| Emne |
Kategori |
Dato |
| Spørsmål fra Anonym: jeg er en mann på 49 år har diabetes 2. Har problemer med potensen,har lyst men får det dårlig til. Kan man bruke viagra eller andre potensfremende midler? |
Sex & diabetes |
2009-10-08 |
| svar :
Som du kjenner til vil ereksjonssvikt i varierende grad opptre hos opptil halvparten av alle menn med diabetes. Rundt 80 % av pasientene blir hjulpet med medikamentell behandling som for eksempel med Viagra, men det finns alternativer. Du bør drøfte med legen din hvilket middel du bør forsøke først. Om behandlingen hjelper vil avhenge av både om pasient (og partner) opplever en oppnådd ereksjon som stiv nok, at varigheten oppleves god nok, at man klarer å planlegge samleier og bruken av potensfremmende midler godt nok, og at pasienten har fått grundig nok opplæring.. Medikamenter er gjerne førstevalget, deretter prøves det ut medisiner enten innført i urinrøret eller injisert i penis (intrakavernøs injeksjon). Responsen vil være noe doseavhengig, og graden av ereksjon som oppnås vil kunne variere. Lykke til!
mvh
Hans Johansen |
Hva er Diabetes Insipidus?
|
Spør ekspertene |
2007-03-14 |
Diabetes Insipidus (DI) er en sjelden tilstand hvor kroppen ikke skiller ut tilstrekkelig vasopressin=antidiuretisk hormon=ADH eller hvor nyrene ikke responderer på hormonet. Dette er altså et hormon som virker på nyrene ved å sørge for at vann tas opp igjen og beholdes i kroppen. Hormonet skilles ut fra hypofysen (hypofysens baklapp) i hjernen. Dersom man får en svikt i ADH utskillelsen eller effekten oppstår en tilstand hvor man ukontrollert mister mye væske (må ofte på do) og går med tørste. Årsakene kan være flere (mikroadenmoer i hypofysen, hypothalamus forstørrelser, hodeskader med mer) og det er derfor vanskelig å tale om en prognose. Behandlingen retter seg oftest etter årsak samt tilførsel av hormonet (nesespray).
|
Skifte nål
Hei! Hvor ofte skal jeg skifte nål på min insulin penn?
|
Spør ekspertene |
2007-03-09 |
Hei, det er anbefalt at du gjøre det hver gang.
mvh
Elsa Orvik
|
Blodsukkernivå
Hva er "normalt blodsukkernivå før du spiser og etter at du har spist?
Er det sannsynlig at blodsukkertet stiger mer etter et usunt måltid ennet sunt, og hvor stor er i såfall variasjonen. Finnes det en max. grense for hvor mye blodsukkeret skal/kan stige?
|
Behandling |
2007-03-09 |
Hei! Hos en frisk person vil insulinkonsentrasjonen i blodet øke raskt etter et måltid. Når sukkeret i maten er blitt absorbert fra tarmene og blodsukkeret har gått tilbake til normalt nivå, vil insulinnivået også synke til vanlig nivå igjen. Insulinnivået vil imidlertid aldri nærme seg null, fordi mellom måltidene og om natten trengs et lavt nivå av insulin for å håndtere den glukosen som kommer fra reservelagrene i leveren. Resultatet blir at blodsukkeret svinger lite hos en frisk person. Normalt blodsukker er mellom 3,3 og 7mmol/l.
Et normalt fastende blodsukker ligger mellom 3,3 -5.8 mmol/l. To timer etter måltid skal blodsukkeret ikke overstige 7 mmol/l.
Vi kjenner til at blodsukkeret stiger raskere ved inntak av såkalte raske karbohydrater, for eksempel sukker og søt kjeks enn ved inntak av fiberrik mat. Grunnen til at vi anbefaler raske karbohydrater ved lavt blodsukker er nettopp for å få blodsukkeret til å stige så fort som mulig.
Dersom en inntar raske karbohydrater så vil som sagt tidligere blodsukkeret stige raskt, men det vil også falle fort og dermed blir vi fort sultne igjen. Spiser en mat med grovt mel og mye fiber vil blodsukkeret stige saktere og det vil holde blodsukkeret oppe over lengre tid. Dermed vil vi ikke bli så fort sultne igjen.
Dersom blodsukkeret stiger over 11,1 mmol/l 2 timer etter inntak av 75 g glukose har en diagnosen diabetes. Og stiger det over 7,8 mmol/l målt i venøst plasma eller serum har en nedsatt glukosetoleranse. Disse testene utføres på et laboratorium eller hos en lege ved mistanke om diabetes.
Håper dette ga svar på dine spørsmål.
Mvh
Elsa Orvik
|
Hei
Er det annbefalt å tørke bort den første bloddråpen før en tar en blodsukkermåling hvis en er påpasselig med håndhygiene?
|
Behandling |
2007-03-09 |
Hei!
Nei. Det er egentlig ikke nødvendig å tørke bort den første bloddråpen når en er ren på fingrene.
Mvh
Elsa Orvik
|
Hva er "normalt blodsukkernivå før du spiser og etter at du har spist?
Er det sannsynlig at blodsukkertet stiger mer etter et usunt måltid ennet sunt, og hvor stor er i såfall variasjonen. Finnes det en max. grense for hvor mye blodsukkeret skal/kan stige?
|
Behandling |
2007-03-08 |
Hei! Hos en frisk person vil insulinkonsentrasjonen i blodet øke raskt etter et måltid. Når sukkeret i maten er blitt absorbert fra tarmene og blodsukkeret har gått tilbake til normalt nivå, vil insulinnivået også synke til vanlig nivå igjen. Insulinnivået vil imidlertid aldri nærme seg null, fordi mellom måltidene og om natten trengs et lavt nivå av insulin for å håndtere den glukosen som kommer fra reservelagrene i leveren. Resultatet blir at blodsukkeret svinger lite hos en frisk person. Normalt blodsukker er mellom 3,3 og 7mmol/l.
Et normalt fastende blodsukker ligger mellom 3,3 -5.8 mmol/l. To timer etter måltid skal blodsukkeret ikke overstige 7 mmol/l.
Vi kjenner til at blodsukkeret stiger raskere ved inntak av såkalte raske karbohydrater, for eksempel sukker og søt kjeks enn ved inntak av fiberrik mat. Grunnen til at vi anbefaler raske karbohydrater ved lavt blodsukker er nettopp for å få blodsukkeret til å stige så fort som mulig.
Dersom en inntar raske karbohydrater så vil som sagt tidligere blodsukkeret stige raskt, men det vil også falle fort og dermed blir vi fort sultne igjen. Spiser en mat med grovt mel og mye fiber vil blodsukkeret stige saktere og det vil holde blodsukkeret oppe over lengre tid. Dermed vil vi ikke bli så fort sultne igjen.
Dersom blodsukkeret stiger over 11,1 mmol/l 2 timer etter inntak av 75 g glukose har en diagnosen diabetes. Og stiger det over 7,8 mmol/l målt i venøst plasma eller serum har en nedsatt glukosetoleranse. Disse testene utføres på et laboratorium eller hos en lege ved mistanke om diabetes.
Håper dette ga svar på dine spørsmål.
Mvh
Elsa Orvik
|
| Spørsmål: Jeg er 75 år og har for 3 dager siden fått diagnostisert diabetes. Fastende blodsukkerverdi var 16.Jeg skjønner nå på symptomene,at jeg må ha hatt sykdommen i flere år.Mest bekymrer det meg at synet er blitt betydelig svekket de siste 2(?) årene. Kan du vennligst si meg om det er noen mulighet for at synet kan bedre seg ved hjelp av medisinering og gunstig omlegging av kostholdet Jeg tar nå Metformin,500mg 1x2 pr.dag. Vennlig hilsen |
Nettopp fått diagnosen |
2007-02-27 |
| svar :
Hei igjen.
Mange diabetikere har svekket syn når de får diagnosen – særlig hvis blodsukkeret har vært høyt over lengre tid. Noen får dette pga endret krumming av linsen i øyet – mens noen får det som følge av typiske diabetes-forandringer i øyenbunnen. Krummingen av linsen vil normalisere seg når blodsukkeret blir regulert – og mange med nyoppdaget diabetes normaliserer synet i en slik situasjon. De som har øyenbunnsforandringer som en senkomplikasjon til sin diabetes vil også kunne bli bedre – og det er avgjørende at de får komme til øyelege og stilt riktig diagnose. Hos noen kan det være blødninger i øyenbunnen – som ofte kan behandles, hos noen kan det være hevelse i skarpsyns-området i øyenbunnen – som også kan bli bedre ved behandling. Alle som får diagnosen type II diabetes bør henvises til øyelege for vurdering allerede ved diagnosetidspunktet. Mange av dere har ganske riktig hatt diabetes lenge før det oppdages.
Med vennlig hilsen
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
hei,
jeg har en bror som fikk diabetes i 34 års alderen, og han har nå hatt det i 7 år. han har ofte hatt lavt blodsukker. nå er det derimot noe som uroer meg og det er at han er tiltaksløs, snakker lite, og mye alene. han virker deprimert men det er veldig vanskelig å snakke om slike ting med han. hva skal vi gjøre, han er enslig og bor alene. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Å få diabetes kan sammenliknes med å få en ubuden gjest inn i livet sitt som krever oppmerksomhet hele døgnet, 365 dager i året, år ut og år inn. Alt personen foretar seg vil i prinsippet kunne påvirke blodsukkernivået og insulinbehovet. Personen må kontinuerlig foreta vurderinger av et mangfold av påvirkningsfaktorer for å kunne klare å opprettholde et passende blodsukkernivå. I tillegg til vurderingene kommer det løpende og daglige arbeidet sykdommen krever; legebesøk, målinger, sprøyter, sørge for reserver med mat etc.. Sykdommen vil også kunne påvirke fysisk funksjonsnivå og muligheter til utfoldelse og deltakelse i både fritid og arbeidsliv, ofte med betydelige tapsopplevelser og gjentatte sorgprosesser som konsekvens. Nedsatt selvfølelse, dårlig samvittighet og selvbebreidelser opptrer ofte i kjølvannet.
Å få og å leve med diabetes vil derfor for svært mange innebære et betydelig psykologisk stress. Som for andre grupper av kroniske sykdommer, er diabetes forbundet med en økt forekomst av både angst og depresjon. Det er en kjensgjerning at selv mindre psykologiske problemer kan ha betydning for evnen til å følge opp nødvendige behandlingstiltak. Personens tilgjengelige mestringsmåter, motivasjon og handlingsvalg vil i stedet kunne være mindre hensiktsmessige og noen ganger tilsynelatende uforståelige. Moraliseringer i form av ”ta deg sammen” beskjeder og ”lettvinte råd” fra helsepersonell eller andre gjør da gjerne ikke situasjonen bedre. Godt mente påminnelser og råd fra de nærmeste vil kunne bli opplevd som utidig mas og bebreidelser.
Det å skulle bistå en person til å mestre sykdommen bedre må derfor ha utgangspunkt i en mer helhetlig forståelse av hva som bidrar eller hemmer videre utviklingsprosesser hos personen. Dette krever en gjensidig dialog med tid og rom for at personen kan få komme fram med sin mestringshistorie, og en utforsking i felleskap av hva som kreves av ulike ferdigheter, kunnskaper og ressurser for å leve med sykdommen. Det tilsynelatende uforståelige kan da fortone seg som forståelig, og nye måter og tenke, føle og handle på kan bli tilgjengelige. Samtaler i form av refleksjoner omkring hvordan sykdommen påvirker og påvirkes av livet vil kunne være en innfallsvinkel for å begynne endringsarbeidet. Ved de fleste regionssykehus er det etablert såkalte ”lærings og mestringssenter” hvor det blant annet tilbys kurs i ”å leve med” ulike kroniske sykdommer. Kan hende vil din bror takke ja til en invitasjon om å delta i et diabetes kurs? Noen ganger er det påkrevd med profesjonell bistand til å ”få i gang” en dialog og et endringsarbeid. Kanskje kan din bror motiveres til å be sin primærlege om å henvise til spesialister som arbeider i psykisk helsevern? Det kan være viktig å få diagnostisert en eventuell depresjonstilstand ettersom det finnes effektive behandlingsformer for dette!
Lykke til.
Mvh Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
jeg føler meg kvalm og det sitrer i kroppen. Går på diovan comp, carvedilol + en type til. Diovan har jeg brukt i 10 år. Har allikevel fått veldig høyt blodtrykk. Våkner med trykk på ca. 185/110. Er det riktig at man blir slik av diabetes+høyt blodtrykk? Har dessuten divertikler som jeg har hatt i 25 år. Jeg er 59 år, 175 høy, veier 80kg. Har fått en liten bilring den siste tiden. Er også veldig trøtt og sliten. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen.
Jeg forstår det slik at du har høyt blodtrykk fra tidligere og bruker Diovan Comp og Carvedilol samt ett blodtrykksmiddel til. Så har det nå tilkommet for høyt blodsukker – og kanskje mest sannsynlig Diabetes type II. Sitring i kroppen og kvalme er i seg selv ikke vanlige symptomer på Diabetes – og dette pleier heller ikke å være symptomer på Divertikler. Divertikler er små utposninger - oftest på tykktarmen. De gir i seg selv oftest ingen symptomer og er nokså vanlig – jo eldre man blir. Av og til ser vi infeksjoner utgående fra Divertikler men dette pleier å gi mavesmerter og feber – og ikke så mye kvalme og sitring. Du må nok la legen din stille deg noen flere relevante spørsmål – og evt be om å bli henvist til spesialist hvis dere ikke kommer frem til hva dette dreier seg om.
Lykke til
Med vennlig hilsen
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
smykke eller armbånd som viser at en har sukkersyke. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du får kjøpt det hos Norges Diabetesforbund
Tlf.:23 05 18 00
mvh
Terje Møinichen |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er ei jente på 24 år og er ofte trøtt,sliten,sugen på søtt,tisser hyppig og litt stram lukt,ikke overvekt,svimmel,har fibromyalgi m leddplager,skjelven før måltid (må ha mat eller noe søtt),plutselig svært tørst og munntørr..kan jeg ha diabetes og om tillfelle 1 eller 2? |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Selv om noen av de symptomer du beskriver at du har også kan være symptomer på diabetes, så kan jeg ikke si om du har diabetes eller ikke.
Jeg anbefaler deg å bestille deg en time hos legen for en undersøkelse.
En vanlig undersøkelse for å diagnostisere diabetes er urinprøve og blodprøve. Eventuelt en glucosebelastningstest.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik |
| Spørsmål fra Anonym:
Kan jeg drikke vin når jeg bruker glycophage 3x500 mg pr dag ? |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Ja, du kan drikke vin selv om du bruker Glucophage.
I Felleskatalogen står det at Glucophage ikke skal benyttes ved alkoholmisbruk, men med et normalt alkoholinntak går det bra.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
Har spørsmål om fruktose øker blodsukkeret? Jeg fikk diabetes 2 for 6 uker siden og har lest en del i Fedon Lindbergs bok om mente at fruktose ikke var så skadelig for blodsukkert? Men i julen laget jeg en del desserter og hadde vel noe høyere blodsukker enn før jul. Legen min sa idag at det økte blodsukkeret mer enn vanlig sukker. Er dette riktig? Er det ikke bra å bruke det i f.eks. lit syltetøy?
På forhånd takk for svar. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Interesset for fruktose fortsetter fordi teststudier har vist at fruktose har et lavere glykemisk indeks enn vanlig sukker, farin, og dermed gir langsommere stigning i blodsukkeret sammenlignet med farin. Fruktose smaker også litt søtere enn vanlig farin, og markedsføringen håper at det blir brukt i mindre mengder enn vanlig farin i oppskrifter for kaker, syltetøy og dessert.
Men igjen, en må se på helheten. Fruktose er en type ren tilsatt sukker som vanlig farin, brunt sukker, honning, sirup og "high-fructose corn syrup" (kan finnes i noen importerte ferdige matvarer). Alle disse vil inneholde energi 4 kcal pr. gram fra karbohydrat som øker blodsukkeret. Disse inneholder ikke noen fiber som kunne dempe blodsukkerstigning og inneholder heller ikke noen vitaminer, mineraler eller sporstoff. Problemet med all slags kaker og dessert med ren sukker er at kalorimengden fort blir veldig høy. 1 ss sukker veier i gj. snitt ca. 12- 15 g (litt beroende av type sukker) og vil dermed inneholde ca. 50- 60 kcal. Det kan sammenlignes med en middelsstor frukt som inneholder omtrent like mye kalorier. I tillegg kommer kaloriene fra hvetemel og fett som ofte brukes ganske liberalt i oppskrifter for kaker og dessert. Så at den totale karbohydratmengen og kalorimengden fra kaker og dessert fort kan bli høy, gir stigning i blodsukkeret og vektøkning.
De nyere europeiske diabetesanbefalinger fra 2004 anbefaler at hvis ønskelig kan moderate mengder sukker brukes i diabeteskosten hvis blodsukkerreguleringen er bra og hvis vekten ikke skal reduseres. Med andre ord, hvis blodsukkeret er høyt, er det lurt å redusere inntaket av all ren tilsatt sukker. Hvis en likevel ønsker å spise noe kake eller dessert? Ja, kanskje høyst to ganger i uka i små porsjoner, eller enda sjeldnere? Det er viktig også å ellers spise fiberrik og hjertevennlig diabeteskost i mengder som passer den enkelte. Man skal følge blodsukkeret hjemme og langtidsblodsukkeret hos legen samt vekten for å se at dette er nok begrensninger. Kanskje prøve samtidig også å øke sine fysiske aktiviteter?
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg er en utrolig "søttann" som elsker kaker og boller og smågodt, men prøver å holde dette i sjakk så godt som det går, men det er ikke alltid like lett. Jeg er ikke overvektig, og det virker som om om kroppen min "tåler"sukkeret jeg spiser godt, samt finnes der ingen i familien min med diabetes. Likevell er jeg litt bekymret for om kostholdet mitt begynner å bli litt vel drøyt med rett og slett for mye sukker i hverdagen. Hva bør jeg sørge for at jeg får i meg for å holde systemet i likevekt, og hvor mye er det skadelig å spise med tanke på at man kan utvikle diabetes? hvilke næringsstoffer er det viktig å få i seg/hvilken mat med tanke på å kanskje "bøte" litt på sukkerinntaket. Håper på svar. Mvh Victoria |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Jeg forstår din situasjon som sånn at du er en frisk, normalvektig, ung?, fysisk aktiv? kvinne som ikke har diabetes i familien. Likevel er du bekymret for å utvikle diabetes senere i livet hvis du fortsetter å spise for mye sukkerholdige matvarer som kaker, boller og godteri.
Det kan være lurt å se på den helheten igjen. Det kan være nyttig for deg hvis jeg prøver å litt oppsummere hva som er vist i kliniske studier å være en effektiv måte å redusere risikoen for å utvikle diabetes. Det er godt vist i både finske og amerikanske kliniske studier hvordan risikoen for å utvikle diabetes effektivt kan reduseres hvis en er overvektig og insulinresistent i middelalderen, men dette er kanskje litt mindre interessant og aktuelt for deg hvis du er en ung og normalvektig kvinne. Den amerikanske så kalt "Nurses`Health Study", en undersøkelse som følger en stor gruppe amerikanske sykepleiere over en lang tid og undersøker hvilke tiltak reduserer risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som f eks diabetes i denne gruppen, er kanskje mer interesssant for deg. Men, jeg ser at tiltakene ikke er så veldig annerledes.
Først og fremst så er energibalanse kanskje det viktigste, med andre ord tilpass mengde energi fra maten til dine fysiske aktiviteter. Hvis du nå er normalvektig så prøv å unngå vektøkning senere i livet. Den amerikanske sykepleierundersøkelsen har vist at risikoen for å utvikle diabetes er dobbelt så høy hvis en går opp i vekt kun 5-6 kg i voksen alder sammenlignet med kvinner som klarer å beholde stabil vekt. Her har vi kvinner mer utfordringer sammanlignet med menn, svangerskapet. Under svangerskapet må vi våge å jevnt gå opp i vekt de anbefalte ca. 10- 12 kiloene og stole på at de som ved start av svangerskapet har vært normalvektige blir igjen normalvektige etter svangerskapet. Men, vi må bruke litt tid, ca. et år etter svangerskapet, for å komme i form og tilbake til den gamle vekten igjen. En annen utfordring for å beholde stabil vekt senere i livet er overgangsalderen.
Fysiske aktiviteter har en enorm betydning for at vi skal lykkes å passe på vekten. Det er fint vist i forskning at fysiske aktiviteter en times tid daglig er en effektiv måte for å beholde stabil vekt. I tillegg har fysisk aktivitet i seg selv diabetesforebyggende effekt fordi den vil øke muskelmassens evne til å ta opp glukose fra blodet. Fysiske aktiviteter er også den eneste måten å opprettholde muskelmasse og redusere fettmasse i kroppen når vi kommer opp i alderen, med andre ord forebygge uheldige endringer i kroppssammensetning som er knyttet til aldring og sedat livsstil. Denne sykepleistudien har vist at det å gå raskt er en effektiv måte for kvinner å redusere sin risiko for diabetes. Kvinner som raskt gikk minst 3 timer i uka hadde allerede en moderat lavere risiko for diabetes sammenlignet med de som var helt stillesittende.
Med kosten så har denne sykepleiestudien vist at viktigst er det å spise rett mengde mat, kalorier, for å beholde stabil vekt innenfor et normalt område, men at også type av kost har en betydning.
Gunstig kost er en fiberrik sunn kost med lavere glykemisk indeks. Dette betyr i praksis sunn hjertevennlig kost som er mest mulig basert på frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter samt moderate mengder magre melkeprodukter, magert kjøtt, kylling uten skinn, alle slags fisk og sjømat og noe hjertevennlig fett fra olivenolje eller rapsolje. Hvis denne basisen er OK, så kan litt sukkerholdige matvarer inkluderes i kosten. De fleste ernæringsmyndigheter tillater opptil 10 energiprosent fra sukker. Det kan være lurt å være litt forsiktigere med ferdige kaker, boller og godteri, fordi disse ikke er laget med fiberrik fullkorn, ofte har høy glykemisk indeks og kun gir tomme kalorier.
Det kunne være nyttig for deg hvis en ernæringsfysiolog eller en erfaren kostveileder på treningssenteret tar en total vurdering av kosten din.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei. Jeg lurer veldig på hvor lang behandlingstid det kan påregnes ved søknad om hjelpestønad,vi har sendt søknad i juli og da fikk vi beskjed om en saksbehandlingstid på intill fem måneder.nå har vi fått beskjed om at det grunnet stor saksmengde vil ta ytterligere fire måneder å behandle søknaden.så da lurer jeg på om det ikke er satt noe tak på hvor lang tid det kan ta å behandle en søknad. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Jeg synes det er urimelig at det skal ta så lang tid som du beskriver å få behandlet en søknad om hjelpestønad. Vanligvis tar ikke dette mer en et par måneder, men jeg vet at behandlingstiden varierer fra trygdekontor til trygdekontor. Har ikke hørt om at det finnes noe tak på hvor lang tid en slik saksbehandling kan ta, slik du etterspør. Jeg ville tatt kontakt med trygdekontoret igjen og bedt om en nærmere klargjøring for den lange behandlingstiden. Dersom dere får innvilget søknaden kan jeg trøste dere med at dere vil ha krav på å få etterbetalt stønad for de månedene siden dere søkte.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jag har i flera dager målt blodsukkret kveld og morgon. Kveld er det ca 7,8 og på morgonen ca 10,5. Jag har ikke spist något der i mellan. Hur kommer det seg att det blir høgre ner jag sover? |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Du skriver ikke noe om du har diabetes, men høyt fastende blodsukker hos de med type 2 diabetes er helt vanlig.
Økt glucose(sukker)produksjon fra leveren og til en viss grad nyrene er årsak til at fastende blodsukker er for høyt ved type 2 diabetes.
Det foreligger insulinresistens. Det vil si at leveren ikke skrur av sin glucoseproduksjon, som normalt, når mengden insulin i blod øker. Det er årsaken til at du kan ha et høyere fastende blodsukker enn om kvelden selv om du ikke har spist noe.
Lykke til!
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
hva er reaktiv hypoglykemi |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei.
Det er en hypoglykemi som oppstår etter en periode med forøyet insulin-tilførsel. Vanligvis oppstår dette etter at man har spist et høy-energetisk fødemiddel som har stimulert kroppen til kraftig insulinutskillelse, men hvor fødemiddelet har så kortvarig effekt på blodsukkeret at insulinet som blir utskilt har "overskudd" til å gi opphav til en føling (kroppen skyter over målet mht insulinmengde produsert i fht behovet for blodsukkerreduksjon).
Dette fenomenet ses særlig blant personer som har en viss "hyperreaktiv" bukspyttkjertel.
mvh
Odd Erik Johansen |
| Spørsmål fra May Elisabet:
lurer på navnet på sprøyten som er uten sprøytespiss,en som bare med lufttrykk blir sprøytet inn i huden. Jeg begynner å få problemer med å stikke sprøytespissen inn i huden på magen.Har hatt diabetes i 22år. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Den kalles INJEX- nålfritt injeksjonssystem. Du kan lese mer på http://www.injex.de
Du får den ved at din lege på diabetespoliklinikken søker hjelpemiddelsentralen i din helseregion.
Når det gjelder riktig injeksjonsteknikk med rotasjon av injeksjonssted kan du sikkert få råd hos diabetessykepleier på din diabetespoliklinikk.
Lykke til!
Mvh. Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Anonym:
jeg ville gerne vide hvorfor man måler blodsukkeret efter givning af sondeernæring.
på forhånd tak for hjælpen.
Birgitte |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Dersom du mener sondeernæring som gis til de med diabetes, så skyldes nok blodsukkermålingen om vurdering av hvor mye insulin vedkommende trenger til den mengde sondeernæring som gis.
Sondematen inneholder en god del karbohydrater, så derfor er det viktig at en ikke får for høyt blodsukker i forbindelse med et måltid. Blodsukkeret er høyest 11/2 -2 timer etter et måltid og bør ikke overstige 9 mmol/l.
Til intensivpasienter som får insulin og som ikke har diabetes er det viktig at de har et så normalt blodsukker som mulig. Dersom de stiger mye i blodsukker i forbindelse med sondeernæring så gjelder blodsukkermålingen også her vurdering av riktig mengde insulin. Det vil nok også gjelde andre som er alvorlig syk og som må ha sondeernæring.
Håper det ga svar på spørsmålet ditt.
Mvh Elsa Orvik. |
| Spørsmål fra Annett Barowski:
hei, jeg heter Annett, jeg er sykepleier og önsker meg en viderutdanning innen ernäring og diabetessykepleie. om du har noen adresse, hvor det kan sökes |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Det finnes ingen utdanning som går spesielt på diabetes og ernæring. Ved Høgskolen i Bergen finnes en Klinisk videreutdanning i diabetessykepleie. Neste opptak der vil være til høsten og utdanningen starter i januar 2008. Nærmere informasjon kan du få ved å kontakte Høgskolen i Bergen. Når det gjelder kurs om diabetes og ernæring vil jeg anbefale deg å melde deg på Diabetesforum som går av stabelen i Oslo 9.-11. mai i år. Der vil det være flere sesjoner som tar for seg emnet diabetes og ernæring. Informasjon om Diabetesforum finner du ved å gå inn på nettsidene til Norges Diabettesforbund (www.diabetes.no)
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
jeg vet ikke om dette har no med diabetes å gjøre.
jeg føler meg ganske pigg, å plutselig så kan jeg bli så slapp at jeg har lyst til å bare sove. men bare jeg får spist no søtt, så pleier det å hjelpe litt. kan dette ha noe med diabetes å gjøre? bestefaren min hadde det. jeg er ei jente på 19. |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det du beskriver har nok ikke noe med diabetes å gjøre. Det er helt vanlig å blir trøtt sånn plutselig, spesielt i din alder. Det er også helt vanlig å kvikne til ved å tilføre kroppen litt energi for eksempel i form av noe søtt. De vanligste symptomene på diabetes er økt tørste og vannlating, nedsatt allmenntilstand og vekttap.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Jeg hadde hjerneslag for tre år siden, og går på marevan. Jeg er interessert i hvordan jeg skal regulere kosten etter som verdiene på blodprøven synker under 2 eller stiger over 3. vi er godt innarbeidet i et kosthold som går på mye grønsaker, fisk og hvitt kjøtt. |
Kost, diett & vekt |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Hvis en har mye svingende INR- verdier ved Marevan- behandling, må man huske at det er mange ting som kan påvirke på verdier. Flere medikamenter (også noen reseptfrie), naturlegemidler (f eks ginseng, Q 10, Johannesurt), kosttilskudd (tilskudd som inneholder K- vitamin, omega-3 tilskudd, E-vitamin), alkohol, infeksjonssykdommer, diare, oppkast og K- vitamin fra maten kan påvirke INR- verdier.
Målet med kostholdet ved Marevanbehandlig er å prøve å ha et stabilt inntak av grønnsaker som inneholder mye K- vitamin og prøve å unndgå plutselige endringer med kosten. Spesielt mye K- vitamin finnes i mørkegrønne grønnsaker: spinat, grønnkål, brokkoli, rosenkål, kål og alle bladsalater. En må prøve å passe på at inntaket av disse er omtrent jevnt og en må passe på porsjonsstørrelser på disse grønnsaker.
Her er porsjoner som inneholder en stor mengde K- vitamin (omtrent en mengde som er tilsatt til noen multivitamin -mineraltabletter):
ca. 1,5 dl kokt brokkoli
ca. 5- 8 stykke kokte rosenkål (fersk eller frossen),
ca. 2- 3 dl kokt kål
ca. 1 dl kokt spinat (fersk eller frossen)
ca. 1- 1,5 dl kokt grønnkål
ca. 4- 5 dl (=en tallerken eller stor bolle) bladsalater
Disse porsjoner inneholder en omtrent tilsvarende stor mengde K- vitamin. En må la merke til at porsjon spinat og grønnkål er mye mindre enn f eks porsjon kål eller salat.
Generelt er disse porsjoner noe større enn folk vanligvis spiser i Norge. Det kan tenkes at en ønsker å spise ca. 2 dl salat daglig til middag og i tillegg noe kokte eller dampete grønnsaker som anbefales til diabetikere i den tallerkenmodellen. Da kunne en f eks spise litt kokt/dampet kål eller brokkoli eller rosenkål eller veldig lite spinat/grønnkål og heller spise mer andre grønnsaker som inneholder lite K- vitamin (agurk, gulrøtter, kålrot, tomat, paprika osv.).
Det finnes også noe, men mye mindre, K- vitamin i erter, bønner, linser, kikerter, avokado og asparges. Det er anbefalt at en prøver å ha et jevnt inntak av disse også. Det er så lite K- vitamin i andre grønnsaker, rotfrukter, frukt, bær, kornvarer, melk, ost, fisk, kjøtt og drikke (også grønn te) at disse kan spises helt fritt.
Hvis en ikke tidligere har spist disse mørkegrønne K- vitaminrike grønnsaker eller har spist veldig lite, men ønsker nå å begynne eller øke inntaket, så er det lurt å nevne det til legen. Da kan INR måles litt oftere og Marevan dosen kan justeres etter inntaket av K- vitamin. Viktigst er det å unngå plutselige forandringer i kostholdet og å unngå sesongvariasjoner. Her kan nevnes plutselige store porsjoner grønnkål eller surkål ved julebordet, store sushi-retter (det er mye K- vitamin japanske alger som brukes til sushi) eller uvanlige og store persilllesalater (tabbouleh) på sydentur.
MVH, Terhi Kahra
Klinisk ernæringsfysiolog |
| Spørsmål fra Anonym:
Når kan et barn med diabetes lære og sette insulin selv? |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
hvilken alder barn begynner å sette insulin selv varierer veldig. Det rent tekniske rundt selve injeksjonen kan barn lære veldig tidlig. Jeg har sett barn helt ned i 3-4 års alder som har satt insulin selv. De fleste barna er imidlertid eldre før de begynner å sette insulin. Noen liker stikkingen dårlig og er ikke mentalt klare for å gjøre dette selv før de nærmer seg 10 års alder. Jeg synes det er viktig at det taes individuelle hensyn når det gjelder dette. Barn bør ikke presses til å sette insulin selv. De skal leve med diabetes resten av livet og det er viktig at de etablerer et mest mulig positivt forhold til sykdommen sin. Dersom man klarer å motivere en 7 åring til å sette insulinet selv, vil det være en god avlastning for foreldrene. Det vil lette situasjonen når barnet skal være sammen med andre enn foreldrene fordi man da slipper å tenke på at andre voksne må læres opp.
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |
| Spørsmål fra Anonym:
Hei stemmer det hvis en bruke insulin sprøyte,og større dose enn 50 IE,bør man stikke to ganger. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Ja, det anbefales, som du skriver å dele dosen når en kommer opp mot 50-60 enheter! Nye penner kan ikke gi større dose enn 60 !
mvh
Kundeservice |
| Spørsmål fra Anonym:
hei
har nettopp fått vite om æ har diabetes 2,lurer på ene ting.
Hva skjer med mæ hvis æ ikke bryr mæ om kosthold og bare spiser i vei?men æ har et mål på 18 |
Spør ekspertene |
2007-01-29 |
| svar :
Hei!
Det er vanskelig å svare på spørsmålet ditt fordi jeg ikke kjenner deg. Jeg vet ikke hvor gammel du er og hvordan du behandler din diabetes. Jeg skjønner heller ikke helt hva du mener med å si "bare spise i vei" og hva du mener med at du har et mål på 18. Generelt kan jeg imidlertid si at ved diabetes er blodsukkeret forhøyet. Høyt blodsukker over tid kan være skadelig for kroppen. Personer som har diabetes har en økt risiko for å få blant annet sykdommer i hjerte- og blodkar. I tillegg til høyt blodsukker er høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier (blodfettstoffer), overvekt, røyking og manglende aktivitet forhold som også kan gi skader i hjerte-kar systemet. Et sundt kosthold vil bidra til å holde blodsukkeret mer stabilt samtidig som det kan bidra til å forebygge høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt. Det kosthold som anbefales personer med diabetes er det kostholdet som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler hele befolkningen.
Lykke til videre!
Vennlig hilsen
Anne Haugstvedt |