosjyre Mat og Type 2- diabetes 2006 som du kan bestille tel 23 05 18 00.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra daniel strøm vetaas:
jeg er en gutt på tretten år og har nettopp fått vite at jeg har diabetes type 11 men jeg har et lite problem foreldrene mine er mitt i en skilsmisse og nå jeg har kranglet med dem om dette har blodsukkeret mitt gått veldig mye ned.en gang gikk det helt fra 6,7 til 3,2. jeg bare lurte på hva årsaken til dette er.hilsen daniel. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg synes det høres ut som om du har mye vanskelig å forholde deg til for tiden. Nyoppdaget type 1 diabetes og skilsmisse. Håper du har noen voksne å snakke med når det hele føles vanskelig. Det er viktig. De voksne kan selvfølgelig være mor og far, men det er også mulig å ta vanskelige ting om med legen din, diabetessykepleieren, læreren eller helsesøster på skolen. Du forteller at blodsukkeret går mye ned når du krangler med foreldrene dine. Du beskriver et fall fra 6.7 til 3.2. Dette fallet kan ha med krangelen å gjøre. Mange beskriver at de opplever fall i blodsukker i forbindelse med følelsesmessige anstrengelser som jo en slik krangel er. Det er imidlertid noen som beskriver at blodsukkeret alltid stiger i slike situasjoner. Det er nok slik at vi reagerer litt forskjellig i ulike situasjoner uten at jeg kan gi deg noen god forklaring på det. Det handler blant annet om ulike hormonelle reaksjoner i kroppen. Jeg vil samtidig si til deg at når du har diabetes så vil du nok relativt ofte kunne oppleve ganske raske svingninger i blodsukker. Ofte er svingningene relatert til mat, aktivitet, insulindoser og tidspunkt for når insulin ble satt. Men alle med diabetes opplever også svingninger som man ikke klarer å forklare.
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.Jeg har en gutt på 5 år som er ofte tørst og kan ha hyppig vannlatning,lurer da på om han kan ha noe innen denne kategorien.Han er redd for å gå til legen,så hvilke prøver må det eventuelt tas av han? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det kan være mange årsaker til at et barn er tørst og tisser mer enn vanlig. Ofte skyldes det ikke sykdom. Dersom barnet ditt har type 1 diabetes vil symptomene etterhvert være veldig tydelig. Tørsten og tissingen blir ekstrem og du vil være sikker på at noe er galt. Dersom du ønsker å få sjekket sønnen din kan du starte med å levere en urinprøve til legen slik at de kan se om der er sukker i urinen. Neste skritt er å måle et blodsukker. Det vil være et lite stikk i fingeren. Det trengs kun en veldig liten bloddråpe til for å måle blodsukker.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
hvorfor har flere diabetes i dag enn før? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Årsaken til type 1 diabetes er en genetisk disposisjon og en eller flere ytre miljøfaktorer i kombinasjon.
Når det gjelder type 1 diabetes i Norge har hyppigheten hos barn og unge doblet i løpet av de siste 20 år. En kjenner ikke helt årsaken, men en vet at det er geografiske forskjeller i hyppigheten av type 1 diabetes.
Det er størst økning av type 1 diabetes i Vest-Agder, mens de andre fylkene bare viser mindre variasjoner.
Årsaken tilgeografiske forskjeller er ukjent og har ikke en genetisk forklaring.
I forskningsmiljøet er det blitt diskutert om en mulig sammenheng med klimatiske forhold, ernæringsforhold og ytre miljøfaktorer, men en mangler vitenskapelige støtte for dette.
Type 1 diabetes er hyppigere i den vestlige verden enn i andre verdensdeler. De nordiske land, spesielt Finland skiller seg ut med høy forekomst.
Forskningen pågår for fullt for å finne sykdomsårsaker og risikofaktorer av så stor betydning at hvis det reduseres eller fjernes, kan hyppigheten av type 1 diabetes gå ned.
Når det gjelder type 2 diabetes øker forekomsten kraftig med alderen.
I alle samfunn i verden oppleves en stigende gjennomsnittsalder, og andelen av befolkningen som er over 60 år stiger kraftig i industrialiserte land. Dette medfører en kraftig økning av forekomsten av type 2 diabetes.
I 1995 anslo WHO (Verdens helseorganisasjon) at det var ca 110 mill personer med type 2 diabetes i verden, men at dette tallet vil stige til mellom 250 og 300 mill i år 2020.
Stigningen finner sted i alle deler av verden, men kraftigst i Asia, Stillehavsregionen og Sør-Amerika. Dermed stiger antall diabetikere mest i de landene som har dårligst økonomi til å løse denne store oppgaven.
Andre risikofaktorer for utvikling av type 2 diabetes er arv, manglende fysisk aktivitet, overvekt og fedme.
Hvis ens foreldre eller søsken har type 2 diabetes, økes ens egen risiko for diabetes med 40- 60 %.
Gjennom de siste årtier har teknologiske fremskritt vært ensbetydende med nedsatt fysisk aktivitet. Dette gjelder transport for eksempel fra gange/sykkel til bil.
Sammenligner man to personer, der den ene konsekvent bruker den mest energibesparende måten å løse en oppgave på mens den andre bruker beina, så vil den sistnevnte personen i gjennomsnitt bruke 15 % mer energi daglig enn den første.
En undersøkelse av amerikanske sykepleiere har vist at dersom en mosjonerer minst en gang pr uke i 45- 60 min, reduserer det risikoen for utvikling av diabetes med 25 %. Ved større aktivitet reduseres risikoen ytterligere.
Effekten av fysisk aktivitet på risikoen for å få diabetes er meget stor.
I alle deler av verden registreres det en raskt økende forekomst av fedme. På bare 10 år, fra 1985 til 1996, steg den gjennomsnittlige Body Mass Index i Norge fra 25,1 til 26,3 (tilsvarende en gjennomsnittlig vektøkning på ca 4kg).
I USA har en fulgt en stor gruppe slanke sykepleiere gjennom mange år. Denne studien har vist at hvis man sammenligner en gruppe slanke sykepleiere med en gruppe kraftig overvektige har den siste gruppen 30 til 40 ganger større risiko for å utvikle diabetes.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hva er normale verdier på glykoseverdier |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Et normalt blodsukker hos en frisk person ligger på 3,3- 7,0 mmol/l.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Min samboer på 21 år har nettopp fått diagnosen diabetes 1. Han er blitt veldig tynn den siste tiden, og nå er vi veldig usikre på hva som er ja-mat og nei-mat. At sukker må kuttes ut har vi skjønt, men sånn som bacon, lettbrus, er dette nei-mat også? og må han hele tiden tenke på at to poteter tilsvarer en liten porsjon pasta osv? eller kan vi spise mer eller mindre normalt? vi spiser som regel tre måltider om dagen, sjelden junkfood og godteri. han har fått en dose han skal ta med middels langtidsvirkende insulin, men må vi regulere mye på maten da? har du noen gode tips og råd? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det som er viktigst nå etter diagnosen type 1 diabetes er å lære å tilpasse insulin til maten, og først og fremst karbohydrater i maten og måltider man er vant til å spise. Det eneste "nei-mat" til type 1 diabetikere er sukkerholdige drikker fordi de raskt gir stigning i blodsukkeret. Ellers kan man spise vanlig sunn hjertevennlig kost som anbefales til oss alle. Selvfølgelig er det gunstig hvis man kan være litt mer nøyaktig med kosten enn folk vanligvis er så at kosten er så hjertevennlig som mulig uten at man føler noe dårligere livskvalitet. Og hjertevennlig kost kan jo settes sammen på mange ulike måter og etter individuelle matpreferanser, litt sukker kan også inkluderes til måltider. Du kan lese mer om dette i tidligere svar her. Men dette vil være litt mer langsiktig prosess, med tanke på helsen generelt.
Du skriver at samboeren din har startet med middels langtidsvirkende insulin, er det Insulatard ? 1-2 doser per døgn? Med en sånn insulin regime må man spise regelmessig 6 daglige måltider og fordele karbohydratene jevnt til måltidene. Men dette er en rigid gammeldags insulinregime som ikke mer brukes som langsiktig behandling. Ofte er det nemlig sånn at snart etter diagsnosen har kroppen fortsatt noe insulinproduksjon og man klarer en stund med veldig lite insulin. Samboeren din er kanskje i denne fasen nå, og da kan 1 dose langtidsvirkende insulin være nok.
Men denne "remissio" fasen er forbigående og man må etterhvert øke insulin. I disse dager kan man få mye mer fleksibilitet til måltider, "å spise mer eller mindre normalt", hvis man bruker hurtigvirkende insulin f eks Novo Rapid til måltider og langtidsvirkende insulin som basalinsulin. Langtidsvirkende basalinsulin dekker kropens insulinbehov mellom måltidene og under natten, mens hurtigvirkende insulin tilpasses til mengde karbohydrater i måltidet for å beholde blodsukkeret så normalt så mulig. Resultatet må kontrolleres med hyppige blodsukkermålinger så at man finner den riktige dosen måltidsinsulin som dekker karbohydratene i måltider. Da det blir aktuelt for samboeren din å starte med hurtigvirkende måltidsinsulin, anbefaler jeg at han også ber om en time hos klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe med karbohydrattelling.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei ! Har ingen kjennskap til
denne sykdommen men
tok nettopp en test av
blodsukkeret til min sønn
etter middag, den viste
9,3. Han er fem år gammel, lurer på om han kan ha diabetes og hva er andre symptomer? :-) |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du forteller at du ikke har kjennskap til diabetes, men likevel sier du at du har målt et blodsukker på sønnen din som er 5 år. Det betyr kanskje at du har noen rundt deg som har diabetes? De første symptomene på diabetes hos barn er oftest unormal tørste og mye tissing. I tillegg er mange litt utilpass, har kanskje litt dårlig matlyst og har gått litt ned i vekt. Du sier du har målt et blodsukker etter et måltid som var 9.3. Uten at jeg vet hvilket apparat du har brukt, hva gutten din har spist, om han forøvrig er frisk mm, så er dette en litt forhøyet verdi. Jeg vil råde deg til å ta sønnen din med til fastlegen. Der kan de ganske enkelt ved hjelp av en urinprøve og en blodprøve finne ut om gutten din har høyt blodsukker og evt diabetes.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Kan de som har høy sukker i blod (diabet) spise villris, reker så mye de vil?
Hva slags mat, urter, grønnsaker er det beste for diabeter?
Hva må man gjøres for å redusere sukker i blod uten å bruke tabletter/medisin som kan ha bivirkning senere? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er ikke lurt for ingen av oss å spise noen matvare hvor mye som helst fordi dette kan gi for mye energi (=kalorier) og lede til overvekt. Alt med moderasjon.
Her er informasjon om næringsinnholdet i tilsvarende porsjoner naturris-villrisblanding (amerikansk Brown & Wild Rice), villris og vanlig naturris hentet fra amerikansk matvaretabell og pakningen. Pakningen for naturris-villris foreslår til middagsporsjon 45 gram tørr risblanding eller 3/4 cup (1,8 dl) kokt risblanding og denne porsjon inneholder ca. 170 kcal og ca. 35 gram karbohydrat (omtrent mengde karbohydrat fra 3 kokte poteter i eggstørrelse). Amerikansk cup er et standardisert mål på
ca. 2,4 dl. Tillsvarende mengde villris inneholder omtrent like mye energi og karbohydrater dvs ca. 160 kcal og 34 gram karbohydrat. Dette gjør også vanlig naturris (ca. 150 kcal, ca. 30 gram karbohydrat) så at villris må tenkes som et karbohydratkilde på middagstallerken på samme måte som naturris.
Reker er magre og et fint kilde til protein. 1,5 dl skrelte reker inneholder omtrent like mye kalorier og protein som 1 kyllingbrystfilet (ca. 120 kcal, ca. 25 gram protein). Mengde karbohydrat er selvfølgelig null som i all ren fisk eller rent kjøtt.
Mat som er det beste for diabetikere er fiberrikt og hjertevennlig. Du kan lese mer om dette fra tidligere svar på våre sider www.diabetesinfo.no eller fra den nye brosjyren Mat og type 2-diabetes (2006) fra Norges Diabetesforbund. Vedr. urter, alle slags friske eller tørkete uten tilsatt salt er fint å bruke i stil av middelhavskosten. Det samme gjelder grønnsaker, variert,fargerikt og rikelig, både friske og dampete eller lett stekte i litt olivenolje eller rapsolje. Urter som basilikum, timian, rosmarin, oregano, persille osv er spesielt rike på antioksidanter og kan redusere behovet for salt i matlaging.
For å kontrollere blodsukkeret og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, for høyt blodtrykk samt hjerneslag vil kost og mosjon alltid være viktige selv om det skulle være nødvendig å starte med medikamenter for å nå behandlingsmålene.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Er det vanlig at man slutter å kjenne at man har føling når man har hatt diabetes noen år -og er det noen muligheter for å få denne evnen tilbake? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ved fallende blodsukker har kroppen to hovedforsvar:
Produksjon av hormoner (glucagon, adrenalin, kortison og veksthormon) med motsatt virkning av insulin (motreguleringshormoner).
Inntak av karbohydrater når lavt blodsukker oppfattes som føling.
Det er riktig at enkelte med diabetes mangler evnen til å gjenkjenne hypoglykemi (føling). Tap av varselsymptomer ses oftest, men ikke alltid, hos de med lang varighet av diabetes og er ofte forbundet med manglende evne til å produsere motreguleringshormoner.
Dersom en er svært strengt regulert (HbA1c på 5-6,5) ser en ofte at hypoglykemigrensen blir lav og for enkelte forsvinner evnen til å kjenne sine hypoglykemier.
For de er behandlingen å heve blodsukkeret for å få tilbake evnen til å kjenne sine følinger.
De som har tapt følingssymptomene ved varighet av diabetes har en sett at hos enkelte ved overgang til insulinpumpe kan en få tilbeke ervervelsen ved å kjenne sine følinger.
Det er svært viktig at de som har tap av varselsymptomer for føling har strenge krav til blodsukkerkontroll, kunnskap om føling og hvordan forebygge episoder med lavt blodsukker.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Lurer på hvordan det er å bli gravid og ha diabetes type 2?
Komplikasjoner, om jeg evnt må vare Ekstra forsiktig med spesielle ting??
Jeg er kostregulerende diabetikker 2.
Og når man har lyst på noe godt, er det ok å spise sukkerfri godterier?? |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du forteller at du har type 2 diabetes og er kostregulert. Dersom du ønsker å bli gravid er det viktig at dette planlegges godt og at du snakker med legen din om det. Det er nemlig veldig viktig med en god blodsukkerregulering både før og under et svangerskap. Dette for å unngå komplikasjoner både for deg og barnet. Oftest går svangerskap hos personer med diabetes veldig bra, men det kreves en tett oppfølging gjennom svangerskapet. Mange som tidligere har klart seg med kost trenger insulin i svangerskapet.
Du spør også om sukkerfrie godterier er ok. Med det mener du vel om disse godteriene påvirker blodsukkeret eller ikke. Til det må jeg si at det varierer avhengig av hvilke søtningsmidler som er brukt. De søtningsstoffer som brukes i for eksempel brus påvirker ikke blodsukkeret (eks. aspartam, acesulfam K, cyklamat). I mange av de sukkerfrie dropsene bruker man imidlertid noen andre søtningsstoffer (som ofte ender på -ol). Disse vil påvirke blodsukkeret hvis man spiser for mange av gangen. Hvis du synes det er vanskelig å finne ut av dette med søtningsstoffene så kan det være en hjelp å se på kaloriinnholdet i varen. De varene som nesten ikke gir inneholder kalorier påvirker heller ikke blodsukkeret i vesentlig grad. Dette med kost og hva som er ok kan være vanskelig og individuelt. Det ville sikkert vært nyttig for deg med en samtale med en ernæringsfysiolog. Spør legen din om dette.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hvordan bør mitt kosthold være da jeg nettop har fått type 1 diabetes. Er forøvrig veldig glad i mat, og føler jeg må ha noe søtt hver dag. Kan jeg unne meg en dessert i hverdagen?
Jeg må si at jeg koser meg på lik linje med andre ikke-diabetikere når det gjelder mat i sosiale sammenhenger. Er dette også galt? Jeg har kun brukt insulin en måned og syntes det ennå er vanskelig å finne rett dose.
Men har fått inntrykk av at diabetikere er svært så sunne og aldri unner seg noe godt?
Hvis basiskostholdet er sunt, kan man da skeie litt ut i helgene?
Er selvføgelig opptatt av å holde blodsukkeret så lavt jeg kan klare, men ser at det trengs trening, vilje og pågangsmot for i det hele tatt å mestre dette nye som er kommet inn i livet mitt:( |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Kosthold som anbefales til type 1 diabetikere er et fiberrikt, hjertevennligt og allsidigt kosthold som også anbefales til alle andre. Med andre ord et kosthold som inneholder lite mettet fett og salt, er basert på frukt, grønnsaker og fullkornprodukter samt moderate mengder hjertevennlig fett, magre melkeprodukter, magert kjøtt og alle slags fisk. Et balansert, fiberrikt og allsidigt kosthold kan også inneholde litt søte ting.
Ja, jeg er enig med deg at noen diabetikere er unødig strenge med sukkeret og kutter ut alle matvarer med noe sukker. Det er også viktig å nyte av maten, og for de fleste av oss betyr dette også noe søtt av og til i små mengder.
Men, det er litt individuelt hvor ofte du kan unne deg noe søtt. Kanskje kan du spise noe søtt i små mengder f eks 3-4 ganger i uka hvis du har bra blodsukkerregulering, er ung og meget fysisk aktiv med et høyt kaloribehov for å opprettholde normal vekt, har gode fettstoffer i blodet og kan tilpasse insulindose til mengde karbohydrater i et enkelt måltid/snack (det er fort like mye karbohydrater i en liten porsjon kake eller godteri som i en mye større porsjon frukt eller knekkebrød, og det må du lære).
Hvis blodsukkeret er høyt eller man har ugunstige fettstoffer i blodet eller man er f eks en liten og lite fysisk aktiv dame som prøver å gå ned i vekt, da skal man være ekstra forsiktig med sukker som kun gir tomme kalorier. Da er det lurt i disse situasjoner å begrense søte ting til kun et par ganger i uka i ytterst små mengder, kanskje helst prøve å være helt uten til man får ordning på disse problemene.
Viktigst for deg nå er det å lære å tilpasse insulin til mengde karbohydrater i kosten din og i enkeltmåltider på flerdose insulinbehandling samt til dine fysiske aktiviteter. Dette er en prosess som tar tid. Det er også viktig at du får nok informasjon om det fiberrike hjertevennlige kostholdet, og hvordan det kan tilpasses til dine matpreferanser. Disse kunnskapene vil gi deg mer frihet: du kan f eks bytte 1 skive grovt brød til 1/2 stk sjokoladekake uten å endre på dose måltidsinsulin. Men ikke missbruk den friheten. Et sunt og hjertevennligt kosthold vil alltid være basis som du selv skriver.
Jeg anbefaler at du nå jobber tett med dine diabetessykepleier for å lære å tilpasse insulindosen til dine måltider og fysiske aktiviteter. Jeg håper at du også får veiledning hos klinisk ernæringsfysiolog om hjertevennlig kost samt karbohydrater i ulike matvarer og porsjoner.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra T.O:
Jeg er en Type 1 diabetiker på 27 år, som leter etter kostillskudd som kan være generelt sett bra for diabetikere. Jeg trener en del, så jeg har vel det også litt i bakhodet.
Men det skal sies at det ikke er veldig lett å bli klok på kostillskuddverdenen.
Jeg holder meg hittil til Omega 3 og multivitamintilskudd samt litt ekstra C vitaminer siden det fra ulike hold blir sett på som veldig kjekt uansett. Selv om jeg dog har hørt at C vitaminer er oppskrytt også...hmf.
Uansett, jo mer jeg titter rundt omkring på nettet etter kostilskudd jeg liksom skulle trenge, jo mer finner jeg.
http://www.buyhelse.no/aspx/produkter.aspx?t=172&g0=1&g1=54
http://www.vitamin24.no/product_info.php?products_id=201&osCsid=02520ee81b1352dfa785ae893aa85fdb
http://www.klikk.no/Article.asp?ArticleID=5409
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/arcti_la.htm
http://www.iform.no/pub/art.php?id=266
I Patrick Halford's optimum nutrition bible sies det at mye C vitaminer (1000 mg) 2 ganger daglig, 200 mcg Krom og 15 mg Sink en gang daglig er å anbefale for diabetikere, pluss multivitaminer og mineraler oppå det igjen. Da er man visstnok godt dekket.
Det er altså en HAUG med kostilskudd vi diabetikere burde muligens ha. Hvis vi ser litt bort fra kostholdet mitt, og bare tar for oss kostilskudd...hva vil dere anbefale å supplementere med og ca hvor mye? (må bli veldig veiledende evt..såpass skjønner jeg)
Det er selvfølgelig utrolig vanskelig..men det hadde vært interessant å høre hva dere mener om dette. Jeg blir egentlig bare mer og mer frustrert jo mer jeg leser på nettet og i bøker om dette, da det er så mye motstridende informasjon. Jeg har hittil ikke funnet noe sted på nettet som har tatt for seg forskjellige kostilskudd som er kommet på markedet på en kritisk måte annet enn det man kan finne ut om de forskjellige stoffene gjennom wikipedia. Hvis det finnes et sånt sted, så hadde jeg vært evig takknemlig hvis dere kunne fortelle meg om det. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg ser at du har prøvd å søke svar til spørsmålet ditt fra alternative kilder. F eks Patrick Holford er en kjent og populær alternativ behandler i Storbritannia. Han har ingen formell utdanning i ernæring eller klinisk ernæring, har kun studert og forsket psykologi ved universitetet i York. Vi som er kliniske ernæringsfysiologer har fått en femårig utdanning ved universitetet og universitetssykehus i klinisk ernæring, er autoriserte å arbeide med pasienter og baserer vår veiledning på vitenskapelige studier og kliniske erfaringer. Med andre ord vårt fag er kunnskapsbasert og vi følger hele tiden utviklingen dersom ny viktig vitenskapelig informasjon kommer fra kliniske studier og klinisk praksis. Problemet med alternativ behandling er at den ikke er undersøkt på en kritisk måte som du nå selv har funnet ut.
Du ønsker en generell anbefaling til kosttilskudd til diabetiker, men ønsker å se bort fra kostholdet. Jeg må nå gjøre deg besviken. All vitenskapelig data tyder på at man først og fremst burde dekke behovet for vitaminer, mineraler, sporstoff og antioksidanter fra matvarer som er naturlig rike på disse. Dette betyr at man burde daglig spise variert frukt, grønnsaker, bær "5 om dagen", foretrekke fullkornprodukter, spise regelmessig fet fisk og en adekvat mengde magre melkeprodukter samt noe usaltede nøtter, mandler. Dette er helt tydelig oppsummert i de nye europeiske diabetesanbefalinger 2004 som er kunnskapsbaserte dvs. baserte på vitenskapelige og kliniske studier. Hvis man av noen årsak ikke får det til fra maten, da suppleres kosten med tilskudd. Det er min erfaring fra pasientarbeid at mange trenger ekstra D vitamin vinterstid, kalsiuminntaket er ofte lavere enn anbefalt, magnesium og folat kan også være lavere enn anbefalt. Men dette er selvfølgelig veldig individuelt, og vi kliniske ernæringsfysiologer starter ved å ta kostanamnese om pasientens vanlige matinntak før å finne ev. behov for kosttilskudd. Litt generelt kan man oppsummere at hvis man tviler på kosten sin kunne man vinterstid ta en vanlig multivitamin- mineraltablett som dekker dagsbehovet for vitaminer og sporstoff. Tabletten erstatter ikke et sunt og variert kosthold men kan til mange være god forsikring vinterstid da det ofte er vanskelig å dekke behovet for vitamin D her i Norden. Alternativet er å ta tran.
Anbefaler at du tar kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for å vurdere kostholdet ditt og ev. behov for kosttilskudd. Ser at www.klikk.no har en klinisk ernæringsfysiolog!
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Har en ungdom med stor tørste og god appetitt. Han sluttet med brus og drikker nå kun vann. Omtrent 4 liter pr. dag og kanskje mer. Trøtt hver dag, driver med fotball og god spiller. Nå orker han ikke å gå på trening noe som er ulikt ham. Han klager selv på dette. Hva kan årsaken være. Han er tynn selv om han spiser mye. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Aktive ungdommer spiser og drikker ofte mye. I tillegg er det vanlig å være trøtt og sove mye i tenårene. Du beskriver imidlertid at sønnen din nå drikker veldig mye og at han er unormalt trøtt. Han opplever det slik selv også. Jeg synes du bør ta sønnen din med til fastlegen. Han kan veldig enkelt finne ut om det er noe galt med sønnen din. Når det gjelder diabetes så er det en enkel diagnose å stille. En urinprøve og et blodsukker er oftest tilstrekkelig for å bekrefte eller avkrefte en mistanke om type 1 diabetes.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei, jeg er en sykepleiestudent som er på siste semesteret nå. Jeg går på høyskolen diakonova i Oslo. Jeg lurer på om dere kunne hjelpe meg med min problemstilling i hovedoppgaven. Problemstillingen er som følger: Hvordan kan sykepleier være med på å forebygge senkomplikasjoner hos en pasient med diabetes type 2? Håper dere kunne hjelpe meg med noen vise ord eller henvisninger...
mvh. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Forebygging av komplikasjoner ved type 2 diabetes er et svært omfattende tema som ikke er mulig å besvare her og nå. Med utgangspunkt i spørsmålet ditt kan det være relevant å trekke inn sykepleiers oppgaver i forhold til kost- og mosjonsråd, vektreduksjon og røykestopp. I tillegg kan sykepleier har oppgaver knyttet til opplæring i riktig bruk av medikamenter og tiltak i forhold til å holde blodsukkeret mest mulig stabilt på et akseptabelt nivå. Det beste jeg kan gjøre er å gi deg noen referanser (bøker og artikler) hvor du vil finne stoff om forebygging av type 2 diabetes.
Flere av henvisningene du finner under er pensum på videreutdanning i diabetessykepleie. Håper noe av det kan være til nytte for deg.
Lykke til!
Anne Haugstvedt
*Birkeland, K. I. (2000). Forebygging av hjerte- og karsykdom ved type 2-diabetes.
Tidsskr Nor Lægefor, nr 21; 120: 2554-9.
*Claudi, T., m.fl. (2005). NSAM’s handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis. Oslo: Norsk selskap for allmennmedisin, Den Norske Lægeforening, Norges Diabetesforbund.
*Ganz M (Editor) (2005). Prevention of Type 2 Diabetes. John Wiley & Sons.
*Peters J, Hutchinson A, MacKinnon M, McIntosh A, Cooke J, Jones R (2001). What role do nurses play in type 2 diabetes care in the community: a Delphi study. Journal of Advanced Nursing 34(2),179-88.
*Skafjeld A (red) (2002). Diabetes - grunnbok for sykepleiere og annet helsepersonell.
Oslo. Akribe forlag.
*Tuomilehto J, et. al. for the Finnish Diabetes Prevention Study Group (2001). Prevention of type 2 diabetes mellitus by change in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med; Vol 344: 18: 134-50. |
| Spørsmål fra Anonym:
Min samboer fikk Diabetes 2 for et år siden. Nå den siste tiden har blodsukkeret vært for høyt om natten. Blodsukkeret øker etter siste måltid på kvelden, og det går ikke ned igjen om natten, slik at det ved måling om morgene er på 12 - 13. Eller på dagen er blodsukkeret på 5 - 6. Hva kommer dette av, og hva kan vi gjøre for å få det ned om natten? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Høyt fastende blodsukker ved type 2 diabetes skyldes økt glukoseproduksjon fra leveren.
Det foreligger insulinresistens, det vil si at leveren ikke skrur av sin glukoseproduksjon, som normalt, når mengden insulin i serum øker.
Et fastende blodsukker bør ligge mellom 4,5- 5,8 mmol/l så fastende blodsukker hos din samboer ligger for høyt.
Fysisk aktivitet kan hjelpe på å få ned et fastende blodsukker, men det er ikke sikkert at samboeren din vil få det ned til optimal verdi.
Du skriver ikke noe om han bruker medikamenter for sin diabetes, og evt hvilken type. Men ta opp med behandlende lege om evt hvilken medisiner samboeren din skal bruke for å få ned blodsukkeret til tilfredsstillende verdier.
Lykke til.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er veldig redd for at jeg kanksje har fått sukkersyken. Symptomer jeg har hatt er at jeg har hatt litt problemer med synet, jeg har vært litt slapp og trøtt.. Kan dette si om jeg har fått det? I tillegg har jeg et stort behov for sukker, spesielt nå for tiden! Sprøyter er noe va det aller verste jeg vet, så jeg håper for alt at det ikke stemmer.. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Dersom du er engstelig for at du har fått diagnosen diabetes bør du bestille deg en time hos legen så fort som mulig.
Hos legen får du tatt de nødvendige prøvene (blodprøver og urinprøve), og legen vil gjøre de undersøkelser som er nødvendig for å finne ut av hva ditt ubehag/ symptomer skyldes.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hva slags innvirkning har iste på blodsukkeret? 7,8g sukker pr. dl. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, det kunne du selv undersøke ved å måle blodsukkeret før iste og 10 minutter og 20 minutter etter.
Men, her er litt tall å sammenligne med:
1 dl appelsinjuice = 10, 8 g karb.
1 dl Brus/Cola = 10 g karb.
1 dl drikkeferdig husholdningssaft = 10,3 g karb.
1 dl vørterøl = 9,1 g karb.
1- 2 dl appelsinjuice eller brus eller sukkerholdig saft anbefales generelt som følingsmat. Ferdige flytende glukose "doser" følingsdrikke inneholder ofte 18 g karbohydrater per porsjon. 2 dl iste kunne fungere som følingsmat, eller hva synes du?
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hvorfor kan man ikke gi insulin som tabletter? |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Insulin kan ikke taes som tabletter. Dette skyldes at insulin er et protein som vil bli brutt ned og ødelagt i fordøyelseskanalen. Det det imidlertid forskes mye på for tiden er å gi insulin som inhalasjon slik som astmamedisin blir gitt. For mange med diabetes ville nok det vært en enklere måte å få tatt insulin på enn slik man må sette insulin i dag.
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
hei! jeg lurte på hvor mange knekkebrød går det cirka på en skive brød? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg antar at du tenker på mengde karbohydrat i en skive brød sammenlignet med mengde karbohydrat i en skive knekkebrød.
1 skive grovbrød (type birkebeiner, hjemmebakt 100% sammalt mel eller gjennomsnittlig industribakt grovbrød) veier ca. 40 gram i gjennomsnitt og inneholder ca. 15- 17 gram karbohydrat per skive. Denne gjennomsnittlige vekten for en skive grovt er funnet ut ved å undersøke hva slags brødskiver folk vanligvis skjærer.
1 skive industribakt kneipp veier ca. 30 gram og inneholder ca. 13 gram karbohydrat i gjennomsnitt.
En liten skive pumpernikkelbrød veier ca. 40 gram og inneholder ca. 16 gram karbohydrat. Man må sjekke størrelsen på en skive pumpernikkelbrød, disse kan variere fra 40 gram til 60 gram og opptil 80 gram per en skive.
Så at man kan si at 1 vanlig skive brød inneholder ca. 15 gram karbohydrat per skive i gjennomsnitt. Denne nøyaktigheten er i praksis vist å være nok til karbohydrattelling i et enkelt måltid for å velge dose på hurtigvirkende måltidsinsulin.
Knekkebrødskiver igjen finnes i litt varierende størrelser.
1 skive knekkebrød (type Husman eller lyst knekkebrød eller knekkebrød med havre) veier i gjennomsnitt 12- 13 gram og inneholder 7- 8 gram karbohydrat per skive.
Tynt rugknekkebrød veier i gjennomsnitt 11 gram per skive og inneholder ca. 7 gram karbohydrat per skive.
Man kan finne nyttig informasjon på pakninger. F eks en pakning Wasa Sport knekkebrød veier 275 gram og ser ut til å inneholde 18 skiver så at 1 skive veier ca. 15 gram. 100 gram Wasa Sport inneholder 64 gram karbohydrat så at 1 skive inneholder ca. 9 gram karbohydrat. Denne informasjonen gis også på pakningen.
Til praktisk karbohydrattelling kan man tenke at 1 vanlig skive brød inneholder ca. 15 gram karbohydrat per skive og 1 vanlig skive knekkebrød ca. 7- 10 gram karbohydrat i gjennomsnitt. Eller at omtrent 1,5 - 2 skiver knekkebrød inneholder like mye karbohydrat som 1 skive brød og krever omtrent like stor dose måltidsinsulin.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei, jeg fikke et godt svsr fra deg for lenge siden, men er nå blitt spurt om å holde et nytt foredrag - noe jeg sier ja til... Det skal også her fokuseres på mat til bart 6-9, 10 år. De sliter i skolen med ungene som er slappe, har ikke spist frokost, har med kaker i matpakken og saft på flaskene.. jeg skal snakke om frokostens og matens betydning og hvs kan vi gjøre for å få ungene til å spise"riktig" mat.. Dette skal fenge foreldrene og gi noen aha opplevelser og er det noen som tar til seg tips erdet fint. Noen spørsmål vil være: Hva med brunt sukker og honning isteden for hvitt sukker, hva med yoghurt, hvetemel. hva er forskjellen på Fedon Lindbergs sukker i forhold til vanlig? Jeg fikk disse spørsmålene sist og svarte, men vil gjerne vite hva du sier som erneringsfysiolog. Er det noe spesielt du mener kjeg burde ta opp?? tusen takk |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det var bra å høre at svaret var nyttig.
Først om sukker. Vanlig hvitt sukker, brunt sukker, honning og Fedon sukker = fruktose er alle ulike typer sukker. Alle gir kun tomme kalorier, ingen vitaminer, mineraler, sporstoff, antioksidanter. Et moderat sukkerforbruk anbefales til oss alle. Dette i praksis betyr ofte mye mindre enn skolebarn per idag bruker. Sukker i drikke som brus og saft er spesielt farlig fordi det ikke gir metthetsfølelse. Dette betyr at en ikke reduserer kalorier fra maten selv om en får ekstra kalorier fra drikke. Det er vist i vitenskapelige studier at sukkerholdig drikke øker risikoen for overvekt. Mange skolebarn får også mindre kalsium enn anbefalt fordi brus og saft har erstattet melk. Og mange får ikke nok D viatamin interstid hvis man ikke spiser regelmessig fet fisk eller tar tran. Disse kan gi dårligere skelettbyggning spesielt hvis skolebarn er mindre fysisk aktive. En times fysiske aktiviteter anbefales nå hver dag til skolebran for å redusere risikoen for overvekt og sikre generelt god helse. Jeg syns ikke at kaker har noen plass i matpakken. Hvis en ønsker å spise kaker eller andre sukkerholdige matvarer (med sukker mener jeg tilsatt sukker ikke naturlig sukker i frukt og bær) så er den beste måten å spise disse i litt mindre mengder som dessert etter et sunt måltid. Den beste måten å spise sukker er å bruke matvarer som naturlig inneholder sukker = frukt og bær! Snakk gjerne litt om "5 om dagen".
Jeg synes at det skulle være fint igjen å fokusere litt mer på den helheten. For å orke i skolen må barn spise allsidig og sunn frokost og matpakke til lunsj. Det er faktisk vist i studier at barn som spiser frokost har bedre resultater i skolen! Usukret hjemmelaget musli kan være et godt og raskere alternativ til frokost med brødskiver. Kan enkelt lages hjemme med havregryn eller 4- korn, noe usaltede nøtter eller mandler, tørket frukt eller frisk frukt delt i biter og lett melk. Ferdige frokostblandinger er ofte tilsatt mye sukker og ofte også dårlig fett. Til matpakke grovt brød med litt myk margarin, ost eller magert kjøttpålegg eller makrell i tomat og lett melk i steden for saft. Noe frukt eller grønnsaker har selvfølgelig en plass i matpakken! Og yoghurt må være typer med kun lite sukker eller naturlig yoghurt. Vis gjerne den nye grovhetsmerkingen på brødemballasjer som gjør det mye lettere å velge grovt fullkornbrød.
Til sist, det er foreldrene som er forebilder til sine barn! Det er viktig å ha nok tid til frokost. Min tips i en travel hverdag er å lage matpakkene ferdig kvelden før. Man kan også dele musliblandingen i frokostskål kvelden før og på morgenen bare tilsette frisk frukt og lett melk. Lykke til!
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg og samboeren min har et stort ønske om et barn til. Jeg utviklet diabetes 1 i forrige svangerskap, men fødte en helt frisk gutt for tre og et halvt år siden uten noen tegn på diabetse påvirkning( han var ikke stor eller pløsete). Sist lå min Hbca på 8...noe som jo er litt høyt... hvor lang må jeg "jobbe" med blodsukkeret mitt før jeg kan få målt resultatene mine av det.... hbca en måler gjennomsnittet av blodsukrene en tid tilbake er det ikke slik? |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
HbA1C er et viktig mål ved diabetes fordi det sier noe om hvordan blodsukkeret har vært de siste 2-3 månedene. Nå skal jeg prøve på en enkel måte å si hva HbA1c er. Alle har og skal ha litt sukker i blodet. Noe av dette sukkeret binder seg til spesielle steder på de rød blodlegemene. Jo mer sukker en har i blodet jo flere slike bindinger får man. Når vi måler HbA1c så måler en hvor mange % av av disse spesielle stedene på Hemoglobinet (som er en del av de rød blodlegemene) som har sukker bundet til seg. Vi vet så at dette gjenspeiler blodsukker nivået. Dette med at HbA1c sier noe om de 2-3 siste månedene har å gjøre med at de rød blodlegemenes levetid er 2-3 måneder.
Dersom en bestemmer seg for å få blodsukkeret ned vil en ganske raskt kunne se endringer i HbA1c. Hvor raskt avhenger selvsagt av hvor mye blodsukkeret i gjennomsnitt senkes. Dersom du har HbA1c på 8 i dag, men vil ned til 7 eller under, synes jeg det er rimelig at du baserer deg på å bruke noen måneder på dette. Det er viktig at blodsukkeret ikke blir presset for lavt for å få til en rask endring og det er jo også ønskelig at dette skal være en endring som vil vare.
Under et svangerskap er det ønskelig at HbA1c presses godt under 7, men å starte et svangerskap med HbA1c mellom 7 og 8 vil være helt forsvarlig.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har hatt diabetes type 1 i ca 15 år, og er veldig redd for senkomplikasjoner. Spesielt på øynene, de siste ukene har jeg av og til fått flimringer i kanten på det ene øyet, en gang fikk jeg hodepine i forbindelse med dette. Kan dette være en begynnelse til en senkomplikasjon eller høres det mer ut som migrene. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg synes du bør bestille deg en time så fort som mulig hos en øyelege for undersøkelse.
Hos øyelegen får du svar på om det er noe med øynene dine.
Når du har type 1 diabetes skal du kontrollere øynene dine hos øyelege en gang i året for å følge med utviklingen av evt diabetiske forandringer.
Dersom du har spørsmål om migrene er det fastlegen du bør henvende deg til.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har fått konstatert diabetes 2 og i den anledning diskuterer min kone og jeg om alkohol påvirker blodsukkeret. Et annet tema er sukkerinnholdet i øl. Skal man avstår fra øl?
Tom |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Alle alkoholholdige drikker som inneholder sukker eller karbohydrater vil bidra til stigning i blodsukkeret. Det er kun rødvin, tørr hvitvin og brennevin som er helt uten sukker eller karbohydrater. Hvis brennevin brukes til cocktail med f eks appelsinjuice vil drikken selvfølgelig inneholde sukker. Det er mye karbohydrater i øl, og spesielt mye i vørterøl.
Men alkohol i seg selv har sine virkninger. Den positive virkningen er at litt, men bare litt, alkohol synes ut til å beskytte hjertet. Men alkohol har også negative virkninger. Alkohol inneholder kun tomme kalorier = energi og kan bidra til vektøkning som igjen gir dårligere blodsukkerkontroll. Alkohol kan også bidra til høyere blodtrykksverdier og høyere triglycerider. Triglycerider er et ugunstig fettstoff i blodet som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Hvis diabetesen er insulinbehandlet eller hvis man bruker tabletter som øker insulinproduksjon vil en større mengde alkohol bidra til for lave blodsukkerverdier og føling.
De nyere europeiske diabetesanbefalinger 2004 gir følgende råd: Hvis en ønsker å drikke alkohol så er et moderat bruk akseptabelt. Dette er definert som 20 gram alkohol per dag for menn. Det er anbefalt å være enda forsiktigere med alkohol, hvis en er overvektig og prøver å gå ned i vekt eller hvis blodtrykket er høyt eller hvis en har høye triglyserider i blodet.
I den nye brosjyren Mat og type 2-diabetes, som du kan bestille fra Norges Diabetesforbund, finnes de en fin tabell om energi-, sukker- og alkoholmengde i ulike porsjoner alkoholholdige drikker. Anbefaler også at du tar en prat med legen din om målet med vekten, blodtrykket, triglycerider og andre eventuelle ting da en burde være enda forsiktigere med alkohol.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Har et enormt søtbehov, og vey ikke helt hvordan jeg skal gripe dette fatt i.o .m jeg nettop har fått type 1 diagnose. Har alltid vært glad i søtt.
prøver å holde meg til helgene med å spise sjokolade og sånne ting, Men denne helga tok det helt av. Spiste vel opp til 400g marsipan og litt sjokolade.Jeg er nøye med blodsukkerkontroll, og var da ikke oppe i to timers verdi over 7, 5 mmol. (Tar novorapid og insulatard)Er gravid i uke 27, og får god oppfølging. Hva kan jeg gjøre? Må jeg kutte det helt ut, denne manien jeg har? Er det noe som stagge søttrangen? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Mange kvinner opplever uvanlige "behov" for en eller annen matvare under graviditeten. Det er rapprtert at opptil 85% av kvinner har disse "behov" under graviditeten og at "søtbehovet" under graviditeten er et av de vanligste.
Du beskiver en episode da du spiste ca. 400 g marsipan samt litt sjokolade i løpet av en ganske kort tid og brukte NovoRapid til dette "måltidet". Du har virkelig fått god opplæring og god oppfølging siden du klarte situasjonen så fint at blodsukkerets 2- timers verdi var under 7,5 mmol. Du har brukt en riktig dose NovoRapid til dette "måltidet" som har inneholdt en mektig mengde energi, ca. 1800 kcal, 190 gram karbohydrat fra sukker og ca. 100 gram fett som for det meste er sunt hjertevennlig fett samt omtrent dagsbehovet fiber fra mandelmassaen. Men her er en ting man må være klar over, og det er en stor mengde fett som kan gi langsommere absorpsjon og langsommere stigning i blodsukkeret enn vanligvis. Det kan være lurt å bruke en litt forsiktigere dose først ved start av måltidet og å måle blodsukkeret en gang til litt senere, sånn ca. 4 tom 5 timer etter et stort og fettrikt måltid, og ved behov bruke en annen dose NovoRapid i tillegg til den første dosen. Sånn at totalt har man kanskje brukt omtrent den dosen man trenger til 190 gram karbohydrat men delt til to doser. Dette er litt individuelt hvordan man reagerer til et veldig fettrikt måltid, man må bare måle blodsukkeret før måltidet, etter 1, 5- 2 timer og igjen etter 4- 5 timer. Marsipan inneholder også mye fiber som også kan gi langsommere absorpsjon og langsommere stigning i blodsukkeret. Våre diabetessykepleier forteller at noen type 1 diabetikere i disse situasjoner bruker en dose Actrapid i steden for to doser NovoRapid. Ved å måle blodsukkeret ofte nok i en sånn situasjon finner man ut den måten som passer best.
Men spiste du ellers veldig lite den dagen så at det ble et sånt enormt behov for ekstra kalorier? Var du sulten, trøtt eller tørst i utganspunktet? Du har 27 uker nå og snart er du i den tredje trimesteren. Har du nå økt noe matinntaket hvis du fortsetter med dine vanlige fysiske aktiviteter for å dekke de noe høyere behovene for energi og protein som gravide har i den andre og tredje trimesteren? En fin og gradvis vektøkning viser best at du spiser nok.
Hva kunne man prøve for å få litt bedre kontroll over dette "søtbehovet". Det kan være lurt å prøve å spise litt oftere. F eks 4 måltider og i tillegg 2 små, og som oftest sunne, mellommåltider. Snakk med teamet som følger deg hvis du trenger å bruke NovoRapid til så små mellommåltider som inneholder høyst ca 10 gram karbohydrater. Vanligvis trenger man ikke å bruke NovoRapid til en så liten snack (f eks 1 stk frukt eller 20 gram sjokolade) men diskuter dette med teamet som følger deg. Hvis man helt prøver å kutte ut alt søtt kan dette lettere lede til et enomt "søtbehov" som ikke kan kontrolleres. Hvis du planlegger små søte snacks (sjokolade, marsipan) av og til kan det være lettere å kontollere mengdene. Det kan også hjelpe hvis man som oftest velger fiberrike langsommere karbohydrater som frukt, grønnsaker, fullkornprodukter, bønner og linser. Alle disse er også supersunne matvarer til gravide. Husk å drikke nok vann. Regelmessige moderate fysiske aktiviteter kan også hjelpe og disse må balanseres med nok hvile. Snakk med legen din om dette også.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
ER DET EN SPESIELL LUKT AV URINEN PÅ EN SOM HAR HØYT BLODSUKKER |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Nei, en kan ikke kjenne noe spesiell lukt av urin ved høyt blodsukker.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Jeg har hatt diabetes type 1 i 17 år. Jeg er plaget av vond kroppslukt, min hba er 6,7. Jeg er veldig plaget av dette. ER veldig nøye med hygienen. Hva kan jeg gjøre ? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du beskriver at du har en godt regulert diabetes. Det er fint! Dette med kroppslukt har nok ikke noe med din diabetes å gjøre. Så lenge du er nøye med hygienen så har jeg heller ikke så mange råd til deg. Det jeg imidlertid vil anbefale deg er spørre om hjelp på et apotek. De ansatte der har god kjennskap til ulike hygieneprodukter. Hjelper ikke det må du ta problemet opp med legen din.
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Mathilde Lea:
Hei, Jeg har skrevet før, men fikk visst ikke svar. Har målt blodsukkeret mitt i det siste, pga jobb som dessertkokk og at jeg til tider kan føle meg svimmel eller skjelven i forbindelse med matinntak (eller at jeg ikke har spist..) Fastende virker det nokså bra, har aldri vært høyere enn 6, men ikke fastende har jeg flere ganger hatt blodsukker over 11, for eksempel i skrivende stund, jeg har 14,4. Var hos legen rett før jul og målte langtidsblodsukker, som viste ok, 4,7. Er dette nok for å avvise diabetes eller noe annet? Jeg tok ingen blodprøver eller noe annet, det var bare en vanlig fingertest. Damen som tok testen på meg bare avviste meg når jeg nevnte mine prøvesvar, og at jeg føler meg dårlig når dette skjer... På flere dia-sider står det at en ikke-diabetiker ikke skal kunne få blodsukkerverdier over 11, ikke-fastende... Hvordan er det egentlig dette fungerer, og hva skal jeg gjøre? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Diabetesdiagnostikk baserer seg på 1 av 3:
Symptomer på høyt blodsukker og samtidig blodsukker ≥ 11,1 mmol/l
Fastende blodsukker ≥ 7 mmol/l
2-timers blodsukker etter en blodsukkerbelastning (inntak av 75 g glukose på fastende mage) ≥ 11.1 mmol/l.
Dersom du ikke oppfyller dette har du ikke diabetes, uavhengig av hva HbA1c er (derimot benytter Japanerne imidlertid HbA1c i sin diabetes-diagnostikk).
Du kan imidlertid ha blodsukkerforstyrrelser selv om du ikke har diabetes. Dette kan være prediabetes (forstadier til diabetes som kalles ikke-diabetisk forhøyet blodsukker eller nedsatt glukosetoleranse) eller en hyperreaktiv bukspyttkjertel som gir opphav til følinger etter svært karbohydratrike måltider som inntas.
Når det gjelder dine symptomer så kan de være relatert til en kraftig blodsukkerstigning ila 30-60 minutter etter at du har inntatt fødemidler (eks dessert) og likeledes til følingssymptomer som kan inntreffe dersom din bukspyttkjertel er hyperreaktiv. Det er ca 5-10% av normalbefolkningen som har dette. Du kan finne det ut selv ved å måle eks 30 – 60 – og 120 minutter etter du har spist og ved symptomer. Dersom du har denne tilstanden vil det r være viktig med langsomme karbohydrater, heller enn de raske (brus, melk, sjokolade) når du spiser. Dette finner man i fiber (kornprodukter, grønnsaker) og noe i frukt. En omlegging av kosten til hyppige og mindre måltider, gjerne med en del langsomme karbohydrater er derfor viktig.
Dersom du etter 2 timer også har høye verdier bør du kanskje få utført en glukosebelastning for å vurdere om du faktisk har diabetes.
Når det gjelder din siste kommentar så kan blodsukkerverdiene bli høyere enn 11 for ikke-diabetikere også, men da i den perioden etter matinntak, og vanligvis ikke lengre enn 1-1,5 time.
Håper dette var svar på dine spørsmål; beklager at du ikke fikk svar sist.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hva er for høy å for lavt blodsukker hos en med diabetes 2? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Vanligvis bør et fastende blodsukker ligge mellom 5-5,8 mmol/l og lavere enn 9mmol/l 11/2- 2 timer etter måltid.
Er personen eldre, over 75 år er målet et fastende blodsukker mellom 4,5- 9 mmol/l og et ikke fastende blodsukker mellom 4,5- 12 mmol/l.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg vet ikke om dette er rette plassen til å spørre om dette, men jeg lurer på hva som er typsike symptomer på diabetes? Jeg har i mange år hatt perioder der blodsukkeret mitt faller drastisk. Ellers er jeg avhengig for å få i meg mat jevnlig for å fungere og føle meg opplagt, men det er ikke alltid jeg blir svimmel og begynner å skjelve.
Tanken på å ha diabetes streifer meg av og til, men det kan jo selvsagt være noe annet også. Jeg bare lurer. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager at det har tatt så lang tid før du fikk svar.
Ved diabetes har en for høyt blodsukker. Det gjelder både type 1 og type 2 diabetes.
Symptomer på diabetes er tørste og hyppig vannlating, tørr hud, tørre slimhinner trøtthet, svimmelhet, vekttap, energimangel.
Det du beskriver er symptomer på lavt blodsukker.
Kanskje du kan spørre en klinisk ernæringsfysiolog om råd angående riktig type mat som gir et jevnere blodsukker.
Dersom du ikke har tatt opp problemet hos en lege, bør du bestille deg en time for undersøkelse.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
hva skal blodsukkeret til en som ikke har konstantert at man har diabetes ligge på |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager at det har tatt så lang tid før du fikk svar.
Hos en som ikke har diabetes ligger blodsukkeret mellom 3,3- 7 mmol/l.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Hva er egentlig et normalt blodsukker verdi på en frisk person?
kan det forklares? hvordan vet man at den er for høy,for lav eller normal???
hva er de første symptomene på diabets?
Takk. |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Et normalt blodsukker ligger mellom 3,3- 7mmol/l hos en frisk person.
Hos en frisk person vil insulinkonsentrasjonen i blodet øke raskt etter et måltid.
Når sukkeret i maten er blitt absorbert fra tarmene og blodsukkeret har gått tilbake til normalt nivå, vil insulinnivået også synke ned til vanlig nivå igjen.
Insulinnivået vil imidlertid aldri nærme seg null, fordi mellom måltidene og om natten trengs et lavt nivå av insulin for å håndtere den glucosen som kommer fra reservelagrene i leveren.
Resultatet blir at blodsukkeret svinger lite hos en frisk person.
Hos en person med nyoppdaget diabetes(type1) vil betacellene være ute av stand til å produsere tilstrekkelige mengder insulin. Insulinnivået vil være svært lavt, og langt fra det som skal til for å kunne håndtere det sukkeret som kommer fra et måltid.
Dette resulterer i et svært ustabilt blodsukkernivå, og det vil bare enkelte ganger være innenfor det normale område.
Hver gang blodsukkeret er høyere enn nyreterskelen vil glucose passere over i urin.
Når blodsukkernivået er høyt, vil sukker skilles ut i urinen. Den økte vannlatingen ved høyt blodsukker skyldes den ekstra væsken som skilles ut sammen med sukkeret.
Tørste og økt vannlating er ofte de første symptomene på diabetes.
Når du mister væske, blir huden og slimhinnene tørrere. Kløe og soppinfeksjon i underlivet er også vanlig.
Mange blir trøtt og uopplagt av høyt blodsukker. Vekttap og uklart syn er også symptomer på høyt blodsukker.
Et kortvarig høyt blodsukker, for eksempel etter et stort måltid, vil vanligvis passere ubemerket.
Som tidligere skrevet vil et blodsukkeret normalt reguleres innen trange grenser.
Når blodsukkeret faller under 3-3,5 mmol/l vil du ikke føle deg vel.
Når blodsukkeret faller, starter reaksjoner i kroppen din for å gi hjernen tilgang til den lille mengden glucose som er tilgjengelig.
Ved siden av et hormon som reduserer blodsukkeret(insulin), finnes det også hormoner i kroppen som øker blodsukkeret. Kroppen reagerer på det lave blodsukkeret med en forsvarsreaksjon, som kalles motregulering. Det selvregulerende nervesystemet opererer med mange ulike hormoner som øker blodsukkeret.
Dette forsvaret mot lavt blodsukker er viktig for kroppen din.
Symptomene i forbindelse med lavt blodsukker, skyldes både hjernens svar på glucosemangelen og virkningen av de motregulerende hormonene.
Et for lavt blodsukker hos de med diabetes kalles føling.
Noen symptomer på føling er blekhet, svette, sult, nedsatt konsentrasjonsevne, hodepine, skjelving, aggresivitet og tretthet.
Dette er de vanligste symptomer på høyt og lavt blodsukker. Mange av symptomene vet en ikke alltid om kommer av om blodsukkeret er for høyt eller for lavt, så da kan en måle sitt blodsukker.
Håper dette ga svar på dine spørsmål.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg lurer på når en begynner å gå til poliklinikk etter en har fått diabetes, type 1. Og hvor ofte en skal gå dit? |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Med en nyoppdaget diabetes type 1kan en godt starte på en diabetes poliklinikk så fort som mulig.
Noen kommer direkte til diabetespoliklinikken etter at en er blitt diagnostisert hos fast legen for opplæring.
På en diabetespoliklinikk har de som oftest både lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog.
Hvor ofte en skal gå til poliklinikken kommer litt an på eget behov. Hvordan en mestrer det å få diabetes, det tekniske med insulininjisering, blodsukkermåling og insulinjustering.
Noen kommer flere ganger den første uken, eller kanskje bare en gang.
De forskjellige poliklinikkene har nok forskjellig opplegg for en med nyoppdaget diabetes, men de fleste har nok et opplegg som passer for den enkelte.
Når den første opplæringsfasen er over er det vanlig at en går en til to ganger pr år til lege og en til fire ganger pr år til sykepleier.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
heija jeg lurer på om dere har noen tips i forhold til matvaner og diabetes type 2 dette fordi jeg har en oppgave om diabetes type 2. syns det er fint å kunne ha kunnskaper om diabetes i forhold til at jeg jobber på et sykehjem uten om skolen. om dere har no annen nyttig info om diabetes type 2 hadde det også vært fint. kunnskapsrikt å fordyppe seg litt. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du finner masse nyttig informasjon på våre sider: www.diabetesinfo.no
Lykke til med oppgaven
mvh
Terje møinichen |
| Spørsmål fra Therese:
Hej. Jeg er en 20år gammel jente som har fått leggsår for noen år siden. Å lurer på om dere har hørt om noen slags behandlig for dette ? syns selv dette ligner på necrobiosis lipodica. Lysbehandling? vil d gjøre noe |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager at det har tatt så lang tid før du fikk svar.
Det er vanskelig å si hva du har fått av type sår så jeg vil anbefale deg at du bestiller deg en time hos din lege, evt hudlege som kan stille den riktige diagnosen og gi deg riktig behandling.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.
jeg lurer på hvilke symptomer som viser at en har diabetes.
Noen spesielle tegn |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Det kan du lese om på sidene våre:www.diabetesinfo.no
mvh
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Anonym:
Har hørt om en salve som skal være gunstig for begynnende hudplager på føttene (diabetes)som heter noe sånt som
Akran-tain?(RESEPTFRI)Siden jeg ikke finner den på nettet , anvender jeg kanskje feil skrivemåte.
Noen som kan hjelpe? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg tror du mener Atrac-Tain fra Coloplast som er en fuktighetskrem for tørr og sprukken hud på føtter, legger, hender og albuer.
Den er testet spesielt på føttene til personer med diabetes, er uparfymert og uten tilsetningsstoffer.
Den får du kjøpt på apotek.
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei og takk for svar av 13. januar 2006 med tittelen "svangerskapsdiabetes". Det har nå gått noen uker siden mitt forrige spørsmål og siden den gang har mine blodsukkerverdier stadig forverret seg. Jeg har prøvd å leve et "lavglykemisk liv", gått turer, og trent på ergometersykkel hver dag for å hindre en utvikling mot diabetes. Likevel har min Hba1c verdi steget fra 5,3 til 5,6/5,4. Dessuten får jeg blodsukkerverdier opp mot 9 selv etter relativt "lavglykemiske" måltider. Det er altså etter måltidene blodsukkeret stiger, fasteblodsukkeret er fortsatt fint. Det aner meg at blodsukkeret må stige veldig etter måltider i og med at fasteverdiene er fine og jeg likevel har hatt en Hba1c på 5,6. Føler nå at jeg ikke har fått noe igjen etter å ha vært så flink. Jeg veier nå bare 51 kg og er 1,70 cm høy, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i forhold til kosthold. Jeg går bare mer og mer ned i vekt om jeg skal fortsette med lavglykemisk mat og lite fett. HVOR fort er det egentlig mulig å utvikle diabetes 2, når jeg i uke 28 i svangerskapet hadde totimersverdi etter glukosebelastning på 8,0? Det kan vel ikke bare ta noen uker? Jeg skjønner ingenting, og er jo som sagt bare 31 år, har alltid jevnlig gått turer og har kun en oldemor med aldersdiabetes. Føler meg nå veldig undervektig og trenger noen gode råd.. Er også redd for å miste melken, for jeg ammer jo. På forhånd takk for svar! |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen.
Du forteller at din HbA1c har steget noe (5,3 til 5,6/5,4) og at du har noe høye verdier etter måltider (9). Du har et strengt kosthold og taper vekt.
Din Hba1c er ikke veldig høy, og det er jo ikke sikkert den er forskjellig fra den du hadde tidligere ettersom målemetoden har en viss unøyaktighet ved seg.
Høye verdier etter måltider kan alle få; også ikke diabetikere. Spørsmålet er når dette ble målt. Du bør ikke stresse med de verdiene du tar ila første 1 – 1 ½ time; disse kan få lov til å være ”høye”. Det er først når 2-timers verdien blir høy det er grunn til å reagere (med mindre den er veldig høy (symptomatisk) underveis).
Det at du nå mister vekt er jo ikke så artig og det er vel ikke grunn til at du skal kjøre deg ned i vekt heller; du har du ikke mer å hente på det for å forebygge diabetes. Det er viktigere at du ammer og det er nok fornuftig at du slapper litt av på dette.
Når det gjelder hvor raskt type 2 diabetes utvikler seg er det vanligvis langsomt.
Håper dette beroliget deg noe; igjen vil jeg råde deg til å slappe litt av på monitoreringen for om du utvikler diabetes, dine verdier nå synes ikke være i nærheten av dette.
Lykke til videre med barselperioden.
Mvh
Odd Erik Johanse |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei, undertegnede er en rimelig erfaren diabetiker på 36 år (type 1 og diabetes i 23 år) som ønsker å få vite om det er noen typer av Actrapid-Novolet insulin som er definert som "defekt"?? Har benyttet 2 pk. (à Vnr: 014166) som i liten grad synes å virke normalt. Resultatet har vært høyt blodsukker selv med høyt aktivitetsnivå og normale insulindoser. Skifte av insulin gir normal effekt/virkning. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Takk for din henvendelse.
Vi har ikke noen rapporter om at det kan være noe galt med insulinet du nevner.
Om insulinet ikke 'virker som du forventer' - kan det kanskje ha vært utsatt for frost/ varme.
Det er viktig at insulin - som ikke er tatt i bruk, oppbevares i kjøleskap (og at det ikke ligger inntil kjøleelementet i kjøleskapet).
Insulin som er i bruk, skal oppbevares i romtemperatur - og ikke over 30 grader. Det er holdbart i 6 uker i romtemperatur.
På hver pakke står også en utløpsdato!
Det er også viktig å ta av nålen etter hver injeksjon, samt gjøre luftskudd - som er beskrevet i pakningsvedlegget, før du innstiller dosen!
Om du mener det er noe galt med insulinet, bør du ta det med på ditt nærmeste apotek - så de kan sende det til oss for undersøkelse.
Vennlig hilsen
Kundeservice |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Har fått påvist et GAD antistoff på 15 kan du si noe om dette er et høyt tall?Er det sikkert at jeg har utviklet en diabetes som vil bli insulinkrevende?Er det mulig å si noe om når insulin kan bli nødvendig(tidsperspektiv)? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Om dette er høyt er vanskelig å si ettersom du ikke angir enheter dette oppgis i. Dersom dette er de ”vanlige” enhetene så er dette et relativ høyt tall.
Dersom du har hatt type 2 diabetes noen år og nå får påvist dette, eller er oppi årene og får påvist dette sammen med høyt blodsukker, har du det som kalles LADA (latent autoimmune diabetes of adults). Dette kalles av noen for type 1 ½ diabetes. Er du ung og får påvist dette samtidig med diabetes har du type 1 diabetes. I praksis er anti-GAD en prediktor for at insulin påkreves for god blodsukkerkontroll over tid som uttrykk for at egenproduksjonsevnen av insulin tapes. Hvor raskt dette utvikles er noe variabelt, men for mange < 1 år. Dette henger imidlertid sammen med andre faktorer også; hvor god blodsukkerkontrollen er, om det finnes samtidig andre auto-antistoffer (IA-2) osv.
Jo bedre blodsukkerkontroll, jo bedre vil din evne til å bevare egenproduksjonsevnen være; også om du har anti-GAD. Dermed vil insulinbehandling og optimalisering av blodsukkeret kunne være gunstig tidlig selv om din blodsukkerkontroll på tabletter ikke er så aller verst.
Dersom du er frisk av diabetes og får påvist dette så kan det dreie seg om flere år før evt noen diabetes etablerer seg; og for noen kommer den dessuten aldri.
Håper dette var svar på dine spørsmål.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Skal nå begynne på levemir, grunnet mye nattlige følinger. Bruker nå insulatard og novorapid.
Lurer litt på hvordan jeg skal legge opp løpet i forbindelse med bruken av levemir. I dag bruker jeg insulatard to ganger om dagen (morgen/kveld). Jeg registrerer at mange bruker levemir kun en gang om dagen. Jeg lurer da på hvordan man klarer å redusere dosen i forbindelse med trening og inntak av alkohol. Nå er det ofte jeg må halvere den nattlige dosen med insulatard for å unngå føling om natten. Hvordan skal man klare å ta hensyn til trening og alkohol med kun en injeksjon om dagen? Bør jeg heller bruke to injeksjoner? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Om du helst skal ta en eller 2 doser levemir beror litt på hvor mye insulin du benytter pr døgn i dag. De fleste som i utgangspunktet benytter en lav insulinmengde på insulatard vil klare seg med en injeksjon av levemir. Dersom insulindosen din er stor vil du nok trenge 2 doser.
Om du trenger det ene eller det andre er vanskelig å si. Dersom ditt insulinbehov er relativt lavt vil jeg initielt nok foreslå et en-dose regime på Levemir, og hvor du heller eventuelt går over til et 2-dose regime dersom dette blir vanskelig å styre. Det er imidlertid ingenting i veien for at du kan splitte dosen som du foreslår dersom du selv ikke har sterke meninger om at ”jo færre stikk jo bedre”.
En av fordelene med Levemir i fht insulatard at ”effekttoppen” som insulatard har etter 3-5 timer, og hvor mange dermed får føling på natten, ikke forefinnes. Dette Insulinet er langt mer forutsigbart og har ikke den topp-effekt egenskapen som Insulatard har. Dette gjør sitt til at antall følinger reduseres. Imidlertid er det selvsagt som du anfører forhold som likevel vil gi følinger som trening og alkoholinntak. Ved trening kan du evt redusere litt på måltidsinsulindosene og evt levemirdosen, mens du ved alkoholinntak alltid må redusere på kveldsdosen med insulin.
Dersom du velger å ta en-dose kan du ellers også i prinsippet ta denne når som helst på døgnet, selv om de fleste setter den på kvelden. Dette kan potensielt ha litt effekt på natten selv om dokumentasjonen på dette mangler godt.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hva innebærer det at det dannes antistoffer mot insulin. |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Hos noen ganske få personer som bruker insulin reagerer kroppen (immunforsvaret) med å produsere antistoffer som angriper og ødelegger noe av det tilførte insulinet. Konsekvensen blir at personen må øke insulindosene. Hos noen så mye at det blir et stort problem. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å skifte insulintyper for å se om kroppen reagerer annerledes på disse.
Dette med at immunforsvaret starter produksjon av antistoffer som angriper "fremmede" elementer i kroppen er oftest en hensiktsmessig reaksjon. For eksempel i bekjempelsen av bakterier. Når antistoffer derimot angriper elementer som vi ønsker ikke skal angripes som for eksempel insulin eller transplanterte organer, blir det et problem. Hos personer som har fått transplantert et organ forebygger man dette ved å gi medisiner som demper immunforsvaret.
Håper dette ga deg noen svar!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Vi holder på å legge om kostvanene våre etter at min mann har fått diabetes 2.
Han liker å ta et glass juice om morgenen, og da er mitt spørsmål hvilken juice er det beste for han? Hvilken saft kan han drikke som tørstedrikk? Han liker Nora sin lett blåbærsaft. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, det er fint å legge om kostvanene ved å tenke på de matvarene man daglig spiser eller drikker som f eks et glass juice om morgenen.
De nye europeiske diabetesanbefalinger 2004 anbefaler ikke juice til diabetikere kun hele frukt. Dette fordi juice inneholder veldig lite fiber sammenlignet med hele frukt. Kanskje mannen din kunne ta en middelsstor appelsin eller 1/2 grapefrukt eller et par små klementiner eller 1 stk kiwi til frokost? Alle disse fruktene er spesielt rike på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Men også et eple eller en pære osv er fint til variasjon. Viktig er det også å passe på porsjoner til et måltid eller mellommåltid.
De nye europeiske diabetesanbefalinger anbefaler heller ikke sukkerholdig drikke til diabetikere. Jeg har sjekket Nora lett blåbærsaft. På flasken står det med store bokstaver: Mer bær- 44% mindre tilsatt sukker. Men hvor mye sukker er det egentligen i ferdig saft? Det får man vite ved å se på næringsinnhold og sammenligne med tilsvarende sukkerholdige drikker som drikkeferdig husholdningssaft og drikkeferdig appelsinsaft. Og den informasjonen er skrevet med bittesmå bokstaver, jeg måtte kjøpe saften og lese informasjonen hjemme i god belysning.
1 dl Nora lett blåbærsaft, ferdig saft = 31 kcal og 6,5 gram tilsatt sukker
1 dl drikkeferdig appelsinsaft = 34 kcal og 7,2 gram tilsatt sukker
1 dl drikkeferdig husholdningssaft = 42 kcal og 8,8 gram tilsatt sukker.
Da blir det klart at den saften ikke er så veldig "lett". Det står videre på flasken at blåbær har et høyt innhold av antioksidanter. Ja, det stemmer. Men påstandet gjelder kun hele bær (friske eller frossen eller syltetøy) fordi den høyeste konsentrasjonen av antioksidanter (flavonoider) finnes i skallet. Det er mye mindre antioksidanter i saft.
Vann er den beste tørstedrikken som også er snill mot tenner.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei, hvor stor er risikoen for å få infeksjon hvis man tar piecring i navlen, har dia2 |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg har liten erfaring med piercing i navlen og vet ikke hvor mange som får infeksjoner. Har imidlertid hørt at det er en del som får problemer. Når det gjelder diabetes og infeksjoner så er det slik at en dårlig regulert diabetes kan gi nedsatt immunforsvar og dermed en økt risiko for infeksjoner. Uten at jeg vet hvem du er, så regner jeg med at du er ung. Hvis din diabetes i tillegg er rimelig godt regulert, kan du gå ut fra at din risiko for infeksjon i forbindelse med piercing i navlen er omtrent som alle andres. Dersom du ut fra din situasjon er usikker, bør du snakke med legen din.
Lykke til!
mvh
Anne haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
hei, jeg er en 17 år gammel jente med diabetes type 1. på skolen sa læreren min at jeg hadde en rettighet om å søke bærbar pc fra hjelpemiddelsentralen. ho skulle finne papirer som jeg skulle sende inn, men på hva grunnlag er det egentli? har det med at man kan få føling i timene? sjonglerende blodsukker så man blir trøtt og uopplagt. jeg merker det når blodsukkeret mitt er sjonglerende og blir høyt ganske ofte er jeg veldig trøtt og kan omtrent sovne i en time. vet dere på hva grunnlag det er? takk for svar. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
På generelt grunnlag er det ikke slik at barn / ungdom med diabetes har rett til bærbar pc på skolen. Det kan imidlertid være forhold rundt din totale situasjon som gjør at din lærer mener du har krav på dette. Jeg synes du bør snakke nærmere med henne, slik at du skjønner hvorfor hun mener som hun gjør. Den vanligste årsaken til at barn/ungdom får bærbar pc på skolen er dysleksi eller andre lære- og skrivevansker.
Du beskriver at blodsukkeret svinger mye, at det ofte er høyt og at du lett blir trøtt på skolen. Dette bør du snakke med diabeteslegen din om. Kanskje dere sammen kan finne ut hva som skal til for å få et mer stabilt blodsukker gjennom dagen. Da vil du nok føle deg mer opplagt.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har svangerskapsdiabetes og glukosebelastningen viste 8.4 som ikke er så gale har jeg skjønt.
Jeg er veldig flink i det daglige.
HVOR FARLIG er det å frike skikkelig ut og spise hva man vil en kveld? (koldtbord, akker, sjokolade og chips) |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er fint at du er flink i hverdagen. Det er det viktigste. Da kan man unna seg noe ekstra en gang iblant, det er ikke farlig.
Men med tanke på langsiktig vektkontroll for resten av livet kunne man kanskje vurdere noen strategier ved buffet. F eks hvis man ønsker å smake på alt, så er det lurt å passe på porsjoner og kun ta små smaksbiter. Man kunne også være litt selektiv og kun ta seg retter man virkelig ønsker å smake på. Og kanskje også prøve noen nye og litt uvanligere grønnsaksretter?
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei=) jeg har en oppgave på skolen og jeg valgte å skrive om diabetes ettersom det er en sykdom jeg er litt opptatt av. så derfor lurte jeg på om dere kunne hjelpe meg litt?
det jeg lurer på er: hva er det som gjør at flere og flere får diabetes? og så lurte jeg på om dere kunne skrive litt om forskjellene på diabetes 1 og 2? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du finner svar på alle dine spørsmål på våre sider
mvh
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Tore Glen Berg:
Hei
Det er kveld , min sønn 11 år 54 kg målte 3,9 tok 3 isteden for 4 novo rapid da 3,9 er ganske lavt. Spiste to brødskiver med gulost plus melk. Tror vi traff bra.
Jeg lurer på hva skjer viss han blir for lav om natta ?
Hvordan merker jeg det ?
Vi er mere vant til at han blir høy og da går han og tisser. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Takk for spørsmålet.
Lavt nattlige blodsukker er plagsomt for nesten alle personer med diabetes og for foreldre med barn som har diabetes. Det forekommer vesentlig oftere enn høye blodsukkere med utvikling av ketoacidose eller ”syreforgiftning” Noen med diabetes har i mange år evnen til å merke lave blodsukker på nattetid og våkner av det. Mange vil etter hvert tape denne evnen. Måten å avdekke nattlig lavt blodsukker på er da å gjøre målinger også på natten.
Dere som foreldre kan ellers merke att blodsukkeret er lavt ved at mange begynner å kaldsvette, blir urolige. Se ellers vanlig litteratur som omhandler føling og behandling av den.
Noen ganger kan det ved svært lave blodsukkere oppstå fjernhet, bevisstløshet og kramper. Dette oppleves av mange som svært dramatisk. Man kan da behandle dette med Glukagon sprøyter som settes enten i underhudsfettet eller rett inn i muskulatur. Er gutten bevisstløs skal man aldri gi mat, søtsaker eller lign. gjennom munnen. Det kan settes ned i luftveiene.
Slik det ser ut i fra det du skriver bruker sønnen din ca. 2 enheter Novorapid pr. brødskive. Måten dere har taklet situasjonen på denne kvelden du beskriver er flott. Noen ganger vil jeg anbefale at blodsukkeret måles noen timer etter at det lave blodsukkeret er påvist, eventuelt at egen vekkerklokke settes på kl. 01, 02 eller 03 for blodsukkermåling.
Beste hilsen
Halvor Bævre |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg har dykket i 6 år og har rundt 200 dykk. Jeg fikk diabetes1 for noen mnd siden. I norge blir man frarådet å dykke med diabetes, mens det i andre land er lov. Hvorfor skal man ikke dykke? det er da ikke så vanskelig å unngå føling for et par timer... Har dykking noen spesiell effekt på blodsukkeret? Selv har jeg kun hatt ett dykk etter at jeg fikk diagnosen. Denne dagen bare ventet jeg med morgendosen til etter dykket og passet på å ha trege karbohydrater i kroppen og blodsukker på såvidt over 10 mmol/L. Jeg var nede 45 min, og på denne tiden hadde blodsukkeret sunket mindre enn det gjorde på land på en time. Jeg har hørt av andre diabetikere at når de dykker med vanlig luft eller nitrox er det omtrent som på land, mens når de bruker trimix på dypdykk(dette uaktuelt for min del) så raser blodsukkeret ned. Hvorfor skjer dette? Går det ann å få legeattest for at man har lov til å dykke, hvis man f.eks skal på ferie til et sted der de ville kreve dette av en diabetiker? |
Sport & mosjon |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Dykking og diabetes er fullt forenlig bare man gjør som du; tar sine forhåndsregler.
Fritids-dykkingens effekter klinisk og praktisk er den anstrengelsesutløste blodsukkerpåvirkningen (reduksjon) med dertil fare for hypoglykemi. For å sikre trygghet er det vesentligste i denne settingen derfor insulin-dose modifisering (redusere dosene) og blodsukkermonitorering med tilpasset mat/drikke tilskudd.
Når det gjelder yrkesdykking og store dyp så øker jo partialtrykket av oksygen med økende dybde. I noen rapporter er det sett at økt partialtrykk av oksygen bidrar til å redusere blodsukkeret i seg selv. Dette kan være på grunn av økt insulineffekt som derved bevirker blodsukkerreduksjon og dermed potensiale for følinger – utover det som den fysiske aktivitetseffekt tilsier. Det er nok trolig dette som gjør at blodsukkeret raser på trimix, ikke trimix i seg selv.
Det går an å få en legeattest for å ta med på ferie som bekrefter at du har diabetes, at denne er velregulert og at du har god evne til å kjenne følinger. Hvorvidt dette gjør at du tillates dykking i organisert form er likevel opp til praksisen lokalt.
Lykke til med dykkingen.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har et inntrykk av at diabetes type 1 ofte oppdages mer akutt enn type 2 diabetes.
Hører iallefall om flere som mener selv at de har hatt denne diagnosen lenge når de ser tilbake tiden før diagnosen ble konstantert.
Jeg tok en glukosebelastning for 2 mnd siden.
Blodsukkeret var 4.3 da jeg startet og 3.4 etter at den sukkervæsken var inntatt(tok testen på et sykehus).
Dette viser selvsagt ingen tegn på diabetes, men jeg synes likevel blodsukkeret mitt har vært svingende den siste tiden.
Kan jeg ha utviklet type 2 diabetes på så kort tid?
Jeg er 28 år, normalvektig, men bruker 10 mg prednisolon i døgnet.
Bekymerer meg ikke så veldig at blodukkeret av og til kan være høyt, men liker ikke at jeg har hatt et par følinger med blodsukker på 2-tallet.
Det er vel ikkenormalt for en ikke-diabetiker?
Siste HbA1c var på 5. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Du har nok ikke diabetes mellitus og svingningene i blodsukkeret ditt skyldes sannsynligvis 2 ting.
Bruk av prednisolon 10 mg daglig (dette kan øke blodsukkeret)
og
En lett hyperreaktiv bukspyttkjertel (dette kan gi deg følinger på 2-tallet)
Sistnevnte er relativt vanlig og er et fenomen om ses hos 5-10% av de som får foretatt en blodsukkerbelastningstest. Konkret skjer ved denne tilstanden det at en rask blodsukkerstigning gir et så kraftig stimuli til bukspyttkjertelen at den ”skyter over målet” når den skal forøke normalisere blodsukkeret ved insulinutskillelse. For de som har en hyperaktiv bukspyttkjertel så er behandlingen hyppige og mindre måltider som ikke er rike på raske karbohydrater og i tillegg sørge for at fiberinntaket i kosten er relativt høyt, særlig viktig på morgenen.
Du kan jo forsøke dette og se om dette bedrer tilstanden din.
Lykke til.
MVH
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
min sønn 6 år svinger svært i blodsukkeret. har vert sulten i det siste og ketoner i urin. 125 høy, 28kg. bruker 10 enh. insulatard pr døgn. er dette for lite? setter penn i låret da han ikke tør i magen. Hva med den nye type langtids? Vi spiser sundt men han spiser generelt mye mat, frukt og melk til brødmåltider. Noe søtt blir det innimellom og da er han helt ørsk så jeg har hatt dessert etter middag for å stille søthunger, har ikke hjulpet. kan han få en søt brødskive om dagen? hvor mange enheter utgør det ekstra? vi skal utrede han for ADHD, har isåfall "i svak grad". Men kan evnt den ha avgjørelse på blodsukkeret? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Takk for spørsmålet om din 6 år gamle sønn.
Jeg forstår din bekymring omkring blodsukkersvingningene og at det påvises ketoner i urinen. Opplysningene du gir er nok litt for sparsomme til at jeg kan gi deg et klart svar på dine spørsmål. Om han har ADHD vil det i utgangspunktet ikke ha svært stor innvirkning på blodsukkeret. Likevel vil aktivitetsnivå og stressnivå kunne bety noe.
Det du skriver om ketoner i urin, litt søtsaker, desserter og svingende humør gir meg en følelse av at gutten ikke har helt bra regulering. Når du også spør om 10 enh. Insulatard pr. døgn er for lite insulin, kan det være at jeg må gi deg støtte på det. Men det er litt avhengig av hvor lenge sønnen din har hatt diabetes. Dersom han nettopp har fått diabetes, vil han kunne ha en god del produksjon av insulin fortsatt og 10 enh. Insulin pr. døgn kan være tilstrekkelig. Dersom han derimot har hatt diabetes i 1 – 2 år vil det være en stor mulighet for at han trenger henimot 20 – 25 enheter insulin pr. døgn. Da vil det være utilstrekkelig med 10 enheter Insulatard som en engangsdose. Det henger dels sammen med at Insulatard har en virketid på ca. 15 – 18 timer. Med dosering 1 gang pr. dag vil han da være uten insulin 6 – 9 ti og egentlig hos de fleste bør gies 2 ganger pr. dag. En tommelfingerregel er dessuten at man trenger henimot ca. 1 enhet pr. kg. kroppsvekt pr. døgn. Når sønnen din er 28 kg. vil han følgelig ha et behov for ca. 25 enheter insulin. Det ville jeg ha fordelt slik at han fikk ca. 4 enh. Insulatard på morgenen og 8 enheter på kvelden. De resterende 12 – 13 enhetene ville jeg ha fordelt med 2 – 3 enheter i forbindelse med måltidene i løpet av dagen
Den nye typen langtidsvirkende insulin (Lantus el. Levemir) vil kunne være med på å gi et jevnere blodsukker. Men slik du beskriver behandlingen din sønns diabetes vil jeg tro at den er litt utilstrekkelig. Jeg vil foreslå at du får kontakt med barneavdelingen i nærheten der du bor slik at dere kan få kontakt med en diabetessykepleier og en diabeteskyndig barnelege og at dere i fellesskap kartlegger blodsukkersvingningene i løpet av dagen, for eksempel før måltid og 1 1/2 time etter måltid eventuelt også 1 gang i løpet av natten. På det viset vil en kunne få god oversikt over insulinbehovet og foreta nødvendige korrigeringer av insulinbehandlingen.
Beste hilsen
Halvor Bævre |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er ei jente på 25 år, jeg har autoimmun thyreoiditt (fikk diagnose for syv år siden, det har ennå ikke medført hypothyreose), glutenallergi (+ div andre matintoleranser), og fått påvist unormalt høyt nivå av insulin i blodet (fastende:150, c-peptid:1350). Til tross for dette er jeg (og har alltid vært) slank. Jeg har nå levd på glutenfri og lavglykemisk diett og mosjonert daglig i 7 mnd. Insulinnivået har likevel steget ytterligere. Hva kan være årsaken til dette?? Hva kan provosere insulinproduksjonen når ikke maten gjør det? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Uten å samtidig ha blodsukkerverdiene dine er det vanskelig å bedømme om du egentlig har noe høyt insulinnivå i kroppen. Det er et veldig stort sprik i normalområdet, og selv om noen laboratorier operer med grenser er det ikke sikkert dette er den reelle grensen. Ved Rikshospitalet er referanseområdet f.eks 14,0–158 pmol/L.
Likevel, noen har et for høyt insulinnivå i kroppen. For noen skyldes dette såkalt insulinresistens (som betyr at kroppen ikke lengre er like følsom for insulinet). Dette kan skyldes forbigående eller permanente tilstander f.eks type 2 diabetes, bruk av visse medikamenter, infeksjoner, skader, graviditet, andre sykdommer. Dersom du samtidig har en glukoseverdi kan det beregnes en indeks for å bedømme om du er insulinresistent.
For din del er spesielt relevant din begynnende stoffskiftesykdommen. Høyt stoffskifte er assosiert med abnormal blodsukkerrespons og høyere insulinnivåer, men også lavt stoffskifte er assosiert med høyere insulinnivåer på bakgrunn av økt motreguleringsrespons av andre hormoner mot insulin, og det kan således være dette som er tilfellet for deg – gitt at du har en stoffskifte sykdom. Behandling med skjoldbrusk-kjertelhormoner (Levaxin) kan rette på dette, og i mange tilfeller behandles man i tidlige stadier av sin stoffskiftesykdom også (ved såkalt insipient hypothyreose – før symptomene melder seg).
Andre mer sjeldne sykdommer kan også gi dette, eks. insulinomer, men da er andre symptomer ofte fremtredende, eks anfallsvis opptreden av lave blodsukkerverdier.
Håper dette gav deg noen svar.
Lykke til.
mvh Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei, hvorfor er det så viktig at blodsukkret er brs 6 mnd før graviditet? Kan du forklare litt om øyenbunnsforandringer å graviditet. Har selv litt forandringer, men for lite for behandling. Mvh Maria. |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Øyenbunnsforandringer og svangerskap med diabetes
Kjære deg
Spørsmålet ditt berører to viktige temaer. Det ene er hvorfor det er så viktig å være velregulert i tiden før et svangerskap. Du anfører at det skulle være viktig med god kontroll de siste 6 måneden før svangerskapets start. Viktigst er det nok de siste 6 ukene før unnfangelse. Uansett er det nå best å være godt regulert hele tiden.
God regulering av diabetes har en rekke positive effekter på svangerskapet slik at følgene for fosteret vil være nær det som er vanlig når kvinnene ikke har diabetes. Et forhold er at forekomsten av misdannelser reduseres betydelig. Fosterets utvikling går rivende fort de første ukene etter unnfangelsen. Grunnlaget for de fleste organer starter tidlig. Det gjelder så vel muskelvev, ekstremitetsutforming, hjernevev, hjertet, genitalia og urinveier bare for å nevne noen sentrale organsystemer. Dårlig regulering av diabetes kan føre til at denne utviklingen påvirkes negativt. Det kan derfor oppstå mangler, feilfunksjoner og misdannelser som berører de nevnte organene
I ca. 1970 var dødeligheten for de nyfødte barna av mødre med diabetes nesten 20 %, i løpet av 1970-årene falt dette til ca. 6 %. Senere har dette pga. informasjon om risiko for misdannelser og dødelighet falt ytterligere. Risiko for død omkring fødsel er nå hos ikke diabetiske kvinner er 0,72 %. For kvinner med diabetes vil risikoen være økt til 1,56 %.
Misdannelsesrisiko for fostre av ikke-diabetiske mødre er ca. 2,0 %. For fostre av mødre med diabetes er misdannelsesrisikoen 2,7 %. Det er derfor helt vesentlig at en kvinne som planlegger svangerskap er godt regulert før unnfangelse og i alle fall i de første 12 ukene av svangerskapet. HbA1c verdiene bør være ca.7 – 7,5 %.
Med hensyn til øyenbunnsforandringer vil slike senkomplikasjoner til diabetes kunne forverres under svangerskapet. Øyenbunnsforandringene består bl.a. av nydannete blodårer. Under et svangerskap vil disse nydannede blodårene kunne økes i mengde, men også gi større skade. Det kan igjen føre til økende synsutfall eller synssvekkelse. Nye blødninger kan oppstå i øynene. Dette skjer imidlertid ikke hyppig. Det vil også være lettere for å få ”svangerskaps-forgiftning” med høyt blodtrykk. Man betrakter likevel ikke øyenbunnsforandringer som noe hinder for svangerskap, men krever mer årvåkenhet under kontrollene. Øyebunnsforandringene bør imidlertid helst være i en stabil fase.
God diabeteskontroll er sterkt å anbefale for kvinner med diabetes som ønsker å bli gravide. Resultatet som oppnås da er som regel barn uten misdannelser, normal fødselsvekt og vokster. I tillegg har de ikke økt risiko for død i nyfødtperioden. At vi nå har fått muligheter til egenkontroll av blodsukker og kan være i stand til å holde god orden på diabetes helt fra 6 uker før svangerskapsstart har nesten revolusjonert svangerskapsforløpet hos dagens kvinner med diabetes.
mvh
Halvor Bævre |
| Spørsmål fra Andreas Wangen:
Ved begynnende høyt blodsukker, kan rosenrot anbefales som "medisin"??
Viva Pharma påstår det. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Jeg har aldri anbefalt dette og det er i hvertfall ikke ”medisin”, men nok heller et kosttilskudd med tvilsom dokumentasjon på blodsukkeret. Jeg fabt ingen vitenskapelig dokumentasjonen på at dette senker blodsukkeret ved et søk i en medisinsk søkebase (men kanskje Viva Pharma har dette ?).
Du kan lese mer om dette her: http://www.thorne.com/altmedrev/.fulltext/7/5/421.pdf
Lykke til.
MVH
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei, Jeg er en kvinne på 38 år og har hatt diabetes 1 i 25 år, nogenlunde velregulert. Jeg har trolig fått angst og med det noen vage brystsmerter som vedvarer. Jeg er utredet for hjertesykdom, men er hjertefrisk. Hadde normal belastnings EKG, men jeg ble litt svimmel på den siste del av belastningen. Hva kan dette skyldes?? Er plaget endel med litt svimmelhelt og ørhet og småkvalme som kommer og går. Jeg føler meg oppegående og fungerer normalt, og regner med at dette har med det som trolig er angst å gjøre. Eller kan det være grunn til videre utredning av svimmelheten/småkvalmen. Er det mulig at noe av dette er senvirkninger av diabetes. Kan nervesystemet i hodet påvirkes, såsom nevropati i kroppen? Takknemlig for svar... |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Alle kroppens nerver kan påvirkes av diabetes. Dersom nervene som f.eks regulerer hjerterytme og blodtrykk påvirkes kalles dette autonom nevropathi. Dersom svimmelheten din først og fremst melder seg ved raske leieendringer (eks sittende til stående) kan det være det. Dette vil forverres ved visse medikamenter, og kan bedres ved å ta forhåndsregler som å passe på å forflytte seg langsomt ved leieendringer.
Kvalme og svimmelhet sammen er imidlertid ikke så ofte sammenfallende ved autonom nevropathi. Kanskje kan andre forhold ligge bak f.eks en påvirkning av balansesystemet i kroppen eller en form for betennelse av balansenerven (såkalt vestibularis nevritt).
Dersom du ikke har blitt utredet med et CT-bilde av hodet hører dette vanligvis også med i utredningen. Dette kan du sikkert ta opp med legen din.
Lykke til.
MVH
Odd Erik Johansen
PS fra Terje Møinichen
Les også artikkelen på forsiden : http://www.diabetesinfo.no/view.asp?ID=1
om : Diabetes øker risikoen for å falle |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er transplantert og har endel senskader etter mine 16 år som diabetiker.
Vil disse i noen grad kunne forsvinne eller bli mindre?
Sliter mest med nevropati(tarmproblemer og vannlating), retinopati og periodevis lavt blodtrykk. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Avhengig av grad av påvirkning vil noe kunne reverseres dersom blodsukkerkontrollen blir bedre. Dette er først og fremst sett for lettere forandringer på øyenbunn og delvis også ved autonome forstyrrelser i hjerte og karsystemet som f.eks lavt blodtrykk. Det er likevel oftest slik at stagnasjon og hemming av videre progresjon er det som utgjør den største gevinsten ved etablerte komplikasjoner. Muligheten for å forebygge andre komplikasjoner (eks hjerte- og kar sykdom) er imidlertid også et viktig aspekt.
MVH
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Gunn Helen Eliassen:
Hei! Jeg går 1. året på førskolelærerutdanningen.
Iden forbindelse har vi nå et prosjektarbeid ang. barns oppvekstmiljø.
Vi har fått med oss at det er flere og flere som får tilstanden diabetes 2, og at den blir registrert hos stadig yngre mennesker.
Min gruppe har valgt å se nærmere på om større fokus på riktig kosthold, og økt fysisk aktivitet i tidlig barndom kan være forebyggende for diabetes 2.
Det hadde vært til stor hjelp for oss om du kunne svare oss på dette, og evt. sendt oss en statestikk på dette, om det finnes.
Håper på raskt svar
Med hilsen
Gunn Helen Eliassen |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det har vært gjort flere studier som viser at type 2 diabetes kan forebygges gjennom livsstilsintervensjon med fokus på kosthold og økt fysisk aktivitet. Sender dere her en referanse på en finsk studie som i medisinske kretser er sentral i forhold til dette temaet. Den viser at livsstilsintervensjon kan forebygge utvikling av diabetes hos risikoindivider. Kanskje finner dere noe av nytteverdi i den?
Ref:
*Tuomilehto J et al for the Finnish Diabetes Prevention Study Group (2001). Prevention of type 2diabetes mellitus by change in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med; Vol 344: 18: 134-50.
Jeg tror nok ikke det er gjort noen studier som har vist at type 2 diabetes kan forebygges gjennom økt fokus på riktig kosthold og økt fysisk aktivitet i tidlig barndom. En slik studie ville tatt svært lang tid fordi man måtte fulgt barna helt til de ble voksne og kanskje 50-60 år. Imidlertid er det klart at innarbeiding av gode rutiner knyttet til mat og fysisk aktivitet i barndommen vil øke sjansen for gode rutiner knyttet til dette også i voksen alder. Det er også klart at dårlig kosthold og lavt aktivitetsnivå er viktige faktorer når det gjelder utvikling av type 2 diabetes og at alle tiltak i befolkningen rettet mot disse forhold vil være nyttige.
Utover dette vil jeg råde dere til å kontakte Norges Diabetesforbund som kanskje har artikler og eventuelt brosjyrer som kan være til hjelp for dere.
Lykke til!
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er ei jente på 23 år som bruker daglig 5 mg prednisolon, noe jeg har brukt i fem år og som jeg sannsynsligvis kommer til å bruke resten av livet pga auto immun sykdom. En vanlig bivirkning av denne er jo sukker i urinen. Begge besteforeldrene mine på farsiden har diabetes. Da jeg var hos legen sist tok jeg hba1c som var 5,5. Som sykepleier vet jeg hva diabetes kan føre til, og jeg er litt bekymret over om jeg er i faresonen siden verdien er ganske høy? Er det noe jeg selv kan gjøre utover å kutte ut sukker og unngå overvekt? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei; du har rett i at du er disponert for diabetes mellitus siden du har så mange i slekta med dette. Du benytter også prednisolon, som jo er kjent for å være et middel som kan forverre en blodsukkermetabolisme, men det synes faktisk som om at doser inntil 5 mg faktisk ikke betyr så mye for dette og for utviklingen av diabetes. For deg, dersom denne dosen ikke blir høyere, er det altså familiearven som gjør deg disponert.
De tingene som du kan gjøre for å forebygge diabetes og som er dokumentert effektivt er som du antyder; unngå overvekt og passe på hva man spiser. Men også fysisk aktivitet er viktig.
Det er publisert flere studier som tar for seg folk som er i høy-riskogruppen for å utvikle diabetes. Blant annet er det en studie fra Finland som ble publisert i mai 2001 hvor folk med nedsatt glukosetoleranse eller ikke diabetisk fastende hyperglykemi ble vurdert med hensyn til effekten av 1) vektreduksjon på 5% eller mer, 2) moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig, 3) fettintak i kost < 30%, 4) mettet fettintak < 10% og 5) inntak av fiber > 15g/1000 kcal. I tillegg ble det oppfordret til økt inntak av grønnsaker, mindre inntak av sukker, salt og alkohol.
Resultatene var meget oppløftende; de som oppnådde 4 av 5 av punktene over utviklet ikke diabetiske blodsukkerverdier men forholdt seg slik de var tidligere. Noen ble sågar normalisert.
Dette gjelder altså for alle, og klarer du dette gjør du mye for deg selv mht å forebygge at du får diabetes. Vedrørende HbA1c på 5,5% så er jo for øvrig ikke dette en vesentlig høy verdi, så jeg vil ikke tilråde deg å bli stresset av denne verdien.
Lykke til.
MVH
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Har nettopp fått diagnosen diabetes (mellitus) og må gå på tabletter Glucophage 550 mg. Nå lurer jeg på om jeg kan spise all slags frukt og nøtter. |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, du kan fortsatt trygt spise all slags frukt og nøtter, men det er noen ting som diabetikere må ta hensyn til: å passe på porsjoner.
Som alle andre karbohydrater må frukt fordeles til flere måltider eller mellommåltider. 2- 3 fruktporsjoner daglig fordelt utover dagen passer fint for de fleste. Mer om frukt og porsjonsstørrelser kan du lese på svaret til et tidligere spørsmål "Frukt/Bær & diabetes" september 2005. Og en ting til: det kan være lurt å være spesielt forsiktig med tropiske frukt som banan, mango,papaya og ananas samt alle slags hermetiske frukt, også de som ikke er tilsatt sukker. Viktigst er det å kun velge hele frukt, juice anbefales ikke til diabetikere i de nye europeiske diabetesanbefalingene 2004. Dette fordi tropiske og hermetiske frukt gir raskere stigning i blodsukkeret enn andre frukt og bær, og juice gir raskest.
Det er litt samme sak med nøtter og mandler. For de fleste er det også lurt å passe på nøtte- og mandelporsjoner fordi disse inneholder mye fett og kalorier selv om fettet er sunt og hjertebeskyttende. Mer om dette kan du lese på svar til tidligere spørsmål "Peanøtter for diabetikere" og "Mandler" august 2005.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Har vært forlovet med en i to år som har diabetes type 1. Jeg fikk påvist klamydia i sommer, men jeg har ikke vært utro. Min forlovede sier han automatisk -uten selv å be om det- blir testet for slike sykdommer hver gang han er hos legen. Han viste meg resultat fra test i sommer – tatt like før jeg fikk diagnosen - som viser at han har testet negativt for klamydia. Er det vanlig at legen tester diabetikere for slike sykdommer uoppfordret, eller er det stor sannsynlighet at min forlovede har vært utro og hatt dette uten å fortelle meg det og dermed smittet meg? |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Chlamydia er en infeksjonssykdom som kan forløpe symptomfritt. Dersom du har hatt partnere tidligere og ikke testet deg siden du hadde samleie første gang med din nåværende forlovede, kan du ha båret med deg infeksjonen i disse årene.
Dersom du er testet og funnet negativ, men siden har fått det, er nok kilden din forlovede. Også han kunne ha båret med seg infeksjonen fra et tidligere forhold, men dette blir jo spekulasjoner. Menn kan også ha en symptomfri chlamydia infeksjon selv om dette er mer vanlig blant kvinner.
Lykke til.
MVH
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Jeg er nettopp blitt sammen med en mann som har diabetes type 1. Han har hatt dette i ti år og er nå over tredve. Han har ereksjonsproblemer,men ikke så ille at ikke vi har et fint sexliv. Han får den opp,men kan innimellom falle. Men enn så lenge har han ikke brukt potenspillene han har fått av legen. Vil dette forverres med årene?
Når han får orgasme så merker jeg at det skjer ting i penis, og er ganske sikker på at han ikke faker. Men det kommer ingen sperm!? Leste et sted at spermen går opp i urinrøret og tømmes i blæren. Men da tenker jeg på sjansene hans for å lage barn. Hvor store er de? Hva kan man gjøre? Han produserer vel sperm,så må man da gjøre et inngrep for å hente ut sædceller for så å sette de inn i meg? Er det eneste sjanse for å få barn? Jeg har ikke sett så mye som en dråpe. Jeg er blitt veldig glad i ham,men siden han ikke har nevnt noe om dette selv enda, blir jeg gående og lure. Jeg har jo en dag lyst på barn. Redd vi må prøve og prøve til ingen nytte,og han (jeg og for den saks skyld) blir jo ikke yngre akkurat.. Takk for svar! |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Ereksjonsproblemer er ca 3 ganger vanligere hos diabetikere enn ikke diabetikere og kan forverres med årene, men trenger ikke å bli det. Dette relateres til alder, blodsukkerkontroll og varigheten av diabetes
Når det gjelder problemet hans, som sannsynlig er såkalt retrograd ejakulasjon (som kan være et symptom på autonom nevropathi, men som også kan skyldes anatomiske forhold), som du beskriver, så vil du ikke kunne befruktes med mindre spermen uthentes på annet vis og settes inn i deg. Retrograd ejakulasjon oppstår hos rundt 5 % av menn med insulinbehandlet diabetes, og kan i noen tilfeller behandles med adrenalinliknende medikamenter.
Retrograd ejakulasjon er en årsak til infertilitet (men ikke vanligere < 1% for mannlig infertilitet) og innebærer at sædcellene pumpes baklengs opp i blæren i stedet for i den kvinnelige vagina og siden sædcellene er normale kan de hentes fra urinen og brukes ved assisterte befruktningsteknikker. Når sædcellene er ejakulert i den kvinnelige vagina, avhenger deres skjebne av bevegeligheten framover.
Anbefaler dere å ta kontakt med legen for å bli henvist til fertilitetsutredning.
Lykke til.
MVH
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Morten Moen:
en eldre mann( passert 70 år) har diabetes2. har i den senere tid hatt betydelig kroppsreduksjon.han er veldig tungpusten og har ødemer i beina? Hva er årsaken til dette og hvordan kan dette ha oppstått? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Dette kan ha flere årsaker og jeg nevner noen;
1. Hjertesvikt
a. Dette er forbundet med hevelser i bena og tungpust, og i avanserte tilfeller også vekttap.
2. Dårlig regulert diabetes
a. Dårlig regulert diabetes hvor høye blodsukkerverdier dominerer over tid er forbundet med vekttap. Imidlertid ikke så meget med hevelser i bena, men dette kan jo forekomme av andre årsaker.
3. Nyresvikt
a. Langtkommet nyresvikt er forbundet med hevelser i bena, nedsatt blodprosent og vekttap.
4. Kombinasjon av ulike tilstander
a. Hevelser i bena kan forekomme som ledd i en inaktivitetstilstand, etter åreknuteinngrep eller etter å ha hatt dype venetromboser (såkalt post-trombotisk syndrom).
b. Lettgradige tilfeller av 1-3 i ulike kombinasjoner kan gi det du beskriver.
5. Andre forhold.
Håper dette gav nyttig informasjon, men videre undersøkelser er påkrevd.
MVH
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
hvorfor er diabetes en risikofaktor for å få hjertesvikt? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Ved diabetes er det flere forhold som bidrar til dette.
Endret metabolisme og en økt atherosclerotisk prosess som skyldes flere forhold; forstyrrelser i fettstoffskiftet, høyt blodsukker, økt sjanse for høyt blodtrykk, økt sjanse for eggehvite i urinen, lavgradig inflammasjonsprosess, nedsatt funksjon av endotelceller i åreveggene og insulinresistens. I tillegg vil evt røyking og fysisk inaktivitet ha en større negativ påvirkning enn for ikke-diabetikere.
Endret pumpefunksjon av hjertet. Spesielt kan det foreligge en såkalt ”diastolomi” som betyr at avslapningen av hjertet er nedsatt. I tillegg kan påvirkning av hjertets nerver også bidra til dette.
Annen anatomisk disposisjon for åreforkalkning med mer diffus og perifer åreforkalkningssykdom for hjertets kransarterier og i tillegg en mer aggressiv åreforkalkningssykdom med flere kar involvert.
Håper dette gav deg noen svar.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei .. Er en aktivv mann med god kontroll over min diabetes. Bruker humalog til hvert måltid og insulatard kveld. Har fra før C1 og ønsker og E på setifikatet slik at jeg kan dra min egen campingvogn, sette ut og ta opp min båt, etc. Det viser seg at fylkesmann gav meg avslag på en slik søknad, selv om ,legen bekrefter at jeg går til jevnlig kontroll, har meget bra Hb1C og gode verdier på egghvite,og syre utskillelse i forhold til leverfunksjon, godt syn osv............... Har du noen råd som kan være til nytte i min klage... |
Reis med diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Det er generelt svært vanskelig å få gjennom søknader for nypåføringer på sertifikatet utover ABC1. I forskriftene er det som du sikkert har hørt slik at pr definisjon så oppfyller ikke diabetikere helsekravene for dette.
Det som nok i de få tilfellene kan gå gjennom er dersom du har arbeidsmessige behov for dette og kan dokumentere det.
Lykke til.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en kvinnelig type 1 diabetiker i begynnelsen av 20-årene. Har alltid vært litt undervektig, selv om kostholdet mitt de siste årene har vært normalt. Over alt får vi tips og råd om hvordan vi kan gå ned i vekt, men vi hører sjeldent om hva det går an å gjøre for å legge på seg (på en sunn måte). Jeg vet selvfølgelig at det går an å legge på seg ved å spise mye sukkerholdig og fet mat, men som diabetiker er vel ikke det særlig lurt? Langtidsblodsukkeret mitt er fint, 5.6 %. Jeg tar mye insulin til måltidene og har sjeldent høye bs-topper. Har dere noe tips til meg for hva jeg kan gjøre for å oppnå trivselsvekt? Jeg er ca. 1.57 m og veier 45 kg. På forhånd takk. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, jeg er enig med deg at det snart begynner å bli overfokusering på vektreduksjon som antall kg alene. Det er like viktig å passe på at kostholdet er balansert og ellers sunt samt dekker behovene for vitaminer, mineraler og sporstoff. Og at man er regelmessig fysisk aktiv. Optimalt skal man ha både kondisjons trening og styrketrening.
Du har BMI (=kroppsmasse indeks) på ca. 18,3. WHO anbefaler referanse fra 18,5 til 25 for normal vekt. Du skriver at du altid har vært litt undervektig. Er også familien og slekten slanke? Det som vi mest er opptatt av i klinisk ernæring er relativt rask ufrivillig vekttap. Da må årsaken til vekttapet undersøkes. Det kan være f eks thyreoidea (skjoldbruskkjertel) problemer bak vekttapet.
Den nyere forskningen har vist at mye av vekten vår, kanskje ca. 60%, er genetisk bestemt. Vi fagfolk er blitt mer og mer bevisste at det ikke er noen lett oppgave å endre på vekten. Vi må bli litt snillere mot oss selve, noen er naturlig slankere mens noen helt naturlig har høyere vekt.
Langtidsblodsukkeret ditt på 5.6% er nå så lavt at jeg litt lurer på hvis du har følinger. Er du kanskje nesten litt for streng med å begrense karbohydrater, også de gode, langsommere og fiberrike karbohydrater som er kroppens viktigste kilde til energi? Hvor mye fysiske aktiviteter har du? Hvis man har mye fysiske aktiviteter må man spise nok karbohydrater for å dekke det høyere energibehovet, ellers går man ned i vekt. Men allsidige fysiske aktiviteter er nødvendige også hvis man prøver å gå opp i vekt for å sikre at vektøkningen også er muskler og benmasse og ikke kun fettmasse. Hvis man bare ligger i soffaen, spiser mer energi (=kalorier) og går opp i vekt, vil vektøkningen da mest være fettmasse. Sånn vektøkning er lite ønskelig og kan f eks gi høyere triglyserider som er uønskelige fettstoffer i blodet. Spiser du også adekvat mengde protein?
Hvis du nå spiser magert, kunne du gjerne øke noe med hjertevennlig fett fra olivenolje, rapsolje, avokado, nøtter, mandler og fet fisk og samtidig ha regelmessig styrketrening i tillegg til kondisjonstrening. Dette vil neppe gi økning i blodsukkerverdier eller ugunstige fettstoffer i blodet og er den sunneste måten å bygge seg en så fin kropp som er mulig for deg.
Jeg skulle anbefale at du blir henvist til din nærmeste diabetesteam for å få legeundersøkelse samt vurdering hos klinisk ernæringsfysiolog og diabetessykepleier. Klinisk ernæringsfysiolog kan ta kostanamnese, ta total vurdering av kostholdet ditt og gi deg individuelle råd og forslag. Hvis problemstillingen har vært å prøve å endre type 1diabetikers vekt, har jeg altid jobbet sammen med våre diabetessykepleier fordi dette kan også bety endringer i insulin regime.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hey=) jeg ete snop kver dag e avhengi av det...greie kje å la ver...kan jeg få diabetes av det?? eg drikke litt masse..og jeg har begynt å ete LITT mindre..svar mg plis=) |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Takk for spørsmål. Det er litt vanskelig for meg å svare deg. Jeg vet for lite om deg. Ikke vet jeg hvor gammel du er, om du er gutt eller jente eller hvor tung du er. Jeg vet heller ingenting om hvordan du lever og hvordan du spiser forøvrig.
På generelt grunnlag kan jeg si at vi skiller mellom 2 hovedgrupper diabetes. Type 1 diabetes er den som oftest rammer barn og ungdom. Dette er en sykdom hvor kroppen slutter å lage hormonet insulin som er det hormonet som styrer sukkerbalansen i blodet. Det er i dag ingen holdepunkter for å si at sykdommen skyldes at man har spist for mye sukker. Man vet ikke helt hvorfor sykdommen oppstår, men det har sannsynligvis ikke noe med hva du spiser å gjøre.
Den andre hovedgruppen diabetes kalles type 2 diabetes. Årsakene til type 2 diabetes har mer med livsstil å gjøre. Mangel på aktivitet og overvekt er viktige årsaker til utviklingen av denne sykdommen. Type 2 diabetes rammer først og fremst voksne over 40 år, men i de senere år har man også sett at sykdommen rammer yngre mennesker. Dette at stadig yngre rammes skyldes nok befolkningens tendens til mer overvekt og mer inaktivitet.
Jeg tror ikke at din daglige godterispising har ført til at du har fått diabetes. Det er riktig som du skriver at et av symptomene på diabetes kan være enorm tørste. Dersom du synes du drikke unormalt mye og heller ikke har særlig appetitt synes jeg du skal ta deg en tur til legen din. Han kan lett finne ut om du har diabetes.
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei! Jeg har forstått at insulinampullene skal gå ut av markedet, og man skal heretter kun få tak i penner på apoteket. Jeg har hatt diabetes i 18 år og har hittil brukt et godt egnet insulinregime der jeg har blandet insulatard og actrapid i sprøyter etter mine behov. Mitt spørsmål er da om det finnes penner med insulatard og actrapid i en bestemt blanding, slik at jeg slipper å stikke dobbelt opp hver gang. Jeg har sett at det er noe som heter mixtard, men dette er såvidt jeg har forstått en blanding av insulatard og en enda raskere hurtigvirkende enn actrapid, og vil derfor endre mitt regime noe. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei og takk for din henvendelse,
Det er riktig at våre 10mL hetteglass med den hurtigvirkende insulinen du bruker, går ut av markedet.
Vi har ferdigfylte engangspenner med alle typer insulin også ferdigblandet ekstra hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulin.
Om du ønsker å en penn med 3mL ampuller til å skifte ut ampullene i har vi også alle typer insulin (også de du i dag bruker).
Om du mener du må endre ditt regime, må du ta kontakt med din lege!
Lykke til!
Hilsen
Kundeservice |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg fikk diabetes 1 diagnosen for ca 5 mnd siden. Nå har jeg nylig tatt noen prøver som viste at jeg hadde for høye verdier(5,1) av TSH(tyroid stimulerende hormon), mens fritt T4(tyroxin) var normalt(11,6). Jeg skal testes for thyroidea antistoffer, men det tar visst laaang tid å få time hos legen. (Har ventet i 1 og 1/2mnd så langt, og har ennå ikke hørt noe. Fastlegen min kan desverre ikke så mye om diabets.) Jeg går å bekymrer meg så fælt.. Hva kan dette tyde på? er det noen tyroid-sykdommer som er vanlig hos diabetikere? Finnes det medisiner mot disse? Er det noen andre prøver som burde taes? kan det haste? Vet ikke om dette kan ha noen betydning, men jeg hadde i tillegg for lite jern, og under normalen av GT-nivå. Helt til slutt: er det kun levemir av de langtidsvirkende insulin-typene som finnes på sånne beholdere som passer i en penmate? (jeg har sprøyteskrekk og klarer ikke å "stabbe" meg selv/klarer ikke å se på nåla). Hva må til for å få denne på blå resept?
på forhånd takk for svar. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Type 1 diabetes mellitus er en autoimmun sykdom. Når man er disponert for slike sykdommer kan andre autoimmune sykdommer også ramme, f.eks stoffskiftesykdommer. Både for lavt og for høyt stoffskifte er mer vanlig forekommende hos diabetikere. For din del synes det jo som om det er lavt og at du må behandles med thyroideahormoner (Levaxin), men dette vil jo belyses mer ved videre utredning som bl.a måling av autoantistoffer.
Dette synes ikke å haste voldsomt, men innen du leser dette har du forhåpentligvis kommet videre.
Når det gjelder Penmate så virker dette for både Levemir og Insulatard (og for så vidt de øvrige insulinene fra Novo Nordisk). Penmate kan fås gratis fra NovoNordisk.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei jeg har fått påvist antistoffer i blodprøve som sier at jeg har type 1 diabetes. Går gravid med andre mann, og fikk påvist forhøyede blodsukker verdier i første svangerskap(kan tilføye at det kun blir et års forskjell på barna, er nå i 13ende uke)
Min Hba1c er på 5, 2
Fastende 4,3 - 5,8
Blodsukker er høyest en time etter måltieder: 5, 5-11, 5
Hva syntes dere om disse verdiene?
Bukspyttkjertelfunksjonen i forhold til insulin var nede i bare 10 prosent. Hvorfor så dårlig hvis ikke blodsukkeret har vært høyere?
Og hvor lenge kan jeg klare meg uten insulin?
Det er kun 9 måneder siden jeg fikk vite på at jeg hadde hatt høyt blodsukker. Har aldri før i livet merket noen symptomer. Er 25 år.
Forvirret, og hvordan ser egentlig min fremtid ut?
Lav Hba1c, men for hvor lenge? |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Du forteller at du har fått påvist autoantistoffer mot insulinproduserende celler (anti-GAD eller IAA regner jeg med) i forbindelse med at du hadde høye blodsukkerverdier under ditt første svangerskap for 9 måneder siden.
Du lurer på hvordan du skal forholde deg til dette ettersom dine blodsukkerverdier egentlig er fine og at du ikke benytter noen insulin. Du er nå gravid igjen.
Mine kommentarer til dette er at noen prosent av befolkningen har slike autoantistoffer uten at diabetes aldri bryter ut, men ettersom du hadde forhøyede verdier under svangerskapet synes dette for deg å føre til en nedsatt evne til insulinproduksjon. Et svangerskap gjør med kroppen at blodsukkeret normalt stiger, særlig det etter måltider, og dersom du har litt svekket evne til å svare på et måltidsstimuli så vil blodsukkeret bli høyere enn normalt og kanskje tom med diabetiske verdier. Det er derfor viktig at du kontrollerer deg under svangerskapet.
Likevel; om dette med sikkerhet skyldes en autoimmun prosess med dertil behov for insulin vil bare tiden vise.
Lykke til.
MVH
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Heisan,
jeg har tittet litt på treningssidene deres av den årsak at jeg selv har holdt foredrag om trening og type 1 diabetes. Jeg har trent kajakk padling og tatt en rekke nasjonale og internasjonale medaljer mens jeg har hatt insulinavhengig diabetes. Kajakk trening vil si ren kondisjonstrening, og de usedvanlig generelle reduksjoner som dere anbefaler vil uvilkårlig føre til livsfarlige situasjoner for en som arbeider submaksimalt(med tanke på puls) over en litt lengre periode. Jeg begriper ikke hvilken erfaring som ligger bak deres anbefalinger. Dersom jeg bare reduserte insulinmengde med 2 til 4 enheter foran et økt eller konkurranse som varte mellom 45 min og 90 minutter, vet jeg ikke om jeg hadde vært i live idag. Dette kan jeg simpelten ikke forstå at dere kan anbefale. Jeg vil snarere redusere dosen med 80% istedetfor 20%. Poenget er at det foran et hardt treningsøkt er uforsvarlig å ta mer enn 3 enheter insulin, uansett omstendigheter. Jeg har en rekke ganger redusert blodsukkereret fra 20 - 25 og til under 5 ila. 40 minutter, kun på 2 enheter insullin. Jeg tør aldri ta 3 enheter
insulin(humalog) foran et treningsøkt. Jeg har absolutt alltid etter 50/60 minutters treningsøkt under 5 i blodsukker. Situasjonen når man skal trene er at det er noen parametre du må forholde deg til, og jeg tør komme med påstanden at det ikke går an å gi generelle råd på hvor meget man skal redusere insulinet med. Et treningsøkt bør alltid planlegges med hensyn på
følgende:
1) Når ble siste injeksjon tatt, og hvor meget insulin var det.
2) Hvor lenge siden fikk jeg i meg hvor meget karbohydrater.
3) Hvor høy intensitet skal jeg trene med.
4) Hvor lenge skal jeg trene med denne intensiteten.
Men først og fremst må du alltid vite følgende:
Hva er blodsukkeret nå(rett før treningen starter)
Hvilken vei går blodsukkeret.
Jeg har trent flere tusen treningsøkt som diabetiker, og gjennomført maratontester med kontinuerlig blodsukkermåling, således mener jeg uten å ha ren formalfaglig kompetanse at jeg kan uttale meg om de rent praktiske sidene ved trening bedre enn de aller fleste, derfor min nysgjerrighet. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei kajakkpadler.
Takk for fint innlegg om diabetesregulering og toppidrettstrening.
I utgangspunktet kan det se ut som om vi er uenige omkring dosering av insulin i forbindelse med trening og at de råd som er gitt på disse sider og andre oversikter er nesten livsfarlige. Du angir at du ikke begriper hvilke erfaringer som ligger til grunn for de rådene vi har gitt.
Jeg vil kort nevne litt av min bakgrunn som er basert på ca. 27 års interesse for diabetes og idrett med rådgiving både til mosjonister og utøvere med diabetes innen forskjellige idretter på høyt nasjonalt nivå. Ellers har jeg arbeidet med idrettsmedisin siden 1974 og vært forbundslege i forskjellige idrettsforbund i ca 15 år. Jeg har også vært lege for eliteserieklubber i fotball og håndball, vært trener i friidrett i ca. 12 år, selv drevet friidrett på høyt nasjonalt nivå i ca 23 år. Jeg har 6 år trent og vært rådgiver for personer med diabetes som skulle sykle Trondheim – Oslo. For å kunne gi gode råd har jeg satt meg inn både i mye av den litteratur som finnes om emne og sett på hva som finnes av erfaring om diabetesbehandling innen forskjellige idretter og på forskjellige nivå. Jeg har også hatt ansvar/delansvar for diabetesopplæring ved flere barneavdelinger. Summen av disse erfaringene er bakgrunnen for de rådene jeg har vært med på å gi.
De generelle rådene som er gitt på disse sider og i en del artikler har i hovedsak rettet seg mot mosjonsaktivitet som er å anse som lavintensitetstrening. Det skal også være sagt at toppidrettstrening for personer med diabetes krever spesielle og individuelle opplegg for insulinbehandling og næringstilførsel.
Jeg synes det er sterkt at du har fått til en internasjonal karriere som kajakkpadler med diabetes. Konkurransene for kajakkpadling er i hovedsak distanser på fra 250 til 1000 m. I tillegg finnes/fantes det langdistanse på 10 000m og eventuelt havpadling. I tillegg til ren utholdenhetstrening må en også besitte store ferdigheter i anaerobt arbeid. Opptrening av anaerob kapasitet krever høyintensivt arbeid og i alle fall på det nivå du har trent og konkurrert blir insulinforslagene som er gitt som generelle råd ikke brukbare. Den tiden og intensiteten som du arbeider under vil best kunne sammenlignes med konkurranser og trening for mellomdistanseløpere.
Imidlertid er det bare en liten del av befolkningen som trener og konkurrerer på dette nivå. Det er neppe mer enn et par promille som trener slik og det kan bare i liten grad generaliseres ut fra slik trening. Rådgivingen til personer med diabetes som vil drive konkurranseidrett blir ikke mindre viktig av den grunn, bare mer spesiell og individuell.
Det hadde vært spennende å få vite hva du gjør med det basale insulinet du bruker, enten det er middels langsomvirkende insulin (Insulatard), analogt langsomtvirkende insulin ( Lantus eller Levemir) eller basaldose på insulinpumpe. ( Pumpe vil kunne være vanskelig å bruke dersom en skulle kantre eller fylle kajakken med vann under dårlige værforhold). Vi har erfaring for at man kan sette en dose langsomvirkende insulin (24 timers insulin) før Trh. – Oslo sykling, redusert med 30 – 70 % av total døgndose uten å sette ekstra insulin i forbindelse med inntak av mat og drikke (Sportsdrikk, Cola og lignende) Dersom du bruker en viss dose langsomtvirkende/middels langsomvirkende insulin er det tenkbart at du ikke trenger ekstra insulin under trening. At du trenger svært lite (2 – 3 enheter) for å ta ned blodsukker under aktivitet dersom det har vært høyt før trening er helt forståelig. Med slik intensiv trening vil insulinfølsomheten kunne øke betraktelig slik at litt større dose kan gi kraftige følinger. Middels langsomvirkende insulin har også en topp i virkning ca. 3 – 5 timer etter at dosen er satt. Dette kan også påvirke reguleringen.
Det hersker ingen tvil om at du har stor kompetanse på elitetrening med diabetes. Ellers ville du ikke ha nådd de mål og de resultater som du forteller om. Du ville heller neppe vært i stand til å ha glede over å drive en lite lukrativ konkurranseidrett om alt bare hadde vært vansker med diabetesregulering. Vansker som ikke var til å overvinne slik du har gjort.
Alt i alt er vi nok ganske enige om reguleringsopplegget for toppidrett og det hadde vært spennende å få diskutere dette med deg i mer detaljer. Likevel vil jeg tro at i den grad det er mulig å gi generelle råd til de mange som vil mosjonere med diabetes vil jeg tro at de erfaringene vi bringer til torgs vil bli riktige for de fleste.
mvh
Halvor Bævre |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Er i 17 uke nå, er det vanleg å få vann ut av brystene nå ? Trodde det kom senere ? |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er helt vanlig at det kan komme litt tynn melk fra brystene i svangerskapet. Hos noen kan dette komme allerede de første ukene i svangerskapet.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Øystein Johnsen:
Dette spørsmålet fikk vi inn hos oss i MOT-organisasjonen her om dagen. Lurte på om noen av dere kunne hjelpe? På forhånd takk!
Hei. Gutt 16. Jeg har liten penis, den er like lang som
tommelen min. Hva skjer og sånt? Skeptisk på det der.
Kan det være pga. diabetes? |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det at du har en liten penis har ingenting med din selve diabetesen din å gjøre. Det som imidlertid er et faktum er at noen gutter med diabetes kommer litt senere i pubertet enn andre gutter. Spesielt gjelder dette gutter som har en litt dårlig blodsukkerregulering. Jeg kjenner ikke deg, din diabetes eller hvor langt du er kommet i pubertetsutviklingen. Jeg vet også at temaet kan være vanskelig å snakke om. Leger er imidlertid vant til slike samtaler, så jeg vil anbefale deg å snakke med legen din om dette dersom du tenker mye på det.
mvh
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har hørt at når man har diabetes er man mer utsatt for å få tannkjøttsykdommen periodontitt. finnes det noe litteratur eller forskning på dette området? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du finner mer om dette her:
http://www.diabetesinfo.no/view.asp?ID=1002
mvh
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg har fått hørt av en mann at lightbrus kan man drikke så mye man vil av så lenge man ikke har diabetes, men hvis man har diabetes og vil ned i vekt skal man ikke drikke det, for det er et/noen stoff(er) i lighbrusen som gjør at det er vanskelig for en diabetiker å gå ned i vekt. Er dette sant? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Nei, det er ikke sant. Lightbrus som er søtet med energifri kunstig søtningsstoff som aspartam inneholder ikke noe energi (= kalorier) og gir ikke vektøkning. Til diabetikere anbefales energifrie søtningstoffer i drikke fordi sukkerholdig drikke gir en rask stigning i blodsukkeret.
Det er godt vist i nyere forskning at sukkerholdig drikke leder til vektøkning hos de fleste (diabetikere og ikke-diabetikere) fordi sukker i drikke ikke gir noen metthetsfølelse og lett gir ekstra tomme kalorier i tillegg til kalorier fra maten. Resultatet er vektøkning fordi modern stillesittende livsstil gjør det vanskelig for de fleste å øke sine fysiske aktiviteter i tilsvarende mengde, ekstra energi blir ikke brukt til fysiske aktiviteter uten lagres i kroppen som fett.
Men, det er ikke lurt å drikke lightbrus hvor mye som helst selv om det ikke finnes energi i disse. I moderate menger er de OK, men det er bra å huske at vann er den beste tørstedrikken. Du kan lese mer om kunstige energifrie søtningsstoffer på www.diabetesinfo.no.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
hei, finnes det noe behandlingstilbud/ rekreasjon for personer med diabetes? Et sted å oppholde seg i noen uker med veiledning i trening, kosthold og mental tenkning? Fått en skikkelig knekk og må begynne et nytt liv.... |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Takk for spørsmål. Det er litt vanskelig for meg å vite helt hva du er ute etter. Jeg vet ikke hvilken form for diabetes du har, ikke kjenner jeg din alder eller ditt kjønn. Heller ikke vet jeg noe om din familie og livssituasjon forøvrig. På mer generelt grunnlag kan jeg gi noe informasjon om det som finnes av behandlingskurs for personer med diabetes.
Norsk Diabetiker Senter arrangerer kurs av ulike typer for ulike målgrupper. Kursene er landsdekkende. Ved å kontakte senteret kan du få mer informasjon om disse behandlingskursene.
Norges Diabetesforbund arrangerer årlige sommerkurs for ulike målgrupper. Dette er kurs av ca 1 ukes varighet. Ved å kontakte Norges Diabetesforbund kan du få mer informasjon om kursene og hvilke som evt kan passe for deg.
De ulike fylkeslag av Norges Diabetesforbund har også ulike arrangemanger og kurs for sine medlemmer. Informasjon om dette finner du i bladet Diabetes eller ved å kontakte Diabetesforbundet sentralt eller lokalt.
Ingen av tilbudene jeg har nevnt her er av flere ukers varighet. Tilbudene er diabeteskurs og i mindre grad rekreasjonsopphold slik du nevner. Når det gjelder rekreasjonsopphold kjenner jeg ikke til at det finnes noe sånt spesielt for personer med diabetes, men mange av de rekreasjonssteder og "helsefarmer" som finnes har nok personale som er bra oppdatert på dette med mosjon, kosthold og livsstil. Kanskje kunne du ha nytte av et slikt opphold selv om du der kanskje ikke vil få den behandlingshjelpen du også etterspør.
Til slutt vil jeg råde deg til å ringe Norges Diabetesforbund. De har kanskje den beste oversikten over ulike tilbud som finnes for personer med diabetes.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg sliter en del med svingende blodsukker. Jeg tok en måling i begynnelsen av oktober i forbindelse med frokost og hadde da 6,1 før frokost, 7,9 en halv time etter, og 3,4 halvannen time etter. Da spiste jeg All Bran med melk som er anbefalt av Fedon.I tillegg til at blodsukkeret får meg til å stadig måtte spise noe, er jeg altid veldig trøtt slapp og uopplagt. Har noen kilo med overvekt. Forbrenningen er bra når jeg spiser sunt, men jeg orker ikke å bli så elendig mellom hvert måltid. Det starter allerede halvannen time etter at jeg har spist.
Jeg lurer på hvordan blodsukkeret mitt ser ut i forhold til diabetes 2. Og om jeg er i en faresone der. En kostholdsveileder fortalte meg at jeg var på grensen til diabetes 2, jeg fikk beskjed om å umiddelbart endre kosthold – i motsatt fall ville det bli for sent. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Beklager et sent svar men jeg har vært på reise i juletiden.
Det er ikke mulig for meg å svare godt på sporsmålet ditt om du er i en faresone for å utvikle type 2 diabetes og hvorfor du altid er så trøtt og slapp. Vi kliniske ernæringsfysiologer jobber tett sammen med leger i motsatt til noen andre kostholdsveileder. Jeg anbefaler at du starter utredningen ved å bestille en legetime, en grundig helsesjekk er anbefalt. Legen kan vurdere graden av insulinresistens, dvs hvor stor er risikoen for å utvikle type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer, samt utelukke ev, andre årsaker til din trøtthet og slaphet. Etter denne utredningen kan en klinisk ernæringsfysiolog gi deg aktuelle råd og forslag for livstilsendring. Man kan effektivt redusere risikoen for å utvikle type 2 diabetes! Dette er godt vist i kliniske undersøkelser.
Kort og generelt kan nevnes at de viktigste tiltakene for å redusere risikoen for å utvikle type 2 diabetes er å unngå overvekt samt ha regelmessig fysiske aktiviteter. Hvis en er overvektig, er det lurt å redusere vekten sin moderat 5- 7% og beholde vekttapet. Type kost som er gunstig er hjertevennlig med lite mettet fett og fiberrik med fullkornprodukter, frukt og grønnsaker, skummet melk, fisk og magert kjøtt samt noe hjertevennlig fett. Jeg syns ikke sånn kost er "elendig"! Sunn kost kan planlegges på mange ulike måter og kan ta hensyn til individuelle matpreferanser. Det er også lov til å spise av og til litt kosemat men i mye mindre porsjoner og mye sjeldnere som de fleste spiser. Vi kliniske ernæringsfysiologer kan gi en masse råd og forslag til en individuell vektreduserende kostplan.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
er glukose like "farlig" for en diabetiker (diabetes 2) som sukker? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Takk for spørsmål!
Både glukose og vanlig strøsukker tilhører gruppen næringsstoffer som heter karbohydrater. Karbohydrater kan deles i tre hovedgrupper etter hvor raskt de brytes ned i kroppen og dermed hvor raskt de vil kunne føre til blodsukkerstigning. De tre gruppene er enkle sukkerarter, stivelse og kostfiber. Enkle sukkerarter brytes raskt ned og gir rask blodsukkerstigning. Både glukose og vanlig strøsukker hører til denne gruppen. På den måten er de like "farlig". Som du sikkert vet så er imidlertid ikke sukker farlig for personer med diabetes. Sukker vil ofte få blodsukkeret til å stige, kanskje over normalnivå. Høyt blodsukker over lang tid kan øke risikoen for utvikling av diverse diabeteskomplikasjoner. Derfor bør personer med diabetes så langt det er mulig prøve å unngå at blodsukkeret blir høyt. For personer med type 1 diabetes kan høye blodsukre unngås ved å sette ekstra insulin når man spiser sukkerholdig mat. Personer med type 2 diabetes som ikke bruker insulin, må i større grad unngå eller begrense inntaket av karbohydrater som gir rask blodsukkerstigning. Det er imidlertid viktig å være klar over at de samme mengdene sukker kan gi ulik blodsukkerstigning alt etter hva de spises sammen med. Å innta noe sukker som en del av et måltid som kanskje også inneholder en del fiber, går som oftest bra for de fleste.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Kan dere anbefale en endokrinolog som er flink. Jeg har begynt å få problemer med stoffskiftet nå mange år etter operasjon(-92) pluss at jeg har høyt BT og type II diabetes.Symptomer er svette,vondt på fremside hals,slapp,hodepine.(hypertyr?)Føler meg kjempedårlig. Legen min har så dårlig greie på dette. Føler at jeg skjønner mer selv. Ønsker å få time hos endokrinolog.(østlandet) |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Pål Vanberg er endokrinolog og jobber på Spesialist legesenteret i Sandvika, Bærum
Håper at du får hjelp der.
God bedring og lykke til
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei
Jeg skal reise bort i 14 dager.Å da vil jeg helst slippe å ha menstrasjon!
Men jeg har uregelmessig.
Men jeg hadde tenkt å begynne dagen jeg reiser.Går det?
Men når jeg tar den da 3 ganger daglig,får jeg vell ikke noe blødnig eller?
Bare lurer på disse tingene=/
Kleem Meg:P |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Skaff det et preparat som heter Primolut-N og be om 30 piller.Du tar pillene 3 ganger daglig fra omlag 3 dager før du venter menstruasjon,på den måten utsetter du blødningene med èn uke.
Lykke til !
Mvh
Tom Seeberg |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Jeg lurte på om diabetes som man er født med er arvelig? Og om en vokser det av seg når en er liten? Håper på svar fra dere. PS er diabetes genetisk arvelig i så fall hvor stor prosent er det på arvelighet??? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Diabetes type 1 som en er født med vokser en ikke av seg.
Når en har diabetes selv er det en økt risiko for at dine barn får det.
Bare 13 % av barn og ungdom som får diabetes, har foreldre eller søsken med diabetes. Risikoen for å få diabetes før fylte 30 år for førsteledds slektninger (bror/søster eller foreldre/barn) er mellom 3 og 10 %. Risikoen for å få diabetes for et barn er omtrent 2% hvis moen har diabetes, og omtrent 6 % hvis faren har diabetes.
En undersøkelse blant eneggete tvillinger viste at risikoen for at den andre tvillingen skulle få diabetes før fylte 35 år var så høy som 70 %.
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Hvordan påvirker alkohol blodsukkeret? Jobber i hjemmesykepleien og har en del brukere med stort alkohol inntak. Hva slags insulin skal man velge å gi når de er synlig beruset og har høyt bl.s? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Når det gjelder diabetes og alkohol så motvirker alkohol leverens evne til å produsere sukker ved at den holder enzymene opptatt med å bryte ned alkoholen.
Det vil si at faren for føling er større enn faren for hyperglycemi ved inntak av alkohol.
Leveren kan fortsatt frigjøre sukker fra glykogen lageret. Men når dette er tømt vil du få føling.
Konsentrasjonen av kortison og veksthormon i blodet vil avta etter inntak av alkohol. Begge disse hormonene hever blodsukkeret inntil 3- 4 timer etter at det skilles ut i blodårene. Dette forklarer hvorfor en har risiko for å få føling mange timer etter alkoholinntak. Leverens evne til å produsere frie fettsyrer vil også bli redusert. Disse biologiske faktorene virker sammen til en betydelig økning i risiko for føling etter at en har drukket alkohol.
Effekten av fall i blodsukkeret etter inntak av alkohol vil vare så lenge det tar leveren å bryte ned alkoholen i kroppen.
Hvis en drikker om kvelden vil det være fare for føling hele natten og også deler av neste dag.
Alkoholen kamuflerer dessuten følingssymptomer.
Grunnregelen er at en alltid spiser noe sammen med alkohol.
Alkohol som inneholder sukker vil først gi en stigning i blodsukkeret og deretter fare for føling.
Når det gjelder insulinmengde og type er det viktig at du diskuterer det med behandlende lege, og at du får nøyaktig råd om dosering av legen.
Men ut i fra mitt svar så er det viktig at en er forsiktig med insulinmengden ved inntak av alkohol.
Håper det ga svar på ditt spørsmål.
Mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
kor høgt kann blosukkeret vere før det er øyeblikle fare? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Hvor høyt blodsukkeret kan være før det blir farlig er et vanskelig å angi helt nøyaktig da det er flere faktorer som spiller inn.
En kan ha et for høyt blodsukker f. eks over 30 mmol/l uten at det er alvorlig dersom en har insulin i kroppen. Som oftest forekommer det hos en med type 2 diabetes.
Hos en med type 1 diabetes kan en bli ganske fort dårlig/ utvikle syreforgiftning ved et blodsukker på f. eks 20 mmol/l dersom en mangler insulin i kroppen.
Håper dette var noe oppklarende.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en mann på 47 år med diabetes type 1. Har brukt insulinpumpe (først H-tron og nå D-tron) siden juni 2000. Fra pumpestart og frem til febr. 2004 brukte jeg hovedsakelig basaldoser fra diestronics tabell, hvor basaldosene(26,8 enh)endret seg nesten hver time, og jeg følte meg ikke i så veldig god form, og gjennomsnittsbl.s var litt i høyeste laget. I febr. 2004 ble dette forandret til følgende: 0,8 enh/t fra kl. 00-03, 1,5 enh/t fra kl. 03-08, 1,0 enh/t fra kl. 08-24.00. Dette ble litt for lite insulin, og i samarbeid med lege og sykepl. ble vi enige om å øke noe; og etterhvert har jeg brukt disse dosene: kl. 00-03 0,9/t, kl. 03-08 1,5/t, kl. 08-16 1.2/t, og kl. 16-24 1,3/t.
Problemet mitt er at jeg nesten alltid har lavt bl.s på morgenen. Jeg har prøvd å sette ned flere ganger, men har vært nødt til å sette det opp igjen, da jeg liksom ikke "fungerer" etter at jeg har satt det ned. Jeg blir rett og slett så veldig deprimert. Når jeg har satt det ned, har jeg redusert med 0,1 enh/t i tiden fra 00-03, og/eller fra 03-08.
Et eksempel. Jeg kan ha 14-15 i bl.s kl. 22, og kan ha 4 på morgenen, ca kl. 07. I går kveld(1. desemb.) hadde jeg 10,3 kl. 21, kl. 01.30 i natt var det 3,1, og jeg spiste et knekkebrød, til morgenen var bl.s 2,8. Har du noen tips? Jeg har selvfølgelig tatt op dette med legen min, men får til svar at jeg må sette ned 0,1-0,2 enh på natta, men det fungerer jo IKKE; jeg føler meg helt forferdelig .
Jeg er ganske fortvilet, og føler at jeg ikke får hjelp noen steder, og håper jeg kan få hjelp hos dere.
Vet ikke om det er natta eller dagen eller begge deler, eller antall timer med de forskjellige basaldoser som er feil. Har også prøvd å sette mindre måltidsdoser, men får de samme reaksjonene på det. Jeg tar ca 5,5 enh til frokost, 7 enh til lunch, 10 enh til middag, og 7 enh til kvelds. Jeg tar 30,2 enh i basaldoser - 29,5 enh i måltidsdoser - totalt 59,7 enh. Veier 78 kilo. |
Du og kroppen din |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det virker som du har en bra fordeling på basaldose og måltidsdose dose med insulin. Det at blodsukkeret svinger så mye til tross for bare små justeringer på basaldosen forstår jeg er frustrerende.
Jeg vil foreslå at du ber om å bli koblet opp til en kontinuerlig blodsukkermåler over 3-5 døgn. CGMS- måler. Den er på størrelse som en insulinpumpe og er koblet til kroppen med en slange og en sensor som ligger i underhuden. Den måler ditt blodsukker kontinuerlig gjennom hele døgnet. I tillegg til det automatiske må du selv legge inn noen egenmålte blodsukker, måltid, fysisk aktivitet og insulininjeksjon. Ved å måle flere døgn etter hverandre kan en se om det er noe ”mønster” i det som skjer.
Du sier ikke noe om hvor ofte du skifter injeksjonssted. Er det noen sammenheng mellom lave blodsukker og når du skifter injeksjonssted?
Av og til kan en skifte insulintype (fra annen leverandør) for å se om det kan hjelpe.
Håper at det lykkes for deg å få dette til da insulinpumpe behandling er den beste behandlingen.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Kjæresten min er 42 år og har vært diabetiker i over 20 år. Han strever med ereksjonsproblem. Har flere ganger vært til urolog og har gjennom han prøvd flere tabletter og Caverject(30 mg, to sprøyter). Dette ser ikke ut til å hjelpe. Ønsker å vite om det er andre måter å få løst dette problemet på. Vi er åpen oss imellom og vi har begge vært på legebesøkene sammen. Føler nå at han begynner å gi opp. Har bla. lest på nett ang. undersøkelser av blødstrømmen i penis og proteser. Har lyst å komme i kontakt med en lege som er interessert og har god erfaring på dette området. Det er jo fritt sykehusvalg i Norge... |
Sex & diabetes |
2007-01-29 |
| svar :
Ereksjonssvikt som medfører redusert seksualitet vil kunne utgjøre en alvorlig belastning også for selvfølelse og samlivet mer generelt. Det er derfor godt å vite at svært mange kan bli hjulpet med slike problemer. Men å finne løsninger på ereksjonsproblemer kan noen ganger fortone seg som en lang og kronglete forskningsprosess, der det innimellom kan røyne hardt både på pågangsmotet, humøret og trua på at en løsning finnes -- både for pasienten og partneren. Depresjon og samlivsproblemer kan lett dukkke opp i kjølvannet. I søket etter en løsning blir det derfor viktig å lage rom i hverdagen for å la seksualiteten og intimiteten få blomstre på andre måter, og unngå at ereksjonsproblemet blir til en altoverskyggende og stadig stressfaktor i samlivet.
Siden mannen din (og du) har gått hos urolog, forutsetter jeg at det er gjort en god utredning av årsaken til ereksjonssvikten. Ut fra hva du skriver ser det også ut som om urologen følger en behandlingsplan ut fra gjeldende "retningslinjer". Medikamenter er gjerne førstevalget, deretter prøves det ut medisiner enten innført i urinrøret eller injisert i penis (intrakavernøs injeksjon). Første gang en setter injeksjon (Caverject) gjøres dette hos legen. Det vil da vise seg (!) om dette hjelper. Responsen vil være noe doseavhengig, og graden av ereksjon som oppnås vil kunne variere. Rundt 80 % av pasientene blir hjulpet med medikamentell behandling. Om behandlingen hjelper vil avhenge av både om pasient (og partner) opplever en oppnådd ereksjon som stiv nok, at varigheten oppleves god nok, at man klarer å planlegge samleier og injiseringer godt nok, og at pasienten har fått grundig nok opplæring bl.a. slik at en ikke opplever ubehag ved injisering og en smertefull ereksjon. Når du skriver at behandlingen "ser ikke ut til å hjelpe", kan det da være at utprøvingen ikke har kommet langt nok enda?
Som du har lest om, så er penisimplantat en mulighet ved ereksjonssvikt. Før dette overveies er det gjerne et krav at alle relevante medikamentelle behandlingsmetoder (tabletter eller injeksjoner) skal være utprøvd. Dette er en operasjon som krever innleggelse i sykehus 2-3 dager.
Erfaringene med metoden ser ut til å være gode, det oppgies at ca. 85% av pasientene er fornøyd (og 75 % av partnere), selv om det over en gjennomsnittsperiode på fire år også vil være ca. 10 % som blir reoperert.
Det kan se ut som at du er usikker på
kompetansen/interessen hos urologen dere har benyttet. Som en kompetent bruker av helsetjenester skal man også reflektere over slike forhold. Kvalitetene i samarbeidsrelasjonen mellom pasient og lege vil i seg selv kunne være avgjørende for hvor vellykket et behandlingsopplegg vil kunne bli. Det er derfor gunstig å innimellom drøfte spørsmål omkring behandlingsrelasjonen lege og pasient imellom, samt kunne diskutere framgang evnt. ikke framgang i behandling og kunne drøfte vanskelige behandlingsvalg åpent. Jeg vil tro urologen deres vil diskutere progresjonen i behandlingen og de aktuelle behandlingsalternativene og bistå med
viderehenvisning for vurdering av eventuell operasjon om det er aktuelt. Alternativt kan det være aktuelt med en ny vurdering ("second opinion") hos en annen urolog. Dette ville jeg tatt opp med fastlegen/primærlegen som også kan henvise.
Lykke til
Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei !!
Jeg er en mann på snart 39 år og har hatt diabetes siden 1988. I den siste tiden har jeg slitt med sterke følinger på natten....... Kveldsdosen med Insulin er kraftig redusert for å unngå disse følingene.... jeg har klokken på ringing annenhver time for å ikke få disse følingene... dette sliter kraftig på meg nå og har problemer med dette.... noen morgener er blodsukkeret normalt... ca 5-7, andre morgener er det alt for høyt... opp mot 13-14. På sykehuset kaller dem dette for Insulinlommer i magen...... altså resultat etter mange års insulin setting i magen..... har fått lommer på magen jeg merker er svampaktig når jeg tar på dem... Er det riktig at det frigis insulin fra disse lommene når kroppen slapper av ? og er det noe jeg kan gjøre med det for å kunne sove hele natten igjen ? Tusen hjertelig takk for evnt. svar !! |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg forstår godt at dette sliter på deg, både det at blodsukkeret svinger mye og at du ikke får sove gjennom hele natten.
Det er nok riktig som du har fått beskjed om på sykehuset at dette skyldes infiltrater/fettputer eller insulinlommer.
Infiltrater/ fettputer er et vanlig problem, og kan oppstå når det blir injisert insulin på samme sted over et lengre tidsrom slik at underhudsfettet blir endret.
Grunnen er at insulinet stimulerer til vekst av fettvev.
Det kan medføre at insulinet blir sugd opp med varierende hastighet, og dermed blir virkningen av insulinet uforutsigbar.
Konsekvensen av dette blir ofte et svingende blodsukker, og dårligere gjennomsnitt/langtidsblodsukker.
Du kan som du selv sier kjenne en fettpute som en kul / svamp i underhuden. Og det gjør mindre vondt å sette insulinet der.
Et område med fettputer bør en unngå å sette insulin i til fettputen er borte i løpet av noen uker.
Inntil da vil du nok slite med svingende blodsukker dessverre.
For å unngå utvikling av nye fettputer er det viktig at du varierer/roterer på injeksjonsstedene med insulin, og skifte spiss hver gang.
Når du bruker spissene om igjen, blir de dårligere etter hvert og dette fører til skade i huden og kan medvirke til dannelse av fettputer.
Husk at insulinet vil ha en raskere innsettende effekt dersom du injiserer i et område uten fettputer.
Lykke til!
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Liv Berit Eiret:
Jeg får en ulidelig kløe i skrittet, og det må være noe i urinen som forårsaker dette. Jeg har (muligens) diabetes 2, men bruker ikke insulin eller tabletter. jeg har normale glu-kose verdier. Legen min vet egenlig ikke. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Siden du sier at har normale blodsukkerverdier uten tabletter eller insulin tolker jeg det dit hen at du ikke har diabetes.
Du plages med ulidelig kløe og tror det kommer fra urinen.
Det første du da må be om er å få tatt en urinprøve for å se om den er normal eller ikke.
Ved sukker i urin som en får ved diabetes kan en bli plaget med gjentatte urinveis infeksjoner og sopp nedentil. Dersom du tror du muligens har diabetes ber du legen din om å ta de nødvendige prøver for å utrede det.
Evt en henvisning til gynekolog og eller hudlege som kan se på hva hudkløen kommer fra.
God bedring, og lykke til.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei, er det mulig å få behandling som eliminerer diabetes? Bakgrunnen for mitt spørsmål er at en tidligere praktikant hos oss (fra SriLanka) har fått diagnosen Diabetes. Hun bor på SriLanka hvor hun nå har fått tilbud om en svært dyr behandling som skal gjøre at hun slipper å ta insulin resten av livet. Dette høres veldig merkelig ut for meg og jeg ville sette pris på om du kan gi meg en pekepinn på hvorvidt det finnes noe realisme i dette. Tusen takk for hjelpen. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Takk for spørsmål.
Jeg lurer på hvor gammel din tidligere praktikant er og hvilken type diabetes hun har. Jeg antar at hun er ung. I og med at du sier hun bruker insulin antar jeg at hun har type 1 diabetes.
Type 1 diabetes er en kronisk insulinmangel-sykdom som man ikke kan bli kvitt. Jeg kan derfor ikke helt skjønne hvilken behandling hun er blitt tilbudt. Det er per i dag mulig å få transplantert inn insulinproduserende celler eller få transplantert inn ny bukspyttkjertel slik at man slipper å ta insulin. Dette er imidlertid kompliserte operasjoner som her i Norge kun tilbys til enkelte pasienter som har store nyreskader og som må nyretransplanteres for å overleve. Det finnes ikke andre måter å bli kvitt sin type 1 diabetes på per i dag.
Dersom hun har type 2 diabetes vil det være litt annerledes. Personer med type 2 diabetes trenger ofte ikke insulinbehandling. Livsstilsintervensjon (med omlegging av kost og økt fysisk aktivitet) og tablettbehandlling kan bidra til at man forhindrer eller utsetter tidspunktet for når insulinbehandling blir nødvendig.
Håper dette ga deg noen svar som kan hjelpe deg i arbeidet med å forstå hva det er din tidligere praktikant er blitt tilbudt.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hva er nålefri jetinjektor?, kan jeg bruke det, 45 år, latinoamerican dama, med diabette 1 for nesten 3 år,jeg er nåleskrekk, men bruker nåler allekevel, kan dere hjelpe meg? tusen takk |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det finnes en nålefri injektor på markedet. Den heter Injex og forhandles av Helsevekst. Du kan kontakte Helsevekst på www.helsevekst.no eller ringe tlf. 32 20 23 50 og spørre etter Kjersti for å få mer informasjon om dette hjelpemiddelet. Under har jeg klippet ut litt av teksten som ligger på Helsevekst sine nettsider.
Et annet hjelpemiddel for dem som ikke liker å stikke er Novo Nordisk sin PenMate. Det er et instrument du setter på en vanlig Novopenn. Den har en knapp du kan trykke på når nålen skal stikkes inn. PenMate gjør at du slipper å se nålen og du slipper å skyve nålen inn under huden selv. Denne kan du lese mer om her på våre nettsider (www.diabetesinfo.no).
Lykke til!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei!
Jeg har en mor som har hatt diabetes type 1 siden hun var 18 år, dvs i 39 år. Hun er stadig plaget av å få følinger uten at hun merker det, og er da heller ikke i stand til å få i seg noe mat selv. Mitt spørsmål blir da om det finnes hjelpemidler som kan overvåke og "si fra" når blodsukkeret blir for lavt, slik at hun klarer å ta inn mat før det er for sent. Hun er ellers flink til å måle og gjøre alt riktig og som hun skal, men problemet er at følingene kommer så fort, og at hun ikke merker symptomene lenger.
Takknemlig for svar. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Forstår godt at du er bekymret for din mor siden hun ikke kjenner sine følinger. Det er dessverre slik at det å kjenne sine følinger kan forsvinne med varighet av diabetes. Noen kan få andre symptomer enn de vanlige når de klassiske symptomene forsvinner.
Dersom en er for stramt regulert kan følingsgrensen endre seg til et lavere blodsukker. Dersom en hever blodsukkeret kan en da også bedre følsomheten for å kjenne sine følinger.
Hyppige målinger av blodsukkeret kan evt avsløre om det er noe mønster i blodsukkeret/følingene og evt justere insulindosene for å unngå følinger. Men dette er ikke lett, da det er flere faktorer som påvirker blodsukkeret.
Så vidt jeg kjenner til er det ikke noen hjelpemidler som varsler blodsukkeret dessverre.
Det finnes en klokke GlucoWatch som en bærer på seg som en klokke. Den gir et snitt av blodsukkeret hvert 20.min, men ikke blodsukkeret her og nå.
På undersiden av klokken er det en sensor. Den har et minus med seg og det er at den er følsom for svette, og dersom du svetter mye vil det gi feil resultat.
Den kan du ikke få kjøpt den i Norge enda, men i England. Den er vel for upresis enda til at den er blitt tatt inn i Norge.
Ved å gå inn på siden www.glucowatch.com kan du lese mer om den.
Lykke til.
Mvh
Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
til denne jula må jeg ta hensyn til en i familien med svangerskapdiabetes. spørsmålet mitt er: hvilken søtningstoff kan jeg bruke for baking og div? Er det andre ting jeg også bør tenke på, hva med drikke? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, jeg syns at det er andre ting som er nesten viktigere å tenke på enn valg av søtningstoff for baking og dessert, nemlig den helheten. Som jeg ofte sier til mine pasienter, jul er kun tre dager. Det er ikke lurt å spise energitett julemat hele desember. Og også i disse riktige juledagene er det fint hvis man også velger nok frukt og grønnsaker for å balansere den kaloririke tradisjonelle julematen. Alt med moderasjon og dele maten sin til flere mindre måltider er hovedregelen. Det er enda viktigere å passe på sine matporsjoner hvis en har problemer med blodsukkeret. Det er også fint å gå tur i disse dager, og spesielt anbefalt etter et større og kaloririkere måltid.
De kunstige energifrie søtningstoff som er tillatt i Norge kan også brukes i moderate mengder under graviditeten for å redusere kalorier. Det er kun aspartam som ikke skal brukes hvis en har en sjelden tilstand som kalles PKU eller fenylketonuri.Mange diabetikere bruker til baking en kombinasjon av redusert mengde sukker og litt kunstige energifrie søtningstoff. Norges Diabetesforbund har et lite oppskriftshefte for dette hvis du vil prøve. Men jeg synes ikke at dette er helt nødvendig. Man kan godt halvere (eller tom sløyfe) mengde sukker i vanlige oppskrifter og bruke litt tørket frukt, bananmos eller eplemos, revet gulrot, kesam, havregryn og havrekli samt nøtter og mandler for å bake sunne og saftige kaker. Noe av melet kan også byttes til sammalt fin for enda sunnere kaker. Uansett er det mye kalorier i disse kaker. Kansje 1/2 skive er nok hvis man skal litt passe på altfor rask vektøkning?
Til drikke anbefales det energifrie drikker: isvann, naturlig mineralvann (type Farris) er fine. Hvis man ønsker saft eller brus må de være type lett/Light. Kaffe eller te uten sukker eller med Suketter/Canderel. Det anbefales også hele frukt eller bær (uten sukker) i steden for juice. Kanskje kunne man prøve med fruktsalat laget av ulike friske og fargerike frukt og noen friske eller frossen usukrete bær som sunn dessert etter julemiddagen?
Med vennlig hilsen, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Har vært til øyekontroll idag, og for første gang siden jeg fikk diabetes i 78, har de funnet forandringer av "grad" simplex. Er gravid i andre trimester og aldri hatt forandringer tidligere. Hba1c er 6,4. Legen sa at disse forandringene kunne være svangerskapsrelatert og forsvinne etter endt svangerskap. Hva er sannsynligheten for dette? Håper inderlig at dette forsvinner, for vi hadde planer om flere barn... |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Som legen antydet er graviditet og diabetes forbundet med akselrerte øyenbunnsforandringer.
Av gravide diabetikere som før graviditeten tidligere ikke har forandringer er det ca 10% som utvikler lettere forandringer på øyenbunnen (simplex) som det du har fått påvist, mens noen få (ca 0,2%) utvikler alvorlige forandringer. For de fleste går forandringene heldigvis tilbake (for over 60%).
Hva som skjer for din del er vanskelig å spå, men forhåpentligvis vil det hele rette seg.
Lykke til med graviditeten.
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hva er diabetesfot, hvordan kan man se det og hva er behandling.
Har vært diagnosert som type2 diabetiker i over 11 år.
Bruker insulin og er overvektig med slankeproblem |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du kan lese mer om diabetes fot her:
http://www.diabetesinfo.no/view.asp?ID=934
Har du ytterligere spørsmål ta kontakt igjen
mvh
Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Er det gjort arbeid omkring årsaker til diabetes og psykosomatikk? Når jeg leser "diabetes" får jeg ihvertfall inntrykk av at dette ikke er viet noen særlig oppmerksomthet. Er dette et tema som blir oppfattet som uinteressant for diabetesforskningen og i tilfelle hvorfor? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Takk for spørsmål. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal oppfatte ditt spørsmål. Spør du om det finnes forskning i retning av en psykosomatisk årsak til diabetes, eller spør du om det forskes på psykosomatiske konsekvenser av å ha fått en sykdom som diabetes? Hvis du spør om det første, så er svaret mitt nei. At diabetes skulle ha en psykosomatisk årsaksforklaring er det ingen holdepunkter for og ingen forsknings-messig interesse for. Hvis du tenker mer på forskning som omhandler de mer psykologiske, psykosomatiske og sosiale konsekvenser av det å få en diabetesdiagnose, så finnes det jo mye forskning.
Det hadde vært fint om du kunne konkretisere ditt spørsmål litt mer.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei,jeg har en svigermor med diabetes som fikk det i 30årene(fler i fam.med diabetes)Jeg bare lurer på en ting;kan man faktisk få bivirkninger av diabetes som å komme med trusler og dritt(om andre fam.medlemmer når hun blir lei seg el.ikke får det som hun vil.Hennes sønn (min samboer)prøver å forsvare henne litt(som jeg kan skjønne)Og sier at det kanskje kan være noe med at hun har sukkersyke å gjøre at de plutselig blir så spydige og grusomme når de blir lei seg..Eller er det ikke tilfelle tror dere.Håper på svar fra dere.Vennlig hilsen Mona |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du forteller at din svigermor som har diabetes av og til kan oppføre seg ubehagelig og kommer med ubehagelige og spydige utsagn. Din samboer sier det kan ha noe med diabetesen å gjøre.
Det er slik at alle som bruker insulin av og til kan få lavt blodsukker (føling). Når blodsukkeret blir lavt får ikke hjernen nok sukker. Dette vil kunne gi ulike symptomer hos den enkelte. Noen kan i en slik situasjon bli aggressive, sinte, sure eller si ting de ikke mener eller ellers ikke ville sagt. Når en person har føling må vedkommende få noe å spise for å få blodsukkeret til å stige. Når blodsukkeret stiger vil personen bli seg selv igjen etter en stund.
Jeg vet ikke om dette kan gi deg noen forklaring på de ubehagelige situasjonene du har opplevd med din svigermor.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei.
Jeg har nå fått svangerskapsdiabetes for andre gang og jeg lurer på endel ting.
På glukosebelastningen kikket legen mest på 2 timers blodsukkeret (det var 7.8), og jeg leser mange steder på nettet at det er den verdien man går utifra. Men hvorfor har jeg da fått beskjed om å måle bare 1 time etter måltid? Jeg klarer (foreløpig) å regulere blodsukkeret med kosthold og mosjon. Jeg må ofte gå en tur etter måltid for å få blodsukkeret målt en time etter mat ned under grensen på 7.5. Det varierer litt hvor lang tur jeg må gå, men jeg har ikke helt funnet balansen enda, for på de 4 dagene jeg har målt nå, så har jeg hatt 4 målinger som var over 8, den høyeste målingen var 8.6
Jeg mener jeg har lest et sted at noen typer mat (rå grønnsaker) kan gjøre sånn at blodsukkeret ikke stiger så mye om man spiser det sammen med annen mat. Er det tilfelle? Og i såfall hvilken mat/grønnsaker er det?
Jeg er livende redd for å måtte begynne med insulin, for jeg har hørt at da kan kroppen bli vant til det og at det da er større sjans for at svangerskapsdiabetesen ikke forsvinner etterpå. Er det fakta eller?
Jeg blir helt stresset av dette med å måle blodsukkeret så ofte og etter hvert måltid (en gang fastende, og så en time etter frokost, lunsj og middag). Oftest er verdiene veldig fine, dvs mellom 5.0 og 6.6 en time etter måltid, men så hender det da at verdiene er oppe over 8.. |
Graviditet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Til ditt første spørsmål så skyldes nok dette at det ikke er etablert en entydig praksis for hvordan dette skal håndteres. Det er noen som praktiserer en-times vurderinger, mens andre praktiserer 2-timers vurderinger, i fht å vurdere behovet for insulin, og det ene er nok (foreløpig) ikke mer rett enn det andre. Det viktigste er at du jevnt over ligger godt med dine blodsukkerverdier og det er derfor viktig å følge med slik du gjør.
Fødemidler som inneholder mye fiber er gunstig for at ikke blodsukkeret stiger så mye etter matinntak. Dette betyr at du kan spise rå grønnsaker som gulrot eller kål, evt grove brødskiver, som kan bidra til at blodsukkeret tar seg mindre raskt opp.
Det er ingen holdepunkter for å si at kroppen blir ”vant” til insulin hvis du må begynne med dette. Insulinet tar ned blodsukkeret, men gjør deg ikke ”avhengig”. Det er imidlertid sjanse for at blodsukkeret stiger etter at du slutter, men da er det ikke insulinet sin ”feil”, men heller sykdommen. De fleste vet vi blir ”kvitt” sin svangerskapsdiabetes etter fødsel, men vi vet også at for noen så vedvarer den. Dessuten er man alltid i risiko for senere å utvikle diabetes etter at man har hatt svangerskapsdiabetes.
Håper dette gav deg noen svar.
Stå på!
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg lurer på hvordan diabetes kan utvikles? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du kan lære om dette hvis du besøker sidene om Martin som har type 1 diabetes:
http://www.diabetesinfo.no/whatistype1diabetes/index.html
mvh
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Nettopp fått diabetes 1. I begynnelsen av 30-årene. Kreativ og livsglad. Ser nå ikke lyset i enden av tunnelen. Har mistet en jobb grunnet d1. Har mistet samboeren grunnet d1. Har ikke peiling på hvordan en skal mestre dette fremover. Gode HBA1C-verdier. Men hva med livet? Hvor ble det av? Er for tiden sykmeldt. |
Nettopp fått diagnosen |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Når jeg leser det du skriver er det første som slår meg at her er en mann som står midt oppe i en alvorlig krise der han opplever å ha mistet grepet litt om seg selv og sine mestringsresursser. Det høres ut som om du har hatt litt for mange utfordringer å takle på en gang -- og at de vanlige mestringsmetodene dine ikke helt strekker til.
Deretter melder seg det en rekke spørsmål:
Har du nettopp debutert akutt med diabetes 1, og er det i så fall kunnskapen om dette som har medført at du mistet jobben og samboeren din??? Kan du ha hatt en mer langstrukket debut av sykdommen, med symptomer som
personlighetsendring, der du ikke har fungert som normalt på jobb og i forhold til samboeren? Hva kunne ha vært annerledes i situasjonen din om du (og jobben og samboeren) bare hadde hatt litt mer kunnskap om diabetes 1 og utsiktene til å leve med sykdommen?
På webben til diabetesinfo.no finner du mye informasjon omkring sykdommen, både omkring debut, symptomer, behandlingsstrategier og langtidsutsikter, som vil kunne være nyttig for deg. Du vil erfare at det er mye du skal lære om sykdommen, og det vil bli viktig å planlegge, organisere og omstille livet framover på en måte som gjør at du får optimal kontroll over DEN. Med en godt kontrollert diabetes vil du som et utgangspunkt ha tilnærmet normale
livsutsikter.
Denne omstillingen av livet handler imidlertid ikke bare om å få informasjon og øke kunnskapen din. Det er også en følelsesmessig og mental prosess, hvor du både skal endre noen gamle vaner og tankemønstre og bygge noen nye. Det er ikke
så lett å komme i gang med om en både står alene og livet oppleves "snudd opp ned" og krisereaksjonene medfører rådvillhet og handlingslammelse.
Jeg så en gang en tegning av en mann som hadde gått seg ut i ei myr. Halvveis nedsunket forsøkte han med den ene hånda å dra seg innover mot myrkanten og med andre hånda
forsøkte han å dra seg selv oppover etter hårrøttene. Det er ikke alt vi er ment å skulle klare alene.
For andre som har vært i liknende kriser som din har det vært av stor nytte å kunne snakke omkring sine tanker og reaksjoner med noen som forstår. Det kan være andre som har personlige erfaringer med å leve med diabetes. Det finnes eksempelvis støttegrupper i lokale diabetesforeninger som man kan ta kontakt med.
Det finnes også fylkesvise Lærings- og Mestrings sentre der det fra tid til annen arrangeres "mestringskurs" for diabetesrammede.
Flere sykehus har egne diabetespoliklinikker med bl.a. diabetessykepleier som kan tilby støttesamtaler. Sliter du med mer omfattende krise og omstillingsreaksjoner, eller
depresjon, kan legen din være behjelpelig med henvisning for behandling hos psykolog/psykiater ved et lokalt DPS, evnt. kan du kontakte en privatpraktiserende.
Lykke til.
Hans Johansen |
| Spørsmål fra Leif Harald Hansen:
Jeg bruker Insulatard morgen/kveld 30IE. Til måltidene bruker jeg Humalog 20IE
Jeg har hørt at. å ta en tabelett Glucofag en tabl. morgen og kveld, kan forebygge hjerte kar sykdom.
Min HBANC er innenfor grenseverdien.
Fikk diabetes i 1984, gikk over til insulin i 1992. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Glucophage, som inneholder virkestoffet metformin (som også medisinen selges som), har som du kommenterer i en studie (UKPDS 34) blant 342 overvektige personer med type 2 diabetikere vist seg å redusere risikoen for diabetesrelaterte komplikasjoner, død og slag. Det har også vært forbundet med mindre vektoppgang enn de øvrige midlene som benyttes i blodsukkerbehandlingen.
Av den grunn er dette middelet i dag å anse som førstevalg ved tablettbehandling av diabetes. Tabletten kan kombineres med alt av øvrige diabetesmidler. Det kan spesielt være gunstig å kombinere denne med insulin dersom du har et veldig svingende blodsukker.
Dersom du i samråd med din lege finner ut at dette kan være noe for deg er det viktig å trappe opp dosen forsiktig for å unngå bivirkninger (løs mage, luft). Jeg pleier å anbefale en halv tablett daglig 1. uken, 1 tab daglig uke 2, 1 1/2 uke 3 osv, inntil måldosen oppnås. For å få effekter på hjerte-kar holder det med en liten dose (1 - 2 tabletter a 500 mg daglig), mens de blodsukkersenkende effektene øker med økende doser (maks dose 3 gram pr dag).
Mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei !
Jeg vil gjerne få stille noen spørsmål angående diabetes/insulinresistens.
Jeg er nå ca. 40 år. Jeg har tidvis hatt høyt alkoholforbruk, usunt kosthold, mye stress i forhold til yrke, småbarfar etc.
For 3 år siden (jeg var 37 år)begynte jeg å få alvorlige magesmerter (under brystbenet, samt høyre side under ribbena, gjerne med smertefulle klumper langs ribbena) gjerne forbundet med stress, det endte med en lengre sykemelding.
På den tiden var vekten min 95-100 kg. Men har i alle år vært aktiv med idrett.
Jeg fant etterhvert ut at jeg fikk en bedre hverdag med en omlegging av kostholdet.
Jeg fant ut at jeg ikke kunne klare mat med hvetemel, og diverse andre varer, samt fet mat. La derfor kosten om til dr. Lindbergs retningslinjer, dette ga meg en bedre hverdag. Og kom etter ca. 3 mnd tilbake i full jobb.
Jeg ble da utredet for en rekke forskjellige sykdommer.
Blodsukkeret mitt ble målt, og viste seg å være relativt normalt, 5,4 fastende, så det ble fjernet som sannsynlig faktor. Jeg fikk da bare beskjed om at det hele måtte være pykisk.
Jeg har gått til nye utredninger pga. magesmertene, samt for å holde kolestrolet under kontroll, på det meste har dette vært 9,6 med triglyserider over 6.
I forrige uke var det målt til
4,5 med triglyserider på 0,46.
(stor nytte av omega/selolje, fiber)
I fjor fikk jeg tatt noen nye prøver på blodsukkeret, fastende var det 5,4 - altså normalt, men 11.0 etter sukkerbelastning, altså en kraftig insulinresistens. Dette var en måling som ble tatt etter at jeg hadde gått ned 10 kg. Jeg begynte omgående å bruke Reductil og sammen med nøye kostplanlegging og mye trening klarte jeg å redusere vekten med 15 kg til . Så nå har jeg stabilisert vekten på ca. 75-80 kg i forhold til tidligere.
I mai var prøvene etter sukkerbelastning 9,2 og langtidsblodsukkeret 5,1.
For 2 mnd siden skulle jeg ha en ny prøve da viste fastende blodsukker 8,5 altså sukkersyke, mens langtidsblodsukkeret var 5,1..
I forrige uke hadde jeg ny sukkerbelastnig, da var fastende blodsukker 5,4 og verdiene etter sukkerbelastning 7,3, altså godt innen normalområdet, langtidsblodsukkeret var 5,2.
Spørsmålet mitt: er det normalt at blodsukkeret svinger slik som dette ?
Fremdels sliter jeg med magetrøbbel og tidvis verk i ryggen, kan dette ha sammenheng med forstyrrelsen i lipid og blo |