| Emne |
Kategori |
Dato |
| Spørsmål fra Anonym: jeg er en mann på 49 år har diabetes 2. Har problemer med potensen,har lyst men får det dårlig til. Kan man bruke viagra eller andre potensfremende midler? |
Sex & diabetes |
2009-10-08 |
| svar :
Som du kjenner til vil ereksjonssvikt i varierende grad opptre hos opptil halvparten av alle menn med diabetes. Rundt 80 % av pasientene blir hjulpet med medikamentell behandling som for eksempel med Viagra, men det finns alternativer. Du bør drøfte med legen din hvilket middel du bør forsøke først. Om behandlingen hjelper vil avhenge av både om pasient (og partner) opplever en oppnådd ereksjon som stiv nok, at varigheten oppleves god nok, at man klarer å planlegge samleier og bruken av potensfremmende midler godt nok, og at pasienten har fått grundig nok opplæring.. Medikamenter er gjerne førstevalget, deretter prøves det ut medisiner enten innført i urinrøret eller injisert i penis (intrakavernøs injeksjon). Responsen vil være noe doseavhengig, og graden av ereksjon som oppnås vil kunne variere. Lykke til!
mvh
Hans Johansen |
Hva er Diabetes Insipidus?
|
Spør ekspertene |
2007-03-14 |
Diabetes Insipidus (DI) er en sjelden tilstand hvor kroppen ikke skiller ut tilstrekkelig vasopressin=antidiuretisk hormon=ADH eller hvor nyrene ikke responderer på hormonet. Dette er altså et hormon som virker på nyrene ved å sørge for at vann tas opp igjen og beholdes i kroppen. Hormonet skilles ut fra hypofysen (hypofysens baklapp) i hjernen. Dersom man får en svikt i ADH utskillelsen eller effekten oppstår en tilstand hvor man ukontrollert mister mye væske (må ofte på do) og går med tørste. Årsakene kan være flere (mikroadenmoer i hypofysen, hypothalamus forstørrelser, hodeskader med mer) og det er derfor vanskelig å tale om en prognose. Behandlingen retter seg oftest etter årsak samt tilførsel av hormonet (nesespray).
|
Skifte nål
Hei! Hvor ofte skal jeg skifte nål på min insulin penn?
|
Spør ekspertene |
2007-03-09 |
Hei, det er anbefalt at du gjøre det hver gang.
mvh
Elsa Orvik
|
Blodsukkernivå
Hva er "normalt blodsukkernivå før du spiser og etter at du har spist?
Er det sannsynlig at blodsukkertet stiger mer etter et usunt måltid ennet sunt, og hvor stor er i såfall variasjonen. Finnes det en max. grense for hvor mye blodsukkeret skal/kan stige?
|
Behandling |
2007-03-09 |
Hei! Hos en frisk person vil insulinkonsentrasjonen i blodet øke raskt etter et måltid. Når sukkeret i maten er blitt absorbert fra tarmene og blodsukkeret har gått tilbake til normalt nivå, vil insulinnivået også synke til vanlig nivå igjen. Insulinnivået vil imidlertid aldri nærme seg null, fordi mellom måltidene og om natten trengs et lavt nivå av insulin for å håndtere den glukosen som kommer fra reservelagrene i leveren. Resultatet blir at blodsukkeret svinger lite hos en frisk person. Normalt blodsukker er mellom 3,3 og 7mmol/l.
Et normalt fastende blodsukker ligger mellom 3,3 -5.8 mmol/l. To timer etter måltid skal blodsukkeret ikke overstige 7 mmol/l.
Vi kjenner til at blodsukkeret stiger raskere ved inntak av såkalte raske karbohydrater, for eksempel sukker og søt kjeks enn ved inntak av fiberrik mat. Grunnen til at vi anbefaler raske karbohydrater ved lavt blodsukker er nettopp for å få blodsukkeret til å stige så fort som mulig.
Dersom en inntar raske karbohydrater så vil som sagt tidligere blodsukkeret stige raskt, men det vil også falle fort og dermed blir vi fort sultne igjen. Spiser en mat med grovt mel og mye fiber vil blodsukkeret stige saktere og det vil holde blodsukkeret oppe over lengre tid. Dermed vil vi ikke bli så fort sultne igjen.
Dersom blodsukkeret stiger over 11,1 mmol/l 2 timer etter inntak av 75 g glukose har en diagnosen diabetes. Og stiger det over 7,8 mmol/l målt i venøst plasma eller serum har en nedsatt glukosetoleranse. Disse testene utføres på et laboratorium eller hos en lege ved mistanke om diabetes.
Håper dette ga svar på dine spørsmål.
Mvh
Elsa Orvik
|
Hei
Er det annbefalt å tørke bort den første bloddråpen før en tar en blodsukkermåling hvis en er påpasselig med håndhygiene?
|
Behandling |
2007-03-09 |
Hei!
Nei. Det er egentlig ikke nødvendig å tørke bort den første bloddråpen når en er ren på fingrene.
Mvh
Elsa Orvik
|
Hva er "normalt blodsukkernivå før du spiser og etter at du har spist?
Er det sannsynlig at blodsukkertet stiger mer etter et usunt måltid ennet sunt, og hvor stor er i såfall variasjonen. Finnes det en max. grense for hvor mye blodsukkeret skal/kan stige?
|
Behandling |
2007-03-08 |
Hei! Hos en frisk person vil insulinkonsentrasjonen i blodet øke raskt etter et måltid. Når sukkeret i maten er blitt absorbert fra tarmene og blodsukkeret har gått tilbake til normalt nivå, vil insulinnivået også synke til vanlig nivå igjen. Insulinnivået vil imidlertid aldri nærme seg null, fordi mellom måltidene og om natten trengs et lavt nivå av insulin for å håndtere den glukosen som kommer fra reservelagrene i leveren. Resultatet blir at blodsukkeret svinger lite hos en frisk person. Normalt blodsukker er mellom 3,3 og 7mmol/l.
Et normalt fastende blodsukker ligger mellom 3,3 -5.8 mmol/l. To timer etter måltid skal blodsukkeret ikke overstige 7 mmol/l.
Vi kjenner til at blodsukkeret stiger raskere ved inntak av såkalte raske karbohydrater, for eksempel sukker og søt kjeks enn ved inntak av fiberrik mat. Grunnen til at vi anbefaler raske karbohydrater ved lavt blodsukker er nettopp for å få blodsukkeret til å stige så fort som mulig.
Dersom en inntar raske karbohydrater så vil som sagt tidligere blodsukkeret stige raskt, men det vil også falle fort og dermed blir vi fort sultne igjen. Spiser en mat med grovt mel og mye fiber vil blodsukkeret stige saktere og det vil holde blodsukkeret oppe over lengre tid. Dermed vil vi ikke bli så fort sultne igjen.
Dersom blodsukkeret stiger over 11,1 mmol/l 2 timer etter inntak av 75 g glukose har en diagnosen diabetes. Og stiger det over 7,8 mmol/l målt i venøst plasma eller serum har en nedsatt glukosetoleranse. Disse testene utføres på et laboratorium eller hos en lege ved mistanke om diabetes.
Håper dette ga svar på dine spørsmål.
Mvh
Elsa Orvik
|
| Spørsmål: Jeg er 75 år og har for 3 dager siden fått diagnostisert diabetes. Fastende blodsukkerverdi var 16.Jeg skjønner nå på symptomene,at jeg må ha hatt sykdommen i flere år.Mest bekymrer det meg at synet er blitt betydelig svekket de siste 2(?) årene. Kan du vennligst si meg om det er noen mulighet for at synet kan bedre seg ved hjelp av medisinering og gunstig omlegging av kostholdet Jeg tar nå Metformin,500mg 1x2 pr.dag. Vennlig hilsen |
Nettopp fått diagnosen |
2007-02-27 |
| svar :
Hei igjen.
Mange diabetikere har svekket syn når de får diagnosen – særlig hvis blodsukkeret har vært høyt over lengre tid. Noen får dette pga endret krumming av linsen i øyet – mens noen får det som følge av typiske diabetes-forandringer i øyenbunnen. Krummingen av linsen vil normalisere seg når blodsukkeret blir regulert – og mange med nyoppdaget diabetes normaliserer synet i en slik situasjon. De som har øyenbunnsforandringer som en senkomplikasjon til sin diabetes vil også kunne bli bedre – og det er avgjørende at de får komme til øyelege og stilt riktig diagnose. Hos noen kan det være blødninger i øyenbunnen – som ofte kan behandles, hos noen kan det være hevelse i skarpsyns-området i øyenbunnen – som også kan bli bedre ved behandling. Alle som får diagnosen type II diabetes bør henvises til øyelege for vurdering allerede ved diagnosetidspunktet. Mange av dere har ganske riktig hatt diabetes lenge før det oppdages.
Med vennlig hilsen
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
hei,
jeg har en bror som fikk diabetes i 34 års alderen, og han har nå hatt det i 7 år. han har ofte hatt lavt blodsukker. nå er det derimot noe som uroer meg og det er at han er tiltaksløs, snakker lite, og mye alene. han virker deprimert men det er veldig vanskelig å snakke om slike ting med han. hva skal vi gjøre, han er enslig og bor alene. |
Behandling |
2007-01-29 |
| svar :
Å få diabetes kan sammenliknes med å få en ubuden gjest inn i livet sitt som krever oppmerksomhet hele døgnet, 365 dager i året, år ut og år inn. Alt personen foretar seg vil i prinsippet kunne påvirke blodsukkernivået og insulinbehovet. Personen må kontinuerlig foreta vurderinger av et mangfold av påvirkningsfaktorer for å kunne klare å opprettholde et passende blodsukkernivå. I tillegg til vurderingene kommer det løpende og daglige arbeidet sykdommen krever; legebesøk, målinger, sprøyter, sørge for reserver med mat etc.. Sykdommen vil også kunne påvirke fysisk funksjonsnivå og muligheter til utfoldelse og deltakelse i både fritid og arbeidsliv, ofte med betydelige tapsopplevelser og gjentatte sorgprosesser som konsekvens. Nedsatt selvfølelse, dårlig samvittighet og selvbebreidelser opptrer ofte i kjølvannet.
Å få og å leve med diabetes vil derfor for svært mange innebære et betydelig psykologisk stress. Som for andre grupper av kroniske sykdommer, er diabetes forbundet med en økt forekomst av både angst og depresjon. Det er en kjensgjerning at selv mindre psykologiske problemer kan ha betydning for evnen til å følge opp nødvendige behandlingstiltak. Personens tilgjengelige mestringsmåter, motivasjon og handlingsvalg vil i stedet kunne være mindre hensiktsmessige og noen ganger tilsynelatende uforståelige. Moraliseringer i form av ”ta deg sammen” beskjeder og ”lettvinte råd” fra helsepersonell eller andre gjør da gjerne ikke situasjonen bedre. Godt mente påminnelser og råd fra de nærmeste vil kunne bli opplevd som utidig mas og bebreidelser.
Det å skulle bistå en person til å mestre sykdommen bedre må derfor ha utgangspunkt i en mer helhetlig forståelse av hva som bidrar eller hemmer videre utviklingsprosesser hos personen. Dette krever en gjensidig dialog med tid og rom for at personen kan få komme fram med sin mestringshistorie, og en utforsking i felleskap av hva som kreves av ulike ferdigheter, kunnskaper og ressurser for å leve med sykdommen. Det tilsynelatende uforståelige kan da fortone seg som forståelig, og nye måter og tenke, føle og handle på kan bli tilgjengelige. Samtaler i form av refleksjoner omkring hvordan sykdommen påvirker og påvirkes av livet vil kunne være en innfallsvinkel for å begynne endringsarbeidet. Ved de fleste regionssykehus er det etablert såkalte ”lærings og mestringssenter” hvor det blant annet tilbys kurs i ”å leve med” ulike kroniske sykdommer. Kan hende vil din bror takke ja til en invitasjon om å delta i et diabetes kurs? Noen ganger er det påkrevd med profesjonell bistand til å ”få i gang” en dialog og et endringsarbeid. Kanskje kan din bror motiveres til å be sin primærlege om å henvise til spesialister som arbeider i psykisk helsevern? Det kan være viktig å få diagnostisert en eventuell depresjonstilstand ettersom det finnes effektive behandlingsformer for dette!
Lykke til.
Mvh Hans Johansen |
| Spørsmål fra Anonym:
jeg føler meg kvalm og det sitrer i kroppen. Går på diovan comp, carvedilol + en type til. Diovan har jeg brukt i 10 år. Har allikevel fått veldig høyt blodtrykk. Våkner med trykk på ca. 185/110. Er det riktig at man blir slik av diabetes+høyt blodtrykk? Har dessuten divertikler som jeg har hatt i 25 år. Jeg er 59 år, 175 høy, veier 80kg. Har fått en liten bilring den siste tiden. Er også veldig trøtt og sliten. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei igjen.
Jeg forstår det slik at du har høyt blodtrykk fra tidligere og bruker Diovan Comp og Carvedilol samt ett blodtrykksmiddel til. Så har det nå tilkommet for høyt blodsukker – og kanskje mest sannsynlig Diabetes type II. Sitring i kroppen og kvalme er i seg selv ikke vanlige symptomer på Diabetes – og dette pleier heller ikke å være symptomer på Divertikler. Divertikler er små utposninger - oftest på tykktarmen. De gir i seg selv oftest ingen symptomer og er nokså vanlig – jo eldre man blir. Av og til ser vi infeksjoner utgående fra Divertikler men dette pleier å gi mavesmerter og feber – og ikke så mye kvalme og sitring. Du må nok la legen din stille deg noen flere relevante spørsmål – og evt be om å bli henvist til spesialist hvis dere ikke kommer frem til hva dette dreier seg om.
Lykke til
Med vennlig hilsen
Pål Johan Vanberg |
| Spørsmål fra Anonym:
smykke eller armbånd som viser at en har sukkersyke. |
Annet |
2007-01-29 |
| svar :
Hei
Du får kjøpt det hos Norges Diabetesforbund
Tlf.:23 05 18 00
mvh
Terje Møinichen |